Vimselue til en vims?

Ja da, lua er min den! Av og til er jeg så vimsete, at Vimselue absolutt er på sin plass.

Mønsteret er fra Knit Me og jeg har kjøpt det på Ravelry. Garnet er kjøpt på Fortuna. Knit Me Merino er så godt å strikke av, selv om jeg sjelden strikker med så tykt garn og pinner.
Jeg har brukt pinner 4 mm, og fargene 116 og 426 - det gikk med akkurat et nøste av hver. Akkurat!

Førjulskveld

I ettermiddag har vi kost oss sammen med barnebarnet på 8 år. Hun er her på overnatting og det gjør at vi kan gjøre andre ting enn når det bare er en ettermiddags-visitt. Vi har spilt hennes favorittmusikk - artister og musikk jeg aldri har hørt før, og masse julesanger. Hun har introdusert meg for ny Lucia-sang også. Bestemor blir imponert over alle tekster og melodier som huskes - tekster på norsk, svensk og engelsk. 

Samtidig har jeg strikket og hun kjevlet ut pepperkaker. Etter steking har hun pyntet de lekreste kaker, og vi har smakt på! Lekkert, søtt og aldeles perfekt, i bestemors smak.

Samtidig tikker det i mobilen. Røde Kors varsler om grusomheter begått mot barn og voksne i Aleppo. Selvfølgelig kvitterer jeg og sender mitt lille bidrag, mens 8-åringen synger "Girls, girls, girls" sammen med Marcus og Martinus og Madcon.

Jeg er så glad at hun kan gjøre akkurat det! Den muligheten skulle alle 8-åringer ha!

Akkurat i kveld griper all verdens elendighet tak i hjerterota mi. Kanskje fordi vi også har lært mennesker som er på flukt fra krig og vanskelig forhold og kjenne. Kanskje fordi noen har fortalt meg om savn etter småsøsken. Kanskje fordi noen har fortalt meg om hva de har sett, følt og opplevd. Kanskje fordi noen er her, mens deres barn og familie ikke er her.

8-åringen og jeg skal sove nå.

Ullbukse til en liten

Denne buksa har vært et skikkelig kjappstrikkprosjekt. Den er en bestilling fra Ellen og jeg har prioritert den - 3 dager, 100 gram garn og pinner 3 og 3,5 mm. Ja, dere skjønner jeg ikke har strikket hele tiden - jeg har en annen jobb å passe også.

Men tilbake til buksa. Jeg tok utgangspunkt i Little Darcy Pants fra Garnstudio - modell nr. u-064-by. Strikket lang ribb oppe i stedet for 4 cm som i oppskriften, og lang ribb nede på beina, i stedet for riller. Jeg synes det gjør buksa både mer moderne i formen, og den kan brukes mye lengre. Brett ut ribben etter behov.

Jeg har brukt Semilla i farge 129, som er en fin gråtone. Noen ganger synes jeg den nesten er litt brun også. Pinner 3 på ribben oppe, 3,5 på selve buksa og 2,5 på ribben nede. 2,5 - bare for å få den til å sitte godt.

Tok utgangspunkt i størrelse 12/18 måneder og det gikk med akkurat 100 gram garn. Kanskje 3 meter igjen. Garnet er kjempegodt å strikke med! Så mykt og elastisk - egner seg best til ullbukser for de aller yngste. Garnet får du blant annet fra Fortuna , "så lenge lagret rekker - salg!"

Gleder meg til denne får ny eier 😊

Odas sokker og litt sokkeprat

Barnebarnet Oda på 8 år er glad i hjemmestrikk. Merkelig hvordan hun ser hva som er kjøpt og hva som er hjemmelaget, og hun setter pris på og bruker det hun får. Mamman strikker masse til henne, mens jeg strikker noen småting. Nå ble det et par nye sokker. Disse sokkene er turkise - en av favorittfargene for tiden.
På Fortuna kjøpte jeg et nøste fra Opals 20-års kolleksjon, i den herlige fargen 9280 Wir sagen Danke.  Pinner 2,5 mm og jeg valgte kort ribb og glattstrikket legg, og min favoritt hæl og tå.  Dette garnet er nesten ensfarget, har lysere sjatteringer, og kan godt brukes til mønsterstrikkede sokker også. Kanskje jeg må strikke Bjørnlisokken i dette garnet? Det tror jeg blir bra!

