Alle disse kreative planene

Det finnes så mange kreative idéer, så masse jeg skulle laget. Det er lyslykter av norgesglass, lamper av plastskjeer, stettefat av søte asjetter kjøpt på loppemarked, armbånd i makramé, knagger av pensjonerte plastdyr, girlandere av filt og så videre og så videre.

Jeg lagrer alle glimrende idéer jeg kommer over på Pinterest.com, det er et fantastik sted.

Men det blir for mye, for mange kreative prosjekter jeg ønsker å hive meg på. Jeg kommer jo sjelden lenger enn å lagre alle disse idéene. Jeg får vanskeligheter med å velge. Jeg blir paralysert, handlingslamma.

Mens andre er svært så produktive og ivrige. Du finner dem overalt. Instagram flommer over av dem.

Dette er en herlig parodi:






God (kreativ) helg!


Elisabeth

Turninspirator - moi?

At jeg en gang skulle inspirere noen til å turne, det hadde jeg aldri trudd.

Det trodde nok heller ikke den nye gymlærer'n  vår i tredje klasse på videregående, den gangen i forrige årtusen. Inntil da hadde vi levd fint med Cooper-test og innebandy, og vi passa godt på at vi ikke ble svette underveis. Men så fikk vi altså ny gymlærer. Det vil si, han var ikke særlig ny, mer veldig gammel, sånn nærmere seksti sikkert, men ny for oss.

Denne nye, gamle gymlærer'n var en mager, seig skapning som hadde vært svært aktiv på turnfronten i både yngre og eldre dager. Han hadde den glimrende idéen at han skulle gjøre oss alle om til spenstige gymnaster.

For et håpløst prosjekt!

De fleste har vel minner a la et sånt klassisk ydmykende øyeblikk fra gymsalen hvor man bommer på den sprettgreia og ikke kommer over den semsketbelagte kassa. En ydmykelse som selv ikke en tjukk matte kan dempe.

Se for deg at dette øyeblikket kommer når du har nådd en alder av 18 år....

Når du er 18 er det litt seint å begynne med akrobatiske krumspring som å svinge rette bein rund kroppen mens man lener seg på armene mot gulvet. Veldig seint. Den svinginga i ringene under taket blei heller aldri særlig grasiøs. Vi hadde fortjent å holde oss til Cooper-test og innebandy og gymkarakterer vi kunne leve med.

Oppreisningen kom 24 år seinere, en ettermiddag jeg skulle hente tiåringen på skolen for en tannlegetime. Jeg kom mens det var friminutt og spotta mitt troll i skolegården sammen med flere jenter borte ved et rekkverk av den runde rør-sorten, ypperlig for turnsving.

Jeg veit ikke hva som gikk av meg, men med raske, målretta skritt var jeg framme ved stanga, slang veska på bakken, overkroppen over stanga, sparka fra med beina og vips (og det som for meg fortona seg som lekende lett) hadde jeg utført en turnsving og landa (elegant) på beina igjen.

Så plukka jeg opp veska fra bakken, tok min datter i hånda og spaserte derfra.

Sånn nesten meg.

Neste dag kunne Trollet fortelle at "Mari" den dagen endelig hadde turt å prøve, og klart, å svinge rundt den samme stanga. -For når du klarte det, mamma, så kunne jo "Mari" klare det! Det mente alle jentene i klassen.

Endelig hadde jeg blitt en inspirator innen turnsporten. Det ække verst å ha på cv'n.


Elisabeth, turninspirator


Bilde lånt fra dagbladet.no

Den nye trenden innen matpakker

Dette har jeg fanga opp fra den store verdensveven:

Temporary tattoo on a banana. What kid wouldn't love finding a Spiderman or Hello Kitty banana in their lunchbox?

Ja, hvilken unge ville ikke elske å få en banan med tatovering...?! Jeg er frista til å svare "sikkert mange nok".

Men gidder jeg tatovere bananer? Svaret er et rungende nei?

