Musikk og sånn...

Musikk er en stor del av meg og mitt, og jeg innrømmer glatt at jeg har verdens beste musikksmak! Jeg har selv spilt i korps i noen år da jeg var liten. Eh, jeg vet at det kanskje ikke er mye å skryte av, men jeg fikk/tok mitt første kyss på et korpsstevne da jeg var rundt 8-9 år, så jeg nevner det likevel. Jeg har også gått på Musikklinja på Fosen VGS, tatt et år på Romerike Folkehøgskole i en svært så hiva musikk- og teaterklasse. Så selv om jeg ikke har den jeveste musikkutdannelsen i verden, så er jeg hvertfall over gjennomsnittet interessert i noter og sånn.

Jeg "spiller" (ja, jeg må sette det i anførseltegn siden en gammel kollega av meg en gang sa at man må bruke ordet "spiller" med omhu. Fotballidiot som han var, sa han dette til meg: Selv om du har vunnet et kretsmesterskap da du var 13 år Lina, så er du ikke en fotballspiller. En fotballsparker, jo, kanskje... Men IKKE en fotballspiller. Så siden jeg ikke akkurat kan karakteriseres som profesjonell musikant, så må jeg ta i bruk anførselstegn). Jeg "spiller" altså litt gitar, litt mer piano og traller masse i dusjen.

De siste årene har det blitt lite "spilling", men jeg jammer jo her hjemme sammen med me, myself and I, og Loke selvfølgelig. Naboene har sikkert fått nok av "Å æ kjæinne en kar", som jeg plutselig fikk et kick av å spille på piano denne uka...??? Men de driter jeg i, siden de har en forbanna hund som uler som om månen lå strandet i sofaen deres i tide og utide. Hund -uling-ulv-måne. Skjønner????

Ellers går det i gamle jazzslagere som jeg aldri får nok av. "Big Spender" på piano, og "More Than Words" av Extreme på gitar....hehe..ja, det er mitt ultimate partytriks og ta frem gitaren og spille den. Den gjør alle "glad"! (Altså, glad bør vel også settes i anførselstegn siden det er forskjell på ordentlig glad og "glad". Tilstanden kan måles i antall øl). Jeg tror jeg kan "Black Bird" av Beatles også...

Ehhmmm, det at jeg kom på å skrive om musikk var at jeg tenkte på den første CD'n jeg kjøpte. Det er forferdelig flaut å si hvilken CD det var....forferdelig flaut! Men flaut skal flaut fordrive...

Så, for å gjøre tankerekka som endte opp på min første CD kort;

Leilighet - vegg - CDhylle - plassering - sortering - hvor i h*****e skal jeg plassere Take That CD'n i samlingen min???? Uff ja, det var nemlig min første CD. En singel av Take That med "Pray". Denne singelen ble utgitt i 1993, så jeg var vel bare 12 år da. Om det er en unnskyldning. Herregud.... Jeg som skal ha verdens beste musikksmak... Oppfostret av søstra mi på Dream Theater, Rainbow, Deep Purple og lignende... Jeg føler at jeg gjør henne til skamme. Jeg har til og med hatt en periode med "Boom, boom, boom, boom, i want you in my room" - men den forsvant heldigvis med russefrakken. OG, jeg har lastet ned "Firefly" med Owl City i år, 2010. (Jeg skylder på at Loke liker å danse til den, og han gjør forsåvidt det. Men jeg liker det jeg også!!!!)

Jaja....Jeg trøster meg med at man må ta noen runder rundt blokka, før man havner på riktig gatehjørne! Og bare så det er sagt, så viser itunes at de jeg har hørt mest på på macen min i det siste er: Tom Waits, Ani Di Franco, Portishead, John Butler Trio og Owl City...

Har flaut flaut fordrevet nå??..

Så...hva var din første CD????

Hva skal vi med søndag..???

...Om den ikke begynner med havregrynsgrøt avec Melodi Grand Prix. Fortsetter med et sutre-fri-minutt og kaffeslabberas i stua. Jamming på piano og gitar og ting-for-barn-over-3-år og piano og så gitar igjen... Sightseeing i byen med fotosession i hvite omgivelser ved Nidarosdomen. Hva skal vi med søndag om vi ikke har en lørdags hjemmeaften for under 100-lappen i minne, og ei raus lommeboka som spanderer nesten velvillig 90 kroner i bompenger når neste stopp er den store verden. (Nærmere bestemt Trondheim lufthavn, Værnes). En pangavslutning er heller ikke å forakte, gjerne i form av en knust dessertskål.

Ja, og søndagen kan jo bare ikke unnværes om den tilbringes med Hønefossinger på villspor!

Derfor har vi søndager! :)

HVAHHH!!!!????