Det er merkelig hvordan man lager seg noen favoritter, eller måter å gjøre ting på. Jeg strikker alltid 20 omganger ribb på sokkene - ikke 19 eller 21 - 20. Partall er viktig. Leggen har symmetri i mønsteret, eller 60, 70 eller 80 omganger - ja, jeg teller. Hælkappa på Odas sokker har 28 omganger - på voksensokker strikker jeg 36. Så telles omganger i foten også, her er det ikke viktig med runde tall, men det må være partall og begge sokkene like.

Oda er blitt en stor jente og disse sokkene er størrelse 34-35. De er veldig elastiske og gode, og jeg håper hun blir glad for disse også.

Hvor ble november av?

Etter en travel sensommer med mye reising, strikkefestivaler og mye moro, kom hverdager med jobb og forpliktelser. Jeg liker jobb og forpliktelser! Hverdager er mine beste dager. Hverdager vet jeg hvordan fungerer.

Jeg har mange store strikkeprosjekter som jeg tror jeg har lyst til å strikke på, men jeg eier ikke motivasjon akkurat nå. Nå i november har jeg strikket sokker, enkle sokker, store sokker, sokker i streke farger, sokker uten fletter eller struktur. Strikketøy som jeg slipper å konsentrere meg om. Kjenner at strikketøy som krever litt konsentrasjon er vanskelig nå, Dessuten trenger jeg briller....

Nok syting. Sokkene ble fine de!

Helt enkle ribbestrikkede sokker med forsterket hælkappe. Strikket i Regia Tweed, 6-tråds. Tykke, gode sokker til herre.

Jeg har lært en ny hæl - Fish Lip Kiss heel 😊

Regia Pairfect fra Arne & Carlos i fargen 9091 Jolster 

Regia Pairfect fra Arne & Carlos i fargen 9093 Sandalstrand

Ikke så lett å vise hvor fine de egentlig er. Mine sokkeblokkere er i størrelse 37 og sokkene er til en mann ca. 43. Enda kunne jeg strikket de større, men nok var nok. Jeg finner sikkert noen som kan bruke de.

Regiagarnet har jeg kjøpt på garnbutikken til Ellen, Fortuna. Jeg har flere nøster både av det selvmønstrede og av tweeden, så her kommer det sikkert flere sokker.

Mens jeg skriver ser jeg bort på 3 andre strikketøy, sokker det også; et par i Arwetta, ett i Opal og ett i Regia Tweed. Ja,ja, sånn gikk november...

Garngleder, oktober 2016

Stadig like artig å snakke om strikking! 

Her er andre episode med Heidi og meg - strikkesnakk om garngleder!

Våre små podcaster finner du på www.youtube.com : Garngleder

Mittens for good Neighbours

14. Oktober er utnevnt til vottedagen. Det er første vinterdag, og på mange gamle Primstaver er denne dagen merket med en vott. Vottelauget ( damene bak boka Eventyrvotter bl. annet ) har laget egen hashtag på Instagram - sjekk ut #vottedagen2016 og du vil finne bilder av mange flotte votter!

Og i år, som sist, la jeg også opp til nye votter. Tori Seierstad fristet med nytt mønster, og jeg lot meg friste, selvfølgelig. Det er egentlig litt rart, for jeg liker ikke strikke votter. Har startet på så mange fine og morsomme votter, men sjelden fullført et par.

Oppskriften på vottene av Tori Seierstad ble innkjøpt og planen var å starte strikke på bussen til byen på fredag ettermiddag. Det tar over en time og jeg skulle sitte litt tid på et venterom, før retur med buss. Om morgenen før jobb fant jeg fram garn og bestemte meg for hvilken av de fire ulike modellene i oppskriften jeg skulle velge. Alt var klart og jeg kunne dra rett fra arbeid. Plukket ut av vesken alt unødvendig, slik at jeg fikk plass til strikketøyet og eventuelt litt byshopping.

