Til deg, jenta mi..

I dag er det 2 år og 9 måneder siden vi ble skikkelig overrasket.

 

 

 

Bursdagsgaven fra oss har allerede blitt
en trofast venn

Etter mye prat frem og tilbake for ca 2 år og 9 måneder siden, tok vi en avgjørelse og vi trodde vi var veldig fornøyd med den avgjørelsen. Vi var strålende fornøyd med våre to fine gutter og var enige om at vi kom til å funke fint som en familie på fire. Dagen etter vi tok den avgjørelsen, var det noen som fant ut at den avgjørelsen var veldig feil. Da fant vi nemlig ut at jeg var gravid igjen. Nummer tre hadde planer om å komme uansett hun, helt uavhengig av vår avgjørelse rent familiemessig. Og straks vi visste det, visste vi også at vi hadde tatt fullstendig feil avgjørelse; Vi er naturligvis ment som en familie på fem!

En nuss fra hver storebror, men ...skeptisk.

I dag føler jeg vi når en ny milepæl. I dag er vår kjære Linnea 2 år og vi er ikke lenger en familie med en baby. Jeg er klar over at man slutter å være baby lenge før man er 2 år, men for oss føles de to første årene er litt "babyete". Man tar anderledes hensyn, språket er ikke helt på plass og kommunikasjonen blir dermed noe begrenset - og man tillegner den 'lille' endel restriksjoner. Men; Nå er vår lille baby blitt liten jente! Vår vidunderlige Linnea er 2 år i dag og vår familie forandrer seg.

Sååå stor er ei stolt jente på 2 år!

Nå har vi to store gutter og en stor jente! Ei jente som klarer ting selv, som klarer å uttrykke seg og som vi stadig ser flere personlighetstrekk hos. Ei jente som øser om seg med omsorg når hun ser at noen er lei seg og som ikke er redd for å be om omsorg om hun har det litt trått. "Mamma, kose meeeeeg!" sier hun og kommer mot meg med åpne armer. Tenk om vi voksne var like flinke til å si ifra om våre ønsker og behov? Linnea er også ei jente som vet å utnytte seg av at hun har to brødre som synes hun er den morsomste, vakreste skapning på jord. Om Linnea ikke får det som hun ønsker av mamma, så går hun til pappa - og om ingen ser hennes behov og ønsker, så går hun til storebror. Naturligvis hjelper storebror til - "Noah miiin...." - jeg skjønner godt at han ikke kan motstå det.
 

 

Fineste jenta på jord, vår kjære Linnea!

Vår solstråle, vår rampejente, vår humørspreder - disse to første årene med deg har gått utrolig fort og vi gleder oss til fortsettelsen. Vi vet du kommer til å overraske, glede, provosere og utfordre oss og alle rundt deg i tiden fremover og vi er så utrolig takknemlig for at du er jenta vår! 

  

♥ Verdens beste Linnea, vi er veldig glad i deg! 

Pin It

Mine nære

Mine nære


Hvem er mine nære? 
Som jeg kan betro meg til
Som lar meg være meg selv
fullt og helt
sammen med
alltid.


Hvem er mine kjære?
Som tilfører meg energi
Som jeg deler min energi med
i symbiose 
blir vi begge bedre
enn alene.


Hvem er mine inspirasjonskilder?
Som jeg ser opp til
Som støtter og oppmuntrer
bygger meg opp
så jeg tror jeg kan klare
alt.


Disse menneskene
det er de som er mine
virkelig nære,
mine kjære,
min inspirsjon
- det er disse menneskene
jeg skal bruke tid på.

(Tekst og rare tanker: A. Valen-Utvik)

Pin It

Min datter er fotomodell og jeg kjenner en forfatter!

Mulig man kan si at det finnes krav som må innfris for å kunne kalle noen en fotomodell og slikt, men denslags tenker ikke vi på nå. Akkurat nå er vi hoppende stolte og glade for å se vårt blide rusketroll avbildet, på trykk, i et medie som er til salgs for hvem som helst! Denslags skjer ikke alt for ofte i vår familie (ikke at vi har jobbet så veldig for det heller), så det er klart slikt må feires! Vi feiret med pølser til middag...

...nei, dette er ikke Linnea altså

Saken er nemlig den at jeg kjøpte den fineste strikkeboka jeg noen gang har sett, Myk Start, da jeg hadde vårt mellomste småtroll i magen. Endelig fantes det en bok på markedet hvor plaggene var enkle, gode og anvendelige - i tillegg til at alt var godt forklart, bildene og designen var delikat og deilig! Jeg strikket endel fra denne boken og anbefalte den til alle jeg kom over.

 Vips, vaps og en tid senere, oppdager jeg den fine bloggen Myk Start og jeg fant etterhvert også damen bak, May B Langhelle, på twitter og ellers i sosiale medier. Og som seg hør og bør for en god historie; Vi begynte å snakke og snakket videre og videre - og det inkluderteskravling om løst, fast, rips, smurfer, barneoppdragelse, blogging og det meste annet. Etterhvert var jeg også så heldig at jeg fikk møte denne kreativen sjelen ved flere ulike anledninger. Like trivelig in persona som i sosiale medie-verden!

