Store steg og fuglesteik

Hurra!!! I dag er jeg sånn at jeg helst bare vil juble høyt. Det er en milepæl som er nådd – Roger er tatt av respirator. De har øvet noen dager med mer og mer tid uten, og i dag tok de ut tuben i halsen, så nå er han helt kvitt den. Det er kjempebra! I tillegg har han spist sitt første skikkelige måltid på 7 uker – loff, egg og saltpølse. Det så ut som om det smakte himmelsk, selv om han blei sliten. Tenk å bare ha fått intravinøst så lenge, ikke rart det smakte. Det er liksom noe med det å klare spise selv også.

Kroppslig er det fortsatt en del å jobbe med, men han blir sterkere for hver dag som går. Nå kan han henge på en slik prekestol, og flytter beina ørlitt fremover. Litt hjelp må til, men kreftene kommer mer for hver dag. Han har mistet ganske mye muskelmasse, og er jo litt spagetti fortsatt, men det er mye bedre enn det var.

Neste store steg nå er å kunne flytte fra intensiv til vanlig sengepost, men vi vet ikke når det kommer.

Her ser dere bilde av Cactuz fuglefanger….han har altså knekket koden med fuglefangst til gangs…det er stort sett en fugl om dagen. Han vil også gjerne dele fangsten med meg, og tar den med inn. Det kan jeg spare meg for jeg altså…. Men jeg kaster katt og fugl ut…igjen og igjen. Ikke alltid en velsignelse med katteluke.

Ønsker alle som er innom en fortreffelig helg, husk å fortelle noen dere er glad i akkurat det...man vet aldri hva som skjer:o)

Fremover igjen!

Nå går ting rett vei igjen med Roger og lungebetennelsen er på retur. Det er godt når han slipper alle de sløvende medisinene, og kan klare være litt våken. Fortsatt trenger han litt støtte fra respirator, men de kan trappe ned for hver dag som går. Det er vanskelig å kommunisere for han har så mye han skulle ha sagt, og lese på slappe lepper er krevende. Vi har gjettekonkurranse gående på hva han sier. Det skal bli godt når han blir frisk nok til å kunne klare seg uten respirator og prate selv med stemmen sin. Likevel gleder jeg meg stort over å kunne se han våken, snakke med han og se fremskrittene om dagen, det er ganske stort etter fem og en halv uke med sykdom.

Hvor syk man er kan sikkert være vanskelig å forstå, men når Roger som ligger på respirator maser om å hjem blir det litt artig også. Han liker jo ikke sykehus særlig godt generelt…og innsikten i hvor syk han er har han ikke fått. Det kommer vel…men enn så lenge så har han fått gjerde rundt sengen sin så han ikke skal prøve å ta seg hjem på egenhånd i et ubevoktet øyeblikk. Stakkars gutten min!

I dag ønsket han seg helt desperat brus, og vi fikk lov å kjøpe til han. Gutt som koste seg med solo…mmmm han nøt hver dråpe! Tydeligvis en smak han hadde lengtet etter og drømt om. Pleierne nevnte på at de kanskje kan prøve med talekanyle i morgen igjen – håper det :o)

Man blir sliten av sykdom, sykehus og ensidig fokus i livet, og jeg prøver å ta meg selv i nakken og gjøre andre ting også. Har laget et kort som du kan se her til Minnerikets sommerskoleutfordring. Det var ganske artig, og jeg har forhåpning om å kunne hente påfyll på hobbyrommet om ikke så lenge.

Fint vær og ny høstmote på plass i butikkene er også ganske oppmuntrende og engasjerende. Jeg har vært litt på bytur med gode venninner, shoppet litt, skravlet og kost meg på kafe. Veldig hyggelig! Takk og lov for gode venner, familie, kolleger og kjente i fjern og nær – jeg er virkelig velsignet med mange fantastisk flotte mennesker i min omkrets!! Takk snille søte mennesker som er der for oss nå når ting er litt vanskelig!! DERE ER UVURDERLIGE OG FANTASTISKE!!!

Ønsker dere som er innom en flott ukeslutt og helg!!

To steg frem og ett tilbake



Det er vist betegnende for tilstanden til pasienter som min mann at det går fremover, går litt tilbake, fremover og litt tilbake. Det ser vi i praksis nå. Etter noen flotte dager med fremgang har han nå i dag fått lungebetennelse og må dopes mer ned igjen. Vi håper på at de får fort bukt med de ekle basilluskene og at han igjen kan ta steg fremover. Det er bare å vente på at antibiotika begynner å hjelpe, og sende sterke gode tanker. Det var ikke lungebetennelse han trang nå! Men det er en følgesvenn for respiratorpasienter dessverre, og en vanlig komplikasjon.

