Reiselyst - Pula, Kroatia

En ferieuke i Kroatia er nå over. Godt å reise, se nye ting, slappe av, være med familien, spise ny mat, bade - oppleve et annet land, kultur og klima. Klimaet ble virkelig en liten utfordring. Jeg er ikke vant til denne varmen... Vi har reist til Kroatia mange ganger, men aldri i sommermånedene. Påsken er ofte tilbragt i Trogir, og september/oktober er også fine reisemåneder, først og fremst fordi vi ikke er vant til sommervarmen. Temperaturen lå nå på mellom 28 - 32 grader i skyggen, og forsøkte du bevege deg ble du svett bare av tanken. Denne uka var vi tre generasjoner som reiste sammen, og målet var avslapping og bading. Selvsagt fikk vi med oss byvandring og arkitektur også!

Pula er en ganske stor by på Istriahalvøya, og har i underkant av 100 000 innbyggere. Link til wikipedia om Pula, Kroatia.

Midtbyen og torvet foran Forum

Vi fikk sett Amfiet, borgen, gamlebyen, shoppinggater, kjøtt- og fiskemarkedet, gamle hoteller, bygninger med dekor som jeg aldri har forestilt meg, grønt-marked som overgår det meste av det jeg har sett, badestrender og landsbygda.

Amfiet - nå en moderne konsertarena.

Ellen (datteren) sto for all planlegging og booking - det var hun kjempeheldig med! Vi har bodd på en liten gård, i egen leilighet. De startet utleie i år, og vi var de tredje gjestene deres. Denne plassen anbefales hvis du ønsker å bo utenfor byen, bort fra trafikk og turistliv. Og du ønsker å bli vekt av hanen klokka tre på natta. Topp leilighet i første etasje på gårdshuset. Flere hus rundt, men vi ble virkelig ikke forstyrret hverken av mennesker eller bilstøy. Men vi fikk mange besøk på verandaen av husets, og naboenes, hunder og katter. Dette var til stor glede for den yngste i familien, men også for oss. Dyra var så selskapssyke og ville gjerne klappes og stelles med. Ellers på gården fantes både sauer, høner og flere haner, hester og ei ku, og en stor skokk med gresshopper. Ja, jeg vet at de ikke var husdyr, men de var så store at de kunne vært det! Gangavstand til kjøpesenter, Gocart og Paintball ( som vi ikke benyttet oss av), Pizzeria og busstasjon. Pizzeria Inferno var verdt besøket.

Flott sau!!!

Vertskapet (eller husfolket om du vil) kunne ikke engelsk, bare kroatisk. så når vi møttes ble det bare korte hilsener og ingen samtaler, men de yngre generasjoner som sporadisk var tilstede fikk vi snakket med. Kjempetrivelig folk! De var interessert i oss og vårt klima - kunne ikke forstå at vi kunne leve med en sommer med under 10 grader og regn... og vi fikk snakket om sauer og ull (bombe!) og fikk anvisning for å finne lokale garnbutikker. De produserte førsteklasses olivenolje, honning, fiken- og honningmelonmarmelade, og diverse andre produkter som ost av sauemelka, og kjøtt.

Sonja, vertinnen, var av det virkelig gjestfrie slaget. Ved ankomst ble vi servert hjemmelaget grappa med honning og søte frityrkokte boller. Lokale spesialiteter som virkelig satte oss i positiv stemning!
I løpet av uka stakk hun innom med ferske egg, tomater fra egen hage, olivenolje og marmelade. Siste kvelden spanderte hun to ulike retter med hjemmelaget pasta. En pastarett med trøffelsaus, og en med salt lammekjøtt og vill asparges - spennende og kjempegodt! Jeg kan ikke uttrykke hvor stor pris jeg setter på måten vi ble tatt imot og ønsket velkommen på! Dette var så trivelig, og det bekrefter den opplevelsen vi har av folket i Kroatia - åpne, gjestfrie, interesserte og fine folk! Lette å komme i kontakt med. Tilfeldighetene gjorde at vi møtte en trivelig taxisjåfør også. Han hadde transport av oss omtrent hver dag hele uka -inn til byen og hjem, til stranda og flyplassen. Har aldri opplevd at taxisjåføren har kjøpt gave til kunden tidligere, men vi fikk en flaske alkoholholdig drikke laget av olivenblader - spesialitet fra Pula. Selvsagt var dette en vinn vinn situasjon. Han fikk kjøreoppdrag, og vi fikk en service vi ikke hadde forventet. Heldige oss!

Middag på verandaen - grillmat.

Egen sauerase på Istria.

Midtbyen med portal og turister og suvenirbutikker.

Ukjent bygning, men gammel og flott!

Del av den gamle borgen med eget amfi.

Utstilling av gamle protokoller i biblioteket.

Fin murdekor!

Er det her vi skulle hatt hjørneleilighet i midtbyen? Veranda på taket!

Utsikt mot Pula by fra "vår" veranda.

Hjemmelaget pasta med kjøtt og vill asparges og pastarett med trøffelsaus. Smakfulle lokale retter fra Sonja husvert!

Enden av starnda.

200 år gamle Hotell Riviera.

Skal det være litt kake eller andre søtsaker?

Kjempestor godtebutikk med egen avdeling for te. Sukkertøy for øyne og munn!

Liten gresshoppe... 4 cm.

Garnsuvernirer

Omtrent alle steder du reiser, finnes det garn, ulike produsenter og kvaliteter, men tross alt garn!

Vi har nå vært en uke i Kroatia, nærmere bestemt Pula på Istrahalvøya. Vakkert område, by og folk!

