Jeg lovet å fortelle dere historien om julekrybba:
Da barna og jeg kjøpte dette gamle huset i okt.-93 brøt vi opp en treplatt ved garasjen for å lage en julekrybbe.
Vi saget og snekret, spikket og limte etter et bilde i et blad! Vårt første egne hjem måtte ha en egen julekrybbe til jul.
Vi gjorde en god jobb synes jeg, hems, stige, tak og vegger av plank og kvister, bark og mose :o)
Men å befolke krybben ble et større problem, vi kunne ikke finne figurer som passet størrelsen på selve stallen!
Vi måtte LAGE folket også!
Fram med cernittleire og stoffbiter, her var problemet til for å overvinnes.
Men fysøren som disse stakkarene ser ut, hihihi vi holdt på å le oss forderva - ungene syntes de var helt grusomme -
og jeg måtte jo si meg (forholdsvis) enig!
Så faktisk; der strandet prosjektet julekrybbe i eid hjem.
Krybben med sine "forkvaklede" innboere ble forvist til en hylle innerst i en bod.
Men dog IKKE glemt!
Det oppsto en ørliten framgang da eldste datter var blitt samboer etter noen år, og hans far hadde en sekk never i garasjen til opptenning - denne fikk jeg overta (ettersom det alltid er bruk for ting fra skog og mark hos meg)
Krybben fikk nå taktekke, men ble satt tilbake på hyllen sin igjen.
Årene gikk, alle tre barna flyttet etterhvert hjemmefra og fikk egne barn.
Disse barnebarna mine er som alle andre barn - de ELSKER å LAGE ting-og-tang. Dermed så jeg for meg en NY VÅR (eller skal jeg kanskje si vinter) for julekrybben i boden da jeg fant disse store figurene på bruktbutikken i høst.
Da småungene mine var her på lussebollebaking, skulle de få pynte julekrybben som deres foreldre hadde laget som barn - lykken var stor :)
Disse små barna syntes at de hjemmelagde figurene var morsomme, og at særlig jesusbarnet var søt!
Krybben står nå - endelig, etter alle disse årene - med sine vakre figurer og kongletrær, å pynter opp julehøytiden i år.
Og ALLE barna - både de store og de små - synes det er spesielt morsomt.
Selv er jeg strålende fornøyd med at prosjektet omsider er fullført.
:O)