STOLT LISBETH

....og glad! Fordi en av verdens aller største interiørportal Decor8 har valgt seg 3 av mine foto til posten Authentic Interiors. Utrolig gøy! Sammen med mange andre foto pryder mine små interiørblikk et veldig fint innlegg. 
Jeg er så enig, så enig i hva hun skriver. Det er ekte hjem, der det bor helt vanlige folk, som er interessante. Boligen til 20 mill med en stue på 300 kvadrat, den med vindu fra tak til gulv, og som inneholder kun 1.stk stressless og to palmer, vet dere, er ikke inspirerende. Det er ikke slik de fleste av oss bor. Vi gjør det beste ut av det vi har, og vi er fornøyd med det. Vi er ikke snobbete. So there!
Dessuten er det interessant å lese hvilken vei trenden går. Jo, bort fra det stilistiske-kjøpe-alt-knalldyre-striglete-kalde, og mot det autentiske. Det som vi har skapt selv. Det som bare du kan få til. Det personlige. Den lille prikken over i-en, som ikke kan kjøpes for penger. Gjett om jeg heier på det?! Yes! Et lite utdrag av hva Holly Becker skriver:    

- All of the photos above are from many contributors to my interior styling group and are from all over the world – and are excellent decorators with amazing style and talent. I’ll take that over those carefully arranged, extremely expensive and almost snobby looking interiors any day.

I don’t want decorating that is contrived, I want authenticity in interiors.

Foto er fra stuen som for anledningen er veldig ryddig og ren. Ikke hverdagskost mao. Jeg har kjøpt meg ny lampe, en helt enkel, billig leselampe, men den var fin nok til at den trigget frem husmoren i meg. Først ryddig stue, så sette lampe på plass. *smiler* Dessuten akter jeg gjøre et forsøk på å få et frodig vindu. Friske planter i ampler fra Ikea f.eks. Det kan fort bli til døde planter i søppelet, men jeg gjør nå et tappert forsøk. Går det galt får det bli friske planter som er ekte kunstige. Pytt-pytt! See U!

ISTEDENFOR

Her er stuen et kaos, alle møblene står midt på gulvet, og midt i kaoset ligger hageparasollen. Fordi ingen gidder bære den ned i boden. Sjarmerende. Om det er noe gøy på gang siden møblene befinner seg midt på gulvet? Nei. Jeg maler gulvlistene, det er så langt fra gøy som en kan komme. 
I juni ble gardinene tatt ned, og vinduskarmene malt. Siden den gang har vinduene vært gardinløs. Jeg snuser litt halvhjertet rundt etter nye, men kommer hjem med alt annet enn gardiner. 
Her en dag tenkte jeg at gardinstenger kan jeg i alle fall få i hus. Det viste seg å være en umulig oppgave. I det øyeblikket jeg ankom byen, var gardinstenger glemt. *poff* Borte vekk. Butikker med dill-dall var mye kjekkere. Jeg kom f.eks hjem med nye sko, og en fugl på flaske. 
Jepp. 
Nå skal jo alle, inkludert meg selv, være glad for at jeg ikke kom hjem med en gigantisk hane. For slikt kan veldig lett skje.  
Bare les her, du - og le deg skakk gjennom den beste shopping-historien ever. See U!

MOMENTS

I didn`t do it!

Yeah, right.

MED SUKKER PÅ

Praktisk og upraktisk, men fin og fin! Akkurat slik er det. Søte, skjønne sukkerskåler som er knuselige, opp mot skjønne sukkerstrøere som tåler en trøkk. Fristende å skrive ja takk, begge deler, men ikke uten fortsettelsen. For som dere vet, leser man Ole Brum på engelsk, så står det slik: .......and when Rabbit said, "Honey or condensed milk with your bread? " he was so excited that he said, "Both, " and then, so as not to seem greedy, he added, "But don't bother about the bread, please."  

Synes alltid litt synd på Ole Brum som blir oppfattet som grådig og glupsk pga at "ja takk, begge deler" er blitt stående alene uten fortsettelsen. Han mente det jo ikke slik, stakkars.  Oups, der ble det en aldri så liten avsporing, men tilbake til sukkerdingser. 