Relasjonen er i alle fall på plass og når da May begynte å prate om sitt nye bokprosjekt, hvor hun skulle sy barneklær av gamle voksenklær, så var det mange tanker som føyk gjennom hodet mitt;

• Dette kommer til å bli en helt perfekt bok for meg når jeg skal lære meg å sy! 
• Denne boken kommer til å bli nydelig og fin og delikat og flott og brukervennlig! 
• ...og selvfølgelig skal jeg hjelpe May med hva det måtte være i forhold til denne boken!

Så når May trengte små modeller til å vise klærne hun hadde sydd, så var det klart at Linnea stod parat. Det vil si, moren tok den avgjørelsen, men jeg er sikkert på at Linnea (da halvannet år) ønsket dette mer enn noe annet. I hvert fall nesten. I alle fall; Første gangen May spurte, så kunne vi dessverre ikke, men jeg ville jo ikke la May i stikken, så jeg anbefalte en som nesten er Linnea. Nemlig Linneas skjønne venninne Jessica. Like gammel, ca like stor og vidunderlig nydelig!

Skjønneste Jessica!

...men så trengte jammen May enda en modell og da passet det for oss! Denne boken som May nå har gitt ut, inneholder dermed både vår lille rampejente og en veldig kjær venninne sin lille rampejente! Jeg lurer på hvor mange bøker jeg må sikre meg og gi ut i gaver i all evig fremtid...

DETTE er den lille fotomodellen vår!

I alle fall; I går møtte jeg May på SjakkMatt og jeg fikk se boken og bildene for aller første gang! Og bare så det er sagt med en eneste gang; Jeg hadde rett på mine punkter! Denne boken har blitt helt vidunderlig vakker og ja, jeg har til og med fått troen på at selv jeg skal klare å sy noe fornuftig etter å ha lest i den boken. Enda jeg aldri har sydd i hele mitt liv!

Jeg gleder meg til å sette igang! 

Gratulerer med enda en bok, May - jeg tar av meg hatten for din enorme kreativitet, ditt blikk for stemning i alt fra plagg, farger, stoff og bilder og jeg gleder meg til å vise boka til alle jeg klarer å vise den til! Det var stor jubel her i stua når ungene måtte lukke øynene og så åpne og se rett på bilde av lillesøster! Linnea ville ikke ta øynene vekk...


Så får vi se om dette var snuppelure sitt bidrag til modellverden eller om dette var det som vi senere skal fnise og se tilbake på som hennes tid som "barnestjerne". Tror nok ikke helt det - selv om hun koste seg fint med makroner på Pascal, hun! Aner meg vel at det ikke alltid er makroner fra Pascal med på fotoshoots, liksom...

Vi får vel vente til hun kan ta en ordentlig avgjørelse selv. Gøy var det uansett og jeg virkelig elsker resultatet! Hva synes dere? Og, kommer dere til å kjøpe boka?

Pin It

Note to self; Det er så lite som skal til...

De siste dagene har jeg følt at oppgaver både ute, inne og i forhold til jobb har vokst meg litt over hodet og jeg har innimellom følt meg handlingslammet og følt at jeg nesten minster pusten av hele situasjonen. Jeg vet jo at slikt går i bølger og jeg vet i alle fall at slikt sånn cirka alltid går over etterhvert.

Likevel; hvem skulle trodd at det var noen timer på Bagel&Juice, inkludert et par blogginnlegg for Home&Cottage og OfficeTeam og en hyggelig kaffe med en søster, som skulle få meg opp og igang igjen!

Det var definitivt det som var 'the magic tric' denne gangen og som for å understreke det hele, vartet naturen opp med solglimt og skikkelig vår i luften da jeg spankulerte ut fra Bagel&Juice igjen! Spankulerte, ja - fortenk det gjør man når man kjenner at energien strømmer, ideene flommer og livet leker igjen!

Anbefaler virkelig Bagel&Juice i Øvre Slottsgate! Nydelige jenter som yter den beste servicen, en atmosfære (og strømtilgang) som sørger for at arbeidslysten trommer inn i fingerspissene - og om du virkelig ønsker en effektiv dag, så kan jeg godt formidle kontakt med min søster. Hun var i alle fall prikken over i'en for min del, så hvem sier hun ikke funker for deg også?

Det at jeg kunne tusle fra en hyggelig arbeidsøkt på Bagel&Juice, ned til SjakkMatt for en hyggelig kveldsprat med enda et vidunderlig menneske - det virkelig gjorde dagen min i dag. Så nå sitter jeg på verdens hyggeligste nesoddbåt og gleder jeg meg til å komme hjem til EkteMannen. Ta i et tak med både matpakker og klesvalg for morgendagen, nusse sovende småtroll og kanskje unne meg og min kjære en time foran tven. Sammen.

For ja, denne dagen ble rett og slett god. Det hjalp å sove på gårsdagen. Det gjør som regel det.

Pin It

Tar man steget, tar man virkelig steget!

Som jeg har skrevet litt om på bloggen jeg har på hjemmesiden til Valen-Utvik firmaet mitt, så har en av mine kunder, Kaleidos (kursarrangør), nå bedt meg holde kurs for de! Ting får virkelig i et forrykende tempe for tiden og det er bare å henge på så godt man kan!