Vel på plass i bussen oppdager jeg at jeg har glemt strikkepinner...
Heldigvis finnes butikker som selger pinner, men uvurderlig tid gikk bort!!!! Så urutinert! :)

Lørdag etter jobb ble første vott strikket ferdig, untatt tommel, og søndag tommel og vott nummer to. Søndag ble en skikkelig kosedag - pysj og strikketøy, filmer og strikkepodcaster - avslappende!

Vottene ble fine synes jeg. Jeg har valgt å strikke de i to farger, hvit bunn med blå hus. Her kunne jeg også ha valgt flere bunn- og mønsterfarger, men tiden var knapp når jeg lette etter passende garn.

Mønsteret kan kjøpes på www.ravelry.com og heter: Mittens for my Neighbours.
Garnet er Kauni, ensfarget i hvitt og klar blå, og jeg har brukt pinner 2,5 mm. Etter en liten vask ble vottene myke og gode.

Vil ikke si at nå kan vinteren bare komme, men disse vottene er i hvert fall klare!

Samstrikk

Jeg har lenge, flere år faktisk, hatt lyst til å strikke et sjal eller en av jakkene designet av Christel Seyfarth, og nå er jeg endelig i gang.

Et av målene på Fanø strikkefestival, var jo å få kjøpt noen av Seyfarths design og kanskje lære litt mer om hennes spesielle fairisle-strikketeknikk. Ja, ikke sikkert den er bare hennes da, men hun gjør ting som jeg aldri har sett før, i forbindelse med planlegging av farger i bunn og mønster, før hun starter strikke. På Fanø, i Christel Seyfarths butikk, kjøpte jeg to garnpakker - hennes Masai sjal i fargekombinasjonen Sand og Caledonia frakk med kiler. Begge gleder jeg med til å starte strikke og valgte å starte med sjalet først.

Heidi reisefølge og jeg har en liten samstrikk på sjal nå, jeg på Masaisjalet og hun på sitt utvalgte... hun må fortelle selv hva hun strikker på :)

Tirsdagskvelden hadde vi en avtale og rigget oss opp med garn, pinner, mønster og skype. Jepp, skype. Er det samstrikk, så er det samstrikk - det betyr sammen og samtidig ikke sant? Fra litt over ni på kvelden til nesten halv tolv, samstrikket vi, diskuterte mønster, farger og teknikk, planla nye turer og ellers alt og ingenting. Heidi i Oslo og jeg på Løkken - vi begynner å bli ganske bra på tekniske ting etter hvert også, i hvert fall etter eget syn. Nok om det. 

Sjalstrikking. I Masaisjalet er det 7 bunnfarger, og 7 mønsterfarger, og i tillegg 2 farger grønn og 1 svart som skal maskes på ferdig strikket sjal. Dette blir en utfordring!

Først skal fargene blandes. En bit av alle bunnfargene skal nøstes av og det skal lages nytt nøste, og det samme for mønsterfargene. Lagde ganske små nøster, det er meningen at du skal gjøre det sånn, og etter hvert som du strikker opp nøstene må nye nøster lages, men du må huske å følge samme fargerekkefølge hele veien i sjalet. Fotografi av rekkefølgen er et must, tro jeg!

Sjalet strikkes rundt og klippes opp etterpå, men nå til å begynne med er det frem og tilbake, til jeg har økt nok masker til å strikke rundt. Å strikke mønster med to farger frem og tilbake er ikke min beste ferdighet, men jeg skal nok komme meg igjennom dette også!

All strikking av dette sjalet vil måtte foregå ved kjøkkenbordet med mønsterdiagram lagt utover. Sjalet dekker 4 A3 ark, med bittesmå ruter - det er masse telling og finlesing for å treffe riktig rute på neste ark... Dette vil bli et langtidsprosjekt, men jeg gleder meg til å ta det i bruk!