Det er lite som overrasker meg når det kommer til alder. Ja, jeg er litt opptatt av tall for tiden siden jeg har rundet så mange av de... Jeg blir ofte spurt om legitimasjon om jeg handler på polet, til og med en sjelden gang når jeg kjøper øl på landhandelen. (Titter bort på kjøleskapet og nikker på hodet, da blir det heineken til cæsar). Så jeg er inneforstått med at jeg er en av de med en ubestemmelig alder - alt fra 17 (stiller et lite spørsmålstegn ved dette og egentlig, men....) år og oppover.

MEN! Nå når jeg har fått barn, så er jeg sikker på at jeg ser voksnere ut enn aldri før.

Derfor ble jeg litt paff da ei dame kom bort til meg da jeg var ute og trillet i dag. Hun tittet oppi vogna og spurte med et glis:"Så, hva heter lillebroren din?????????????????"

Ja, det er helt sant!! Det vil si at hun ikke tror at jeg har kommet meg inn i puberteten en gang. Det er riktignok sant at jeg kan være barnslig av meg, men det får være måte på. Jeg så litt lettere sjokkert på henne og sa at dette var sønnen min, og han het Loke. Hun så bare rart på meg, gliste igjen, snudde seg og gikk videre....

Jeg spyttet, sparket og slo etter henne, men dere vet jo at når man ikke er ferdig utvokst så kan man ha problemer med koordinasjon, og man klarer ikke å beregne avstand like bra. Desverre gikk hun fra åstedet uskadet!

Høh!

Blog Awards

Da har jeg vært så heldig og "vunnet" en Blog Award. Janne Helen var visst både dommer, jury og bøddel i valget av en verdig vinner av denne prestisjetunge prisen.

At det var også 6 andre "vinnere", bryr jeg meg lite om.

Så takk for det Janne Helen! :D

Og med prestisjetunge priser følger diverse regler.

Jeg må dele 7 fakta om meg selv med dere. Og jeg må gi prisen videre til 7 andre bloggere. Hvorfor det skal være akkurat 7, vet jeg ikke. Men dette sier numerologien om tallet 7:

Tallet 7 er tallet for filosofen og mystikeren. 7 var også Pythagoras sitt favoritt-tall på grunn av det store spirituelle potensialet i tallet....????

Uansett, her er 7 fakta om meg:

1. Jeg rett og slett elsker Mike Patton.
2. Jeg kan løse Rubiks Kube i et forrykende tempo.
3. Jeg er nesten overbevist om at jeg er sterkere i venstre hånd, selv om jeg er høyrehendt.
4. Jeg har vunnet to Spellemannspriser og et Melodi Grand Prix - på Oksvoll.
5. Jeg VIL på en eller annen ferie før mai, bare noen hadde blitt med...
6. Jeg er irriterende vanskelig å ta bilde av. Eier ikke normalt tryne, men er likevel glad i å posere.
7. Jeg er tragisk distrè, og tragisk uøkonomisk.

Da gjenstår det bare å sende blog awarden videre. Og da velger jeg å gi den til mine medtrønderbloggere: Lene, The Karlsens, Helene, Hege, Siri, og Janne Helen (får den i retur). ehmmm....kommer ikke på flere medtrønderbloggere. Jaja, 6 er et fint tall det og!

Jooooo...Hege Renate, du får også en Blog Award! And then there were seven...

Livets skole...

I kveld hadde jeg fire jentutter på besøk. Alle mødre og alle på nippet til å fylle 30 år. Jeg er også mor, og holder også på å gjøre meg ferdig med 20-årene. Så vi har mye til felles vi 5. Men likevel følte jeg meg litt utenfor i kveld. Hjemme hos meg selv til og med. Dere lurer kanskje på hvorfor, og det skal jeg fortelle dere. Snart...

Først litt bakgrunnsinformasjon om mødre og 30-åringer:

Mødre er.....eller skal hvertfall være husmødre. Sånn er det bare. Mødre skal vaske, rydde, lage mat og oppdra unger. So far so good. Jeg kan faktisk krysse av alle disse egenskapene. Jeg gjør det kanskje ikke med glede, men jeg gjør det!

30-åringer er.....ja, eller bør være ferdig med 20-åra. Det vil si ferdig med videregående, to-dagers festing, gule mazda 323-er, topper som ikke når ned til buksa, struttende pupper og ferdig med tidkrevende utenomhusaktiviteter. Check!

Det jeg ikke var helt klar over var at med alder og unger kommer strikking!!!!

