Nå er den her!

Da var Den store sokkeboka kommet ut i hyllene hos bokhandlene!

Noen bøker er dessuten i ferd med å lande i postkassene hos dere som har kjøpt på forhånd.

Jeg slapp å vente lenge på tilbakemeldinger fra kundene.

Før jeg selv hadde klart å få tak i boka kom det meldinger fra fjern og nær, fra  mennesker som har handlet... På Facebook er det en gruppe som heter "Jorid Linvik design", i denne gruppa har det formelig haglet inn bilder fra folk som har funnet boka, enten i postkassa eller i butikkhylla.

Til dere som ikke har hatt anledning til å bla gjennom den: jeg har nå tenkt å vise dere alt innholdet,

 stopp å lese her hvis du er redd for at spenningen blir ødelagt.

Innledningsvis i boka er det generelt snakk om pinner og garn, strikkefasthet og størrelser, forklaring til diagrammene og alt sånt der. Rimelig nøye beskrevet, i tilfelle boka skulle falle i hendene på noen som ikke har allverden med strikkeerfaring.

Så er det alle sokkeoppskriftene.

Den lille aperitiffen består av en babysokk fra gamle dager. Lettstrikket.

Videre er boka grovt delt i tre kategorier, etter hvordan hælen er strikket. 

Fremgangsmåten er nøye forklart, foran i hver kategori.

Sokker med den hælen mamma har lært meg.
Her starter vi med enkle, men veldig gode sokker som mamma har strikket, videre kan man avansere til sokker med ulike mønster Både med tiger, traktor og hjorter som motiv. Og mange flere!

Min svigermor var også en kløpper med strikkepinnene. Her er et knippe sokker med hennes gode hælfelling, innledet av grunnoppskriften hennes.

Russesokker, disse har en hæl som strikkes rundt og rundt, 

og er etter min mening veldig artige å strikke!

Bildene over her er det jeg selv som har tatt, de er ikke med i boka, neinei, 

for boka inneholder bare fine bilder! 

For alle bildene i boka er tatt av en flink fotograf som heter Marthe Mølstre.

I dag fikk Marthe for første gang se bildene sine live, det vil si på trykk, i boka. 

Se så stolt hun er, og det med god grunn!

Jeg er storfornøyd med alle de fantastisk fine bildene! Veldig mange av dem fikk plass i boka, men noen få ble altså til overs. De fortjener å vises fram! Her:

 Lillegutt beundrer apekattene.

Sokker med uglebarn som prøver vingene.

 Tiger på småføttene! Det ble visstnok rift blant de små fotomodellene om tigersokkene, denne lille snuppa på bildet gikk av med seieren.

 Lotte lister seg på sokkelesten.

Sokker og langt skjørt, romantisk....

Mer enn dette får dere ikke se her ... de aller beste bildene og alle oppskriftene finnes i den store sokkeboka :)

Ha det fint!

Hilsen Jorid

Årets anbefaling for strikkere

Vi strikkere har MYE å holde orden på.
Bortsett fra at både garnnøster og pinner må sorteres og gjenfinnes når man trenger dem, så er det i tillegg alle de mønstrene man samler på!
Ikke minst de digitale.

Og når man holder på med et eller flere strikkeprosjekter samtidig, så må man jo også holde rede på både maskeantall og mønster, og hvor langt man er kommet, ikke sant.

Jeg vet ikke hvordan dere holder rede på sånt? Noen printer ut mønstret og guler ut med markeringstusj for hver rad, og hvis man må rekke opp må det printes ut en gang til.

I strikkebøker kan man kanskje merke av med blyant, slik at det kan viskes ut senere.

For eksempel alfabet-teppet mitt på bildet over her, det har mye mønster og da kan det være greit å merke av i mønstret hvor man er.

Da vil jeg gjerne anbefale en hendig app for iPhone og iPad: nemlig JKnit.

 Den er laget av Jakrosoft, og her finner dere den. Eller i iTunes.

I denne appen kan man for det første lagre sine pdf-filer, da fortrinnsvis filer med strikkeoppskrifter.

Slik gjør man for å lagre mønstrene - og jeg har tatt mine fuglevotter som eksempel:

Først må man laste ned JKnit-appen fra Appstore. Så åpner man et eller annet mønster i pdf-format, enten man laster det ned fra nettet, åpner fra epost eller hvor det nå er fra. 

Heldigvis er alle mine mønster fra Jorids mønsterbutikk i pdf-format, jeg bruker det gratis fuglemønstret som eksempel.

