Pool & Conquer - stor tubehals

I fjor sommer var jeg heldig! Ja, stort sett heldig, men det føltes ekstra bra da vi tre damene som jobbet på Fortuna, reiste ned til Pfaffenhofen i Tyskland, til fabrikken og utsalget til Rohrspatz &Wollmeise . Du herlige tid for en tur!

Garnbutikken Fortuna er grossist i Norge for Wollmeise og vi besøkte de for å høre mer om produksjonen, bestille nyheter og bli kjent. Det var omtrent "dånefaktor" på oss alle som besøkte lager og utsalg :)

Både Ellen, Wenche og jeg kjøpte hvert vårt hespe med Wollmeise Lace, for å strikke samme sjal, på hjemturen. Wenche vet jeg er ferdig for lenge siden, Ellen er jeg usikker på, og mitt ble ferdig nå i sommer. Sjalet vi valgte var et design av Martina Behm, og hun har designet det spesielt for flerfarget Wollmeise Lace.

Sjalet er en stor tube, og målet er å få fargene til å samle seg, bli brede striper med samme farge. Mønster kjøpes på Ravelry og heter Pool & Conquer, og jeg valgte fargen "Grapes for Sheri". Grønn, lilla og mørk rosa farger.

Denne uka fikk jeg tatt nye og bedre bilder av sjalet ....og meg...
Heidi som er min "partner in crime" i podcasten "Garngleder" på youtube, er på sommerbesøk og har hjulpet meg med bilder.

Alle bildene er tatt på Nyplassen i Meldal. De av meg er tatt på slagghaugene, og de to første på trappa foran "Bersstuggu". Her bodde nok en stor familie på 1600-tallet, når smeltehytta var i drift.

Så ubekvem med å bli tatt bilder av, men med litt instruksjon og mye latter og tull, synes jeg noen av bildene faktisk ble brukbare. Sjalet/tubehalsen ble i hvert fall fin, synes jeg! Jeg kommer nok til å bruke denne masse utover høsten.

Tur til Wollmeise i Pfaffenhofen

Jeg har vært med Ellen til Wollmeise, og en drøm har gått i oppfyllelse!

Ellen, som har garnbutikken Fortuna, inviterte Wenche og meg med til forhandlermøte med Wollmeise i Tyskland. Hun har blogget litt her: http://garnbutikkenfortuna.blogspot.no/2016/09/wollmeise-2016.html

Wollmeise er garnhimmelen, og litt til! Garnet har de flotteste farger og er så lekkert. Jeg har strikket sokker, skjørt og sjal i de ulike garnkvalitetene, og alt kjennes så bra ut. NB! Dette er ikke et sponset innlegg, jeg liker garnet!

Reisen til Tyskland og Pfaffenhofen gikk greit,og vi fikk strikket mye på fly og tog. Vi bodde på Hotel Moosburger Hof i sentrum av byen, med kort avstand til alt vi trengte. En reise til Pfaffenhofen er fint, uten garninteressen, selv om det var vårt formål.

Nærmeste nabo til hotellet var en sjokoladebutikk med fantastisk utvalg! Her kunne du få sjokolade med alskens lekkerier, eller sjokolade formet som biler, pupper, verktøy eller hus. På motsatt side av hotellet var det et konditori med eget bakeri. Her fikk vi kjøpt oppsmurt grovt brød til frokost og lekre kaker til litt senere på dagen. Og kaffe.

Første kvelden måtte vi dessverre tilbringe på uterestaurant på hotellet. Ser trist ut, ikke sant! Småsnacks!

Jeg må jo også vise noen bilder fra Wollmeises butikk. Dette er fra en av favoritthyllene!

Dette er en annen favoritthylle!

Fredagen fikk vi en tur til fargeriet med buss. Så flott å se mer av området rundt byen og hvilke landbruksprodukter de dyrket. Kilometervis med åkrer med humle til ølbrygging. Pfaffenhofen er stor på ølproduksjon. I tillegg så vi mange maisåkre.

Her står humleplantene i rake geledd. De har egne stativer og mange steder så det ut til at plassen mellom humleplantene ble brukt til dyrking av kål. God utnyttelse av arealet med andre ord.

Denne mannen sto for en av turens høydepunkter - guidet byvandring. Han måtte bruke både tysk og engelsk, og i tillegg lærte han litt norsk, for å få forklart, og fortalt, historien om byen og menneskene her. Han var virkelig dyktig og artig å høre på!

Har du hørt om HIPP? Hipp barnemat? Ja, Hipp kommer fra Pfaffenhofen. Her er vi i huset, som nå er butikk, kafe og museum, hvor Hipp barnemat først ble laget. Artig historie, og nå vet vi at byen er berømt og kjent for tre ting - Wollmeisegarn, øl og Hipp!

