Det glade åttitallet

Jeg kan takke min mor for mer enn Hønsestrikkinspirasjon, boka Wild Knitting ble med henne hjem fra en Englangdstur på tidlig åttitall. Mitt eksemplar av boka ble trykket i 1982. Ingenting i boka minnet om noe jeg hadde sett før i vår lille, koselige, men akk litt konservative sørlandsby. Boka er skikkelig velbrukt, hver gang jeg bladde gjennom den, fant jeg noe nytt. Her var strikka kaktusslips, kronjuveler, sardinboks, kålorm, Nightline-kjole, undertøy, den ene tingen villere enn den andre. Boka bidro definitivt til det glade åttitall, her er alt lov, og ingenting umulig å strikke.



Jeg husker ikke når jeg strikka genseren, men den er sterkt prega av åttitallet, strikka i mohair med innslag av pasteller. Genseren er forskjellig foran og bak, den er strikket fra det erme til det andre. Jeg har plukket opp masker til bolen etterpå. Fordi jeg har strikkte inn bomber og skrå striper, har jeg strikket fram og tilbake.

Jeg har ikke strikket etter mønsteret, mønster var for pyser på åttitallet også, men inspirert av mønstert har jeg definitivt vært. Og ideen er god fortsatt den, det bør være mulig å la seg inspirere til å strikke en 2012-versjon av ideen. Tar du utfordringen?

Hva strikket du på åttitallet? Fortell, eller vis det fram. Leve åttitallet!



Helt til slutt må jeg si tusen takk for kommentarene på forrige innlegg, det var artig å lese om deres strikkeoppdragelse.

Gratulerer, Annemor!

Annemor Sundbø har fått statsstipend, og det er veldig, veldig velfortjent!

Jeg har flere ganger tidligere omtalt bøkene hennes som "strikkebibler", og jeg gjentar gjerne denne folkeopplysningen. Den boka jeg har hatt aller mest glede av Kvardagsstikk. Dukker det opp et mønster jeg lurer på hvor er fra, bruker jeg boka som oppslagsbok, og veldig ofte finner jeg mønsteret der.

Forrige uke var jeg på foredrag med henne på Husflidslaget der hun fortalt om strikking i strikkekunsten. Hun har funnet fragmenter av strikkeplagg, og brukt malerier som kilder for å finne ut mer om mønsteret og bruken av plaggene. Spennende!

Så nå får vi kanskje endelig ei bok om gamle luer, eller kanskje strømper? Jeg melder meg som prøvestrikker. Noen flere?

"Norsk" strikketradisjon

Jeg leste Pinneguris interessante blogginnlegg om norsk strikketradisjon, der hun etterlyser flere bøker om strikkemønstrene våre. Jeg måtte ta en tur i min egen bokhylle, for der har jeg da ganske mange bøker om norske mønstertradisjoner? Trenger vi egentlig flere?

Bøkene har jeg samlet over noen år, her er et lite utvalg av det jeg har. Annemor Sundbø har jeg selvsagt flere av, hennes bok Kvardagsstikk bruker jeg som oppslagsbok når jeg vil finne ut hvor et gensermønster kan være fra. Selbubøkene liker jeg også, men foretrekker å strikke etter gamle vanter. Det var jo på den måten man strikket tidligere, etter gamle plagg, eller man strikket sine egne mønstersamlinger på lange remser og så satte man seinere sammen mønster derfra.



Jeg har også noen bøker med utgangspunkt i plagg funnet i museumsmagasiner og innsamlede strikkeplagg, Bøkene Håndplagg og Fanatrøyer er eksempler på det.

På antikvariater har jeg funnet mye morsomt, også av svenske og danske bøker. Svenskene har litt andre mønster i sin tradisjon enn i Norge, jeg liker fargebruken og de store mønsterrapportene, for eksempel i Delsbotrøya som jeg strikket for mange år siden. Boka Fiskertrøjer liker jeg godt, her er oppskrifter på gensere fra mange forskjellige land, selvfølgelig forskjellige, men mye gjenkjennelig også.

En morsom ting jeg legger merke til er hvor påvirket såkalte tradisjonsmønster er av moter, mens "rekonstruerte" genserne på 70-tallet var kroppsnære, var de samme genserne på nittitallet kjempestore.