Så her sitter jeg hjemme i min egen stue og ser på 4 svært så fingernemme damer klirre med strikkepinnene sine. Jeg sitter å tvinner tommeltotter, bare for å fremstå som bittelitt engasjert i sporten. Det prates i rett og vrang og hvem som strikker tettest, eller var det strammest. Jeg føler meg skikkelig utenfor og prøver å starte en samtale om de klønete landslagsgutta som ALDRI klarer å fullføre en håndballkamp på topp....men ordene mine bare svinner henn i klirringa. Slenger inn en liten kommentar om en "monsterbukse" jeg har lyst til å strikke. Og plutselig får jeg masse positiv respons fra sofaen. Den ser kul ut, med sånn munn og tenner på rumpa og boot leg, Tøft!!! Men innrømmer i mitt stille sinn at jeg har verken tålmodighet eller motivasjon nok til å bli en av DEM....

Jeg drikker opp all kaffen jeg har laget selv. Kan vel også legge til at jeg laget kaffe i en presskanne for første gang i kveld. Litt husmortragisk kanskje, men god kaffe da.... Så spiser jeg litt av gulrotkaka jeg har laget. Det jeg unnlater å fortelle er at den er laget rett fra posen, og når jeg sier at jeg ikke liker sånn ostekrem på topp, så er det kun fordi jeg har ikke peiling på hvordan jeg lager den. Tragisk, men god kake da....

I tillegg har jeg varmet opp leiligheten min så fælt at damene mine fikk hetetokter og måtte ta flere strikkepauser enn beregnet. Jeg syntes det var akkurat passe...men så holdt jeg meg forholdsvis rolig. Strikking er tydeligvis en krevende sport.

Jaja, jeg har mye å lære enda skjønner jeg. Og det er jo litt godt det også! At jeg ikke er ferdiglært mener jeg. Går på livets skole jeg....har bare ikke tatt formgiving som valgfag enda...

Ikke heimkunnskap heller tydeligvis... ;)

Kan jeg bare til slutt få legge til at med eller uten strikking;

D va dritlænt med besøk, og æ storkosa mæ serriøst! Dåkk e en hærli bønsj me damer, å æ e hæildi som har dåkk innen strikkevidde!!!!!!! :)

obs obs..

Nå funker "favoritt"-linkene også.... til høyre her ->

Another day in paradis!

Ja, permisjonsparadis..... Da har man lov til å sitte usminket iført morgenkåpa hele dagen, halvsove i sofaen mens eventuelle unger ser på TV på 7 centimeters avstand...

Morgenkåpeinfo:

Morgenkåpe kommer fra den banyanske klesdrakten fra 1800-tallet. Morgenkåpen brukes som regel etter bading i private hjem. Brukes ofte med tøfler. Det følger ofte med belte, og ikke glidlås da det skal være et enkelt og raskt antrekk. Ofte tar man den på når man står opp fra sengen og ikke har hastverk med å kle på seg - Men tid til glidlås har man likevel ikke...

Morgenkåpetips:

Skal du kjøpe deg morgenkåpe, vil jeg anbefale en type i rød fløyel. Den er meget myk og meget varm, noe som er en fordel på en kald januarmorgen. Heng den lettere henslengt over skuldrene. Knyt ikke igjen for hardt, siden du antageligvis har tenkt å dorme på sofaen og spise junk. Kan også passe til kveldskos og grønnsaker med kesamdip.

Til enhver anledning rett og slett! :)

Tungt våpen!

Jeg har lenge tenkt på at jeg burde lære meg selvforsvar. Jeg plukka opp noen triks for noen år siden, da jeg lagde en reportasje om "sporten", men de triksene husker jeg ikke lenger. Var et eller annet med å slenge en voksen mann over skuldra... Hadde jeg blitt overfalt i en mørk bakgate i dag, så måtte et spark i skrittet, en finger i øyet og vill veiving av muskuløse armer gjort susen.
MEN!!! Nå har jeg funnet ut at man faktisk ikke trenger selvforsvarskurs lengre. Og heller ikke selvforsvars-hjelpemiddel. (Jeg har fullstendig angst for våpen, og hadde sikkert vært en av de som hadde sprayet peppersprayen i mine egne øyne om jeg hadde noe sånt i lomma!)
Jeg har nemlig funnet løsningen. Og løsningen er overvekt!

"Det var under en krangel i fjor sommer at den overvektige kvinnen satte seg på mannen sin. Det skulle få fatale følger."

LINK

Dette må da vel funke på overfallsmenn/damer også?? Så da skal jeg herved benke meg i sofaen med cheese doodles, kyllingvinger og freias utvalgte. Stakkars den som møter meg i en mørk bakgate med skumle hensikter. Moahahahahahahahaha......

Bad hairday...

Jeg har et stort problem. Et stort hårete problem.... Du kan kanskje ikke se det på meg, men likevel tynger problemet meg mer enn du aner!

