OOV.NO
(Olav Anders Øvrebø)
Start(Olav Anders Øvrebø)
Webloggarkiv
Om
Artikler
Prosjekter
Kontakt
English
Deutsch
WEBLOGGER ETC
Powered by WebCrimson
Høst i Berlin - en dokumentar
olav anders/notatblogg
30.04.04
|
$2,718,281,828 Se også: SEC |
31.03.04
| Helt siden internett-publikasjoner begynte å yppe seg som nyhetsformidlere har avisbransjen trøstet seg med en gammel sannhet: Ethvert nytt medium vil påvirke de gamle, men ikke erstatte dem. Den trykte boken har overlevd alle nye medier, dagsavisen har taklet utfordringen fra både radio og fjernsyn. Men det kan også være at nettet er en kvalitativt ny utfordring. Kunne det være at vi her har å gjøre med et substitutt, istedenfor et medium som vil avleire seg ved siden av de andre? Denne kjetterske tanken ytrer nå en representant for en av avisverdenens virkelige bastioner, Frankfurter Allgemeine Zeitung. I et intervju med østerrikske Die Presse sier utgiver Günter Nonnenmacher: Dette er "den første gangen - stikkord internett - at tilføyelsen av et nytt medium ikke utvider markedet, isteden inntreffer substitusjon." Videre, om den oppvoksende generasjons medievaner: "Vi har hittil kunnet trøste oss med at senest når folk blir 40 år og kommer i ansvarsfulle posisjoner, begynner de likevel å kjøpe FAZ. Slik er det ikke lenger, folk beholder sine informasjonsvaner fra ungdommen og har med internett fått et medium, der de også kan finne dyptpløyende informasjon. Det fantes ikke tidligere." Digitale medier har den forskjellen at de faktisk kan erstatte, på en måte oppheve, de eksisterende. Se musikkbransjens problemer. Dette dreier seg etter hvert om mer enn forretningsmodeller. Trolig har vi ennå ikke forstått rekkevidden av det siste tiårets medierevolusjon (via Netzeitung). |
27.03.04
| Fast skal hjelpe Reuters med å finne uautorisert bruk av nyhetsbyråets materiale. Det er vel ikke noe dårlig tips at dette er et produkt Fast kan få solgt flere ganger. |
| Det kryr av konferanser der weblogger og deltakende journalistikk er tema, og Jeff Jarvis og Jay Rosen ser ut til å være med på alle sammen. Exploring the Fusion Power of Public and Participatory Journalism ser over snittet interessant ut, Toronto 3. august. Før det arrangeres BloggerCon på Harvard 17. april. |
15.03.04
| Dette kan fort få kult-status, men likevel: Søviknes-tv er slett ingen dum ide for vitalisering av lokaldemokratiet. Det er nok å håpe at ikke bare den populære ordfører i utstillingskommunen slipper til, men altså - applaus! (via NRK Hordaland). |
| Biblioteket ved Universitetet i Lund er i ferd med å bygge opp solid kompetanse på vitenskapelig publisering. Nå har de lansert et nytt elektronisk tidsskrift som skal følge de raske strukturendringene på feltet - ScieCom info. |
| Zeit für Internet-Radio: Jeg hører på RBB, vel. |
| Barry Cox har noen synspunkter på fjernsynets fremtid som jeg ikke har sett i den norske debatten ennå. Både resonnementene om de mediepolitiske veivalgene for allmennkringkastingen og for reguleringen av kommersielt betal-tv er vel verdt å få med seg. Lisensmodellen for BBC/NRK har hatt mye for seg, men det er ikke sikkert det er den riktige eller mulige modellen for all fremtid. Cox-boken/pamfletten gis ut av den britiske tenketanken Demos, som gir ut mye spennende og fortjenstfullt nok opererer med en open access-linje for sin publiseringsvirksomhet. |
21.02.04
| Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten lever i 1998. Hans kommentar om internett, papiraviser og ryktespredning forleden kan umulig tolkes på noen annen måte. Stanghelles forståelse av internett og journalistikk stoppet med Matt Drudges Monica Lewinsky-scoop (som var i 1998, hr. redaktør, ikke 1997). Dessverre er det ikke skjedd noe særlig siden den gang. Ufyselige amatører som Drudge fortsetter å spre "møkk på nett", mens det er opp til hardt arbeidende journalister med etikken i orden å rydde opp etter dem. Dessverre faller papiravisenes opplag (men det er da langt viktigere at annonseinntektene faller?), og dermed må uunnværlige aviser som Aftenposten ty til nedskjæringer. Men heldigvis, Stanghelle ser også lyspunkter: "Men i Norge er det de solide medienavnenes nettsteder som leder nettkampen." I motsetning til i USA altså, der Drudge og andre møkkaspredere har overtatt helt (at New York Times Digital hadde overskudd på 7,2 mill. dollar i fjerde kvartal i fjor, blir en bagatell i denne sammenhengen). Skrekk-sitatene fra Drudge ("Alle kan alle steder fra dekke hva som helst. Og sende det ut til alle"), som skal krone Stanghelles resonnement, er ekstra interessante. De er slett ikke ulike det en journalistikk-forsker som Jay Rosen trekker frem når han skriver om hva som er nyskapende med weblogg-formatet i journalistikken: "In journalism since the mid-ninetheenth century, barriers to entry have been high. With the weblog, barriers to entry are low: a computer, a Net connection, and a software program like Blogger or Movable Type gets you there." Ifølge Stanghelles logikk må altså Rosen og Drudge gå inn for det samme? Møkkas triumf over kvalitet og hederlighet? Noe sier meg at det er lite trolig. |