Dette får duge:

Man trenger ikke slenge seg på alle trender....


Elisabeth, opptatt med andre ting


Bildet var delt og videresendt uten referanse til opprinnelse, derfor mangler det hos meg også.

Penger inn - penger ut

For litt over et halvt år siden lånte jeg ut et beskjedent beløp til Marcelle Diouf i Senegal via Kivas mikrolånordning. Marcelle ønsket å fø opp okser og selge kjøttet. Businessen ser ut til å gå bra for godeste Marcelle har tilbakebetalt lånet.

Så da hadde jeg igjen 25 dollar jeg kunne låne videre. Valget falt på Lhagvasuren Demchig  i Mongolia, som ønsker å sikre sin eldste sønns videre studier.

Vær så god Demchig. Håper du blir blid og sønnen din gjør deg stolt.

Oppfordrer deg til å sjekke ut Kivas nettsider og vurdere å støtte en entreprenør på den andre siden av verden.

Elisabeth, lånehai skråstrek velgjører

Oksekjøp i Senegal - Vil du endre et liv i dag?

Jeg ble tipset av Susan om organisasjonen Kiva, som sørger for lån til fattige mennesker med entreprenørvilje. Små lån fra oss bedre stilte kan gi disse foretaksomme menneskene det de trenger for å starte opp en business og livnære seg og familien. Det er alt fra klesbutikker og små kafeer til dyrehold og keramikkverksteder. Jeg er så glad jeg kan hjelpe!

Dette er Marcelle, 52 år fra Sengal med ansvaret for sju barn.  Hun ønsker å kjøpe okser, ale de opp og selge videre. Eller "beef fattening activity", som det står i presentasjonen. Høres litt ut som meg i grillsesongen.  Mitt bekjedne bidrag er på $25, men når mange nok går sammen kan vi fikse biffen (he he, tok du den?) for Marcelle. Jeg valgte Marcelle fordi jeg trodde hun hadde en sigarett i munnviken og syntes litt synd på henne fordi hun visste så lite om markedsføring rettet mot det rike Vesten, men sneipen viste seg å være en lang tannpirker eller noe. Uansett, dama så tøff ut og jeg tenker hun kan håndtere både svære okser og drevne biffbusinessmenn.

Oppfordrer DEG til å registrere deg på Kiva og gi et mikrolån til en som trenger litt starthjelp.

Dette er en bloggstafett, skriv om denne supre organisasjonen du også.

♥ Elisabeth

Fargeterapi

En flott måte å holde varmen på i denne kuldetida er å se på bilder av ting i spreke farger.

Sidene til Rice er helt geniale til det formålet. Her er det bare å boltre seg og føle varmen innta kroppen. Ren terapi.

Årets vår/sommerkatalog finner du her.

Blant sesongens nyheter falt jeg blant annet for denne friske skulderbagen.

Det er bare å starte famileorkester, jeg blir i alle fall inspirert. Jeg mener selv jeg kan spille blokkfløyte, men familien er ikke like overbevist. Kanskje de blir mer positivt innstilt om jeg trakterer denne utgaven med blomster? Så kan Mannen innerst i veien stå litt i bakgrunnen og holde rytmen..


Å rydde er kjedelig greier, kanskje det blir lettere med disse flotte boksene? Det er lov å håpe.






Til jul kjøpte jeg fire slike øser som hver sørget for 24 suppemette personer i Mogadishu.

Hvert år spøker vi med at svigerfar skal få en geit i Guatemala siden han aldri ønsker seg noe og har alt og dermed er vanskelig å finne på noe til. Vel, i år fikk han ikke en geit, men en suppeøse.

Veldig flott prosjekt. Jeg har god samvittighet og mottakerne gleder seg forhåpentligvis over øsa når den er i bruk. Ja, jeg beholdt en selv også så innerst i veien har vi fått dobbel glede.





Nå, ble du noe varmere?