Baby Bjørn

Lillebror har fått sitt første barn - fineste babyen som skal hete Bjørn. Det samme som pappaen vår het; han døde i kreft for 10 år siden.

Han er selvsagt sin egen person, men det er likevel utrolig hyggelig å få en Bjørn igjen i familien. Jeg er helt sikker på at han blir en knasende kjekk kar.

Barselgavene var klar før jul - teppet var ment å være velkommen- til- verden- gave, og dressen julegave. Men siden han kom ei uke over termin, og såvidt unngikk bursdag på julaften, ble begge arbeidene gitt i samme pott. Betyr jo ingen ting for Bjørn.

Mønstrene er hentet fra Pickles - På veg helseteppe og Snorkedress. Ble veldig fornøyd med begge deler, og for en gangs skyld var originaloppskriften til Pickles stor nok i min strikk.

Sakkosekk

Utrolig hyggelig når ungene ønsker seg hjemmesydde gaver! Jeg har tidligere laga en sekk til Gløer, og nå får Bjørk en til jul - etter eget ønske.

Gløer og Eir hjalp til med å fylle sekken, og da ønsket Eir seg en slik også. Kjempekoselig!

Mønsteret er fra Stoff og Stil, og den er veldig enkel å sy. Men litt kostbar, siden det går med stoff til to sekker (et til trekk og en man har kuler i), og ca 100 l. isoporkuler.

Snart advent!

Jula nærmer seg, og tenk på søndag er det advent! For første gang på mange år føler jeg at jeg ikke bare er i rute, men at jeg har god tid og koser meg med småprosjekter før jul.

Denne kransen har jeg og Bjørk laga sammen. Selve kransen er kjøpt på Panduro, og så har vi laga blomster av filt som er limt på, og pyntet med perler.

Det er så hyggelig når ungene er såpass store at vi kan ha sånne prosjekter sammen.

Drops

Da var jula plutselig over (ups! er det snart februar altså?), og jeg kan legge ut bilder av julegaver.

Årets masseproduksjon var sitteunderlag. Veldig enkle og greie prosjekter, og supert for å bruke opp restegarn. Det er bare å hekle rundt og rundt og rundt.

Men - jeg har oppdaget en artig sak. Første par ut ble perfekt størrelse. Neste par ut - mye mindre. Jeg prøvde med lavere sentrifugering på neste; fremdeles små. Annet vaskeprogram - neida, små ble de.

Så kom jeg på hva som var forskjellen - jeg hadde først brukt Milo når jeg tovet, etterpå brukte jeg grønnsåpe. De tovet altså mer med grønnsåpe. Pussig!

Mannepute

Ja, dette er altså er mannepute. Ikke så ulik mine andre puter kanskje, men den er til en mann, og er dermed en mannepute. Selv om jeg mistenker at kjæresten hans kanskje likte den best.

Jeg har vært i min aller første 50- årsdag, og dette var hovedbestanddelen av gaven. 50 - da er det gyngestol, bok og rødvin. Må ha en pute å lene seg mot da altså.

 

 

     

Jeg prøvde meg på ny lukkeløsning - enkel brett. Jeg har nå gått fra ingen åpning i det hele tatt (anbefales ikke), glidelås (den er grei, men det ER vanskelig å sy i glidelås så det så), og nå denne bretten. Jeg var redd for å lage overlappen for stor, slik at det ville bli vanskelig å putte puta inni. Dermed ble den for liten. Men ellers er jeg veldig fornøyd - kjempegrei  måte å lage lukning på.

Slapp av!

Endelig! Etter å ha holdt på med denne siden januar, kan jeg slappe av. Blir ikke mye sying om dagen, det er så deilig å sitte i lenestolen med strikketøy, rødvin og såpeserier. Og nå kan jeg lene meg tilbake mot denne finputa.

Applikasjonen er restestoffer, forstykket er bomull og bakstykket er babycord i brent orange. Denne puta er med glidelås - all erfaring tilsier at det er greit å kunne vaske trekket.

Birdie birdie nam nam

Våren er her, og vi har gjort gjesterommene klare. Fuglehusene er kjøpt hos Søstrene Grene, og ungene har malt dem. Er de ikke fine!

Puffelihuff

Et stressprosjekt før jul - saccosekk til Gløer.

Alle hadde lovpris hvor utrolig lett dette var, og i prinsippet var det jo det. Men det er utrolig hvor mye man klarer å rote når man er litt eplekjekk. Som vanlig klarte jeg å legge et stykke rett mot vrang, men heldigvis var det på innerdelen (ja, det er egentlig TO puffer). Ellers gikk førstesekken kjempelett, og dermed gikk jeg - litt trøtt, for å unnskylde meg selv - litt slurvete i gang med nr. to.

Man skal aldri aldri slurve, uansett hvor enkle ting er. Klipper man alt for skeivt, syr man skeivt, og til slutt passer ingen ting. Det ble litt kutting av hjørner og en glidelås som nesten også måtte kuttes vekk, men jeg kom da i mål.

Neste utfordring var å fylle den innerste sekken med isoporkuler. Et fryktelig prosjekt, helt til Ask og Bjørk tråtte hjelpende til, og vi fikk skikkelig teken på det.

Det gikk så bra, at vi fylte og fylte. Og fylte. Jeg tenkte ikke så nøye over at innersekken - med fyllet - skulle inn i en annen sekk. Jeg tenkte heller ikke over, at en sånn sekk ikke blir så innmari god å sitte i dersom den er sprengfull.

Nuvel. Jeg har heldigvis en mann som er mester i stabling og bretting, og han klarte å presse den innerste sekken inn i yttersekken. Jeg har også en sønn som er full av futt og fart, så jeg satser på at han hopper så mye på saccosekken slik at isoporkulene presses sammen.

Den ble nå litt fin likevel.