Flinke interiør-dansker:)

På merkelig måte klarer danskene stadig å produsere interiørartikler som slår godt an´ i det norske interiørmiljøet. GreenGate, Maileg, Bloomingville og Walter og co, er jo bare noen få av mange danske interiørmerker som har gjort stor suksess de siste årene.

Da jeg åpnet siste nummer av Bolig Drøm, la jeg merke til en helsides annonse fra en ny interiørleverandør med det merkelige navnet: Hübsch. Etter å ha sjekket litt mer, har jeg funnet ut av dette er atter en ny dansk leverandør som har en nydelig kolleksjon av møbler, ting og tang.

Jeg liker spesielt godt den turkise knaggrekken, og er i ferd med å sjekke opp hvor jeg kan få tak i den.

Kule lamper i blått og hvitt er heller ikke å forakte:)

Helgen går mot slutten, og det har vært en fysisk umulighet å ta bloggebilder i dag, da stuen er okkupert av skielskende mennsker fra morgen til kveld. Kjøkkenet er også fylt til randen av sultne sjeler, og sånn går i grunnen dagene;)

Jeg var forøvrig på malerbutikken sammen med min bedre halvdel i forgårs, og tror du ikke fyren begynte å tulle seg. Der sto jeg og viftet med en kopp for å at malermesteren skulle blande den perfekte blåfarge
( basert på koppefargen altså) -og plutselig begynner ektemann å blande seg inn.

Neida, vi skulle ikke male noe blått. Det gjorde jeg jo hele tiden på nittitallet, så det var vi ferdige med. Fyren var så påståelig at jeg bare måtte snu. Uten blåmaling.  Det hjelper jo lite å være fremtidsrettet og ønske fargene velkommen, når resten av familien tviholder på det hvite malingsspannet.

Så nå skal jeg pakke ned umalt skap, hvitmaling og blårutet tapet samt ny tv. Det hvite tv-skapet skal visst stå i stuen på hytten, og matche det vi allerede har fra før... Jaja!

Litt verre var den høylytte krangelen som utspant seg på peisovnsavdelingen på Obs rett etterpå. Ungene delte seg pinadø inn i lag de også, og så sto vi der og tviholdt på hver vår ovn... til hytten. Stakkars Einarn ble helt ufrivillig tatt som gissel i Emmelinemannens favør. Nå var vi jo ENIGE i at vi skulle holde på en gammel stil. Det hadde Emmeline lovet Einarn også! (*Han som er med i Tid for Hjem på TV2 ) 

What?? Emmeline har lovet Einarn at vi skal ha gammel inngangsdør, men Emmeline har ikke lovet å ha en kjedelig ovn bare fordi den er billig- og ser gammel ut. Nei, det har vi ikke lovet! Med andre ord har vi IKKE med oss noen ny eller gammel ovn til hytten i denne omgang. Det ser ut for å bli en tøff kamp -og noen fornying med peisovn i moderne kakkelovnstil, det kan Emmeline trolig bare glemme!

De som tror interiørmenn er lette å styre tar feil. Interiørmenn velger bare de kampene der kapital er involvert. De bryr seg lite om puter og kopper som kommer på plass via bakdøren, (*neidadu -de har vi hatt i mange år faktisk)  men de bryr seg mye om kapital som kan brukes på Liverpool billetter istedet for interiørting for eksempel. That's the point!

Bildene er i dag lånt fra det nye danske interiørmerket Hübsch som er vel verdt å merke seg:) Er tilbake med mer nytt i morgen. SO LONG! 

Da åttitallet gikk i tusen knas

Emmeline er tilbake etter en fantastisk helg i Stavanger. Jeg har shoppet med Prinsessa, og jeg har skravlet pittelitt med Snuskebassa. Søndagen besøkte jeg Den Gode Feen, og jammen ramlet ikke Bodil Bo overraskende innom hun også! STOR STAS:) I skrivende stund står ufattelig god rabarbrapai i ovnen, den Feen serverte da jeg var på besøk. Sjekk bloggen og oppskriften hennes HER:) Bildene er nysydde muffins og jordbær som jeg fikk i bursdagsgave hos Elin:) Tusen takk, du er bare supersnill! For en heldig jente jeg er. Det er faktisk ganske magisk at jeg har blitt kjent med alle disse jentene, bare på grunn av bloggen!

