175

I vårt lille prosjekt "tell trimboksturene" kunne jeg i går telle opp 175 H'er på kalenderen. 

 

Av ungene er det minstemor som har vært med på flest mammaluftinger i år,

premien får bli en ny kalender med god plass til mange bokstaver. ;o)

 

Jeg setter meg herved et mål om å besøke trimboksen 200 ganger i 2014,

så får vi se om tida strekker til.

 

Et lite kornete mobilbildeoppsop fra romjulsluftinga vår:

 

 Minstemorsitat fra en tidligere tur: "Æ ska å bli ei sånn mamma som tar med sæ ongan sin på tur"

 

M for "Målet er nådd"?

 

Vi er mer enn klar for trimboksturåret 2014!

 

Romjulsoppsop

 Jauda. The housewife strikes again.

 

 Good old gammel nok fra Aursøya.

 

 Jeg rakk sånn akkurat ikke å ta bilde av broremainns nye verktøysskrin.

 

 Hans gudfar har litt av en oppgave foran seg...

 

 

 Tassimojula ble berga. Jeg og Jacob har blitt bestevenner på kort tid.
Og den Indonesiske lavaen var heller ikke så dum.

 Et lite juleminne fra år 2000.

Jeg hadde en sterk magefølelse av at jeg hadde en gutt i magen,

men endte likevel opp med å kjøpe ei nissemor med nissejente. Det viste seg å være lurt....

Og om et halvår er den lille nissejenta tenåring!

Her fra i går, hvor hun og nissebror brukte timevis på Wii Lego Lord of the rings.

 

 

 Juletrepynten fra første jul i eget hus har selvfølgelig fått komme opp av eska.
20 år siden. Hjelp!

 

Og noen nykommere til den o store eska med julepynt har også kommet til:

 

 

 

 

Sjette juledag

....og det blomstrer i Gundabakkan.

Mammas adventskalender

En liten oppsummering av adventskalenderen jeg fikk av jentene mine.

Romjulslatskap

Sånn gikk no dagen.

 Tidenes lateste romjul. Nå skal Hunger games avslutte dagen....

Toill på pinnen

 Årets "Toill på pinnen".

Med importert pinne fra Røst. Gikk visst helt fint det også.

 

 

Minstemor dro ikke seieren i land i år heller.

Neste år skal hun få stiletthæl. ;o)

 

 Og ellers har romjula sett omtrent sånn ut.

Formen tok juleferie ei uke før jul,

 og har enda ikke kommet hjem...

Da blir det mye tid til bok i sofaen,

så det er ikke så veldig synd i meg.

 

Godteskåla fra 1996 har blitt fyllt både en og to og tre ganger.

Og når jeg tenker meg om er det visst lørdag i dag....

 

 

Romjulsbok

 

Jeg slukte Fasadefall, og er nå i gang med enda ei jeg har gledet meg lenge til!

Litt spent på om det er noen "kjente" bak pseudonymet...

 

"Uhyggelig bra!" sier Bergens Tidende.

Krim og scottish shortbread

Endelig tid til lesing igjen, og da var nyeste av Liza Marklund førstevalget.

Så her er det romjulssofatjeneste med bok, kaffe og scottish shortbread.

 

 Minstemor kombinerer Mormor og de 8 ungene og Harumika,

julegaver begge to.

Julaften tjuetretten

God jul ønsker nynissene.

 



Og denne engelen er fremdeles like sjokkert over hvor fort adventstida gikk!

 



Nogenlunde ryddig stue før gavehavet åpnes..

 



Julemiddag hos farmor, i år sammen med storekusina og småfetterne.

 



Puslespill som tidtrøyte

 



Familienes nykommer på 7 uker

 

Tilbake i heimen for å åpne gaver. Lego er fremdeles stas. :)

 



Jeeeeeeeey, Harumika!

 Storesøster har å gjøre i tiden framover.

Prebs og Dennis skjorte fikk bli med drømmen, Minecraft slo godt an det også.

10- og 12-åringens verk. 

 

En smak av både Estland, Tyskland og Skottland.

 



Snipp snapp snute....

Julemorgen



Så kan julefreden senke seg

Vi kom i mål i år også!

Skittensøndag

Sånn går no dagan...

 

Det nydelige "trimturværet" vi fikk utdelt på formiddagen fikk gå forbi uten meg i dag.

Satser på mange anledninger til såntno' i romjula.

No blir ikke dagan mørkar

Hurra for solsnudagen!

Det er lysast der lyset kjem fra
No blir ikke dagan mørkar’.
No vende sola på ny,
og sende stråla med håp over oss
som sitt bak gardina i ly.
Dem drømme om sol over landet,
eit bål som skal knitre, og gi
varmen tilbake til kropp og sjel,
det er håp, sjøl i svartaste tid.

For det er lysast der lyset kjem frå,
sjølv om mykje stenger ei tid.
Varmen skal stige i kroppan igjen,
mørkret skal snart ta fri.

No blir ikke dagan mørkar’.
Lyset skal komma te oss.
Som bål skal vi knitre i mørketid,
Dem iskalde vindan te tross.
For folk kan gi lys gjennom mørkret,
og folk kan gi ly og rom.
Hjertan dem banke og nevan slit,
det er varme det handle om.

For det er lysast der lyset kjem frå,
sjøl om mykje stenger ei tid.
Varmen skal stige i kroppan igjen,
mørkret skal snart ta fri.

 Tekst: Hans Anton Grønskag