Puddelvotter - og en liten vareopptelling

Hei på dere!

Jeg har nesten glemt å vise fram de nye puddelvottene her på bloggen. Her er de altså:

Puddelvottene er en modifisert utgave av de andre hundevottene mine, de med bostonterrier. Det er mange som har hund, og nesten like mange som har spurt meg etter votter med sin hunderase på. Og de som har spurt aller, aller mest er puddeleierne, så da måtte jeg jo prøve.

Det er vanskelig å lage votter med dyr på, for formen på dyrene passer slettes ikke inn i formatet.  En annen ting er at man må finne gode karaktertrekk slik at folk forstår hva slags dyr det er. Puddelen har et tydelig særpreg, og er derfor lett å avbilde. Jeg tegnet den lille tegningen først, så jeg hadde noe å se etter. Mønstret kommer med både norsk og engelsk tekst og er å finne i butikken min.

  

Her ser dere vottene ute i solskinnet, sammen med litt av garnet mitt. For jeg hadde samlet alt garnet mitt ute i dag, så nå er alle nøstene beundret, luftet og sortert. Okei, noen nøster forsvant visst i dunken også. Det finnes ikke håp for de håpløse.

  Her er alt garnet mitt. Øverst til venstre to pågående prosjekter, så er det noen kilo ullgarn som skal strikkes på pinne 3½ eller mer, dernest en hel stor kasse med ullgarn ca pinne 2½, en kurv med diverse og en veske med også diverse. Bare noen fååå kilo til sammen, 10-12 kanskje.. og noe skal dessuten snart gis bort til verdig formål.

Oppkvikket av det ryddige garnlagret tok jeg likesågodt opptelling på strikkepinnene også, her ser dere mitt bitte lille syskrin som bare inneholder strikke- og heklesaker. Syskrinet er fra Jysk og kostet bare en hundrelapp. Nede i bunnen får alle mine pinner plass, nåleboka mi og diverse nødvendigheter i de andre rommene.

  Rundpinnene - de er bortskjemte med denne fine vesken som de får bo i, alle 22.  Se for dere 22 rundpinner i fri dressur, rotete, ikke sant?  Denne lekre veska har min gode veninne Anita sydd, jeg ønsket meg veske med jordbær på og det fikk jeg sannelig! Vil du også få sydd deg rundpinneveske kan finne ut hvordan på denne facebooksiden her.

Åh, så ryddig jeg har det i garnet mitt, nå skal jeg bare kose meg med høstprosjektet.... Jeg intervjuet arvingen for å få svar på hva han syntes om farger og design, og svaret var "Veldig søttitalls!" Grrr.. jaja jeg er jo eldre enn søttitalls sjøl, så det så, da passer det antagelig godt til meg.

Ha det bra, både dere som er søttitalls og alle dere andre også.

Hilsen Muffin

Votter og sokker med liten fuggel

Her skal dere få se "utstillingen" jeg hadde på Mjelle.

 

I ferien strikket jeg noen små votter og sokker, og disse stilte jeg altså ut mellom steinene. Må jo ha noen bilder til å ha på mønstret, ikke sant!

For i kveld har jeg laget mønstret ferdig, og lagt det ut i butikken i tilfelle noen vil ha. Kanskje har dere sett den lille fuglen før, den har fløyet fra brudevottene mine, via leggvarmerne og over til ermene på kåpen min. Så ville den gjerne lande på små sokker og votter. Det måtte bare litt tilpassing til,  så passet den akkurat til en liten fot eller hånd.

Små votter og sokker som passer til de som har runde små hender, og er sånn ca 1 - 2 år. De er strikket i Dale babyull. Bitte små og veldig yndige, spør du meg!

Og små votter og sokker til dem som har fått litt mer avlange hender og føtter, og er ca 3-4 år gamle. Disse er strikket i litt tykkere garn, og forsiktig tovet slik at de er blitt myke og varme. Man må jo ha litt varme og gode plagg når man er stor nok til å grave i snø.