11.02.04
| [langhalm-alarm]Tabloid-avisene har forelsket seg i Team Antonsen, melder Propaganda. En kan undre seg over at noen medier vil gi andre gratisreklame på denne måten, men det er en for lengst tapt sak (Dagblad-redaktører sier jo selv nå uten videre at "førstesiden avspeiler ikke det viktigste som er skjedd i verden"). En kan også ergre seg over at det ikke finnes norsk mediejournalistikk som kan møte Team Antonsen på samme nivå av medie-literaritet (kan man si det? slapp oversettelse av media literacy, men bedre enn slikt som "snakkis", som nå forsøkes gjort til et gangbart ord). Men det mest bisarre med opphaussingen av Antonsen & co er NRKs eget bidrag: Alle fire komikerne på Skavlans talkshow i forbindelse med lanseringen, "debatt" mellom Schau og en nordlending på Redaksjon1, osv. Også dette har for øvrig utmerkede Propaganda omtalt før i en annen sammenheng: NRK har forvandlet seg selv til en PR-maskin for sine egne programmer og konsepter. Fra morgen til kveld surrer forhåndsreklamen i alskens radiokanaler, tv og på nettet, slik at innholdet i enhver syltynn dokumentar eller forbruker-innslag er tygd og referert x ganger før en stakkar får sjansen til å se det. NRK skulle en gang informere om viktige hendelser og fenomener, men nå synes det viktigste å være NRK selv. Hvilke latterlige proporsjoner dette har fått illustrerer informasjonssjef Anne Bekkevold når hun til Propaganda sier at NRK "uttaler oss ikke om vår informasjonsstrategi". Informasjonsstrategi? De stokk stive, høytidelige NRK-monopol-figurene brødrene Alvestad, udødeliggjort av Eia og Johansen i Åpen Post, ville ikke visst hva ordet betydde (ønskereprise mulig på NRKs Nett-tv). Problemet er nå at NRK ikke lenger er stort mer enn en informasjonsstrategi der målet er å opprettholde NRK, men også dette har altså Eia/Johansen forutsett: I realiteten var Lille Lørdag og til dels Åpen Post et rekviem over NRK 1945-92, og noen år senere er Eia, Johansen, Antonsen og Schau selve bærerne av statskanalen. Snakk om å slutte sirkelen. Fiksjonen om at nasjonen fortsatt er én og har en felles dagsorden (jfr. "snakkis") opprettholdes av Dagbladet og VG, som har interesse av det samme (ingen felles dagsorden, ingen storselgende løssalgsaviser). Fra å feire oppløsningen av vårt sosiale lim er Eia & co nå altså blitt det nye limet. [/langhalm-alarm] |
28.01.04
| Selvsagt tapte Finn søksmålet mot Notar. Saken må være nær rekord i misbruk av rettsapparatet. Notar hadde bare lagt en lenke til Finn og mange andre nettjenester på denne siden. Dommerfullmektig Joakim S.T. Øren ser det selvfølgelige når han fastslår at siden Finn har lagt ut sin database over boliger til salgs på nettet, har selskapet "akseptert normal bruk av Internett som medium". Likevel er det foruroligende at han også tar i bruk begrepet "overflatepeker" i dommen. Et slikt begrep gir bare mening i kontrast til begrepet "dyplenke", men det skillet er kunstig. En lenke er en lenke, uansett til hvilket dokument på nettet den refererer. Dommen er derfor verdiløs i den stadig uavklarte debatten om lenkingens forhold til europeisk lovgivning - den kunne bare fått ett utfall. Vi har ennå ikke fått en dom som angir en retning for norsk rettspraksis, slik Tyskland har (og for øvrig: En må lure på hvem som dummer seg aller mest ut i denne saken. Finn ved å belaste rettsvesenet med dette, eller Notar ved å påstå at de ved å sette opp en banal lenkeliste "samler Bolig-Norge til ett rike". Finn kan ta det med ro: Nettbrukerne er nok etter hvert såpass avanserte at de ikke velger Notars tilbud bare fordi de tilbys en slik liste.) |
Essays:
Publiken intar mediescenen
Det navigerende menneske
Tunnelens landskap
Tema: Mediekritikk
Eva Jolys alvor
Stoltenbergs krav til mediene
Proff mediejournalistikk er mulig
Tema: Digital opphavsrett
Håpløs kamp mot kopiering
Om Creative Commons
Kopiere eller ikke?
Tema: Forskningslitteratur
Profil: Stevan Harnad
Nettets pengemaskin
Ubrytelig kretsløp?
UiOs digitale planer
Kamp for fri litteratur
Medisinere pionerer
Tema: Tysklands pressekrise
FAZ: En storhet vakler
FR på bankenes nåde
Sjanseløst samarbeid
Annonsestupet
Om weblogger:
"Forskere bør blogge"
Medienes sjanse
Webloggens vekst
Striden om "dyplenking":
Absurd motstand
No Links Please
Newsbooster-saken