Emmeline må likevel få dvele litt ekstra ved gårsdagens konsert-opplevelse, som faktisk ble helt ubeskrivelig. Undertegnede visste at Whitney hadde levert dårlige prestasjoner, og hadde senket sine forventninger til under nullpunktet. Likevel var det et SJOKK å se sitt fantastiske ungdomsidol under disse forholdene. Stakkars stakkars Whitney.

Da divaen endelig kom på scenen, var hun nesten ukjennelig med oppblåst ansikt og stor mage. Hun hadde lukkede øyne, og var tydelig dopet. Hun hostet og kremtet, stoppet i sangene for drikke eller hente tyggis. Hun snakket usammenhengende -og stemmen, ja den var jo et kapittel for seg selv. Emmeline kjente hvordan hjertet sank i brystet, fordi alle som satt i salen måtte være vitne til denne personlige tragedien. Publikum forsøkte med all sin kraft å bære Whitney gjennom programmet. Vi sang og vi klappet, men det var bare så trist så trist. Jeg håper av hele mitt hjerte at Whitney klarer å få livet sitt på et nytt spor. Det unner jeg henne virkelig!

Mens Emmeline observerte åttitallets store fall i Stavanger, har Emmelinemannen vært alene hjemme i Emmelinehuset. Da Emmeline dro, var dette et hus under oppussing- det manglet et malingsstrøk på gulvet og litt til, men det skulle Emmeline gjøre ferdig når hun kom tilbake fra turen.

Men tror du ikke at den bedre halvdelen besluttet at gulvet allerede VAR ferdig. Det siste strøket kan vi SITAT: ta en annen gang!  Dermed har nissefar drasket alle møblene inn i spisestuen igjen. Han har også spikret store spikre inn i min nymalte vegg- og hengt opp bilder som han liker. ( *Henger trolig sammen med hvilke bilder som var plassert ytterst i bildebunken;) Han har stylet og fikset sånn at Emmeline nesten fikk hakeslepp da hun ankom eget hus i ettermiddag.

Skal man le eller skal man gråte? Siden Emmeline ønsker å forbli i ekteskapet, har hun nikket og smilt i all sin forskrekkelse. I dag er det to uker til Emmelinemannen starter første etappe på Nordkapp-Lindesnes. Samme dag starter Emmeline et male-gulv-vegger og møbel-maraton her hjemme. Da skal møblene skrus fra hverandre for andre gang på no time! Det skal trekkes om -og selges på Finn, og all styling skal kvalitetskontrolleres av stylisten selv!  Ha en superfin kveld, er tilbake i morgen:) SO LONG!

Brødskjæreboogie:)

For et års tid siden, hadde jeg den glede av å oppleve en av norges beste brødskjærere på nært hold. Jeg snakker selvfølgelig ikke om å skjære brød med kniv. Nei, jeg snakker om å skjære brød under press, når det er laaang kø foran brødskjæremaskinen! Det er da ekspertene viser sin overlegenhet. Det er da man oppdager hvem som er i brødskjærer toppklasse!

Det var en lørdag på OBS husker jeg. Køen foran brødskjæremaskinen var evig lang, og foran meg sto en stilig mor med høyhælte støvletter og tilhørende tenåringssønn i hengslet format! Damen hadde ikke mindre enn femten brød i  vognen sin, og da det endelig var hennes tur viste det seg at hun var regjerende norgesmester i åpen klasse. Herlighet. Damen kastet brødene i boksen med presisjon, mens tenåringen var håndlanger. Alle i køen fulgte frydefullt med på oppvisningen, og det yngste Emmelinebarnet skjønte at vi var vitne til en sjelden prestasjon. Det var rett og slett brødskjærerkunst av klasse!

Etter denne opplevelsen har jeg forsøkt å holde et visst nivå når jeg skal skjære brød. Jeg er et konkurranse menneske må vite:) Det er slett ikke noe slendrinan fra denne jenten. Her ligger brødene klare, med åpningen rett vei, og jeg sier helt uten blygsel at jeg trolig kunne ha kvalifisert meg for en plass i vestlands-eliten!

Derfor kan du tro jeg ble sjokkert da jeg sto foran brødskjæreren på Rema 1000 i går. I samme øyeblikk som jeg hadde lagt *det første brødet til pakking, *det andre i maskinen og *det tredje lett tilgjengelig skrek en dame bak meg at jeg måtte bli ferdig. Jeg snudde meg vennlig, og tittet rett inn i fjeset på en grønnkledd mor med kamuflasjebukse. Det sprøeste var at hun hadde med seg en baby som også var kledd i  kamuflasjekjeledress. Jeg er snart ferdig, svarte jeg, men hvis du har dårlig tid kan du jo komme før meg i køen. Jeg har god tid. Det kom ikke som noen overraskelse at kamuflasjedamen ville komme foran i køen!