Når jeg etablerte firmaet mitt, så var det helt klart en tanke at jeg en gang kunne tenke meg å inkludere kurs / foredrag o.l. som en del av produktporteføljen min. Men at det skulle ta så kort tid da... Dette har skjedd i kjølevannet av frokostforedraget jeg holdt for Nesodden Næringsråd. Der var nemlig Elisabeth i Kaleidos og realsjonen var etablert.

Dette viser vel at det kan være lurt å bare hoppe i ting og si ja til ting før man får tenkt seg så veldig godt om. Foredraget for Næringsrådet var også litt sånn som jeg gjorde før jeg egentlig hadde planlagt det, men det angrer jeg naturligvis ikke et sekund på!

Skulle noen næringsvirksomheter i Nesodden og omegn være her inne og lese litt, så legger jeg ut invitasjonen vi har laget i forhold til kurset / workshopen jeg nå skal holde på førsommeren. Jeg gleder meg - og jeg håper på god respons og mange morsomme saker å jobbe med!

Pin It

Kaffe og en hjelpende hånd

Vær forberedt; dette blir et innlegg sydende av lykke! Så mye at du antakelig blir kvalm, men det får ikke hjelpe - dette må nemlig ut.

I det siste har dagene inneholdt så mye positivt at jeg rett og slett må dele det med dere fine lesere. Aller helst håper jeg at det smitter over på dere som er så greie at dere kommer innom hit og leser litt i den noe forsømte bloggen min. Gleden blir større når man deler den, ikke sant?

Den siste tiden har jeg slitt med en vond kink i nakken. Ja, det kommer antakelig av alt for mange timer foran pcen uten strekk, tøy og bøy, og jeg lover å skjerpe meg. Men - jeg tror nok at den kinken satt seg der også som en følge  av en god del tanker og bekymringer jeg har gått og gnagd på i det siste. Som følelsen av at man aldri strekker helt til og alt man vil få gjort, definitivt ikke blir gjort. Jeg vet at vi bør være flinkere alle sammen til å redusere standardene våre og hva vi ser som nødvendig for oss selv i forhold til alt vi absolutt trenger, men dette handler rett og slett ikke om det. Det handler om at hverdagene våre blir såpass hektiske pga mine mange arbeidstimer, at vi hele tiden havner på hæla. Og havner man på hæla, så havner man fort i en litt vond sirkel som gir en stadig mer bekreftende følelse av å ikke rekke, ikke strekke til. Så hvordan kommer man seg ut av slikt?

Man finner en av dagens ungdom, en av dagens fantastiske, flinke og pliktoppfyllende ungdom, og så spør man om hjelp. Ja, jeg følte det som en rar forespørsel og ja, jeg var veldig usikker på om dette egentlig var unødvendig, noe vi burde fikse selv - men jeg tenkte; Hvorfor ikke spørre, kan jo hende vedkommede også kan tjene på en slik situasjon? Og akkurat det var tilfellet. Fineste jenta var på utkikk etter en ekstrajobb ved siden av videregående og det vi så for oss, passet perfekt for henne! Vi må tørre å spørre folkens, tørre be om hjelp!

Kan hende noen vil kalle det luksus, det vi driver med. Å ha en jente som hjelper oss med vanlige husoppgaver som klesbretting, sporadisk støvsuging og andre ad hoc oppgaver, i tillegg til å være stand-by barnevakt, det er ting som min kjære mor klarte utmerket godt selv. Og ikke nok med det; Min far hadde rundt 250-300 reisedøgn i året og jeg og mine tre søstre er født enda tettere enn våre tre er. Mamma hadde oss tre søstrene på med 3 1/2 år fra eldste til yngste - og altså en særdeles lite  tilstedeværende far, pga jobbingen hans. Jeg innrømmer mitt nederlag og overleverer Nobelpris i Barn- og Familieutvikling til min kjære mor! Jeg hadde definitivt ikke fikset det hun fikset!

Men altså, selv om hun fikset det og selv om hun bor vegg-i-vegg med oss nå og dermed kanskje rister rystet på hodet over latskapen som råder i nabobygget, så hjelper det ingenting på følgende fakta; Dette er helt vidunderlig for oss! Dette er akkurat det vi trenger og dette skal vi definitivt prioritere! Vi er ikke av typen familier som reiser på fine ferier eller gjør andre dyre ting, men likevel føles ikke dette som en forsakelse. Vi gir ikke opp ferier for å kunne unne oss hjelp i hverdagen. Vår familie trives i all enkelhet med fine folk rundt oss, med pusling i hage og med hjemlige aktiviteter - heldig for oss. Ekstra fint er det da at vår livsstil gjør at vi dermed kan ta oss råd til å ha en hjelpende hånd med oss i hverdagen.

Akkurat nå svever jeg på skyer og ser bare lovende fremtidsutsikter for oss og vår kjære medhjelper! Dette skal bli så bra! Nå kan jeg jobbe så svetten siler fra mitt hjemmekontor, hjelpe bedrifter i øst og vest med å kommunisere digitalt - med en god følelse i magen og med en visshet om at huset likevel ser ok ut. Og ikke minst; Jeg kan unne meg å se på barne-tv med ungene vår igjen! Det begynner dessverre å bli en stund siden sist og jeg gleder meg.