Sukkerskålen kjenner de fleste igjen, den kommer fra GG, og har bodd hos meg lenge. Den eneste jeg noen gang har kjøpt. Den er faktisk i bruk, rommer sukkerbiter, og står fast fremme på bordet. Sukkerstrøeren er fra Cath Kidston, og er superpraktisk når man har barn i hus. Så ha! -man kan ha både sukkerstrøer og skål, og det til hvert sitt praktiske bruk. Hvor bra er det? Veldig bra. *og ganske så unødvendig. *sukk! 

FIN INNPAKNING

Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat. Den øverste skiven var med syltetøy, det satt fast på papiret som med vinden fløy....   Hihi, matpakkespisevisen til Knutsen & Ludvigsen er en innertier. Flatklemte brødskiver, og pålegg som henger fast i mellomleggspapiret er ikke mye delikat.

Slik gidder ikke jeg ha det. Skal jeg først ha matpakke får innholdet ha en viss kvalitet, og dessuten være pent innpakket. Appetittelig må det være. Så her ser dere foto av matboksen min. Mønsteret er fra Nina Campell, og finnes forøvrig som tapet her. Den rommer 2 brødskiver, er nydelig å se til, og så tar den ikke for stor plass i vesken. Midt i blinken for meg. See U! 

MRS. JOHNSONS VAFLER

Skal si værgudene er generøse for tiden, de sparer ikke på vannet! Med andre ord går jeg nok en gråværsdag i møte, det betyr arbeid innendørs. Nå har jeg kastet meg over oppskrifter og mønster i samlemappen min, som skal ryddes og studeres nøyere. Etter hvert kommer jeg til å dele gamle og morsomme oppskrifter her inne på bloggen, og annet knask fra Nordisk Mønster-Tidende fra 1934- 37. Jeg ler meg skakk av reklamene i bladet, fryder meg over vakre moteskisser, og dør av de grusomme skjønnhetsrådene. Først ut er kakeoppskrifter. Datert 7de august 1937. 

Vær så god, kopier og del. Eller lag godbitene, om du vil. Jeg har ikke prøvd ut oppskriftene, men tenker såvisst å lage Mrs. Johnsons vafler denne sommeren. 

 Foto er av paletten jeg elsker, fra dus grønn til frisk turkis. Liten keramikkvase kjøpt på loppis, og et lite kunstverk av en brevvekt kjøpt i London. See U!

PORTEMONE

Jeg tilhører portemone-gjengen. Jeg aner ikke hvor mange vi er, men jeg iaktar og konstaterer at det som regel er en eller to fra portemone-gjengen å se i kassakøer rundt om. De fineste portemoneene kommer opp av vesken i blomsterbutikker og interiørbutikker. I supermarkeder er portemoneer et sjeldent skue, der regjerer lommeboken, den har nesten monopol. Ikke noe galt i det, de fleste foretrekker jo lommebok, eller seddelbok om du vil.  Jeg blir aldri en av lommebok-gjengen. Hvorfor?

Jeg liker ordet "portemone",  jeg liker å si det, det er et vakkert ord. En portemone har fin fasong, passe størrelse, og så liker jeg lukkemekanismen. Knips! Jeg liker lyden "knips". Lommebøker har som regel magnetlås eller glidelås, og det er noe herk i min verden. En slem magnetlås avmagnetiserte en gang bankkortet mitt, og etter den episoden ble magnetlåser og jeg bitre fiender. Glidelås er helt ubrukelig. Det skyldes min ordenssans. Den er begrenset, og strekker seg dessverre ikke helt ned i lommeboken. 

Der er er det anarki. Kaos. Bussbilletter og kassalapper kjemper om plassen, og det er alltid en papirlapp som vil opp og ut av boligen, og dermed setter den seg bom fast i glidelåsen. No good. En portemone har et rom, og ikke 15, som jeg må lete meg gjennom for å finne det jeg trenger. Et eneste rom passer meg. Derfor er det slik at om jeg får øye på en fin portemone i en butikk, så hopper hjertet over et par slag. Portemoneen er selvfølgelig ment for meg, og ingen andre.  

Jaha, den som ikke trodde det var mulig å skrive en avhandling om portemoneer kan tro om igjen, for jeg kunne fortsatt i det uendelige, best jeg gir meg her. Men jeg kan jo hviske litt til: Hvilken gjeng tilhører du? Bare litt nysgjerrig....