Jeg aner nemlig ikke hvordan jeg vil være på håret. Buhu... Jeg er fullstendig blank. Og det har ført til at jeg ikke har vært hos frisør på over ett år. I hele 2009 dedikerte jeg mitt hårs sjebne til billige blonderingskremer som jeg hadde hamstret på rema 1000. Resultatet er en sjattert parykk med et dominerende rosa skjær. Nei, dette må det virkelig bli slutt på. Jeg MÅ til frisøren. Men når man drar til frisøren, så bør man jo ha en plan. Det er denne planen jeg mangler.

Her en dag våknet jeg opp og ropte høyt hurra fordi jeg endelig hadde bestemt meg for å klippe det kort og farge det sort. Utover dagen, etter at jeg har fylt feil bensin på bilen min og nok en gang strødd grillkrydder på grøten min, innser jeg at jeg er og forblir en blondine uansett hva jeg gjør med krøllene mine. Så jeg skyver tanken om en Rhiannasveis fra meg.

Ok, så da skal jeg hvertfall være blond. Men om jeg ikke skal klippe det kort, da må jeg jo ha langt hår. Håret mitt akkurat nå er verken kort eller langt, det er akkurat litt lengre enn hestehalelangt. Men løsningen er enkel; jeg må innstallere såkalte extensions i håret.

Denne tanken er god, inntil jeg sjekker prisen hos H2.

Og det er da jeg kommer på at jeg aldri kommer til å se ut som Rhianna, eller ha lommeboka hennes.

Fuck! Hva nå?? Må jeg virkelig ty til lageret med blonderingskremer som etser seg inn i hodebunnen min, og fortsatt gå rundt med håret i strikk. Aaaargh... Jeg vil jo se bra ut!

(Om du lurer på om jeg er gal som bryr meg så mye om håret mitt, så kan jeg love deg at jeg ikke er den eneste. Komikeren Chris Rock har laget en dokumentar som handler om kvinner og hår. Sååååå viktig er det nemlig!)

Chris Rocks "Good Hair"

Hårkur!?!

Kvinner kan bruke opptil en månedslønn på noen timer i frisørsalongen. Det er helt vilt egentlig.
Jeg foreslår at staten kan ta denne regningen også, på samme måte som andre legeregninger. Håret er jo en del av kroppen, og skal man holde seg psykisk frisk, bør man ha bra hår. Ikke sant? Psykiatrisk burde få innstallert en salong på venterommet. Muligens at ventekøa hadde blitt betydelig lengre...gærninger vil jo også se bra ut på håret.

Men jo, det er sant at hår og psyken henger sammen, det er sjelden jeg føler meg så bra som når jeg går ut fra frisørsalongen med verdens vakreste hår. (Hodebunnsmassasjen hjelper godt på humøret også.) Men som dere da skjønner, så stikker dette problemet dypt. Jeg trenger seriøst hjelp. Et gavekort fra staten hadde nok gjort susen, men det ender nok opp med at mitt eget kredittkort får æren for en hår-make-over. For det skal jeg ha. Snart!

Bare jeg får bestemt meg hvordan jeg har lyst til at håret mitt skal være....

Helgavask...

Jeg er verdens beste helgavasker. Den tittelen gir jeg lett til meg selv og begrunner det med at "det er forarbeidet som teller". Jeg er nemlig en god planlegger skal dere vite. Å utføre derimot er en helt annen sak.

Jeg bruker mye tid på å forberede meg på helgavasken. Jeg begynner tidlig om morgenen, jeg kan nemlig gjøre det siden jeg er i mammapermisjon. Det er godt å ha god tid. Støvsuger og mopp er tidlig ute av bua og sprayflasker og grønnsåpe blir pent plassert midt på stuegulvet. Deretter tar jeg en pause i sofan med oversikt over hele stua. Jeg sonderer terrenget på en måte, for å forsikre meg om at jeg begynner på riktig sted. Dette må nøye planlegges. Hjørnet ved verandadøra blir oftest fus.

Plutselig blir TVn slått på og "Family guy" løper foran en gul kylling på skjermen. Jeg som begynner så tidlig om morgenen med helgavasken, har det jo ikke travelt, så da rekker jeg å se en episode samtidig som ungen min får litt kvalitetskosetid med mor. Idet jeg reiser meg for å ta tak i moppen, har det blitt sen formiddag, og jeg legger merke til en haug med klær rett innenfor inngangsdøra mi. Huff, jeg må jo rydde vekk alle klærne først. Jeg snur meg for å sette meg på utkikksposten min i sofaen igjen, og ser nok en haug med klær under pianostolen som heller ikke hører hjemme der. Ryddinga må planlegges.