Jeg er boblende lykkelig og det beste av det hele; Det virket som vår hjelpende hånd syntes dette var en strålende ide! En god, gammeldags win-win situasjon og finnes det noe bedre enn det?

Den positive tilbakemelding jeg fikk i går på min forespørsel til vår nå avtalte hjelpende hånd, ga umiddelbar effekt; Såklart jeg hadde nok energi etter å ha fått en sånn beskjed, til å gjøre flere ting som gir ytterligere energi. Som f.eks. å tusle i strålende solskinn avgårde for å hente de beste tre småtroll som finnes på denne jord og vel fremme på skolen til eldstemann var det utrolig lett for meg å si; JA, så klart du kan ta med deg to kompiser med hjem, min kjære skolegutt - la oss hente din lillebror og lillesøster også, så går vi og kjøper is! Alt ordner seg nå, vi er inne i god steam, såklart vi tar med to gutter ekstra!

Når gårsdagen i tillegg inneholdt en telefon fra en ny potensiell kunde og at EkteMannen tok turen innom Nespresso for å hente vår nye kaffemaskin, Nespresso Lattissima Premium, - ja, da sier det seg selv at jeg svever høyt for tiden. Ja, jeg er ekkelt lykkelig og ekkelt fornøyd med meg selv, min beslutningsdyktighet ift hva vår familie trenger og jeg er ekkelt fornøyd med livene våre akkurat nå!

Dette innlegget er krydret med bilder av vår nye kaffemaskin in action og for en utrolig maskin! Anbefales på det varmeste - automatisk, enkelt, lett å rengjøre og ikke minst; helt vidunderlig kaffe!


Tross alt;
Det er  vel ingen tvil i at selveste lykken finnes i bunn av en god kopp kaffe...?

Pin It

Signalen, en ny perle på Nesodden!

Som vaskekte nesodding, så kjenner man til en gjengs oppfatning av at det er vanskelig å starte opp noe på Nesodden, at vi har enorm handelslekkasje og at det skjer lite her ute. Derfor er det utrolig hyggelig å kunne støtte oppom de virkelige gode tiltakene som finnes her - og det siste tilskuddet til nesoddens perler-samlingen, er Signalen på Nesoddtangen brygge.

En ting er at disse har snust på og gjort seg synlige på sosiale medier. Slikt smelter naturligvis et kommunikasjonsutviklerhjerte sporenstreks og gjør meg positivt innstilt. Men varene må allikevel leveres, men når da dette gjøres så til det fulle, så skal jeg jammen meg spre det glade budskap så langt som jeg bare klarer!

I går tok vi turen på den ytterste spissen av nesoddlandet og det første som slo oss, var den utrolig oppussingen Dick og Trine (med hjelp antar jeg) har gjennomført. Ingenting av det gamle stedet var gjenkjennelig og stedet har nå fine møbler, fint underlag (ikke grus, men terrassebord) og ikke minst; En meget fint fugerende toalett! Når stedet i tillegg har kule møbler, fine interiørdetaljer, gamle detaljer og nye finesser - alt satt sammen på en hyggelig og interessant måte, så er det klart at opplevelsen er veldig positiv.

Så - hvordan er maten? Når man har tre små barn, så er det forholdsvis avgjørende at stedet er barnevennlig på noe vis - og det er virkelig Signalen. Barna kunne velge mellom hamburger (av god, hjemmelaget kvalitet) med råstekte poteter eller kyllingklubber, mens vi voksne også kunne få hamburger, enten av okse eller kyllingfilet, fiskesuppe og en del andre ting. Lunsjmenyen så også lovende og når de får på plass tapasdelen av menyen sin, så er det helt klart en veldig god meny. Både små og store spiste opp maten sin og det smakte utrolig godt!

Det eneste jeg kan trekke ned for, ved mitt første besøk hos Signalen, var at de ikke har fått på plass trådløst nett enda. Jeg skriver 'enda' da jeg virkelig håper at dette er noe de skal få på plass, for med så god mat og fin opplevelse, så ser jeg helt klart for meg å holde kundemøter og sitte å jobbe hos de. Og, det er jo viktig å kunne twitre og slikt on the spot, eller hva?

Vi hadde en helt strålende førstegangsopplevelse hos Signalen og kommer gjerne tilbake igjen!

Og tar du turen dit, så gi de flinke folkene som jobber deg litt slack nå i første omgang. Da vi var der var det stappfullt av folk, stedet er helt nyåpnet og uten rutiner og denslags, så litt forvirring og kaos er ikke annet enn å forvente, mener jeg. Vi tåler det og jeg er overbevist om at dette stedet kommer til å ha en enorm lærekurve ettersom solskinnsdagene fyller stedet med folk i tiden fremover! Lykke til!

Du finner Signalen i sosiale medier her;
Facebook og Twitter


PS: Beklager forholdsvis uklare bilder, men sånn er det på Signalen; Strålende sol gjør noe med bildekvaliteten, men det gjør også noe med menneskesinnet; Alle smiler!