Vi har hatt mange fine dager siden sist jeg blogget. Mandag ble han flyttet til Drammen, og vi har blitt kjent på nytt sykehus og med nye mennesker. Flytting gikk fint!

Roger har våknet mer til, og vi har kommunisert med han uten at han har kunnet prate med stemmen sin pga pustemaskin. Det blir liksom tidenes gjettekonkurranse når vi skal prøve å lese på litt slappe lepper hva han sier, og mange bommer. Han har vært både frustrert og oppgitt over evne vår til å gjette. Men en del har vi forstått og det har vært kjempefint å kunne få respons på spørsmål og fortelle han ting. Han har vært opplagt og kunnet spøke med oss til og med.

I går var kjempespennende, for da fikk han på en talekanyle som de kaller det. Dvs at de stengte av respiratoren litt og lukket åpningen inn i halsen. Da kan han prate nemlig, og det gjorde han. Vi fikk høre stemmen hans, og han fikk sagt noen av de tingene som vi ikke har forstått. Han har en del medisiner innabords og rører ting litt i hop, men mye var veldig klart, helt riktig oppfattet og sagt. Vi er nå sikre på at han er seg selv, at hukommelsen fungerer og at alt er som det skal være med hodet hans. Tenk at det virkelig kan være så bra!!! Det var en kjempegod prat som varte ca 30 minutter før han trang litt pustehjelp igjen. Så flott at vi har fått testet det ut. Han har vært opplagt, ganske pigg og i godt humør denne dagen. Flotte fremskritt de siste dagene.

Nedturen blei jo stor i dag da når han ikke var i sånn form, men vi får ta en dag av gangen og håpe på at det bare er et midlertidig tilbakesteg.

Send noen gode tanker til han da, for nå trenger han litt heiing igjen:o)

Store fremskritt!

I dag er det 1 måned siden samboeren min kollapset for meg, og det har skjedd mye på denne tiden. Opp og nedturer! Nå er vi i en stor opptur!

Når jeg på fredag morgen kikket han i øynene og så gjenkjennelse og at han smilte til meg brast jeg i gråt. Jeg var så lykkelig! Da var det ikke lenger noen tvil om at det er kjæresten min som er der!

Fredag 2.juli fikk vi en ny status fra legene og siden da har det vært nesten som å sveve i luften. Det kan virkelig gå bra, han kan virkelig bli frisk igjen!! Legene sier at det er nærmest et under det vi ser om dagen. Samboeren min har våknet mer til, han svarer på spørsmål med nikk og risting på hodet, de herjer med han og lar han sitte på sengekanten. Det er ikke noe hvilehjem å våkne igjen på Rikshospitalet gitt:o)

Når det gjelder lungesvikten er den i bedring – han må nok fortsatt ha hjelp av pustemaskin lenge, men trekker nå pusten selv. Lungene er på vei til å bli elastiske igjen, de har jo vært helt stive. Nyrene fungerer igjen som de skal, i hvert fall godt nok til at han slipper dialyse. Hjertet har jo etter operasjonene vært det beste av organene, og fortsetter være fint nå. Hodet var det jo spørsmål om, men både nevrologiske undersøkelser og CT-scann viser at alt ser normalt ut. Det vil si at det er ikke noe som tilsier at han har store skader eller utfordringer foran ser, ut over rekonvalensperioden som uansett blir tøff.

Det er mulig at han har skader på finere egenskaper som hukommelse, konsentrasjon med mer, men det vet vi ikke noe om ennå. Det viser seg først når han er mer våken, og kan gjøre mer tester og kommunisere mer. Slike ting kan også bedres over tid, så hvis det er noe kan det også forsvinne igjen. Det skal vi takle når vi vet at han er seg selv! Han har nok også noen utfordringer fordi han har ligget i 1 måned, det er ikke så reint lite tøft for kroppen og psyken å ha hatt begge føttene i dødsriket. Det gjør nok noe med en…og med oss rundt også forresten.

Det er fantastisk å kunne snakke til han og få respons. Han kan ikke snakke pga pustemaskin i halsen med beveger munn og tunge og vil tydelig si noe til oss. Han blir så frustrert når han ikke får det til, det er vondt å se, men samtidig godt å vite at han både kan og vil kommunisere med oss.

