Ny nabo

Nå har je fått verdens beste underhøldning rætt utafor kjøkkenglaset. Je bruker egentlig itte følje mæ naboa så nøye, men dessi to her kikker je endel på 

Til lags ått alle kan ingen gjera

 

Detti mæ vær er itte lett. Sol og varme er jo så godt. En frøsin skrott tiner oppatt etter en lang vinter.

 

MEN…

…når det er godt og varmt, ja så kjæm pollenet. Og dæ gjør ittno spesielt godt for skrotten min. Derfor er det greit mæ ei regnskur i ny og ne. Ja, ganske ofte egentlig på denni tida mæ mest inntens pollenspredning.

 

MEN…

…når det regner, da får itte Bonden her i huset gjort jobben sin og det byner å haste mæ å få forskjellig i bakken nå. Så det er itte rart at det blir krig her i verden når en gong itte vi to her i huset blir enige om åssen vær som er likest. Vel, vi har vel itte akkurat diskutert det. Det er vel en gitt sænnhet at nå i vårønna bør det vara opphøldsvær. Så får je nyse og snufse noen dager og så får je gode poteter osv tæll høsten.

 

Go' 17. mai, uansett vær!

 

Måsågrodd

Vi byner nok å bli ganske måsågrodde gubben og je her vi bor i detti gamle huset frå tidlig på 1700-tallet. Men det er itte dæ je skar vise fram nå.

 

 

 

 

 

 

Når det væks måså sjøl på tørkesnora, så er det nok på tide å skaffe ny. Ja tørkesnor altså 

God kvæld ønskes frå hu mæ makro-mani

Små underverk

Etter at fotoutstyrs-sponsoren min hadde ringt og nevnt på at det var lite makrobilder å sjå på bloggen om dagen, så ordnet været seg helt laglig. Før har det vøri litt for mye vær og vind, bokstavlig tala. Itte visste je at du hadde slik nærkontakt mæ vær-guda, far, men je skar husse på dæ tæll sea.

Som vanlig kænn je itte å begrense meg, så her kjæm et bilderas ta små detaljer som synes nå, bære noen få dager om våren.