Trykk på ikonet nede i venstre hjørne av skjermen - velg så open in..

Og velg Open in JKnitLite. Eller JKnit pro, hvis du har det.
Pang, så åpnes mønstret i Jknit. Her vises hele mønstret på "vanlig" måte.

MEN: så kommer det geniale: i appen finner du en linjal, den kan man plassere på den mønsterlinjen man er på, så er det så lett å strikke! Linjalen flytter man oppover etter hvert, (eller ned hvis man har vært uheldig) bank i bordet. Spør du meg så er appen perfekt for votte- og sokkemønster.

Har man først åpnet et mønster i JKnit, ja så blir det værende der. Dermed har man kanskje snart et fint bibliotek med mønster - alltid for hånden! Og lett å ta frem hvis man tilfeldigvis skulle snuble innom en garnbutikk - telefonen er jo alltid i lomma ikke sant..

Ha det superfint!

Klem fra Muffin

Bringebærdesign!

Da var vi omsider tilbake i bloggen, og denne gangen har jeg blant annet lyst til å vise dere mitt nyeste design. Med bringebærsmak!

I garnbutikken kastet jeg øynene på noe fint sisu-garn i friske frukt-og-bærfarger.

"Bringebær" tenkte jeg, og så var det bare å finne fram pinnene.

Resultatet ser dere over her.

Sokkene er i passe ankelhøyde, og kan med hell brukes i lave sko eller sandaler. Etter en lang og hustrig vinter blir man litt lei av svart/hvitt/grått på klesfronten, og ønsker seg noe sprekere, ikke sant.

Til overmål har jeg strikket en liten blondekant på sokkene, er det vår så er det vår, hihi!

Pulsvarmere er en bra ting å bruke når årstiden er sånn midt mellom votter og ingen votter. 

Og en fin liten gave å gi, kanskje til noen eldre eller syke som sitter mye inne og småfryser på hendene, man kan jo ikke ha vanlige votter på inne heller da... og fargene spreker opp så man blir i bedre humør.

Fargene spreker alt for mye opp med tanke på fotografering, de her strikketingene var forferdelig vanskelig å få fine bilder av. Den mørke rosafargen i plaggene mot det hvite... jeg har strevd forferdelig, prøvde med noen utebilder og fargene ble enda grellere enn inne.

Men jeg synes iallfall sokkene ble veldig i min smak, så disse kommer jeg til å bruke mye...

Mønster til de freshe småplaggene finner dere i butikken!

Ikke alt jeg lager faller i smak, for å si det sånn. Her er en sokk jeg strikket, den ble ikke fin så den har Leo fått.  Inni er det en pipelyd fra en leke han har ødelagt, og sokken er sydd sammen i enden. Vi hører pip pip pip hele dagen, og sokken er tygd og tovet sammen til ca halv størrelse av det opprinnelige.

Kanskje dere vil vite mer om hvordan det går med Leo? Jotakk, han vokser fort og får nesten ikke plass på fanget mitt lenger. Det synes han nok er litt synd, for han vil være så nær mor som det er mulig, hele tiden. Hele tiden!

Det er nesten ikke mulig for meg å ta bilde av ham siden han vil være så veldig nær... I går da vi var på tur bandt jeg ham til et tre for å få nok avstand til å få med hele, og som dere ser syntes han det var sørgelige greier.

Så bandt jeg ham til noe annet, og da ble det noen bilder der han skjærer grimaser og vil til mor.

Da vi skulle hjem tok jeg noen bilder av ham i baksetet, han sitter alltid fint med bilbeltet på og armen på armlenet... men desverre var han blitt så søvnig!

Kos dokker masse alle sammen, så er vi forhåpentlig vis snart tilbake!

Geitebukker

Jeg er havnet i en slags bukkemodus.

Jeg synes geitebukker er fine dyr, særlig de som har horn som går i en krøll.

 

For en tid siden satt jeg i et møte og drodlet mange bukkeskisser i notatboka mi.

 
Vel hjemme ble det tegnet enda flere bukker.

Skissene ble blant annet til dette bildet. Det er et lite akrylmaleri.

Som dere ser har jeg sansen for spiralformer....

Og dette, et noe større akrylbilde.

Her er et foto jeg tok av noen steiner i fjæra, jeg har tegnet inn bukker, og lagt inn litt av min fars treskjæring blant annet. Dette ble et veldig stort bilde med mange detaljer, her er bare vist midtpartiet.

Og et annet foto fra fjæra, også med bukker og treskjæring.

