Now it all makes sense...

Ut fra ingenting kom jeg plutselig til å tenke på den første sangen jeg kan huske å ha lært meg som barn. Det passer jo veldig bra å gjengi den på en søndag, etter en småfuktig kveld i Molde by:


Til månen dro jeg som den første
og landet på sjøer av sølv
Jeg led av en brennende tørste
og ba om en seidel med øl

-No øl, no vin, no dram, 
sa mannen i månen, men vann
No øl, no vin, no dram, 
Oh boy jeg vil hjem til mitt land 

Jeg trasket til knes i Sahara
sammen med en gammel dromedar
Og tørken var til å bli rar'a
men ingensteds fant vi no'n bar

-No øl, no vin, no dram, 
det var bare kaktus og sand
No øl, no vin, no dram, 
Oh boy for et fryktelig land

I Tyrkia så fant vi et Harem
og sultanen ba oss velge fritt
Vi ba om en dram, men da sa'rem
at vi skulle passe oss litt

-No øl, no vin, no dram, 
men jenter i bøtter og spann
No øl, no vin, no dram, 
Oh boy for et skrekkelig land                        

Oh boy jeg vil hjem til mitt land                       
Oh boy jeg vil hjem til mitt land

- Pedagogisk, eller hva? 

En liten kjærlighetserklæring

Jeg ble vekket en morgen av en ivrig sambo som vet at jeg er utrolig morragretten, men som fremdeles tok sjansen på å vise meg dette... "Look what i got for you!" sa han stolt og holdt den 5 cm fra øynene mine. Siden jeg altså er både morgengretten og IKKE nærsynt mumlet jeg bare frem et grynt og ""Why are you showing me a rock?"... Men når gangsynet var tilbake på plass så kunne jeg se at det var en av de fineste gavene jeg har fått faktisk :-)

...Our love is like a rock -And you have got my heart in your hand.

Oppadgående graf :-)

Det er jo merkelig hvordan livet ser ut til å gå i bølgedaler med negative og positive tendenser. Det virker som de siste to årene har vært en jevn kurve nedover, med enkelte positive ”hopp” opp, mens nå den siste tiden har lykken snudd og jeg er på stigende kurve!

Jeg stortrives i mitt nye hjem i Molde, og på jobben. Det ser ut som jeg begynner å bli frisk også, jeg føler meg i alle fall bedre.

Økonomien har også tatt seg opp igjen, og jeg har endelig fått mulighet til å være fadder igjen! Så nå har jeg, gjennom den flotte organisasjonen LIFT Gambia fått en kjempeblid og søt liten jente på 7 år som fadderbarn.

For bare 59 kr i måneden kan også DU hjelpe et barn til å få utdanning og en bedre fremtid! Mange sier det er så ”flott” at jeg gjør slikt, men tenk på det: Hva er 59 kr i måneden? Antagelig mindre enn du bruker på èn middag, en tur/retur-billett på bussen eller en pakke sigaretter. Og det er ikke noen oppofrelse, det finnes ingen gleder i livet sammenlignet med å få brev med bilder, tegninger og oppdateringer fra et lite barn på den andre siden av kloden. Jeg har tidligere vært fadder til to gutter og en jente i PLAN Norge også, og det anbefales på det aller sterkeste!

Så over til noe annet: Jeg glemte å fortelle at rett før vi flyttet til Molde så tok min kjære mor og min stefar oss med på fisketur på sjøen, i min stefars selvbygde båt. Åååå, jeg elsker å være på sjøen! Å ligge på dekk i sola eller sitte der og la båten drive mens man napper litt i snøret og hører på vannet som skvulper mot skroget – det er perfekt det.

Så viste det seg altså at min kjære aldri har vært på båttur før (!) og aldri har fisket. Og vi elsker jo fisk begge to, så lykken var stor da han fikk sin aller første fisk; en flott sei! 

Den ble til en nydelig middag etterpå. ”Litt” annerledes enn de ferdigfryste fiskeblokkene man kjøper på Bunnpris, for å si det sånn.

Og da vi kom på land igjen så vi at de hadde begynt å samle sammen til jonsokbål, eller olsok, eller hva det nå enn heter. Bål i alle fall. Og mamma kommenterte at det sto en krakk der som jeg burde se på. Jeg gikk, jeg så og jeg fant; 

Tenk at noen hadde planer om å brenne denne godbiten! Fiiiine krakken…

Den har fått sin plass i Sagaslott, men jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal male den eller la den være som den er. Den som lever får se, og siden dommedag var i går så lever vel de fleste av oss en stund til, får man håpe.

Ha en herlig søndag!