Ha det fint!

Hilsen Muffin

Stort og smått

I morges våknet vi til en fin dag, og vi bestemte oss straks for å ta turen til det fineste stedet i verden. Mjelle.

Når vi ankommer stranda på Mjelle blir vi møtt av dette gamle korsstingsbildet, som er godt skrudd fast til vest-veggen på ei gammel bu. Motivet harmonerer godt med omgivelsene, det skal de ha de som satte det opp.

For Mjelle er virkelig en kystperle. Her koser folk seg ved Nordishavet, de tøffe bader til og med i det. Prikken i det fjerne er Landegode fyr.

Da Vårherre var ferdig med å skape Mjelle, skjønte han at her trengtes det en god molo. Derfor skapte han Lofoten, som kan ses som en lang fjellrekke ute i horisonten. Vi kaller den Lofotveggen når vi ser den her fra den riktige siden av Vestfjorden...  Avstanden til de blå fjellene er omtrent 90 km.

I dag zoomet jeg inn både stort og smått, nå kommer vi til avdelingen for de små tingene.

Grønn liten bille som fikk fotografen til å løpe som en dust med kameraet. Jeg vet ikke hva den heter men jeg vet at den har for vane å fly et stykke, så sette seg ned 3 sek. og så fly et stykke... osv.

Det var flere enn oss som koste seg i sola. Disse to var helt i ekstase.

Jeg tok over hundre bilder i dag, mange er av disse fine, avblomstrede reinrosene (?). Vet man ikke bedre kan man jo tro at det er en slags mystisk skog... men plantene er bare ca 5 cm høye.

Og når man kommer sliten hjem kan man bruke kvelden til å leke med alle de fine bildene.

PS: en av dagene skal dere få se hva jeg egentlig gjorde på Mjelle i dag,
jeg holdt nemlig en liten utstilling der :)

Endelig kom sommeren!

Endelig fikk vi et snev av sommer, sånn i siste liten vil jeg si.

Plutselig ble det godt å være i hagen, ikke det at man sitter inne selv om det er kaldt, å nei langt ifra. Vi har puslet og plantet hele sommeren, selv om blomstene langt ifra har trivdes i det kalde sommerværet vi har hatt.

Her har jeg pyntet ute med et skilt jeg har malt, det er av en brukket takstein som jeg syntes var så fin.

Jeg har malt husene her vi bor, og dere gjetter kanskje at det grønne er vårt. Som dere ser er det ganske bratt i nabolaget her. De bratte bakkene var allerede i steinen fra før så det var bare å male dem.

Piasavakosten kan også være til pynt, her har jeg malt to stykker, en til hver side av huset. Og lakket med trestjerners lakk, så de kommer til å holde seg fine lenge. Til vinteren blir de lett å finne mellom snøfonnene.

Og plantene mine, de har bare stått på vent hele sommeren. Men ved den første solstråle så sier det bare pang og de blomstrer og blir kjempefine, alle på en gang.

Nå skal dere få se på det jeg synes er finest, og det er det at det er blitt mørkt om kvelden.

Ikke det at jeg misliker midnattsol og lyst hele døgnet, neinei, men da har man har ingen glede av fine ting som hagelykter for eksempel, når det bare er lyst hele tiden.

Hver kveld tenner jeg lys i lyktene mine, synes det ser sååå fint ut.. og i kveld gikk det an å sitte ute og spise bær og se på de fine lysene :) 

Ha det kjempefint, dere også!

Hilsen Muffin

Trekking av jubileumsgevinsten

Jorull: -Skal vi trekke gevinstene nå, det er den 1. august i dag! Jeg har gledet meg veldig til å se hvem som vinner, jeg har ikke sovet i natt av bare spenning!

Muffin: -Jo, nå trekker vi! Jeg foreslår at du står for trekkingen, så sender jeg ut pakkene.