Av en eller annen grunn så kommer jeg på at jeg ikke har melk i kjøleskapet. Det må jeg ha til havregrynsgrøten min. Ja, da kan jeg vel likså godt planlegge en handletur før jeg setter igang ryddinga. Idet jeg har fått tak i ei penn, ser jeg plutselig en krabbende skapning i full fart mot moppen og grønnsåpa. Min 9 måneder gammel sønn er ute på tokt igjen. Jeg plasserer han ved siden av en hoppende kanin og katastrofen er avverget. Midt-på-dagen har passert, og jeg har enda ikke begynt helgavasken. Heldigvis har jeg god tid.

Jeg ser to episoder av Hollyoaks, før jeg tar tak i ryddinga. En telefon ringer, og jeg ender opp pratende i sofaen.

Det har blitt ettermiddag, og støvsugeren og moppen står enda urørt. Jeg må jo lage middag til oss før jeg kan gjøre noe mer. Men jeg må handle før jeg lager middag. Jeg sløser dermed bort en time på butikken, fordi jeg alltid blir stående en stund i bladhylla og oppdatere meg på sladder. Du finner aldri et SeogHør hjemme i stua mi, men jeg kan love deg at jeg har oversikten likevel.

Middagen er ferdig. Ryddinga går som planlagt, og jeg setter meg fornøyd ned på gulvet sammen med sønnen min og leker litt. Å leke er det samme som å rote, så da må jeg nok en gang planlegge rydding av stuegulv før moppen kan taes i bruk.

Det er sen ettermiddag og jeg har rydda klart. Som planlagt støsuger jeg teppet før jeg skal vaske. Jeg rekker til og med å tørke støv og vanne planter før det er leggetid. Ikke for meg, men for lille Lokegutt. Bleieskift, mat, kos, legging, hyling, kos, legging igjen...

Endelig er det stille i fjøset, og jeg får vasket gulvet. Jeg har brukt 12 timer på helgavasken! (dog kun stua og kjøkkenet) Men nå er det kveld, og da kan man jo ikke vaske mer. Så da plasserer jeg meg i sofaen, forbereder en god kveldsmat, chatter litt på macen. Nytt på nytt begynner....

Gammelt bilde fra den gangen jeg hadde roser på bordet....*sukk*

Lørdag må jeg ta badet...

OJ!

HOLD DERE UNNA HEIMDAL

(trykk på link til adressa)

Jaja, enda en grunn til å holde seg innendørs. Man unngår frostskader OG å bli forurenset...

Dagens tanke...

"Å være bitter og skuffet er å svikte seg selv - så da driter jeg i det, og innser at ikke alle fortjener mitt beste!"

Lina Filosof

Loke - 9 måneder!

Den herlige gutten min er hele 9 måneder, 9290 gram og 74 centimeter i dag... :)

Det feiret vi med et bad, som man skal gjøre på 9-måneders dagen. Loke blir i ekstase bare han får se balja si, og blir mildt sagt sur når mamma sier at nok er nok etter ei halvtime... Men når man har verdens skjønneste suring, så er det jo intet problem. Heldigvis går surtruten fort over til et stort smil når kameraet blir tatt frem...hehe. ;)

bilder på avveie...

...eller kanskje ikke på avveie, men det er visst ikke alle som kan se bildene her inne, så da må jeg visst laste de opp på en litt annen måte.

Da er det kanskje noen som ikke fikk se disse bildene:

"Gutten i snøen", har jeg kalt denne montasjen... ;)

Jeg tror jeg har rettet opp bildene i alle innlegg her, så da er det bare å ta en ny titt.

Sleng igjen noen kommentarer også da... Ikke nødvendigvis på bildene, men du kan jo for eksempel kommentere logo, tekst, været eller andre ting du finner interessant. :)

The big 3-0!

Nei, det er ikke snakk om en hjemmeseier, men heller et tap av et par tiår som har gått så alt for fort. Jeg blir f*** meg 30 år i år. 10.10.10 er dagen, så jeg trøster meg med at det er en enkel og ryddig dato i det minste. Dessuten gifter han derre grisebonden fra Jakten på Kjærligheten seg på samme dato. (klikk på linken da vel) Det er jo en sensasjon i seg selv at han har klart å lure til seg et kvinnfolk. Blir det ikke kalas da, så vet ikke jeg... (Beklager, men dette var en nødvendig digresjon for at det skal bli enklere for dere å huske bursdagen min)

Jeg ble altså født for 30 år siden, i 1980. På samme dag som Stella Getz, 10. oktober. Og jeg tenkte at det skulle bli interessant og se hvem andre som også runder de fryktede 30 år i 2010... google, google, google. Jadddda, det er ikke bare meg som har rynkete halsgrop og hoftebrudd rett rundt neste sving.
Det er også 30 år siden Sigurd Pettersen, Marit Bjørgen, Venus og Serena Williams, Rade Prica, Jessica Simpson, Gisele Bündchen, John Arne Riise ble født. Godt selskap der altså....??? Huummm...jeg trodde Prica var gamlere og at Riise var 12, så de telles ikke når jeg sier... ER DE VIRKELIG 30???Den eneste jeg føler at jeg har noe til felles med er Miss Bündchen...hun mangler bare rynkene og hengekroppen. Men ellers ser vi noenlunde like ut...