Tilstandsrapport fra Molde - Første uke i ny leilighet i ny by

Ja, vi flyttet inn i leiligheten  selveste fredag den 13, og en sort katt løp over veien da vi kjørte det første flyttelasset. Heldigvis for oss så ser det ut til at det er lucky nr. 13 og katter er jo bare kos.

Her bor vi!! Mrk: flaggene på verandaen som omtalt nedenfor...

Det er herlig å være tilbake i byen (selv om det er "feil" by), og jeg stortrives med asfalt rundt meg igjen. Men jeg må si jeg har gjort noen interessante observasjoner allerede. 

Første kveld i byen dro vi ut en liten tur for å teste ut om det virkelig er sant at Molde er "død" på alle dager utenom Lørdag. Dette viste seg å stemme ganske bra, helt til vi snublet over et sted som heter "Kompagniet". Bra musikk, relativt lite folk men dog ikke så lite at det ble pinlig, og en fin blanding av ulike folk. Så spiste vi takeaway på den der grillkiosken på Torget (?), veldig hyggelig betjening men DYR mat som ikke var noe særlig å skryte av. Terningkast 3 vil jeg likevel strekke meg til, sikkert fint å sitte ute der på solskinnsdager. Derimot spiste vi en temmelig god pizza på Petrines Pizza. Kan være raus og dele ut et terningkast 5 der.

Namnam

HELT tilfeldig ble den sånn... Det er visst ikke bare jeg som ikke er så stor fan av skorper :-D

Så til observasjonene: Selv om jeg er motstander av å putte folk i boks (eller var det bås?) er det unektelig et par ting jeg har lagt merke til om folk i Molde:

- 9 av 10 jenter under 40 år har latterlig korte miniskjørt (evt minishorts) på seg.

- De samme 9 av 10 jentene har også latterlig høyhælte sko på seg. Ikke misforstå jeg elsker høye hæler og har brukt det siden jeg var sikkert 12 år gammel, men dette er i en klasse over meg. Jeg hadde antagelig forulykket på en skrekkelig måte hvis jeg forsøkte meg på fottøy i "Molde-klassen".

-Mellom 8 av 10 og 9 av 10 gutter/menn er overraskende lave. Jeg vil anslå at den overveldende majoriteten av det motsatte kjønn som jeg så i sentrum var MAX 175 cm (og nå var jeg ganske raus, faktisk). Jeg stusset litt på det der, og sa til min kjære at kanskje det er noe i drikkevannet? Hvorpå jeg fikk kontant tilbake "Then you are not allowed to drink this water". Hehe. Better safe than sorry, men jeg kan vel neppe krympe noe mer. (Et lite PS: er det ikke merkelig at alle jentene bruker så skyhøye stiletthæler når mannfolka er så lave? Just asking...)

-16. mai er det veldig populært å være 18 år og blond med stort hår og driiiiitings klokka 22 mens man synger "Ja vi elsker" og sjangler ned gata i sokkelesten mens man holder de altfor høyhælte skoene i ene hånden og den rosa drinken i andre hånden.

Mens asylsøkerene i nabohuset planter blomster og gjør hagearbeid og ler diskrèt :-)

-I Molde skjer alt AUTOMATISK!

Helt automatisert i Molde by -resten av landet ligger tydeligvis etter på det rent teknologiske.

Men bare for å nevne det: Samtlige moldensere vi har møtt har vært kjempetrivelige folk og vi stortrives i den nye byen "vår"!

Ikke "Julefergå", men nesten. Fine utsikten.

17. mai var derimot ikke noe å skryte av, men så er jeg ikke så veldig glad i den dagen heller (for mange traumer fra barndommens tvangsmarsj i 4 km 17. mai-tog antagelig), men denne gangen var det vel først og fremst været som sto i veien. PØSREGN. Og da jeg prøvde å løsne det teite flagget som jeg var så lur å tape opp på verandaen så løsnet det litt for "plutselig" og jeg fikk det i øyet og begynte å blø. Oh joy... Men vi klarte jo å ha det fint lell! 

 

Tadaaaa! Sunnmørsbunad i Romsdal. Skulle tro det var risikosport.

Finkledd, og fine stua vår i bakgrunnen.

Og så et lite flashback, før og etter (med 26 års mellomrom) :

1985: Lille Frøken Björk hater russen

2011: Frøken Björk hater fremdeles russen men regnvær er heller ikke særlig populært.