Jeg gikk vennlig til side, og lot den grønnkledde slippe til. Med FEM brød og et tempo som knapt Dalai Lama hadde godkjent. Dermed fikk jeg god tid til å filosofere over det faktum at det finnes grønne kamuflasjeklær i størrelse tre måneder. Er tanken at man lett skal kunne gjemme babyen sin i jungelen? Eller er det kanskje sånn at jegerforbundet ønsker at små jegere bør starte karrieren så tidlig som mulig? Stabbende rundt i skogen med et lite gevær på skulderen? Jeg syns det er ganske spesielt!

I kassen endte jeg tilfeldigvis bak kamuflasjedamen og kamuflasjebabyen igjen. Tror du ikke damen hadde en to meter lang kamuflasjemann også? Det var helt utrolig, en hel familie klar for hemmelig oppdrag på nærmeste plen. Poenget var at damen var vannvittig krigersk. Hun slengte brød og syltetøy på handlebåndet, mens hun knurret til høyre og venstre.

Det var da jeg skjønte at det blir gjort alvorlige feil når man plukker folk til fredsbevarende styrker! Hvorfor i all verden plukker man sinte folk i kamuflasjedrakt til et oppdrag der man skal bevare freden? Man burde jo plukket hvitkledde bloggedamer med englevinger på klesskapet, en kopp te på innerlommen og et pent heklearbeid i vesken. Det finnes vel ikke noe mer fredsbevarende enn det?

Hvis landslagstreneren for brødskjærereliten mot formodning skulle lese dette: La meg ubeskjedent få si at jeg gjerne vil konkurrere om en plass på brødskjærerlandslaget. Du vil snart oppdage at jeg kommer i fred, uten kamuflasjedrakt. Hvis jeg får bestemme skal vi nok snart få noen sneisne løsninger på håndtering av brødblingser og rot ved brødskjæremaskinene også! Jeg kan nemlig BÅDE kjøre heis OG tygge tyggis -SAMTIDIG!

Ha en fortsatt god helg alle sammen! Lekre lånebilder kommer fra den svenske butikken Vita Rummet:) TUDELU!

Favorittblad fra bladbunken

En kjekk ting med hytteferie, er at interiørbladene blir som nye når man leser dem igjen året etter. Et av mine favorittblader er Interiør Magasinet nummer 3 fra 2005. I dette bladet presenteres Merete og Franck og deres resturant Villa Provence i Sandefjord. Vi får se hvordan paret har innredet bolig i husets andre etasje -med et ørlite kjøkken og stue på tørkeloftet.

I samme blad får vi jammen santen se parets sommerbolig også. Denne reportasjen har vært til inspirasjon for mitt eget interiør på hytten. I 2005 var det ikke så vanlig med polkadotter, ruter og striper som det er i dag.

Da jeg åpnet det nyeste Interiør Magasinet ( nr 4 2009) oppdaget jeg til min store overraskelse at Merete og Franck nå har flyttet til ny bolig. Her har de malt alt i hvitt, med innslag av lin, zink og noen mørke tresorter. De har Kitchen aid maskin ( hvit) Tolix krakk ( sølv) Smeg kjøleskap (lyseblått--herlig) Industrilamper og ikke minst en GreenGate mugge på toppen av kjøleskapet;) Med andre ord er dette et par som følger med i tiden..!

Når folk bygger utestue bak garasjen -der de spiser sunne provencientalske salater, blir Emmeline raskt revet med! Har man i tillegg en fransk mann som er er mørk og mystisk med Lexington forkle og egen bakerovn ved siden av oliventreet, er det nesten for godt til å være sant!

I LOVE IT anyway. Det får virkelig tankene vekk fra malingslukt og dårlig sørlandsvær for en stakket stund! Bildene er fra de nevnte bladene:)

På soverommet er jeg ferdig med to malingstrøk i taket og på gulv, og har kun et strøk igjen før den andre delen av rommet skal til pers. Emmelinemannen står i uthuset og maler lister og sprosser som skal få komme på plass etter at vi er ferdige!