På bildene ser du portemone kjøpt hos "Pinocchio" leker i Bergen, skjønn butikk som fører Maileg, Rice, og ellers har flotte leker til barn i alle aldre:) Fine drops fra "Tante Pose", og akeleiene mine som er på det vakreste akkurat nå. Som nydelige koraller. See U!

VÆR TIL BESVÆR

For en avsindig uke dette har vært - værmessig har uken vært helt forferdelig. Snø og klink is er en håpløs kombinasjon - bare til å holde seg innendørs. Hva som er verre er flommen som rammer delstaten Queensland i Australia. Bildene fra området gjør dypt inntrykk, for en katastrofe. 
Vi bloggere står sammen i tykt og tynt, vi er knallgod til å oppmuntre og støtte hverandre. Det er viktig å vise at vi bryr oss. DERFOR-  legg gjerne igjen en hilsen hos noen av våre australske bloggevenner, f.eks her og  her.

Ellers i livet ønsker jeg som mange andre vår i huset nå, nytt bilde på veggen av sommerfugler er et fint triks for å komme i  den rette stemningen. Som jeg lengter etter vår...

 Akk ja - jeg trenger den berømte tuben med tålmodighet, salven som ikke kan kjøpes noen steder. Synes virkelig noen bør produsere tålmodighetsprodukter- og det kvikt! Ha det godt alle,  snart er det helg. Jippi!

JANUAR

Jeg heier aldri på stygge strieskjorter og kjipe havrelefser. "Strieskjorte og havrelefse" må være det dystreste uttrykk for hverdag som finnes. Jeg har en egen "skuff" til slike norske tragiske saker, i den ligger strieskjorter, havrelefser, Pompel og Pilt, Gjengangere og Fruen fra havet. Den skuffen åpnes aldri. 

Januar er lang og trist nok som den er om ikke jeg attpåtil skal psyke meg ned med verdens dårligste mat og styggeste skjorte. Jeg kan heller gå med strieskjorten i juni- da er det akkurat passe varmt til at jeg kan ta den av. Havrelefser blir konsekvent byttet ut med hveteboller, og så feirer jeg 31 flotte hvetebolledager. 

Sprelske farger fra Pip Studio hjelper også på humøret. Veldig kjekt at jeg fikk saker i denne serien i julegave. Forseggjort kjøkkenhåndkle er for fint til at noen får bruke det til å tørke opp sølt tomatsuppe, sånt noe skjer i de beste familier. Jadda! Kjøkkenhåndklet gjør seg mye bedre som en liten duk.

I grunnen er notisboken for fin til å skrive i.

Frem med fyllepenn og skjønnskrift! Bollene derimot - de er ikke for fin til å spises. So long!

NOTE TO SELF

Den startet så fint, den her fotoseansen. Her skulle jeg vise dere fin, ny pute, fin stol, fint saueskinn, fin ved i fin kasse, fin varme fra ovnen, fin bok, fin kopp med kakao og fin, veloppdragen katt. Pøh!  Altså, jeg rotet ikke evig lenge med kameralinser og innstillinger, jeg så bare vekk en liten stund.

No, no, nooooo! 

*Uæææh! Ikke poten i koppen! Stå helt i ro, ikke velte koppen nå - snille, snille Penny....     

Note to self: kjøp babykopp med lokk.

SOMMERBLOGGING: ROSENE ER RØDE

Bank, bank på, hva kommer nå? Tadaa- røde detaljer! 

 Liker rødt jeg altså, litt rødt histen og pisten er sommerlig og oppkvikkende. Nå har det seg slik at jeg så langt denne ferien er veldig fornøyd med interiørbiten, hovedsaklig fordi jeg har fått ryddet bort, tatt ned og hengt opp saker og ting som har irritert meg lenge. 

 Jeg ser, men gidder ikke gjøre noe med det jeg ser. Det kan f.eks være et bilde som henger skjevt, en oppskrift som skal på plass i kokeboken, eller noe julepynt som står igjen etter sist feiring. Hauger med småting som er gjort i en fei om jeg bare gidder. Pussig at jeg da skal gå forbi alle disse småsakene, og glo olmt i deres retning i månedsvis? Vel vel- jeg har gjort unna irritasjonsrunden for denne gang, takk og lov!