En ny start

Ja, igjen har jeg vært altfor sløv med bloggingen, men nå har jeg store ambisjoner om å ta meg sammen. Endelig er kamera og alt på plass, og spennende ting er i vente.
Sammen med min kjære flytter jeg nemlig inn i ny leilighet i Molde sentrum i morra!
Man kan ta Frøken Bjørk ut av byen, men ikke byen ut av Frøken Bjørk. Jeg fikk nok av "ødemarka" og bussjåfører som stopper utenfor huset mitt fordi det ikke er busstopper her og de vet uansett alt om hvem jeg er og hvor jeg bor og hvor jeg skal, og av kassadamer som vet hva jeg heter og at jeg skal flytte nå og hva jeg skal kjøpe på butikken før jeg ber om det. Jeg ble også lei av totalt fremmede naboer som tropper opp dritings på døra sent en lørdags kveld og vil hilse på, uansett hvor koselige de måtte være. Og ikke minst ble jeg lei av å pendle TO timer hver dag for å komme meg til og fra jobb... Så, Molde, here I come!
<3 Asfalt <3

Leiligheten leies ut totalt ribbet for møbler og hvitevarer og siden alle våre møbler og ting er lagret oppe i Trondheim så har det blitt mye loppis og bruktbutikker den siste uka. Jeg har laget en egen blogg som skal handle om leiligheten, second hand og diverse "prosjekter", så følg den gjerne her: Sagaslott :-)
Jeg looover, jeg skal bli flinkere til å skrive og oppdatere nå fremover, så snart internett er på plass i vårt nye hjem!
Jeg kommer nok til å savne rådyra i hagen og verandakos hos mor, men jeg tror det blir verdt det. Det er alltid fint med en ny start!

Internasjonale julekaker

Nå begynner det å bli på høy tid med et nytt innlegg fra meg.
Jeg innser at jeg forsømmer bloggen min kraftig, men det er av den enkle grunn at mytrendyphone.com fremdeles ikke har klart å somle seg til å sende meg laderen og usb-kabelen til kameraet mitt, varer som jeg bestilte og betalte for over to måneder siden! Det kommer nok et hat-innlegg om dette snart, som også vil omhandle deres kundeservice, eller skal man heller si: mangel på sådan… Vel, poenget mitt var at jeg beklager at jeg ikke har vært særlig aktiv her i det siste, men jeg synes altså at det er kjedelig å blogge når man ikke kan legge ut bilder i tillegg.
Men, nå har jeg endelig funnet noe jeg bare måtte dele med dere!

Det er ikke til å komme bort ifra at nyheten om at jeg var blitt sammen med en (opprinnelig) afrikaner slo ned som en liten bombe både blant enkelte venner og familie, og han ble møtt med en god dose skepsis i begynnelsen. Han er nå min samboer, og nå som de har blitt kjent med han er han både akseptert, likt og tatt inn i familien. Det endelige beviset på det fikk jeg på Facebook, hvor min supersøte mamma hadde postet følgende bilde og tekst:

                            I dag har jeg bakt ”internasjonale” julekaker.

Priceless!

Takknemlig leietager

Jeg har vært så heldig å få leie et skjønt, gammelt hus her i Fræna. Jeg har bodd her en måneds tid og stortrives!
Huseierene bor i huset like ovenfor, dette er det gamle kårhuset på gården.

Allerede første uka jeg bodde her kom huseierene på døra og lurte på om jeg ville ha litt torsk - de hadde vært ute og fisket og hadde mer enn nok. Jeg takket med glede ja til det, og fikk en stoor porsjon rensede fileter med fersk torsk. Mmmm!!

Søppeldunken til venstre på bildet over blir brukt til ved, og blir stadig fylt opp, den reneste Sareptas krukke! Og i forrige uke sto det jaggu meg en hel sekk med ved oppå lokket til den også :-) Nå blir jeg varm til vinteren!

 Og det kommer ikke bare meg til gode, nå har jeg endelig fått hundene mine hit så jeg er ikke lenger alene i huset. Herlig å ha mine to firbente babyer hos meg igjen, og siden de er (minst) like frosne som meg, så blir det nok en hel del peiskos til vinteren -da kommer veden godt med :-)

Det er dårlig med penger for tiden, og da må man improvisere litt i matveien i tillegg til å tigge litt med ho mor. Men i dag påpekte mamma under en kort visitt at det lå noe i en liten pakke utenfor døra. Vi pakket nysgjerrig opp, og tror du ikke der lå en god stabel med hjemmebakte sveler?!

Jeg må ha verdens søteste huseiere!?

PS: Flere bilder av mitt herlige lille hjem kommer så snart jeg har fått tak i nytt batteri til kameraet mitt. Da blir det nok fremvisning av en hel del av mine loppisfunn også :-)