De siste dagene har uansett vært en gedigen opptur. Det er reint ut fantastisk at slik forbedring kan skje, og legene er også veldig positivt overrasket. Det som kommer fremover av utfordringer, ja det føler jeg meg nå sikker på at vi kan klare å takle, selv om det blir mange tunge tak og harde stunder også i dagene og ukene som kommer. Det er forresten snakk om å flytte snart til et annet sykehus, vi venter på beskjed.

Jeg sier det igjen…DETTE ER ET UNDER!

Tøff tid!



En del av dere som kjenner meg på nett har sikkert lurt litt på hvor stille det har vært fra meg i det siste. Her kommer en kort forklaring og oppdatering til dere nettvenner som ikke vet hva som har skjedd.

Livet kan snu på sekunder! Det fikk jeg erfare søndag for 3 uker siden, 7 juni. Samboeren min fikk et hjerteinfarkt med full hjertestans. Jeg var heldigvis hjemme da det skjedde og klarte heldigvis å behandle han til ambulansen kom, og helsepersonell tok over. Hadde jeg ikke vært hjemme hadde han nok dødd fra oss der og da. Heldigvis var det ikke sånn, og jeg ringte 113 med en gang, de kom fort til unsetning. De sendte han til Rikshospitalet med luftambulansen etter en kort tur innom Kongsberg sykehus for stabilisering.

Han ble operert for hjerteinfarkt med en gang han kom inn dit, og innen 2 timer etter at han ramlet sammen ble han kjørt til intensiv på Riksen for stabilisering. Vi blei på Rikshospitalet til fredag 12 juni, da han ble overført til hjemmesykehuset vårt Kongsberg for å våkne og stabiliseres der. Vi var så glad for å være hjemme og det er godt å kunne gjøre annet enn å være på sykehuset. På sykehuset gjør de alt de kan for han. Det er vanskelig, og etter en uke med heftig lungebetennelse, generelt problemer med å klare å få han våken (kaving og stress, som gjorde at de måtte gi han sovemedisin for å roe han ned igjen og håndtere situasjon), problemer med lungene og å holde han stabil i blodtykk med mer, toppet situasjonen seg lørdag 20.juni da lungene hans kollapset fullstendig. De stivnet til og sluttet å fungere. Dramatisk!

Kongsberg sykehus rekvirerer luftambulanse, og igjen sender de han til Riksen. De sier at han dør om han blir hos de, og at transporten kan bli for tøff. Vi reiser etter innover igjen. Han klarer turen og får behandling etter alle kunstens regler på Riksen, men det er fortsatt kritisk. Vi tror vi skal miste han flere ganger i løpet av kvelden, natten – det gjør legene også, de gir oss ikke mye håp. Det går en dag, to…ting stabiliserer seg litt – det er nesten som et under at det går bra.

Utover i uken mot nå stabiliserer seg litt, og de kan trappe noe ned på behandlingen. Fortsatt har han både lunge og nyresvikt, hjertet jobber hardt, men klarer seg rimelig bra. Ting er fortsatt kritisk, men vi har et håp i hvert fall. Det er usikkert hvilken medfart hodet/hjernen hans har fått pga hjertestansen (mangel på oksygen), og det vet vi ikke før han våkner. Vi håper og tror at det kan ha gått bra, men det er ikke sikkert. Legene sier at lungene kan bli bra, men at det vil ta tid, og alt er avhengig av at det ikke dukker opp nye utfordringer.

Det er uansett hva som skjer mye utfordringer for både samboeren min og oss rundt fremover, både med å skulle våkne og opptrening. Kanskje står han det ikke over heller. Alt kan skje!

Livet er ganske så tøft og man får virkelig perspektiv på hva som betyr noe her i verden. Livet er ufattelig skjørt og på sekunder kan alt endres.

Livet er i total unntakstilstand for oss om dagen!

Turrapport og bilder

Da har jeg kikka gjennom ca 700 bilder og plukket noen til å illustrere reiserapporten fra Colerado USA, 27.05-3.06 2009. Fabelaktig studietur med Innovativ fjellturisme. Jobb for meg, men jeg er jo så heldig å jobbe med det andre gjør for ferie... ikke så dumt i slike tilfeller;o)

Turen startet med en lang flytur Oslo - Philadelphia - Denver, så buss til den koselige universitetsbyen Boulder i 1600m høyde over havet.

Vi besøkte Chautauqua, et sted som startet skole på 1800 tallet.