Andre ting som skjedde for 30 år siden:
- John Lennon blir skutt og drept av Mark David Chapman.
- Led Zeppelin blir oppløst på grunn av trommis John Bonhams død.
- Sverre Kjelsberg & Mattis Hætta med "Samiid Ædnan" lurte Åge Aleksandersen & Sambandets herlige "Bjørnen sover" i den norske Melodi Grand Prix-finalen.
- AC/DC gir ut albumet "Back in Black"
- Datatilsynet ble grunnlagt
- OG den fantastiske filmen "The Shining" kom på skjermen.

Men jo...30 år begynner å bli leeeenge altså... Så da må jeg vel bare ha ei 30 årskrise da. Ja, det vil jeg ha! Og den skal være akkurat sånn som den cougardronninga på TVNorge har, hun derre Monica fra Friends vet dere. LINK. Eller ikke.. Eller kanskje...neeeeida.. Eheem..!!??!! NEI, såååå gammel er jeg ikke.

Men kjenner absolutt symptomer på at 20-åra nærmer seg slutten. Jeg har for eksempel prestert å strø grillkrydder i stedet for kanel på havregrynsgrøten min. Jeg bruker nå boxer istedet for stringtruse. Jeg hadde også en rar opplevelse på do her om dagen. Jeg hadde handlet en 5-pack med dorullpakker på KNALLtilbud som jeg fornøyd hadde plassert på badet. Godt kjøp tenkte jeg. Mye papir, men et godt kjøp! Da jeg pent plasserte rompa på ringen, fortsatt like fornøyd med dagens innkjøp, fant jeg ut at dorullpakker er slående lik kjøkkenrullpakker! (Men absolutt ikke like myke). Så nå sitter jeg her med en svær beholdning av kjøkkenruller og tydeligvis et snev av grå stær -siden jeg har blitt så gammel at jeg ikke engang kjenner igjen en dorull. Dessuten glemmer jeg hele tiden at jeg er husmor og har klær som må vaskes, poteter som må skrelles og en død julestjerne som må kastes.... Det er selvfølgelig også på grunn av alderen. Gamle julestjerna og demente meg.. stjerna er vissen, og jeg er dvassen... vissen og dvassen, dvassen og vissen... Høres ut som eeeeenda ett nytt Øyvind Blunck og Hege Schøyen comeback.

Men jo, ei lita 30 årskrise skulle jeg hatt. Problemet er at det er så dyrt å ha slike livskriser. Ikke har jeg råd til en ny bil, motorsykkel, nye pupper eller fettsuging av knær. Nei, jeg må ta en billig krisevariant. En Bridget Jones variant høres ut som noe for meg.

Jeg skal slutte å røyke og drikke, kiloene skal av og så skal jeg få to voksne menn til å slåss som noen kjerringer på åpen gate, bare fordi de liker meg akkurat som jeg er. (Fin link) Oj, det hadde vært litt av en 30 års"krise" det..... :)

Søndag 10. januar.

Ingen sigaretter

Ingen alkoholenheter

Ingen unødvendige kalorienheter

Ingen slåsskamper

Uff, nei nå ble krisa mi bare trist.... Jeg får bare prøve å minne meg selv på at det fortsatt er (nøyaktig) 9 måneder igjen før jeg må igangsette nødvendige krisetiltak. Dere andre som er så uheldige å ha bursdag tidligere på året: Bad Luck!

fotograf: Siri Hovland Kaldal

Til opplysning...

...så tror jeg fotomontasjen min fra 2009 skal funke nå. Se lenger ned...

Melodi Grand Poo!

ehmmm... Jeg klarer ikke å huske noen av låtene fra gårsdagens delfinale på Ørlandet. Melodi Grand Prix pleier jo alltid å ha èn sang som irriterende nok klistrer seg til den venstre hjernehalvdel og du blir ubevisst gående å nynne låta i tide og spesielt i utide. Alexander Rybak hadde ei slik låt i fjor med "Fairytales", og jeg har akkurat klart å riste den av meg. Men nå er det pån igjen, bare fordi ingen av låtene i går var verdt å feste seg ved. "I nanaaaaa in a fairytale, even thoooooough nanaaaa.."

Jeg måtte jo se MGPshowet på skjermen i går siden det foregikk på Ørlandet, min hjemnabokommune. Men jeg så ingen kjente i publikum desverre, og ingen Jan Teigen på scenen. Kjempedesverre, for det hadde vært noe det.