Pin It

Apple og jeg, hånd i hånd ♥

Ok, kanskje en smule prematurt med tittelen på innlegget her - men jeg må jo si at jeg unektelig finner det en smule festlig at jeg etter gårsdagens innlegg, allerede sitter med et Apple-produkt i mine hender. Jeg kan nesten ikke tro det, det er definitivt for godt til å være sant - men det viste seg altså at kombinasjonen verdens beste svoger på tur til USA + en liten kvitring i hans øre underveis = en helt egen iPad, just for me!

Så nå spørs det da - kommer denne iPaden til å utkonkurrere min elskede almanakk? Jeg tror ikke det. Det er lov til å beholde det nostalgiske og vakre, i tillegg til det nye, tekniske og vakre - ikke sant?

Det er forresten ikke lov til å le av hvilke apps jeg har på min iPad. Jeg har nemlig akkurat begynt å bli kjent med Apple, iTunes og dette med apps. Først trodde jeg man måtte vente til iPad også selges her i Norge, før man kunne laste ned apps. Og så fikk jeg vite at man kunne snike seg til noen apps ved å ha amerikansk iTunes-konto ...men så klarte jeg jammen meg å laste ned noen apps likevel. Læringskurven på denne saken er brattere enn bratt!

Så da var det kanskje greit at det gikk som det gikk med min HTC HD2 Leo, da. Ja, at den ble ødelagt tenker jeg på. Fortsatt ikke spesielt glad for måten Elprice og HTC har taklet akkurat det på, men nå ser jeg for meg en annen drømmeløsning enn jeg gjorde tidligere; Nå vil jeg ikke ha en ny HD2 - nå ønsker jeg meg pengene tilbake, sånn at jeg kan kjøpe en iPhone!

...alle som er erfarne Apple-brukere og til dere heldige utvalgte som også har sikret dere en iPad; Alle gode råd, tips og vink mottas med enorm takk og takk og takk! Jeg lærer gjerne fra de som kan det aller best! 

Men, fra leking med tekniske små duppeditter til loppekassa. Selv med et ekstremt festlig leketø foran meg, så medfører det nok ikke at arbeidsoppgaver og andre fornuftigere gjøremål utsettes på ubestemt tid. Er man selvstendig næringsdrivende, så trenger man å være streng med sin tid. Og klarer man ikke være streng med sin tid, så må man sette restriksjoner for seg selv. Så, loppekassetid nå, sånn at dagen i morgen møtes uthvilt og fornøyd!

Mon tro om jeg skal drømme om epler i kveld....

Pin It

Å bli dyttet inn i Apples armer ...av HTC.

De som er innom og leser denne bloggen, har antakelig fått med seg at jeg er glad i ny teknologi. De har muligens lest noen av innleggene hvor jeg har skrevet om min nye pc, mine mobiltelefoner eller andre ting jeg liker eller ikke liker. Noen av dere har muligens fått med dere at jeg har vært 'stabeist' ang iPhone, Apple og Mac - og at jeg har kjempet hardt for HTC og andre leverandører som jeg mener leverer gode produkter av høy kvalitet.

Apple, nå vil jeg gjerne gi dere pengene mine. 

Jeg angrer og trekker tilbake alt jeg har sagt om at ikke iPhonen er en god nok telefon for meg, at jeg aldri kommer til å bli en Mac'er og at iPad'n antakelig er oppskrytt. Nå har jeg nemlig fått så nok av mobilprodusenten som jeg har vært så glad i så lenge (helt fra de telefonene ble produsert av Qtec) og som jeg har sagt så mye pent og varmt om.

Mitt siste vidunderbarn fra HTC, en fantastisk fin mobil ved navn HD2 Leo, har nemlig forlatt meg. Det i seg selv er problematisk for meg. Jeg er en selvstendig næringsdrivende som har som hovedgeskjeftigelse å jobbe med sosiale medier og jeg er fullstendig avhengig av en telefon av typen 'smart'. Men, ettersom telefonen begynte å ringe av seg selv, ikke ville slå seg av eller på og generelt levde sitt eget liv, så måtte jeg sende den fra meg. Tilbudet om lånetelefon av så latterlig lite sammenliknbarhet skal jeg ikke diskutere videre her, men jeg stålsatte meg og begynte ventingen. 2-3 uker skisserte de for meg og det virket som en evighet. Det skulle vise seg at det bare var den spede begynnelse.

Det kom etterhvert en telefon fra butikken jeg hadde kjøpt telefonen av, Elprice på Vinterbro, hvor de kunne fortelle at HTC sitt reperasjonskontor, Deltaservice, hadde sett på telefonen og avdekket fukt på den, så ingenting gikk på garantien. Ingenting, dvs ingen reperasjon og ingen ny telefon. En telefon rett i dass.

Ja, bortsett fra at jeg slettes ikke er en av de som har mistet telefonen i do da. Eller hatt den i nærheten av vann på noen som helst måte. Ikke hatt den i regnet, ikke hatt den på badet mens jeg dusjet, ikke sølt vann, kaffe eller annen væske på den og heller ikke latt ungene leke med den. Den har ikke vært i nærheten av væske, jeg har kun brukt telefonen på helt normalt vis.