Etter dette gikk turen til Celestrial Tea, morro å se hvordan de lager te og en type vi kjenner som veldig god hjemmefra. Kjøpte en kul kopp og masse te:o)

Dagen etter kjørte vi til Rocky Mountain nasjonalpark og Estes Park. Her et bilde fra veien...det er flotte grønne høysletter.

Her er hotellet vårt i Estes, The Stanly hotel. gammet, lekkert og erverdig. Noen i gruppa var på spøkelsestur...jeg la meg og lytta etter spøkelser jeg... men er nok ikke så mottakelig;o)

Gruppa vår - 48 stk herlige reiselivsfolk. Takk for turen folkens:o)

Kamerater:o)

Så gikk turen inn i nasjonalparken, med mye torden og litt regn kunne vi ikke gå tur, så da blei det busstur istede. Koste oss veldig likevel. Vi satte høyderekord for de fleste av oss... jeg har nå vært på 3717 meter over havet. Fabelaktig!!! Tynn luft, men krispi klart kan man si.

Det er en frivilligheteskultur med donasjoner som betaler for tilrettelgging, tiltak mm i tillegg til statlige bevilgninger, se skilt! ....artig vri!

Vi så masse hjorter, rådyr, ekkorn og murmeldyr i parken. Vi var 20 m fra en stor flokk hjort. Flotte sant?

Denne politimannen hadde et artig kjøretøy...

Skikkelig amerikanske godsaker:o)

De var jo ganske tillitsfulle disse ekkorna da. Jeg hadde en i hånden min, og det selv om jeg ikke hadde mat til den. Stilig!

Så kjørte vi gjennom utkanten av nasjonalparken til andre siden av fjellene og Breckenridge. På veien var vi innom casino...lunsj og gambling test...hi hi, det var artig:o)

I Breckenrigdge besøkte vi en gullgruve og testet barbeque middag...mmmmm!

Så gikk turen til Vail...herlig vakkert, ekslusivt og pent. En flott destinasjon, liten by og supert sted.

Sjekk hjelmen!

Snartur til Copper mountain

Det var flotte bronsestatuer over alt i Vail.

Det var flere av oss som drømte om å ha med hjem en slik flott vindmølle/uro pynt sak.

Så dro vi til slutt til Denver, etter en shoppestopp på en stor Outlet. Flere enn en i gruppa hadde med en ekstra koffert hjem;o)

Her er bilder fra REI - en kjempestor butikk for fritidsutstyr.

Meg i Denver:o)

Det setter punktum for en fabelaktig tur! Har hatt det knall, selv om været var så som så. Lært mye, godt selskap og flott sted. Kan ikke bli bedre da:o)

Vil du være med på kurs?

Jeg skal ha kurs i Vintage LO med glassert bilde på Minnehjørnet på Ski på tirsdag 9.juni. Det er fortsatt noen ledige plasser, så har du lyst til å lære distressing og lag på lag stil, samt eksprementere med glassering av bilder (teknikk og glassere selv, redde bildet om noe går galt, krisehåndtering ved glassering mm).

Kurset er morsomt og lærerikt. Det er et kurs jeg har kjørt mange ganger med positiv tilbakemelding.

Har du lyst til å være med er det bare å sjekke ut http://www.minnehjornet.no/ for mer info og påmelding. Kurset varer fra 18-21 og du får alt du trenger. Ta med et stort eller to små bilder. Kurset koster kr 350,- Her ser du et eksempel på Stil vi jobber i og glassert bilde:

En smakebit!

Fortsatt på tur selv om det nå ugjenkallelig går mot slutten på USA oppholdet, i morgen tidlig reiser vi til flyplassen for å reise hjemover i nesten ett døgn. DET HAR VÆRT FABELAKTIG!!! Ikke annet å si. Mer reiseskildring kommer senere, nå frister jeg bare med noen bilder fra Estes park og Rocky Mountain Nasjonal Park. Der var det flott!!

Meg forrans skiltet ved inngangen til Estes Park, og under en av kameratene jeg fikk på turen...et murmeldyr... De var bare helt herlige:o)

Her er jeg igjen i nasjonalparken på et utsiktspunkt. Jeg har satt ny høyderekord med 3717 meter over havet...Vi har vært i over 1600 m høyde hele turen, og store deler av turen over 3000 m. så jeg antar jeg kommer til å være i tidenes form når jeg kommer hjem. Jeg har jo hatt skikkelig høydetrening...hi hi!

Nå skal jeg pakke kofferten og sove litt før avreise....mere både fortelling og bilder kommer! så bare gled dere:o)