Det finnes også en del bøker med stikkedesignere som har hentet inspirasjon fra "det norske". Mange mønster har vandret, og er slett ikke så norske som vi liker å tro, men er det så nøye egentlig? Vi forbinder gjerne norske mønstertradisjoner med tofarget mønsterstrikk, åttebladsroser og lus, og blir gjerne sett på som litt traust og kjedelig, men det er jo så mye mer enn det. Strikking i Norge fra 1987 kunne fortjent å bli utgitt i en ny utgave, den viser at strikking har vært mer omfattende enn selbustrikk, her er det eksempler på prydtekstiler i blondestrikking, perlestriking og annen finstrikk.

For å svare på innledningsspørsmålet mitt: selvfølgelig trenger vi flere bøker! Men mest av alt ønsker jeg at flere strikkere tar i bruk mønstrene fra tradisjonen vår, de som allerede er tilgjengelige, gå på jakt på biblioteker og antikvariater, eller din gamle tantes mønstersamling, det er så mye flott å finne.

Hurra for Hønsestrikk

Det danske forlaget Hønsetryk utga på 70-tallet flere bøker om Hønsestrikk. Hønsetryk anså seg som en del av den nye Kvinnebevegelsen og ville i bøker og skrifter beskrive den undertrykkelse som har funnet sted i århundreder (står det på tittelbladet). Jeg er så heldig å ha ei av bøkene i norsk utgave, utgitt av Cappelen i 1976. Den har vært en favoritt siden mamma dro den i hus den gang, og er blitt temmelig utslitt.



Her er mange gode strikketips, tips om å om å regne ut sine egne masketall, strikkehistorier fra hele verden, litt ullkunnskap og ikke minst mange mønsterdiagrammer, både inkainspirerete, gamle nordiske og feministiske. Mottoet er: strikk akkurat det du har lyst til! Finner du boka på et loppemarked nær deg, ikke nøl - kjøp den! Ha en fortsatt fin åttende mars.

Strikkeblader og nytt og gammelt garn

Innimellom trenger man litt inspirasjon. Her er tre strikkeblader jeg har kjøpt i høst, alle har innfridd og kan anbefales. Især Verena som var et nytt og positivt bekjentskap.

Kragejakka går det framover med. En dagstur med ferja til Danmark ga mye strikketid.



Endelig fikk jeg besøkt garnbutikken Rett og Vrang i Hirtshals også. Der har jeg vindusshoppet et par ganger tidligere, men lørdag ble noen nøster Arwetta med hjem. Arwetta har jeg ikke prøvd før, men jeg har hørt mye skryt av garnet, så jeg gleder meg til å teste det. Tiåringen har bestilt knallrosa halvvanter.



Drops Silke Alpakka har gått ut av produksjon, dessverre tenker jeg når jeg strikker av det, for det er veldig godt å strikke av, og utrolig mykt. Men erfaringene jeg har med garnet i plagg i bruk er ikke så veldig gode. Har strikket flere luer av det, og de blir kalde etter litt bruk, og sjaskete, tror neppe garnet egner seg i større plagg. Ukas andre prosjekt har vært å bruke opp resten av dette garnet, et litt sjaskete og fargerikt skjerf skal det bli, måtte ha noe smått med på bussen nå som kragejakka er blitt for stor som pendlerstrikketøy.

Strikkebibler

Jeg har vært så heldig å overta noen gamle strikkehefter, blant dem fant jeg et hefte jeg har hørt om, men aldri sett før: Else Poulssons Rutemønster. Heftet ble utgitt i 1945, og det er mange fine rutemønster for både strikking og broderi i det: Her er det drager, høner, kjerringborder, engler, vottemønster og mange fine grafiske mønster. Jeg gleder meg til å strikke fra det.

De to andre bøkene på bildet har jeg fra før: Annichen Sibberns Norske strikkemønste fra 1929 har jeg hatt veldig mye glede av. Pinneguri forteller at den nå blir utgitt på nytt, gled dere! Her ser dere en av vottene Pinneguri har prøvestrikket fra boka.

Boka Kvardagsstrikk av Annemor Sundbø er en nyere strikkebibel, jeg bruker boka mye når jeg lurer på hvor et mønster kommer fra. Annemor har gjort en kjempejobb med å systematisere norske strikkemønster, boka bør stå i enhver strikkers bokhylle, i alle fall til dem som er ørlite interessert i norske mønster.