Derfor; Naturligvis kommer HTC til å ta til fornuft! Når HTC får høre at telefonen har vært kranglete siden starten, at jeg ikke har hatt den i fuktighet, at jeg ikke på noen som helst måte vil være noen vanskelig kunde for HTC, men bare forklare de tingene sånn som de er - da vil de nok innse at en telefon som ikke engang er 4 mnd gammel, ikke skal oppføre seg sånn og da vil de ta ansvar.

Det var skrekkelig, skrekkelig feil.

Jeg fikk etterhvert epostkontakt med sjefen for kunderelasjoner, lokalisert i Danmark og saken ble nok en gang forklart. Til absolutt ingen nytte. Faktisk ble saken en god del verre etterhvert som vi skred fremover i vår epostkorrespondanse. Etter å ha endt opp med 30 mailer frem og tilbake, kan jeg oppsummere som følger;

• Dette er en enkel avgjørelse for HTC, de hadde konkrete bevis for hva som hadde skjedd og ville dermed ikke gi meg noen ny telefon. I de tilfellene de var i tvil, ga de nemlig alltid ny telefon til sine kunder... 
• ...men når jeg da ba de fortelle meg hva som hadde skjedd, det de nettopp hadde sagt de hadde bevis for, så fikk jeg følgende kommentar; "Hva som har skjedd, vet kun du!"
• Jeg ble informert om at en dråpe er nok - "en dråpe som treffer telefonen riktig, kan snike seg inn og ødelegge alt!" Interessant. Men, i samme vending nektet han hardnakket at telefonen var ømfintlig. 
• Og, det var heller ikke bare væske som kunne ødelegge denne telefonen, men også om jeg hadde den i ekstrem kulde og så ikke tinte opp telefonen gradvis etterpå. Akkurat! Hvor mange lar telefonen hvile litt på kjølerommet etter å ha vært ute, for så å ligge i en kald gang, videre inn i en mellomvarm gang, før den til slutt tas inn i stua hvor den endelig kan brukes? Ikke jeg i alle fall.
• Jeg kan nå velge om jeg vil ha telefonen sendt tilbake til butikken, men da må jeg betale for undersøkelsen som er gjort, i tillegg til fraktkostnaden. Om jeg lar verkstedet ødelegge telefonen, så koster det meg ingenting ...men jeg vil vel da strengt tatt ødelegge min evt sak, om det ikke lenger eksisterer en telefon, eller hva?

Utrolig plagsom situasjon dette her. Jeg har betalt mange tusen kroner for et produkt jeg har behandlet på varmsomt og normalt bruk. Allikevel er situasjonen slik at mindre enn 4 mnd etter, så har jeg ikke lenger telefon i det hele tatt. Det jeg derimot har, er bindingstid til Telenor - slik at om (når) jeg ser meg nødt til å kjøpe ny telefon, så må jeg betale brytningsgeby på mange hundre kroner.

Så hva gjør man? Hva kan man gjøre?

Jeg synes mobilprodusentene har det alt for lett når de kan hevde fukt som årsak til problem med telefoner, og så betyr det automatisk at forbrukeren ikke har muligheten til å motsi dette. Hvordan skal jeg kunne klare å bevise at jeg ikke har gitt telefonen min fuktskade selv? De har dokumentert med et bilde, men jeg mener at om den telefonen er fuktskadet, så er det enten 1) fordi den er særs ømfintlig eller 2) fordi den hadde fukt i seg når jeg fikk den. Dette er uansett umulig for meg å bevise. De har tatt et bilde av telefonen, med en form for skade som de hevder er fukt - og da er min sak kjørt...


Forbrukerombudet neste? 

Jeg føler meg rett og slett lurt her. Jeg er ikke sikker på hvem jeg føler meg lurt av, men jeg føler at jeg nå får ansvar for noe som slettes ikke er mitt ansvar.  Jeg kan virkelig ikke skjønne at dette skal være greit. At jeg som forbruker kan bli stilt i en sånn situasjon. Og ja, jeg skjønner at det er en del som søler på mobilene sine og likevel leverer de inn og vil ha reperasjon på garanti - så denslags hjelper nok ikke min sak. Men  denne gangen vet jeg 100% hva sannheten er, for det er jeg som sitter på sannheten.

Bare så synd jeg ikke har mulighet til å bevise sannheten...

Pin It

Vår, supperåd og hagearbeid

Det er så deilig at våren nå endelig ser ut til å ha satt seg! 

Lyse dager, blå himmel og sol innimellom, grønnbrunt gress, stadig mindre snø og ikke minst; varmere temperaturer. Her føler vi det som vi har våknet opp fra en slags vinterdvale og at vi nå kjenner energien og humøret strømme på. Ikke at vi har vært gretne eller at vi ikke har sett folk i løpet av vinteren, men det er helt klart at ting er mye enklere når det nå er vår. Ungene løper over til kompiser, er ute og leker uten at vi foreldrene nødvendigvis må henge med, det er ikke to-tre lag med klær som skal av og på - livet er rett og slett mye enklere!

For ikke å snakke om hvor utrolig stas vi synes det er å ha en stor, fin hage å sulle rundt i! EkteMannen omtaler seg selv som godseier og innbilder seg at han har flere mål tomt som han stadig må ut og fikse litt på. At vi et knapt mål tomt, inkludert grunnen huset vårt står på, og at hagen stort sett er greit opparbeidet av mine foreldre i en god del år nå, det skal man naturligvis ikke påpeke i alt for stor grad. Både EkteMannen og husfrua finner (på) prosjekter vi koser oss med - og det er vel det som er viktig, at vi koser oss med det, mener jeg!