 Det lille barberspeilet er en av sakene som omsider er kommet opp på en vegg. Synes det er urskjønt og sommerlig i sine opprinnelige farger, hvitt og rødt. 

 De fleste barberspeil har brun ramme som folk maler hvite. Mitt er helt orginalt, og det skal det forbli, nydelig patina har det fått opp gjennom årene. 

 Ellers om dagen forsøker jeg meg på litt håndarbeid , et sting her og et sting der, det må jo til slutt bli noe av? Håper det. See U!

SOMMERBLOGGING: VÆRMELDING

Det smaker herlig søtt når meteorologene tar feil. I dag skulle det bli grått og trist, tror ikke det var meldt noe særlig regn, men solen så ikke jeg snurten av på værkartet. Kun en grå sky, smurt utover Vestlandet.

 Pøh- for noe tøv! ! Her har vært sol i hele dag.

 Med vennlig hilsen Meteorologisk Institutt. Avd. Lisbeth sin lille verden.

SOMMERBLOGGING: PÅ KLESSNOREN

 Hvem er det egentlig som bruker renserier? Gjør dere det, sånn til vanlig? Selv kjenner jeg ingen som renner ned dørene til renserier. Plagg som kun tåler rens blir ikke kjøpt. Skulle det mot bedre vitende komme et slikt plagg i hus, blir det brukt helt til det krever en rens, men blir det levert til renseri? Nope. Til slutt går plaggene samme sjebne i møte som brukte engangstallerkner og pappkrus.

 Altså, de gangene jeg har levert og betalt en liten formue for at duker og gardiner skal bli renset-for så å komme tilbake i slottsform, da har jeg blitt skuffet. Enten er tekstilene fremdeles full i flekker, eller så er strykingen så som så. Dessuten lukter plaggene grusomt, som av møllkuler. Jeg synes ikke om lukten av møllkuler. 
En stund slet jeg med at noen hannkatter gikk rundt dørene her og gjorde det hannkatter er god på, nemlig å markere territoriet sitt. Sitt?  

 Mine dører og mine dørmatter luktet fælt. Fra en eller annen plass kom rådet om at møllkuler (naftalin) jager selvopptatte hannkatter på dør. Katter skyr altså lukten av møllkuler, så jeg strødde kulene raust rundt husdørene. Alt var vel og bra inntil jeg en dag kjørte støvsugeren over en dørmatte, og den uheldigvis slukte et dusin møllkuler. Støvsugere blir hva de spiser-det som går inn den ene enden, kommer ut den andre.  

Mamma mia-huset stinket naftalin i ukesvis. Fysj! Det nyttet ikke hvor mye jeg vasket støvsuger, slange og fot... jeg sa til slutt adjø til hele maskineriet og kjøpte ny. Stank, flekker som ikke forsvinner, og dårlig stryking er altså hvorfor Lisbeth ikke bruker renserier. Sikkert uhyre tåpelig, men slik er det.
Aller nådigst leverer jeg fra meg bunaden.  
Dermed er virkeligheten slik at jeg stort sett ordner plagg og tekstiler selv, til tross for at vaskeanvisningen sier med bisk kjeftestemme: Kun rens!!! Og hver gang jeg pjåter disse ømfintlige plaggene i maskinen får jeg hjertet i halsen. Som da jeg valgte å gjøre nettopp det med jakken dere ser på snoren. 

Gjett hvem som satt og stirret inn i trommelen hele vasken igjennom? -og angret og angret, livredd for at jakken skulle bli ødelagt. Argh-dumme renseriskrekk! Jakken er jeg så glad i, den er flere år gammel og fra Noa Noa. Den er hovedsaklig i silke, men ryggen har et stykke lin innfelt, foret er av bomull. 

 Ekte blanding som nok sikkert hadde hatt best av kyndig renseribehandling. Tror jeg hadde dødd hadde den blitt ødelagt.  Men, til alt hell gikk det bra-takk og lov! Og den dufter av frisk luft og ikke møllkuler. Nå skal den bare strykes, så er den helt topp igjen!
 Kjolen er også en gammel traver, den kaller jeg for Narnia-kjolen:)

 Kartet er jeg helt sikker på er over Narnia...

 ...og løven er helt sikkert Aslan. Jepp, den er nydelig, og draes frem når en sommerfest byr seg:) Tudelu!