Mange av dere kjenner nok også Bjørnstjerne Bjørnsons, "Jeg velger meg april" : I den det gamle falder, i den det ny får feste. Det volder litt rabalder, dog, fred er ei det beste, men at man noget vil. Ja, jeg vet ikke hvor ektefølt det var av Bjørnstjerne jeg. Rabalder likte han å lage selv, han var en rabaldermaker av rang! Og ville noe, ja det ville han hele tiden. Rabalder på rabalder. Men likte han april? Det sies at da dikterne skulle velge seg en måned å skrive om, var det bare april igjen til Bjørnstjerne. Hadde jeg vært han, hadde jeg blitt litt sur. Jeg liker ikke den delen av april der det er som i år, at det gamle ikke faller, men kommer tilbake igjen, og igjen og igjen.
Men den delen av april, som jeg fikk glede av å møte i dag, den liker jeg: Varm vind, nokså i alle fall. Bar turvei, mange som var ute og gikk. Og på en liten stubbe tok jeg meg en liten hvil. Der satt jeg musestille, og hørte våren spille. Det klukka mellom stein og strå, av tusen bekker små, og lerka sang så glad og fri høyt oppe i det blå. Når sant skal sies, så så jeg altså ikke lerka, men spoven, derimot. Vel, jeg så jo ikke den heller, men jeg hørte den. Og det er de lykkeligste øyeblikk jeg har, når jeg hører spoven. ( jeg skrev om den i fjor, se her) Det er det vakreste jeg vet av fuglesang. Den forteller om sommerkvelder hjemme, jeg blir så glad at jeg kjenner det i magen. Det er vår! Det blir sommer! Farvel du mørke fangekrok, å hei å hi, å tiriliti, å tirilitiriliti!
This is not easy to translate in english, because I am alluding to norwegian songs with a spring theme. Well, anyway, spring, or a very strong promise of spring is here at last. The wind are mild, and I saw some spring flowere. The twigs are ready to burst their greenery, and transform the landscape totally, and I am happy. And the best thing of all, I heard the "spove", I think it is curlew in english. I can not think of a more beautiful song, it is such a joy!