Jeg kan reise til Fanø, når som helst!

Fanø Internationale Strikkefestival 16. - 18. september 2016 var et kjempehøydepunkt i år! Sommeren 2016 har vært sommeren med mest reising, og opplevelsene har stått nærmest i kø. Dette ble årets andre festival, den første var Midt-Norsk Strikkefestival på Orkanger,og neste måned står Oslo Strikkefestival på kalenderen.

Heidi, som har blogget om strikkefestivalen på Fanø her, er fast reisefølge. Vi har det så artig på tur sammen, og det er nesten ikke noe strikkerelatert vi ikke har diskutert. 

Christel Seyfarth er designer, butikkeier, foredragsholder og festivalarrangør, og for en arrangør! Hun var den som tok i mot festivalfolket etter hvert som de kom. ønsket velkommen, ordnet med billetter til de ulike foredrag og workshops, var vertinne under hele festivalen - hun var alltid i storteltet når det var åpent!, vertinne om kvelden ved middag og underholdning - alltid like smilende og oppmerksom. Hun husket Heidi fra deres møte på Orkanger i august - egentlig ikke så merkelig da - jeg hadde også kjent igjen Heidi blant alle de 7000 som var der :)

Siste gangen vi snakket med fru Seyfarth var ved utsjekk fra Fanø Vadehavsenter - under frokosten vasket hun kopper på kjøkkenet, og i det vi gikk så vi henne når hun vasket ut rom - hun gjorde alle jobber, sammen med mann, ansatte og frivillige!

Hele øya Fanø på vestkysten av Danmark var pyntet og sto i strikkefestivalens tegn. Det gikk busser mellom de forskjellige stedene, men mange brukte sykkel - Fanø er paddeflatt!

I kø for å få våre billetter.

Inne!!! Lørdag formiddag var det så fullt i teltet at det ikke gikk ann å bevege seg der. da tok vi bussen over til Sønderho og fikk med oss fler ebutikker og stands, museum, fantastisk busstur på starnda med mer!

Massevis av garn, pinner, oppskrifter og mer garn! Teltet var kjempestort, og midt i var det et telt til. Her var det en liten kafé og masse plass hvor du kunne sitte å strikke og prate, men samtidig få med deg litt underholdning eller forskjellig fra scenen. Ulike presentasjoner, musikk og humorinnslag.

Mange ulike spinnerier, garnprodusenter, fargerier, designere og garnbutikker hadde stands. Her er bare en liten smakebit:

Noe av det vi la spesielt merke til var alle garn- og mønsterpakkene. Det meste kunne kjøpes som pakke, og kanskje er det naturlig på en sånn festival. Det er ikke tid til å stå med et mønster å fundere på farger og mengde av hver farge, eller andre utfordringer. 

Ser du noe du liker - kjøp det ferdig pakka!

Nordby, som er den største av de to byene på Fanø og sentrum for festivalen, var en idyll på mange slags vis. Nette små hus med sivtak og stakitt rundt små hager - smale gater med butikker i alle hus. alle slags butikker, kafeer, pannekakehus, klær og garn - Christel Seyfarths butikk ble besøkt mange ganger....

På kunstmuseet var det også strikkeutstilling - Nordiske masker.

Hus til salgs! Her kunne jeg godt ha bodd noen uker på sommeren, hvert år!

Fanø er en flat sandbanke rett utenfor fastlandet, og mastene er faktisk havneområdet i Esbjerg.

Selv om strikking og garnhandel var hovedfokus, ble det tid til litt rusling rundt om i Nordby og ved sjøkanten. Vi var så heldige med været - sommertemperatur og sol nesten hele tiden - og vi fikk sett mye. Dette er faktisk et sted jeg kan tenke meg å ta familien med på tur til. Mye å se, selv uten strikkefestival på øya. 

Mer enn dette fikk jeg ikke plass til i kofferten. Vurderte å legge igjen klær hvis glidelåsen ikke holdt.