Jorull: -Det lukter veldig godt av pakkene, lurer på hva som er inni?

Muffin: -Innholdet er hemmelig, det har jeg jo sagt. Jeg kan si det til deg senere, hvis du lover å være snill resten av dagen.

Jorull: -Nå har jeg kommet frem til tre tall på random.org. Så var det bare å telle seg fram til hvem som har vunnet. Skal vi seeee....

Jorull: -vinnerne er altså: Misemor, Bente og Quiltefia! Gratulerer! Muffin, ser du at Misemor synes jeg er kul, hihi, ja, jeg synes jo det selv også, uten at jeg bræker for høyt om det. Man skal ikke skryte av seg selv vet du, men det er jo trivelig når andre gjør det.... Og Bente synes det er koselig når jeg småprater, hører du Muffin, tenk på det når du ber meg tie stille.

Jorull: -Muffin, skal du sende pakkene i dag?

Muffin: -Nei jeg må nok vente til jeg får adressene da vet du, kan jo ikke bare sende pakker i hytt og vær uten skikkelig navn og adresse.

Jorull: -Hadde jeg vært litt mindre skulle jeg krøpet ned i en av pakkene, jeg fikk litt lyst til å reise. Til noen som synes jeg er kul, for eksempel.

Takk til alle som ble med på lotteriet!

Og takk for alle de søte kommentarene til forrige innlegg, vi er rimelig overveldet :)

Hilsen Jorull og Muffin

Det ultimate strikkeprosjekt

For over et år siden startet jeg et prosjekt, nemlig å strikke en kåpe, bare av restegarn, og etter eget design. Kåpa ble ferdig den, og mange har vel sett den i denne bloggposten. Og på Ravelry, kanskje.
Uansett. Flere ønsket seg mønster til kåpa, og det har jeg altså laget ferdig, samtidig med at jeg strikket enda et eksemplar av kåpen. 

 Jeg kan fortelle at det tok mye mer tid å lage mønstret enn å strikke de to kåpene. Den nye kåpa er strikket i finullgarn fra Rauma, her ser dere den til venstre. Det er brukt 8 farger + svart, restegarn-utgaven til høyre inneholder mange, mange flere farger. Min fine modell bruker str 38/40, og kåpen sitter veldig bra på henne. Til høyre jeg i like stor kåpe, og jeg bruker en stakkarslig liten størrelse 36 (minus).

 Jeg synes vi ble like fjonge begge to! Jeg til venstre med knelang kåpe, fine modellen til høyre og på henne rekker kåpa til midt på låret.

 Hva skulle man gjort uten gode venner? Her er jeg sammen med min kjempeflinke prøvestrikker, hun har strikket seg en kåpe i bare mørk lilla og svart, og hun forsto mønstret mitt så lett som bare det! I stedet for den heklede volangkanten har hun sydd kant i myk, sort fløyel. For hun kan sy også... Kåpa hennes ble utrolig fin og det har ikke manglet komplimenter!

Jada, det er et veldig stort arbeid og mange tusen masker i de to kåpene, men faktum er at når siste maske var strikket følte jeg meg både tomhendt og arbeidsledig, og savnet det artige arbeidet. 

Mønstret ligger til salgs i butikken min... det er på 15 tettskrevne sider, og godt illustrert.

Ha det fint!

Hilsen Muffin

Ps husk giborten min for et par innlegg siden, trekning 1. august.

Hjem fra sommerbeite

 - Dette skal få være det verste sommerbeitet jeg har vært på, det sier jeg bare. Regn og iskaldt hver dag, og søkkvåt i ulla hele tiden, gjett om det klør! Nå er jeg faktisk på hjemvei, jeg holder ikke ut dette været lenger!

- I morges da jeg våknet hadde jeg en diger snegle sittende fast i ulla, æsj! Nåda, endelig hjemme, og ny platting i hagen har de fått, det må jeg si. Men jeg antar at de ikke har hatt mye glede av den i sommer.