I bunka med strikkehefter fant jeg også et gammelt hefte fra Gjestdal, de har tatt seg bryet med å fortelle hvordan de lager garnet sitt, her er bilde av ullsortering, spinning, tvinning og hespling. Morsomt, sånt kan jeg like. Vil du se det på ordentlig kan du gjøre som Ullfori som har besøkt Sjølingstad Uldvarefabrik i sommer.

Prøvelapper med mening

Biblioteker er fine greier, der finner man ferielektyrer av mange slag. Boka Mitt lille Håndarbeidsbibliotek har vært med meg på ferie. I boka er det mange forskjellige struktur- og flettemønster, bladranken på rødstrømpene i forrige innlegg er fra boka, og jeg måtte jo teste ut noen andre mønster også. Og siden prøvelapper kan være litt kjedlig å strikke, mens kluter er behagelig feriestrikking, ble det kluter med forskjellige mønster fra boka.

Jeg har brukt ca. 30 gram garn per klut, og lagt opp ca. 44 masker på pinner nummer 3,5.



Klut nummer en er halvpatent, den har jeg strikket tidligere. Mønster nummer to går over åtte masker og fire pinner, men forskyver seg ei maske hver annen pinne. Dette mønsteret bruker jeg på mitt neste par med rødstrømper.



Mønsteret på den rosa kluten går over fire masker og åtte pinner. På hver fjerde pinne strikket jeg tre masker i den ene maska og tre masker vrangt sammen. Fin effekt, men så strikka jeg et par omganger for langt og laget en annen tekstur på midten, (dovenskapen lenge leve, det er jo ferie...) Klokkemønsteret på den siste oransje kluten kunne sikkert gjort seg godt i ullgarn, på et bærestykke på en liten barnevest?



Jeg anbefaler en tur på et loppemarked eller et bibliotek nær deg, mange gamle mønster duger fortsatt. Denne boka er fra 1981 og ble utgitt av Gyldendal, det er mulig den er gitt ut på nytt senere.

Antikvariater er flotte greier

Jeg leter ofte etter gamle håndarbeidsbøker hvis jeg skulle slumpe over et antikvariat. Denne boka har jeg hatt ei god stund, og jeg plukker den fram med ujevne mellomrom for å lete etter fine gamle mønster. Dette er ei svensk bok utgitt i 1987. Forfattteren er Lena Nessle.

Vottene på bildet er gamle votter fra samlinga mi, hullete og fæle inni, men med en fin blomst på forsida, snøfnuggene på fingrene liker jeg også. Og så har den en fin vrangbord.

I boka er det bilder av mange flotte gamle strikkeplagg fra Nordiska museet. Her er votter, gensere og strømper. Jeg holde på med barnevotter, planen er å hekle en kant nede etterpå.



Men disse kan jeg også tenke meg å strikke etterhvert. Blomstervottene vil bli flotte i svart og rødt.

Ny bok om selbuvotter

Jeg koser meg med ny strikkebok Selbuvotten fra Samlaget. Jeg er veldig glad i selbuvotter, og har strikket mange par tidligere. Jeg har ei samling gamle votter som jeg bruker som utgangspunkt for å strikke nye. De kan du lese mer om her.

I Selbuvotten er det flere mønster som er nye for meg. Akkurat nå strikker jeg votten på forsida av boka, det er et kjempefint mønster som er veldig greit å strikke. Problemet med vottemønsteret er at det markerer litt for tidlig at man skal ta av til tommel, det burde vært strikket noen omganger til. Men vottene er ikke helt ferdige ennå, så vi får se hvordan det blir til slutt.

Dette blå votteparet strikket jeg for noen år siden i Raumas gammelserie. Jeg er veldig fornøyd med vottene, garnet var godt å strikke med, mønsteret syns jeg er vakkert, de er blitt passe store og vottene har tålt å bli brukt. De er blitt akkurat behagelig tovet inni hånda. Flere sånne!



Her er noen av mine gamle votter, jeg har tatt vare på votter med forskjellig mønstre, både inni hånda og utenpå. Dessverre litt lite bilde, jeg må visst få tatt noen nye.