Sencha Royal Star

Sencha Royal Star høres ut som en veddeløpshest eller et cruiseskip. Det er ingen av delene i dette tilfellet. Det er en grønn te fra Te- og Kaffehuset i Trondheim, faktisk en blanding av grønn og oolong, "med smak av eksotiske frukter og vanilje". Den har masse rips i seg! Frysetørrede små røde bær triller ned i tesila når jeg heller fra posen. Ellers: Blå kornblomst og solblomst. Den er veldig god, og absolutt en tetype jeg gjerne vil ha i hus så ofte som mulig. 

Koppen er fra mitt servise som er Made In The USSR. 

mmmmmm

Den følelsen når man finner fram en parfyme man ikke har brukt siden i fjor vår, og som minner så inderlig om vårvinter og mars og sol som varmer i fjeset. Mmmmmmmmm!

Denne, Laura Merciers "L'Heure Magique", fikk jeg av mannen min på et kjærestejubileum for en del år siden, i mars så klart. Den er så inderlig nydelig, og jeg blir bare mer og mer glad i den. Og den holder seg, den har ikke tapt seg det grann selv om jeg sikkert har hatt den i ti år nå. Myk og elegant og delikat og diskret. 

Or Tea? Tiffany's Breakfast

Denne har jeg visst ikke skrevet om tidligere! "Or tea?" er et økologisk temerke som man kan få kjøpt hos diverse helsekostbutikker og lignende forretninger - selv kjøpte jeg min boks hos Draumefangst på Nesodden. Det måtte jo bli "Tiffany's Breakfast" - ikke bare fordi jeg er glad i frokost-te, men også fordi jeg selvfølgelig tiltrekkes av Audrey Hepburn-relaterte ting. 

Dette er en klassisk English Breakfast; jeg tipper at det er mye ceylon-te i den. Ikke noe bergamot eller den typen tilsetninger. Den er ikke ulik Twinings' English Breakfast, og den kan rett og slett minne om Lipton Yellow Label når man lar den (altså Lipton) trekke i kanskje bare et halvt minutt.  

Nam!

Honeydew / Edith Pearlman. - London : John Murray, 2015. - 275 p.

Denne! Denne har jeg brukt lang tid på å lese. Jeg ville ikke at den skulle ta slutt. En novellesamling av amerikanske Edith Pearlman, relativt ukjent her i landet i alle fall - jeg hadde ikke hørt om henne da jeg kom over denne boka hos Shakespeare&Company for tre år siden. Jeg ble nysgjerrig og tok den med meg i bunken, alltid på jakt etter nye yndlingsforfattere innen short stories, også har den liksom bare stått i hylla litt halvveis gjemt mellom noen mursteiner. Men nå fant jeg den fram!

Jeg liker egentlig ikke å sammenligne forfattere for mye, jeg synes de fleste fortjener å bli assosiert med seg selv og ikke med andre - men allikevel: Edith Pearlman kan kanskje beskrives som en slags krysning av Muriel Spark, Alice Munro og Kurt Vonnegut. Dødsens alvorlig, veldig morsom, og med en enorm evne til å skildre mennesker, stemninger og situasjoner. Mange familier, søskenflokker med vidt forskjellige mennesker, in medias res. Dessuten er det mange overraskende vendinger, det liker jeg godt. 

Typisk utdrag fra en novelle om livet i en antikvitetsbutikk: 

Muffy and Stu Willis slid into the store at least twice a week. Like many long-married people they looked like siblings—both short, both with fine thin hair the color of Vaseline, both with a wardrobe of ancient tweeds and sand-colored cashmere sweaters. An inch of pale shirt showed at the neck of Stu’s sweater. Pearls adorned Muffy’s. The rims of their glasses were so thin that the spectacles seemed penciled onto their old and yet unwrinkled faces. Together they weighed less than two hundred pounds. . . . Stu was quiet, Muffy quieter. . . . And Muffy’s voice—there was nothing to it. It was as if she had once been almost smothered and then allowed to live only if she limited her vocabulary and breathed hardly at all.

Jeg skal absolutt lese flere bøker av henne!

Hehe. Slike små detaljer er morsomme for en som er glad i farger i interiøret. Og Skrjabin. 

Glamorøs fredag

God morgen på denne fine fredagen! 8.mars-innlegget er som dere ser allerede på plass rett under her, håper vi ses i toget i kveld!

Her er det te og kubber på peisen som gjelder, blomstene har holdt seg bra fra forrige fredag, jeg hører på fin musikk og tar livet ganske med ro. Gleder meg til helg! Noen ryddeprosjekter må gjennomføres, men jeg skal ta rikelig med pauser. Dagens duft er den supernostalgiske Colors by Benetton for men, en herreduft jeg ønsket meg intenst da jeg var 13 men på den tiden var det ikke helt vanlig for unge piker å bruke denslags - så jeg ventet med å kjøpe den i ti år. Den minner om vår og joggesko og grus på veien og duften av bråtebrann og lyden av skolekorps som øver på å marsjere.