Siden de to siste dagene av påskeferien var forholdsvis fine værmessig, spratt vi ut i hagen og satt igang! Det har virkelig kriblet i fingrene etter å komme igang og jeg har stått i kjøkkenvinduet og sett snøen minke dag for dag. Nå var det så smått kommet knopper her og der, en liten fjellknaus var klar for å bli strippet for mose og ugress for å gjøres klar for koselig planter og små vanndammer som jeg innbilder meg skal dukke opp der, rosebusker har blitt trimmet litt og ikke minst; frukttrærne har blitt beskjært etter alle kunstens regler. Noen som faktisk, tro det eller ei, innebar at husfrua både klatret i de nevnte trærne og benyttet høy stige for å komme til grener som måtte beskjæres. Og ja, det innebar også at husfrua falt ned og har en smule vondt i armen, men denslags må man vel regne med ikke sant, når man tross alt er godseier?
 

Forresten; Når jeg sier "etter alle kunstens regler" så mener jeg det helt bokstavlig talt. Det er nemlig en av fordelene ved å bo på en familietomt som vi gjør. Når man har en oppgave som skal løses og man er litt usikker på hvordan dette best skal gjøres (er det lov til å kutte her eller der eller aldri?), så roper man et kjekt lite kallingsrop ("jeg trenger hjelp i hagen!") og så iler det til minst 5-6 stykker. EkteMannen har lyst til å ta sagen og øksen og kutteren i egne hender og gå løs på det han måtte ønske. Min far er hans alibi, for han sier stort sett ja til hva enn ideer EkteMannen måtte presentere. Derfor er jeg glad jeg har mitt trumfkort; Ingenting alvorlig skjer i min (ok, vår!) hage før jeg har hørt med min tante Nanny om det er greit. Hun lærer villig vekk og har ofte et litt mer estetisk syn på det hele også, i tillegg til at hun kan mye om hva som er best for ulike busker,  blomster og trær. Sett utenifra så ser vi nok ut som et helt vidunderlig supperåd som tar alle avgjørelser i en sammensurium av at kaos - men jeg er strålende fornøyd! Ekspertisen er for hånden og jeg lærer og lærer og lærer (...noe som ikke er så inderlig pussig, siden jeg kan minimalt om hage, blomster og trær fra før).

Vil noen se hvordan en godseier ser ut forresten, så ta en titt på bildet øverst til høyre i den øverste bildeserien. Akkurat sånn sprader han rundt på eiendommen sin, med armene i siden og lett herskende blikk utover arealene. 

God VÅR alle sammen - jeg er helt overbevist om at vi går en vidunderlig tid i møte!

Pin It

Bål, pinnebrød og solstråler!

Dager som i dag er virkelig helt vidunderlige! 

Vi har ikke vært skjemt bort med godt vær denne påsken, men i dag viste solen seg frem igjen - og vi var klare til å nyte hver stråle vi kunne få. Sekken var pakket med ved, porsjonspakket Salmalaks, pinnebrøddeig og skillingsboller - alt vi trengte til en treretters meny i nærmeste skogholt. Og ja, jeg mener seriøst nærmeste skogholt. Vi kan nemlig ikke skryte på oss en lang og slitsom tur på en stor fjelltopp før vi satt igang med kosingen vår. Vi gikk ca 10 minutter, små ben tatt i betraktning, til en plass hvor parkbenkene og bålplassen var klar. Men uansett; både små og store storkoste seg på våre tre timer i friluft! Eneste vi manglet var nytraktet kaffe og noe å lese på, men det får vi fikse neste gang.

Om noen aner en bitte liten inspirasjon til å gjøre som vi gjorde i dag og vil utnytte de få solstrålene vi har til å kose seg i skog og mark med de beste folka, så anbefaler jeg gjerne det vi hadde på menyen i dag;

Pinnebrød

4 dl hvetemel

1/2 ts salt

2 ts bakepulver

4 ss olje

1 1/2 dl melk

Putt deigen i en pose og legg på tur. Vi var nok uerfarne pinnebrødgrillere, så våre ble litt svidd (altså for nære flammene) og alle ble ikke helt gjennomstekt, så tipsene er; Ikke for tjukk leiv med deg rundt pinnen og lange, stabile pinner som man kan stikke i jorda og la stå der en god stund. Ungene tipset oss også om å ta med rist neste gang, og det hadde nok vært ganske greit - i alle fall når det kommer til neste rett;

Salmalaks i porsjonspakker

Salmalaks

God olivenolje

Salt / pepper

En dæsj fløte

Dette kan naturligvis varieres i alle mulige retninger, men vi holdt det enkelt i dag for å sikre oss at vi kom oss ut fort nok og siden vi tok det hele litt på sparket. Neste gang kutter vi noen grønnsaker og putter oppi, det aller meste går.

Takk for turen!