Her er flere bilder fra byvandringen. Byen har ca.25000 innbyggere, har flere kirker, en grotte ( som er bygd inne i et hus ), stort torg, mai-stang som settes opp til stor glede, spenning og ølkonsum!, og spennende og flotte husfasader.

Reisefølget mitt venter på middag siste dag i Pfaffenhofen. Det er over 30 grader og solen steker.

Lekkert lacegarn! Wenches, mitt og Ellens nøste - tror vi strikker samme sjalet av Martina Behm, Pool & Conquer. Artig å se hvor forskjellige de blir.

Dette er min personlige, private, og nesten hemmelige garnfangst fra lørdagens besøk i butikken. 3 av de 5 hespene i brunoransje ( Tandoori Masala ) skal bli en jumper, sammen med den grå. 2 brunoransje og de 2 gule og grønne ( Aspentree ) skal bli sjalet Uluru, de tre hespene til høyre er Twin sokkegarn, til sokker, og så lace til sjalet som ble startet på turen hjem. 

Tusen takk til Ellen og Wenche for en fin tur sammen!

Nok en trivelig tur med Opptur-gjengen fra LHL- denne gangen til Dragsetgruva.

Mandag denne uka gikk turen til Dragsetgruva, og med var kjentmann Ola Løseth. 18 stykker trosset regnet (vi ble knapt våte i håret), og gikk en fin runde i området hvor gruvevirksomheten hadde vært. Ola Løseth ga oss en interessant og spennende fortelling om Dragset Verks historie, arbeidsmetoder og de som arbeidet her. 

I ca. 40 år var det drift her, og 50 - 60 mann var sysselsatt. De har satt mange spor etter seg rundt om i området, og med Olas kunnskap og formidling, kunne vi forestille oss hvordan det hadde sett ut her, og hvordan det var å arbeide under de vanskelige forholdene.

Stigerboligen er blitt et falleferdig spøkelseshus.

Trivelig rødmalt uthus. 

Denne oversikten viser hvor hus og gruvebrudd var - stort område med aktivitet.

Om Dragset Verk på Wikipedia.

Det er mange hull i berget i området. 

Luftkompressoren? 

Det finnes mange rester etter virksomheten. Vannkraft var nødvendig for å få foredlet malmen og dette er kanskje en del av et drivhjul?

Jernholdig vassdrag.

Legg til bildetekst

Rester av et stort drivhjul. Har dette vært brukt ved saga som stod her kanskje? 

Ola forteller og forklarer - hans kunnskap gjør turen mange ganger så interessant og spennende.

Kobber.

Bratt skråvei opp berget - trappetrinnene er borte...

Skilt viser vei - vi vet bare ikke til hva...

Sabotørmasjen 2014

Bauta reist ved Torfinn Bjørnaas plass, til minne om Kompani Linge og lokale motstandsfolk, som gjennomførte mange sabotasjeaksjoner mot kistransporten på Thamshavnbanen under 2. verdenskrig.

Nesten 25% av all svovelkis brukt i sprengstoffindustrien i Nasi-Tyskland, kom fra gruva her på Løkken Verk. Dette ønsket norske og allierte myndigheter i England å få satt en stopper for, og bombing av områder på Løkken og Orkanger havn ble planlagt. Dette hadde førsteprioritet hos de allierte myndighetene, til sammenligning kom Vemork og tungtvannet som fjerdeprioritet. For å spare sivile liv, skulle sabotasjeaksjoner rettet mot Thamshavnbanen og Orkanger havn forsøkes først. I dag kan vi være glad disse aksjonene ble så vellykka, selv om liv gikk tapt.

Disse herrene var viktige, veldig viktige, i motstandsarbeidet under andre verdenskrig. De er alle dekorert med de øverste krigsdekorasjonene fra både Norge og England. Sabotørene i Kompani Linge og lokale hjelpesmenn utførte krevende aksjoner i dalføret - dette gjorde at de allierte ikke bombet gruve og Thamshavnbanen på Løkken Verk og havna på Orkanger. Denne bombinga hadde rammet hundrevis av uskyldige. I dag har vi gått i deres fotspor - Sabotørmarsjen.

På Industrimuseet ble Gammaglimts film "Kampen om Thamshavnbanen - landssvik og sabotasje" vist, før vi gikk en runde i det etter hvert så forfallne industriområdet - Gammelgruva og Vaskeriet.

Ikke enkelt å ta oversiktsbilder over Løkken lengre. Gjengrodd av skog.

Bygningene er et monument over vår lokalhistorie - gruva og gruveindustrien. Dessverre forfaller de raskt, og bygningene blir farlige å ferdes rundt. Det skjer at barn finner det spennende å leke her - ulykker med nært tragisk utfall har skjedd. 12-åring gikk gjennom råttent silotak og falt 12-15 meter ned. Link til artikkel i adressa.

Viadukten - jernanebru i industriområdet.