Jeg håper at rommet skal bli bra til slutt, til tross for at det ikke akkurat bærer preg av presisjonssnekring... Noen er god til å få det helt nøyaktig, andre er god på matlaging i egen ovn bak garasjen, og noen har fine krøller og er god til å snekre på Albert Åberg måten! Du vet; de som sager seg ut av problemer! Så da så...;)

Hvitmaling

I dag har jeg hatt maledag. Tradisjonen tro har det vært hvit maledag:) Det gamle soverommet som tidligere hadde grå gulv og gule vegger har nå fått hvitt tak, hvite vegger og hvitt gulv. Selv ser jeg ut som den avskyelige snømann!

Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvitfarge når jeg maler. Det er faktisk noen få wannabe-trendikoner-innen-hvitmalingsfaget som mener at hvitt slett ikke er hvitt. At hvitt og hvitt sammen er en komplisert kunst som kun få utvalgte trendinteriørsjeler mestrer! Sånne regler er ikke noe for meg. Både hjemme og her på hytten har jeg eggehvite vegger, mens tak og gulv er hvitt. Jeg gjør det sånn fordi jeg da kan bruke opp de gamle malingsrestene før jeg kjøper ny maling. Enkelt og greit! Smaken er jo som baken, den er delt. Som regel er det beste rådet å følge sin egen magefølelse når man skal velge farge på malerbutikken.

Noen bloggejenter syns at det å male er noe av det kjekkeste de gjør. Personlig har jeg nok fått min overdose, for i dag var det virkelig knallhardt å komme i gang. Jeg satt rekordlenge på en stol med penselen i hånden før jeg dyppet den i malingspannet. Det var nesten som om jeg hadde fått en psykosomatisk lammelse i armen, bare ved tanke på malerjobben som ventet. Når jeg først hadde overvunnet lammelsen, gikk det imidlertid på autopilot. Jeg håper bare at det går like greit å fortsette i morgen! -Psykosomatiske malingslammelser skal man ikke spøke med!

Tusen takk for kjekke kommentarer på forrige innlegg! Håper dere har fine sommerdager. Her er det meldt regn regn og atter regn, og dermed kan vi ikke få malt hytten ferdig utvendig. Med andre ord blir det malerpause på den fronten i allefall. Aldri så galt at det ikke er godt for noe;)

PS: Bildene er lånt Flickr og Vita rummet siden fotoapparatet er på telttur--stakkars!

Optimisme og oppussing:)

Jeg holder visst ikke det jeg lover for tiden. Historien om de etterlengtede hagemøblene lar vente på seg. Fortellingen bør nemlig illustreres med bilder, men her regner det. Det er ikke gøy å vise frem hagemøbler og nye puter i ØS PØS regn. Dermed blir det historie når solen er tilbake:)

Jeg er superfornøyd med feriens utvikling til tross for regnet. Emmelinemannen har tydeligvis tatt litt for mye Møllers Tran og jobber som en gal for tiden. Han vasker vegger, skraper og maler, og har slått fast at vi ENDELIG skal pusse opp verdens STYGGESTE hyttesoverom. Dermed er planleggingen i full gang. Her skal det rives, plates og males. Det skal kjøpes nye møbler, og innredes med fynd og klem. Før-og nå-bilder skal knipses for virkelig å vise HVOR STYGT DET GÅR AN Å HA DET!

Min favoritt interiørbok her på hytten, er boken Uteliv skrevet av Mads Moe. Han har fått god hjelp av stylist Marianne Arnesen. Hun har faktisk sommerhuset sitt presentert i Vakre Hjem og Interiør denne gangen. Jeg er veldig svak for Marianne Arnesen sine løsninger, med mange blå detaljer. Det kommer vel ikke som en overraskelse at soverommet skal ha hvitt som basis, med detaljer i blått.

Jeg vil imidlertid prøve å gjøre noe litt annet enn å bruke roser, polkadotter og lyseblått -som begynner å bli en gjenganger i mine interiørløsninger. Soverommet skal istedet få et litt røffere uttrykk med sofa i demin, og New England inspirerte tekstiler.

Før vi starter med oppussing, venter vi besøk av min bror m/familie. De må skal få æren av å ligge på det stygge soverommet for aller siste gang. Jeg og Emmelinemannen har flyttet inn på stuen, og flytter ikke tilbake før nytt soverom er på plass. Det skal bli HERLIG! Håper dere har det fint og nyter feriedager:)

Bilde nummer 4 og 5 er knipset fra Vakre Hjem og Interiør nr 4/2009. Vi sees så snart solen skinner igjen;)