 - Men stakkars rosen da, den ser pjusk ut! Den har vel ikke hatt noe sol den heller..... nå banker jeg på døra til lysthuset, håper virkelig at noen er hjemme og åpner!

 - Puh, reddet. Kjære Muffin, slipp meg inn! Jeg har bestemt meg for å være innesau heretter! Iallfall til det blir sol igjen.

- Muffin, du aner ikke, regn, kulde og snegler, og bare vått gress å spise! Det jeg trenger nå er en varm kakao, hvis det gikk an. Og et ullteppe kanskje. Så kan jeg sove her ved ovnen i natt, da blir jeg nok tørr til i morgen. 

Ha en varm aften dere også!

Hilsen Jorull

PS Jeg er på Bloggurat.
 

Ship o'hoi sokker og sommerprat

Hei på dere!

Se her er mønstret ferdig, det til Ship o'hoi sokkene. Nå ligger det altså klart i butikken.

Denne gangen har jeg ikke vært helt alene om mønstret, nei Ida Leonore hadde så lyst på sokker til Ship o'hoi vottene at hun strikket et par - og ga mønstret videre til meg :) Men jeg klarte ikke å dy meg, måtte gjøre et par små endringer ... Sokkene blir varme og gode, noe som trengs denne hustrige sommeren. Hvis man passer på å ta sokkene på riktig fot blir det lett å huske hva som er babord og styrbord. Lanterneføringen synes bak på hælene, og de fine stripene og romben viser at det er en ekte kaptein som har dem på.

I vår familie er det mange som har tilknytning til havet og båter. Her er et glimt fra slektstreffet vi hadde på hjemplassen min i uka som var. Vi hadde fiskekonkurranse og resultatet fra fiskingen ble kokt nedpå kaia - til herlig fiskesuppe. Hundre slektninger var til stede og veldig mange av dem liker fisk.

Maritimt i blomsterbedet: min mor har fisket opp kråkeboller som hun har dandert mellom blomstene sine. Når innmat og pigger er borte blir det lekker pynt.

Jeg har også gravd mye i hagen i sommer, og det har ikke blitt så mye tid til hobby og husflid. Men litt småpussel blir det likevel, på sene sommerkvelder.

Som da jeg ville se hva som var inni den flate frøkapselen fra mangofrukten. Kapselen ble forsiktig åpnet med dremelen...se, et stort frø, dette kan visstnok grilles og spises, jeg planter mine i krukker. Og det har kommet opp en spire!. På nettet leser jeg at mangotreet blir opp til 60 m høyt, tenk om jeg kan få et slikt tre her oppi lia, hihi!  Etterhvert har jeg samlet meg mange fine frøskall fra mango.

To halve kan bli til vinger. Eller noe annet fint. Stakkars modelldukken har fått amputert overarmen og får kompensere med vinger.

Ja, vi spiser tørket frukt også, og de kommer i små søte treesker. Eskene kan bli til bitte små hyller.

Til venstre fyrstikkhylle der esken holdes på plass av en blonde som er limt rundt nederst. Bakgrunnen er et foto jeg har tatt av himmelen. Nøkkelholder også, et lite maleri i bunn og en liten krok til nøkkelen. Denne nøkkelen og fyrstikkeske er de to tingene jeg alltid leter veldig etter, men ikke nå lenger.

Og så strikker jeg litt, kattevottene etter eget design. I "eget-design-overmot" greide jeg å glemme noen detaljer i vottene, så da blir det nye votter til meg selv til vinteren :)

Husk jubileumsgaven da, her ser dere pakkene som venter på på sine vinnere! Jeg kan røpe så mye at hver pakke inneholder noe  mykt, noe hardt og noe som lukter godt. Kommenter i innlegget under dette for å bli med på trekningen!

Ha en fortsatt fin sommer!

Hilsen Muffin

Jubileum! Vinn en gave!