Eg har aldri forstått,
og vil heller aldri forstå:
Kvifor sagar vi ned kvarandre sine
greiner,
slår koparspiker i andre sine tre,
skrapar barken med kniv
og stel fruktene andre har dyrka
når det einaste dei fleste av oss
vil
er å sitje i fred
under kvart vårt tre?
Så sant det du beskriver....og en slik opplevelse hadde jeg i går. Det føltes som om hun jeg snakket med banket "spiker" i hele meg og kappet av "greinene" mine. Treffende dikt dette...lurer på hvorfor vi mennesker er så rå med hverandre av og til....
SvarSlettØnsker deg en flott uke videre.
Jeg blir lei meg når jeg hører om slike opplevelser. Da tenker jeg at du har feil venner/ kjente.. For venner løfter hverandre opp...Det er lov å velge seg venner som løfter, lov å finne venner som gir av seg selv og støtter. Lov å sitte under sitt tre og være glad for alt livet gir. Jeg skjønner budskapet ditt, men jeg ville ikke hatt noe å gjøre med dem som river grener ned.Men noen ganger har man ikke et valg, kanskje....
SvarSlett