Ellers gleder jeg meg til en og annen lesestund, den nye romanen til Siri Hustvedt virker svært lovende så langt (som jeg trodde, fra den kanten kommer det jo bare bra ting), og bortsett fra det skal vi bare ta ting som de kommer. Tegne, lese masse bøker med min lille datter (hun er bokorm til gagns!) og se Pippi Langstrømpe. Og stappe i oss min manns utmerkede fredagspizza!

Nå håper jeg dere vil bidra med deres fredagsrapporter! Og til dere som er innom bare på fredager - kom innom ellers også da. Bloggen er åpen hver dag!

mvh eders Glamourbibliotekar

P.S. Jeg har fått beskjed om at mange sliter med å legge inn kommentarer! Det beklager jeg, og jeg beklager enda mer at slike ting er utenfor min kontroll. Med mindre det handler om iPhone, dere som ikke får lagt inn derfra kan prøve denne metoden. Jeg håper det ordner seg snart, så alle som vil kan rapportere inn sine fredager! Håper dere prøver igjen om ei lita stund, dere som ikke har fått det til.  

8. mars

Hun er oppkalt etter fire sterke og høyt respekterte hardtarbeidende oldemødre. Hennes tippoldemor var politisk engasjert forfatter og skrev blant annet om datidens tabuer. 

Hun kom til verden uka etter at amerikanerne (egentlig ikke) hadde valgt en horribel mann til president. Å bli født i Norge er virkelig å trekke vinnerloddet i livets lotteri, men allikevel: Hun ble født i et Norge som hadde hatt FrP i regjering i tre år allerede - og som i løpet av hennes første leveår stemte dem inn til fire nye. FrP i regjering var noe vi aldri noensinne kunne se for oss da jeg vokste opp. Det var et skrekkscenario som vi ikke orket å forestille oss. Nå har det vært en realitet i flere år, og det er helt forferdelig å se hvordan retorikken deres glir inn i dagligtalen hos folk, i mediene, hvordan den normaliseres. Og hvordan den kalde vinden blåser over hele Europa og verden. 

Jeg gruer meg til den dagen spørsmålene begynner å komme fra henne. Hvordan kunne vi vende de fattigste ryggen. Hvordan kunne vi stenge grensene for de som hadde reist en lang og farefull ferd for et verdig liv; de som i det hele tatt overlevde flukten. Hvorfor var det ingen som stanset oss i å ødelegge jordkloden. Jeg aner ikke hva jeg skal svare.

Men jeg kan i alle fall prøve med å si at vi forsøkte å gjøre det vi kunne, i alle fall til en viss grad. Vi stemte på (og var medlemmer av) politiske partier langt, langt unna ytre høyrefløy. Vi hadde flere fadderbarn i fattige land. Vi ga jevnlig penger til organisasjoner som jobbet med flyktninger, som reddet liv, som kjempet for miljøet. Vi kildesorterte, var ivrige på gjenbruk og reiste kollektivt.

Og jeg kan fortelle henne at vi gikk i tog hvert år på 8. mars, at hun var med helt fra da hun var bitteliten baby. 

Man kan bli matt av å se hvordan denne dagen misforstås og misbrukes i handelstanden og i mediene, hvor lite forståelse det er omkring dette med likestilling og hva man kjemper for. For å gjøre det enkelt: Se litt lenger enn din egen nesetipp. Tenk solidaritet med kvinner over hele verden. Dette er den internasjonale kvinnedagen. Vi kjemper for like rettigheter for kvinner og menn over hele verden. Det målet er virkelig ikke nådd ennå. Å bli født som jente i Norge er fint - men i enkelte andre land betyr det undertrykking, mishandling, analfabetisme, tidlig død. Det er derfor denne dagen er viktig. For å vise at vi har jammen en lang vei å gå. 

- Så lenge kvinner verden over blir forfulgt, lemlestet og myrdet kun fordi de er kvinner 
- Så lenge kvinner verden over tjener betydelig mindre penger enn menn selv om de gjerne har høyere utdanning enn dem
- Så lenge kvinner verden over ikke har de samme rettigheter som menn 
- Så lenge kvinner verden over blir systematisk undertrykket 

- har vi mye igjen å gjøre. 

Jeg vokste opp i et hjem hvor vi hadde fadderbarn gjennom SOS Barnebyer, vi skrev Amnesty-brev, vi ga penger til innsamlinger, tv-aksjonen var en av årets viktigste dager, vi sendte avlagte klær til barnehjem i fattige land, jeg holdt stadig tombola med venner til inntekt for Redd Barna, og bildene på tv fra sultkatastrofer gjorde uslettelig inntrykk. Jeg vil at hun skal oppleve det samme, at vi forsøker å hjelpe der vi kan, at vi ikke vender ryggen til de som trenger vår innsats. Kvinnedagen er en fin dag å sette fokus på dette. 

