For å gi meg selv enda mer motivasjon, har jeg gitt meg selv en utfordring - eller en bestikkelse? Den går ut på at hvis jeg greier å trene to ganger i uka i fire uker, skal jeg få kjøpe noe nytt garn. Jeg har selvfølgelig allerede planlagt hva det skal være, så nå er det bare å stå på! Med trening er det her snakk om styrke og utholdenhet på treningssenter. Hvis jeg bare greier å trene én dag, kan jeg gå 10 000 skritt i tre dager i tillegg. Det pleide å være lett som en plett før, men nå er det mildt sagt en utfordring. Fitbiten og garngulrota hjelper på motivasjonen, og selvfølgelig den følelsen jeg får av å trene. Jeg føler meg som en hykler der jeg står i vektløfterskoene mine og tar 30 kg i knebøy, men sånn må det bli!
Jeg synes faktisk jeg er veldig flink til å slanke garnlageret mitt (å slanke kroppen orker jeg ikke å tenke på nå, selv om den er tyngre), men det kom jo mye garn inn i lageret etter jeg var i Kongsvinger og hentet derfra, også er det jo alt som er i kjelleren. Jeg tror det er på rundt 20 kg nå. Jeg har lyst til å lage en bedre oversikt over hvor mye jeg har brukt opp, men da må jeg legge inn absolutt alt på ravelry først! Det er litt av en jobb.
For å fortsette på garnslanketemaet, så ble jeg nylig ferdig med det ultimate restegarnsprosjektet - nemlig Fiddlehead Mittens. Det er en skikkelig klassiker på ravelry!
Dette er jo kanskje noen av de mest Ingvildete fargene som finnes, i skjønn forening. Og det er sju forskjellige garntyper her! Det som er så genialt med disse vottene er at de er foret, så man kan bruke opp for eksempel de alpakkarestene man ikke veit hva man skal gjøre med. Ellers er det Pickles Merino Tweed (farge løvfall), Brooklyn Tweed Shelter (farge Hayloft) og Loft (farge Barn owl), Malsen og Mor Shetland Soft (fargene grå skumring og basis hvit) og et skotsk tweedgarn som ligner en del på Shetlandsull eller lamullgarnet til Rauma. Alt er holdt dobbelt bortsett fra Shelter. Jeg strikka yttervotten på pinne 3, og den er så tett at den kan brukes som skjold! Det var nesten ubehagelig å strikke så tykt garn med så tynne pinner. I stedet for icord-opplegg gjorde jeg ei latvisk flette. Her må vottene dampes litt bedre, for den synes ikke så godt.
Og inni er det Rauma alpaca silk, et pusegarn, i beige, og Drops alpaca i naturhvitt:
Og det er så mykt atte hjælp. Vottene er bare helt utrolig varme, og de besto dagens skogstur:
(Også avbildet: Lancet-lue fra Brooklyn Tweed, og Senjegenser fra Kofteboken)
De ble nesten for varme for dagens tur, og jeg måtte ta dem av flere ganger.
Utrolig artig å strikke dem, og det gikk med en del garn. Den skotske ulla blei strikka helt opp.
Umiddelbart etter at jeg hadde strikka ferdig vottene, tenkte jeg på det geniale som er foret strikk, og i tillegg hadde jeg femten gram igjen av nøstet med Drops Alpaca. Det klarte jeg ikke å legge tilbake i skuffen, og jeg trenger jo ei lue som matcher, gjør jeg ikke? Jeg trenger i hvert fall ei lue jeg kan gå med til den plommerøde kåpa mi. Dermed skjedde dette:
Deilig foret brem i Drops Alpaca og Rauma Alpaca Silk, og brei ribb i dobbel Shetland Soft (mitt nye favorittgarn, kan man si det? Dobbel Shetland soft?) i fargen lilla plomme. Utrolig vakker lillafarge; den ligner nok litt mer på den fra vottene. På selve lua blir det vel noe mønster etter hvert, vi får se hva det blir til.
Det får være nok for i kveld - resten skal nok brukes på mer strikking(!) mens jeg ser på at mannen spiller Skyrim på Playstation 4. Slik går dagene!