Her er et originalt treskjærerarbeide min far lagde for noen år siden, ja dere ser at også han har brukt bukker som motiv. Dette er en ølkagge som rommer litervis....

Snart kommer det visst noen sauebilder også!

Ha det fint!

Hilsen Muffin

Titt-titt!

I vår hage bor det fugler, og jeg kaster bort mye tid til fugletitting.

Ofte er det stor dramatikk i fugleverdenen, og det ble det hos oss også den dagen da denne fremmedkaren dukket opp.

Like utenfor vinduet har vi hengt opp en fuglekasse, det er onkel Hans som har snekret den. I pinsen flyttet et blåmeispar inn i kassa. De hadde det svært travelt med innredningen, hele kassa ble foret med mose som de trakk opp fra plenen.

Og de oppfører seg som turtelduer.... hver gang de møtes sier de titt-titt-titt med tynne stemmer. Her mater de hverandre med insekter. Og egentlig var dette et uklart foto som jeg har gjort om til silhuett.

 Det er kommet unger i kassa, og foreldrene har det travelt med matingen. Når de kommer med mat står fjærene rett opp på hodet, hihi. 

 Alt var egentlig bare idyll. Helt til en dag vi hørte noen fæle skrik fra blåmeisa, joda, det var denne karen som var kommet! Han sto med hele hodet inn i huset til meisene og rotet rundt der inne.

Jeg måtte ut og jage, ja fire ganger, før han ga seg.

Stakkars meisene, det lå fjær og reirmose på bakken, og meisefru var vekk et helt døgn. Da hun endelig kom tilbake var hun rufsete i fjærene, og det tok tid lang før hun gikk inn i huset sitt igjen.

 Hakkespetten lar seg villig vekk fotografere, her sitter han med kjeften full av meisemat og bryr seg lite om fotografen. Men fuglekassa har han ikke rørt den siste uka, så da får han lov til å bli.

Meisene er desverre ikke like fotogene, men jeg har tegnet dem etter et av de elendige fotoene. 

Det var kanskje ikke noe bra sjakktrekk å henge fuglekasse tre meter fra arbeidsbordet, man blir jo så lett avledet.. men jeg har iallfall lært meisespråk! 

Bare hør:

Titt-titt-titt = Hei

Rrrrrrrrrrrr = Jeg kommer med mat

Skrik - skrik = Hakkespetten!

Skrattskrattskrattskratt = Katt, skjære eller kråke.

So long!

Hilsen Muffin og tittittene 

Lys i mørketid

I de siste dagene har folk i byen våres gått omkring med nesen i været og øynene rettet mot himmelen. Ikke på grunn av den forventede verdens undergang nei, for lyset har vært helt magisk - og da er det heller ikke så lett å følge med på hva som skjer nede på bakkeplan.

I dag klokka 09:34.

Klokka 13:13, sørhimmelen, lysere enn dette blir det ikke i dag, men for et lys!
Som ikke går an å få riktig bilde av, men det går vel an å prøve.

Jeg hadde mye å gjøre og skulle både hit og dit, men kamera fikk bli med i dag.
Nå er klokka blitt 14:45 og det går mot kveld. Alt er veldig gult.

Klokka er blitt 14:56. Her tok jeg en omvei på hjemveien pga tett trafikk,
så tok jeg like godt en omvei fra omveien for å ta flere bilder.

Mathildestua bader i oransje lys, juleaktig og fint.

Og det gamle kvernhuset med husene bak.

Og Børvasstindan.

Og Fugløya langt der ute.

Klokka er blitt 15:23 og her sto jeg på snuplassen til bussen sammen med bussjåføren, som også var ute med kamera. Han mente at det magiske lyset var pga jordas undergang. Man så skiftet han mening og ble enig med meg i at lyset skyldes alt det styret sola har med å snu, og at den forbereder seg på å lage mer og mer lys for hver dag fremover. Fra i dag! Hva er vel vitsen med å fotografere jordas undergang, hø hø

Så kom jeg meg til slutt hjem og det var visst i siste liten for nå var lyset blitt veldig rødt og i ferd med å forsvinne, klokka 15:30. Veldig, veldig rødt!

Jeg har ikke bare gått med øynene vrengt mot himmelen i det siste, nei å langt ifra! Jeg har holdt på med mange hemmeligheter som er så hemmelige at... ikke engang Jorull har fått lov å blogge :) Hun er jo så fæl til å sladre! Men jeg har iallfall malt et bilde, "Drømmebaby", som ble ferdig på onsdag mens vi hadde julebordmaling i atelieret.

Kos dokker masse, og ikke stress!