Pin It

Store doser lykke

I dag er dagen for store doser av lykke  og siden jeg tror på å spre det glade budskap, hva det nå enn måtte være, så deler jeg mine store doser lykke med dere. Hvem vet, kanskje noen av dere trenger at litt lykke smitter over - eller kanskje noen av dere akutt innser hvor utrolig heldige dere er, etter å ha lest hos meg? Lite hadde gledet meg mer!

♥ Våre vidunderlige, gode, rampete og tankefulle gutter har vært et par dager på egen påskeferie hos besteforeldre i Østfold og dagen i dag er dagen vi skal hente de hjem igjen! Det er godt for de å være litt uten resten av oss og vi vet at de storkoser seg hos sine kjære farmor og farfar. Vi skal heller ikke legge under en stol at det er ganske anderledes å ha ett barn hjemme hos oss - i stedet for alle tre, kanskje ikke så merkelig egentlig. Men - selv om vi muligens får gjort mer av praktiske ting og selv om vår lille prinsesse har godt av noen dager alene med mammaen og pappaen sin - så gleder vi oss til bamsekoser fra blide gutter, bli satt på lure tankeeksperiment, til å bli utfordret i kort og spill og ikke minst; til å kose oss litt ekstra med snop, film og tur i skogen med bål og matlaging!

Snart er trekløveren vår samlet igjen!
Her samlet til kakespising ifm EkteMannens bursdag.

♥ Etter å ha hentet våre to prinser skal vi ta med vår fulltallige familie til enda mer familie; Da skal min kjære søster Marianne og hennes familie besøkes og det ryktes om både lammelår og påskeegg! Ungene elsker å leke med sine to små kusiner - eller i alle fall den største av de to, fineste Tiriltoppen, så får heller jeg ta meg av mestparten av kos med og snusing på den lille, skjønne Majabaja. Familien vår har nok sine utfordringer og utviklingsområder, som alle andre familier antar jeg, men en ting vil jeg si vi er god på; Vi er god på å møtes! Vi bruker de anledninger som finnes til å møtes alle sammen og med oss tre søstrene, våre respektive og våre foreldre, er vi nå 13 stykker, så vi er vår egen lille fest hver gang vi møtes. Og jeg elsker det!

♥ Men, aller først skal jeg tusle opp til spisestua og se om Ekte Mannen trenger hjelp med de siste foreberedelsene. Straks kommer mine fine foreldre inn til oss for å spise en koselig påskebrunsj. Det er virkelig helt fantastisk for oss å bo så tett og nært mine foreldre, og ja - Ekte Mannen mener også det ;) I går ble vi invitert med ut på en spasertur i duskregn sammen med de og det å få se hvor store smil vår lille prinsesse påførte ansiktene deres og ikke minst; å få se hvor glad og ivrig hun ble da hun skulle gå tur med disse folkene, det gjør virkelig noe med meg. Jeg er heldig, vi er heldig - og det må vi huske på!

 Linnea i kjær kåpe og lue som min bestemor sydde til meg, av stoff fra sin egen kåpe, så dette stoffet er gammelt og veldig, veldig kjært. 

Håper dere alle har en fantastisk påske fyllt av en god, stor dose av det som gir dere lykke! Takk for at akkurat du er inne her og leser, jeg setter stor pris på besøket!

Pin It

Hva utgjør en god påske?

Noen stikker til fjells og vil være ett med snø, bakker og kalde rumpestumper straks man nevner ordet påske. En fjelltur i påsken er garatnert en kjempefint opplevelse og kanskje det også er noe for vår familie ...neste år. Men ikke i år.

I år er det riktigste for oss en påske fyllt med familiekos her hjemme, korte familiebesøk her og litt der og med god mat, filmer og med minimalt med stress. I tillegg er det denne påsken riktig for oss å rydde, vaske og jobbe.

Man skulle kanskje tro det totalt sett ble en forholdsvis kjedelig påske av denslags. At man i påsken burde unne seg å ha fri fra alle forpliktelser og bare gjøre koselig ting som å spille kort, gå på ski og spise påskegodt. Men for oss, akkurat nå, blir påsken en tid vi kan komme til hektene igjen. Ikke rent fysisk kanskje, men i form av at vi kan få unna noen av prosjektene som henger over oss i hverdagen. Komme til bunns i klesvasken, få puslet med noen interiørprosjekter og få unna en god del jobbmailer. For klarer vi det, så blir hverdagen - når den utvilsomt kommer - så mye, mye bedre for alle parter.

Denne blomsten fikk jeg av min tante Nanny nylig og jeg ble så glad!
Synes den er vidunderlig vakker, skjør og stemningsfull!

Det å ha overskudd, det å føle at vi rekker alt og enda litt til, det gir oss energi, det å få hodet over vann. Og bare så det ikke er noen som helst tvil; Vi passer på å kose oss masse innimellom alt det fornuftige vi gjør. God mat, god tid, god leselektyre, gode filmer, gode barn og godt selskap. For med de ingrediensene trenger vi rett og slett ikke fjell og langrennsturer denne påsken for å føle at vi har ferie; Vi trenger kun ordning och reda hjemme!


Hvordan er din påske?

Uansett hva du trenger for at påsken skal være helt perfekt per din definisjon, så håper jeg du har akkurat det og at påsken er akkurat det; Helt perfekt for deg og dine!

God påske alle sammen!

 

Pin It