Hadde med strikketøy hjemmefra også... noe så bortkastet! Jeg hadde med 3, nei,4! Wollmeise til sjalet Uluru ( som faktisk ble påbegynt - bildet over ), sokkestrikk ( Bjørnlisokk..), sjal i Kauni ( teststrikk for Kate Fredriksen ) og et erme til Alvelyskofta. Kun Uluru ble strikket på, og etter hvert lærte jeg meg alle fellingene sånn at det lett kunne strikkes på når vi var rundt omkring og festvalerte.

En workshop deltok vi på - det ble litt bortkastet, men neste gang skal vi være tidligere ute med bestilling. Aller helst skal vi gå på flere foredrag. Vi var på et fantastisk foredrag av Di Gilpin. Vi deltok aktivt - Heidi var modell og jeg fotograf - hun var så inspirerende og spennende å høre på!

Det var egentlig godt at helga var over og vi skulle dra hjem. Det er noen intense dager på sånne turer, og det tar litt tid å fordøye alt en har opplevd. Men med bilder, garn og strikketøy, og lange samtaler med Heidi, blir ikke denne festivalhelga glemt med det første!

En ting er vi alltid enige om, Heidi og jeg. Hit skal vi igjen! Hit også!

Reiselyst - Liverpool

Denne sommeren har virkelig vært reisesommer. Som storfamilie har vi vært til Kroatia og nå England, nærmere bestemt Liverpool. Liverpool ble valgt fordi mannen er fotballgal, og Liverpool-supporter, og vi ønsket å la han oppleve byen Liverpool i forbindelse med feiringa av hans bursdag. Dessverre var det ingen fotballkamp i perioden vi hadde mulighet til å reise, men vi besøkte stadion og området ved Anfield Road. Vi har aldri vært i England tidligere, og i hvert fall jeg hadde en formening om hvordan Liverpool ville være. Så mye annerledes byen er, en jeg trodde! 

Når jeg hører om Liverpool tenker jeg grå industriby med mørke puber fylt med fotball-supportere. Jeg ble så positivt overrasket! Selvsagt er det industri og mørke puber med fotball-supportere, men byen er så mye mer! Dock-området er fantastisk! Her ligger også suvenir-butikken med bare Beatles-produkter - her kunne vi vært enda lengre...

Husbåter - Kanalbåter ved Albert Dock. 

Albert Dock og Liverpool Wheel.

Gjett hvem som faktisk overvant høydeskrekken og var med opp i hjulet??? Jepp, jeg! Ungdommen på 14 hadde virkelig lyst, og jeg kunne ikke være pyse... jo, jeg var pyse... Pust med magen, Marit!

Det var en opplevelse! 60 meter opp i luften - det er høyt det! Utsikten var fenomenal, men jeg fikk ikke bilder som yter den rettferdighet. Klokken var blitt litt seint på kvelden og det begynte bli skumt.

Det var fine muligheter for lange gåturer rundt om i byen og på Dock-området. Dette er helt ut mot elva Mercey - ser du alle hengelåsene på gjerdet? Jeg tror det er flere kilometer med hengelåser hengt opp - nesten alle har inngravert navn på kjærestepar og dato - og de symboliserer, eller er en forsikring, om evig kjærlighet, tror jeg. Jeg fikk ikke Bård med på å kjøpe hengelås for å henge opp.... vi får gjøre en annen jobb for kjærligheten!

Sentrum Liverpool, eller handle-sentrum, var flott. En enorm mengde butikker, kafeer, restauranter, utstillinger, lekepark og alt hva hjerte og penger kunne begjære, finnes på et ganske avgrenset område. Handlegater i tre etasjer - kjøpesentre for de som er high fashion, og de som er Disney, eller HM. 

Lite folk, men dette tidlig fredag morgen.

Den yngste og den eldste nyter sola og tester de nye rulleskoa.

Typiske hus for denne delen av byen - dette er ved Liverpool Road. Så annerledes enn  i Norge, men likevel så kjent - hit kan jeg godt reise igjen. Det er så mye å se!

Skulle gjerne besøkt denne puben!

The Kop. Anfield Stadium. Liverpool. Bill Shankley - he made people happy!