Gaute Ormåsen var den eneste som sang på norsk og hadde folkemusikere i ryggen. Han prøvde seg tydeligvis på en Rybak, men feilet. Ei dårlig låt som sikkert hadde tatt seg opp mange hakk om han hadde gjort et splitthopp eller to på scenen ala Jan Teigen.

Bjørn Johan Muri, X-idolist, hadde kanskje det beste innslaget i går, men jeg hørte nesten ikke at han sang jeg. Hadde vært bedre med Jan Teigen. Jeg synes faktisk at Elisabeth Carew var minst dårlig i går, men nå skal det sies at jeg er svak for fyrverkeri og Carew-slekta.
Lene Alexandra med låta "Primadonna" var helt forferdelig, men hun får plusspoeng for stilig kjole.
De andre sangene husker jeg ikke. De andre = Johnny Hide og Maria Haukaas Storeng, som forøvrig ikke MÅ være med i MGP hvert år på en eller annen måte. Hun er flink, men hun didnt make my day (haha...tog du an???)...
Keep Of Kallessin - applaus for at de gikk til finalen, men dette hører ikke hjemme i grand prix i mine ører.
Nei, dette lover ikke godt Melodi Grand Poo!!!

Nå skal jeg gå å lage en facebookgruppe - "Vi vil se Jan Teigen i skjelettdrakt gjøre splitthopp i MGP"



PS: HA ALDRI UNDER HALV TANK PÅ BILEN DIN I DENNE KULDA....

Hvilken facebooktype er du?

Ja, hvilken facebooktype er du?? Jeg visste ikke at det var så mange forskjellige facebooktyper jeg. Trodde alle var der inne for å skryte av seg selv og sine, fylle opp statuskvota med en mengde venner man egentlig ikke kjenner, bli oppdatert på sladder sånn som hva hun søstra til kompisen til venninna har gjort i helga. For ei skjøge!
Skulle jeg beskrive min facebooktype, ville jeg si at jeg er en skryter som bruker facebook til å fremheve mine beste sider - i tillegg til at jeg gleder meg over lett skjøgeunderholdning. Denne testen ville heller ha det til at jeg er en selvironisk facebooker. Greit nok....

Ta testen du også...

LINK

Mitt resultat:

Den selvironiske
Du har et Bridget Jones-alterego. Du forteller ærlig ut om dine pinlige opplevelser, og spesielt dem som skulle vært perfekte, men som ender opp med å gå i vasken.

Denne typen selvutleverende statusmeldinger er særlig utbredt blant kvinner, men forekommer også hos menn.

Den selvironiske er typisk en suksessrik person med vellykket karriere og familie - og venner som utmerket godt vet dette - som har overskudd til å fortelle når alt går i stå.
Myten om det perfekte liv punkteres - og du virker dermed som en ekte person med glimt i øyet.

Denne kategorien forutsetter imidlertid at dine Facebook-venner vet at du normalt har ting på stell. Hvis ikke, risikerer du å framstå som slurvete og klossete.



Googlet selvironisk bare for å se hva slags bilde som kom opp - og tataaaaa!!! Pia Haraldsen. Hvah?? Er vi samme facebooktype nå da..
Tja, jeg er vel like lite kongelig som hun. Jeg har heller ikke skrevet uttallige brev til kongen og bedt inderlig om å bli kronet med en tittel, selv om også jeg fortjener det. Utestengt fra the promised land er jeg heller ikke. Så at hun er samme facebooktype som meg, det nekter jeg å tro. Hun er en av de som fiser, og der gror blomster. Det gjør ikke jeg... Altså, jeg fiser ikke! Men jeg får være patriotisk og boikotte Britney, sminke meg litt og be 30 menn ut på date i Pias og selvironiens ære!

NELLY.COM

Jeg vant en konkurranse på bloggen til THE KARLSENS, og fikk et gavekort på Nelly.com i posten. Så da vil jeg med dette si tusen takk Carina for at du tvang meg til å shoppe klær når jeg egentlig ikke skulle.... Men er rimelig fornøyd likevel.. ;) Dette er de plaggene jeg får i posten om ikke lenge:

Fashionblogg??