Jeg vil gjerne rette en enorm takk til alle kvinner før meg som har bidratt til at jeg har stemmerett, at jeg har kunnet ta høyere utdanning, at jeg fikk foreldrepenger så jeg kunne være sammen med babyen min et helt år og samtidig ha en jobb å komme tilbake til etterpå, at jeg bestemmer over min egen kropp og over min egen eiendom, at jeg i teorien kan gjøre hva jeg vil. Dette tar jeg ikke for gitt, og vi må bruke våre erfaringer til å hjelpe undertrykte kvinner i andre land til å få de samme rettighetene. Det er ikke så mange år siden kvinnen var mannens eiendom her i Norge heller. Vi må jobbe - hver dag - for å endre holdninger, vi må passe på så vi ikke mister rettigheter vi var kjempet oss til å få. Dette er viktig! Vi kan nemlig miste dem igjen, det ser vi jo når nåværende regjering forhandler med KrF om ting som angår kvinnekroppen. 

Tusen takk til dere som har stått på krava for å gjøre det enklere for min generasjon enn det var for deres. Kampen fortsetter. 


God 8. mars, alle sammen! 


Boktips 1
Boktips 2

Gave!

Jeg blir helt målløs i blant. Som her om dagen da jeg henta posten, og fant en pen ullgenser i barnestørrelse som bloggleser Erle har strikket til min lille datter. Så utrolig generøst! Mange timers arbeid, nydelig mønster, og helt overraskende. Tusen, tusen takk!! Den er skikkelig fin, og jeg tror jammen vi skal ta den i bruk umiddelbart! 

Fin fangst

Jeg er så fornøyd med helgas bruktmarkedfangst. Et maleri med fargerike blomster! Min første tanke var å henge det på gjesterommet fordi det passer så fint med stilen der, men samtidig - hvor ofte er jeg der inne? Jeg vil henge det et sted hvor jeg ser det hver dag. 

(Kunstneren har signert med "Hägglund", hvis noen vet noe om han/henne, gi lyd!)

Dessuten: En mellomstor barnestol i tre. Kjempefin, og hun er allerede blitt så glad i den. 

Fine ting på en regnværsmandag

Det plaskregner her i hovedstaden, men det er mars, vårmåned og fuglene kvitrer, så det gjør meg virkelig ingenting med litt regn. (Selv om jeg glemte paraplyen min i dag, og derfor dufter våt ullkåpe.)

Flere fine ting:

Fine pryd-esker fra Paris og New York. Så langt brukt til å oppbevare bittesmå parfymeprøver, men en brutal gjennomgang av disse parfymene har nå gjort at beholdningen er mer enn halvert. Hva skal jeg bruke eskene til mon tro?

Å plukke inn slike fra hagen. 

Pasteller på kjøkkenet - 

- og på beina. 

En mangeårig vårtradisjon for meg er som dere vet å kjøpe et nytt par Gazelle, samtidig som jeg bruker fjorårets og forfjorårets osv osv til det omtrent går hull på dem. Noen ender opp som hagesko. Det er noe så inderlig barndom over denne modellen! Jeg har vært innom de fleste farger nå, og endt opp på blå igjen - men de forrige blå som jeg kjøpte i Paris en gang for hundre år siden, var mørkere. Favoritten er nok allikevel de mintgrønne fra Barcelona 2015, på Urban Outfitters, jeg husker fremdeles følelsen. Vår, bølgeskvulp, lesing på stranda med skjerf og jakke. 

Å legge puslespill med bilder av morsomme hunder. 

Søndagshilsen

Hei alle sammen! Jeg rakk ikke å svare dere på fredagsrapportene, beklager det! 

En liten søndagshilsen istedenfor. Vi våknet til plaskregn, men nå skinner sola. Te, hauger av barnebøker, samt Bach-kantater og Pippi Langstrømpe - sånn har vår morgen vært! Og blomster overalt. Jeg måtte kjøpe tre buketter på fredag, det holdt ikke med én. Tulipaner og gåsunger i mengder, og rosa og hvite og lilla ranunkler. 

Håper dere har en fin fastelavnssøndag! Her blir det femmila og rydding i parfymeskap, tror jeg. 

Glamorøs fredag

God morgen! Det er mars, dere! I går var det skikkelig vårstemning her i hovedstaden, sola varmet i fjeset og jeg hørte svarttrosten tidlig tidlig på morgenen. Det er fordelen med å være a-menneske! Ingen andre lyder ute, bare den vakre sangen fra høyt oppi et tre. Og deretter min fine morgen-rusletur med soloppgang over fjorden. 

Men i dag er det hjemmekontor, og det er den beste fredagsfølelsen! Jeg er klar for nye fargesprakende blomster i lunsjen, flerfoldige kanner te, fine nye plater, og etterhvert boklesing med datter og en rolig kveld når hun har sovna. Dagens duft er min elskede Coco, og smykkene er små, diskrét og fra Tiffany's. Ellers er det meste på halv tolv, hehe. 

Planene for helga er passe sosiale, noen innkjøp må gjøres, men forhåpentligvis blir det en del tid til å slappe av - og kanskje lese ut boka mi!?

Nå er jeg spent på deres første mars-rapporter! Bring them on! Ordet er deres. 

mvh
Glamourbibliotekaren