Min første pion er i blomst og gjett om jeg er stolt! Selv om det er bare en blomst er den stor, fluffy, nydelig rosa og dufter deilig. Dette er en Sarah Bernhardt som jeg fikk i gave av min mamma i fjor og jammen ble jeg belønnet med en nydelig blomst i år. Kanskje jeg snart har klart å knekke "pionkoden"?
For jeg har to pioner fra før, en hvit og en rød. Men selv om de er noen år gamle finnes ikke antydning til blomster ennå. Flyttet ble de også for to høster siden for å komme på et opitmalt sted og plantet etter alle kunstens regler (etter Claus Dalby sin bok om pioner) Drenering i bunnen, og selve røttene like under jordskorpa. Kalk har de også fått i våres men ennå ingen blomster i sikte der. Kanskje de må flyttes igjen eller kanskje de bare sturer?
Så det var ekstra gledelig at vakre Sarah Bernhardt som er plantet i front av drivhuset ser ut til å trives utmerket der den står. Og kanskje blir jeg belønnet med enda flere lekre blomster neste år?