Det er visst veldig populært å lage moteblogger nå for tiden, så jeg tenkte at jeg skulle hive meg på trenden.
Så da får jeg vise dere dagens antrekk her:

Jeg har på en tykk genser kjøpt i Australia, kun 5 år gammel og med vannrette striper. Og som alle vet så er vannrette striper de nye loddrette stripene, det vil si at genseren er slankende. Nedentil har jeg ullstrømpebukse som er et "must" i disse kalde tider. Velger du svart, slik som meg, så er du sikker på at strømpebuksa passer enhver anledning og antrekk. Sort er tidløst, så da passer den både på dagtid og kveldstid. Høyt liv anbefales, slik at en eventuell vannsengmage holdes på plass. Utenpå den lille sorte har jeg en grå knickers som det så fint heter. Her har jeg valgt en litt løs type, slik at hengerumpe og dvaske lår kan puste fritt. (Gjennom ullstrømpebuksa selvfølgelig- ull puster også).
Til slutt, som de små prikkene over i'en, så har jeg accessorized med turquise hjemmestrikka ullsokker. I tillegg til at de varmer godt, er de en fargeklatt som gjør smykker og lange øredobber overflødige i dette antrekket. Eldre årgang er å foretrekke siden de da mest sannsynlig har blitt forsterket flere ganger, og slik holdes kuldegradene ute. På bildet ser du et sokkeeksemplar fra 1980-tallet.

2009

2009 kommer jeg til å huske som et bra år... Først og fremst fordi det var det året jeg ble mamma til nydelige Loke!!

Andre ting verdt å huske fra dette herrens år er:

- Faith No More konsert på Hovefestivalen. Mike Patton!! *sukk*... (Dette sammen med Loke var egentlig alt jeg trengte for å kalle 2009 fantastisk!!!)
- Pappas 60 årsweekend på Royal Garden.
- Dildoparteeey og maskeradeball i ett hos Lene mi.
- 10 års jubileum med mine vgskamerater.
- Notoddens store helter og et kubespill.
- Pstereofestivalen
- Jeg lærte meg algorytmene for å løse Rubiks kube - fort!
- Julebord med jentuttene.
- Ble blond....igjen!
- Fikk Buzz-feber.
- Jeg fikk et kåseri publisert på Babyverden.no.
- Jeg fikk også vite at jeg beholder jobben min i Adresseavisen - nærmere bestemt: Radioadressa! HER
- Jeg fikk feire jul sammen med den herlige familien min.
- Oppdaget True Blood og har fått sett knallfilmen AVATAR!!! Yey!
- OG SOFIA BLE OGSÅ FØDT!!! ;)

Hmmmmm..... Tja, tror ikke det var mange andre store begivenheter i 2009 - som rocka jorden jeg går på hvertfall.

Her er noen bilder fra diverse happenings i 2009:



Tjaaa...mest bilder av meg og unger ser jeg nå... ;)

Det snør, det snør...

Vi har selvfølgelig benyttet sjansen til å ha litt nærkontakt med snøen i jula. Superpappa har vært hjemme, og da må man ut å lufte seg litt. Han påstår nemlig at frisk luft er sunt.

Loke hadde vært såååå snill i 2009 at han fikk en bæremeis til jul, så da tok vi med den ut i snøfonnene for å se om Loke var riktig størrelse... ;) Pappa Kens sterke pectoralis major og latissimus dorsi holdt meisen og Loke fint på plass, og vi fikk en fin liten luftetur i skogen.



Legg merke til at jeg ikke klager på kulda... Men det er muligens fordi jeg holder meg inne og har oljeovnen på vaaaaarmt! ;) Adresseavisen har forresten en konkurranse gående, der du kan tippe hvor kaldt du tror det blir i Trøndelag. Jeg satser en hundrings på at det blir så kaldt som -27 grader på min veranda på Heimdal, og 43 fryyysegrader på Røros.
Link: http://www.adressa.no/tjenester/konkurranser/article1428091.ece

Mari og Meg

 

Av og til er det litt vanskelig å si hvor mye man setter pris på sine venner. Jeg gjorde et tappert forsøk til jul da jeg ga bestevenninna mi Mari et bilde av oss to. I tillegg fant jeg et fint lite dikt som beskriver litt hvordan det er å ha nære venner... Flott, ikke sant??
Mannen hennes foreslo fort å flytte bildet til loftstua som forøvrig er sjelden besøkt av andre enn barn i aldersgruppen 0 - 5 år. Men hun har bekreftet ovenfor meg at bildet sto på tv-benken ei stund, så da sier jeg meg fornøyd!!! :D

Kan legge til at hun også fikk en hårføner som skulle veie opp for det faktum at et bilde av meg ikke sto øverst på ønskelista...hehe.

Min sin!

 

Må bare skryte litt av gutten min også. Loke er på god vei til å bli musiker ser dere... Han øver hver dag, både på piano og gitar. ;)
For å skryte enda litt mer, så tok han sine første skritt bak gåvogna si i dag. Han krabber i rasende fart og er min lille skygge overalt i leiligheta. Når jeg kulern i sofaen så står han og titter opp over bordkanten eller sofakanten og stavrer seg frem og tilbake... Tror at han kan gå, men akkurat det kan han selvfølgelig ikke. Det kan blåveisen på kinnet hans skrive under på...
Hva mer..... Jo, han er fortsatt verdens nydeligste og herligste unge. Ingen forandring der... ;)