Ellen sjekket litt og fant ut at det skal være to butikker i sentrum som har garn, men vi fant bare en. Den fant vi først etter mye leting, og så var den stengt. Vi kom 5 minutter for sent - butikken stenger mellom halv 2 og 5. Det er mye å se på og gjøre i byen, så klokka 5 var vi på plass utenfor butikken igjen. Noe spennende måtte den jo ha?

Spennende? Tja, kanskje ikke, men jeg plukket litt med meg, selvfølgelig...
Det er mye akryl. Det trenger jeg ikke kjøpe. Men litt strømpegarn og annet ullgarn, bambus og flerfarget bomullsgarn. Garnet var produsert i Tyrkia, Kroatia og i Slovenia. Artig å kjøpe! Ikke sikkert noe blir strikket av, men dette er min form for suvernirer.

Kroatia, igjen

Det er ingen hemmelighet at vi i vår familie liker Kroatia, og ofte havner vi i den lille kystbyen Trogir ved Split. Så også i år - jeg er på påsketur i Trogir :)

Det er så mye å si om Kroatia, kroatene, naturen, maten, turområdene, badestrendene, frukten, ja, om alt, men dere skjønner vel at jeg liker det nå. Her er hyggelige mennesker, flott og annerledes natur, god mat og drikke, turområder i alle retninger - det er virkelig lagt til rette for turer langs kysten. Vi går 8 -10 - 12 kilometer hver dag - rene treningsleiren skulle en tro, men det er så fint her!

Mandag tok vi drosje til nasjonalparken Krka. Det er ca. 6 mil nord for Trogir og litt inn i landet. Krka nasjonalpark er et stort område som rommer både fosser og stille vann, borger, et fransiskanerkloster, gammelt vannverk og møller og mye mer. Vi så ikke halvparten, men likevel ble det en innholdsrik og flott dag! For å se borgene og klosteret må en lengre båttur til, og vi hadde nok med alt det andre som var der.

Tilrettelagt med fine gangstier og bruer over alt. 2 km med gangbroer over vannet.

Fint å gå å lytte til fuglesangen og se på vannet som strømmer forbi.

En av de store fossene.

Foran Skradinski Buk.

Selv om det er tidlig på våren er det grønt og frodig.
 

Akkurat her skulle jeg gjerne bodd en ukes tid :)

Uteservering over fossebrusen - trivelig!

På tur tilbake til Trogir ble det middagsstopp i Boraja. Helgrillet lam anbefales! Lammet ble servert kun med grønn salat, rå vårløk og brød. Annerledes, men veldig godt!

Oversiktsbilde over Trogir.

Påska 2014

Påskeuka ble "feiret" med ferie i Trogir i Kroatia.

Vår uterestaurant ved båthavna i Trogir - Pizzeria Mirkec.

Ut på tur - så mange fine stier og småveier å gå langs.



Småbåthavna i Okrug Gornji.
 

Markedet i Split.

Promenaden på havna i Split.

Strandpromenaden mellom Trogir og Okrug Gornji - strandbarer på rad og rekke :)

Havna og Gamlebyen i Trogir - hit reiser vi gjerne!

Parken utenfor Gamlebyen i Trogir har fått en skikkelig opprenskning - nysådd plen.

Sock Madness 8 #3

Runde 3 kom midt i påska. Passe stresset ble jeg da det viste seg å være sokkene med 7 kontrastfarger som skulle strikkes. Jeg var i Trogir, Kroatia, og tilgangen til egnet garn var minimal. Jeg hadde forberedt meg til flere alternativer, dette var de eneste jeg ikke hadde forutsett. Nå begynte rundene å bli kjappe og her måtte det strikkes kjapt.

Jeg visste om to garnbutikker i Split og de fikk besøk - resultatløst. Her finnes masse bomull, effektgarn, tykke ull og akryl blandinger og noe mohair - absolutt intet egnet strømpegarn. Vel en time med buss - mjølkeruta - hver vei. Bortkastet, for hva fikk jeg se? På markedsområdet utenfor Gamlebyen i Trogir finnes en liten sybutikk som også har litt garn! Her fikk jeg, etter mye leting i hyllene, kjøpt svart ullgarn som ikke var for tykt, og 7 nøster med "regnbuefarget".

 
 
 
 
 
 

























På disse sokkene var det nye teknikker å lære. Vevstrikk i flere farger både på legg og hælkappe, og Icord som dekorelement. Heldigvis var det mye ensfarget i selve sokken, ellers hadde jeg sikkert gitt opp nå.

Sokkene ble ferdige og godkjent i konkurransen - i siste liten.

 

Trogir, ferie og garn

I oktober var familien på en sen ferie i Kroatia. Nærmere bestemt i Trogir, som er en vakker liten by like ved Split, helt ute ved kysten. Så trivelig og så godt! Sol og varme - bading i sjøen, fine restauranter - spiste ute hver dag, flott natur - vi gikk lange turer hver dag... ja sånn gikk dagene - avslapping og opplading av batterier. Trogir er en gammel by og selve Gamlebyen ligger på Unesco's verdensarvliste - arkitekturen og utsmykningen av husene er godt bevart og gamlebyen kan tråles på kryss og tverss hver dag og du ser alltid noe nytt!

Ja, hva har dette i en garnblogg å gjøre? Her kommer det:

En av de siste dagene før hjemreise var vi i Gamlebyen, igjen. Måtte utenfor bymuren en tur for å benytte det offentlige toalettet - skikkelig fine toalett og de er bemannet med vakt - og vakten var en dame som satt og spant på håndten, mellom kundene! Gjett om jeg var snar inn, slik at jeg fikk pratet med og sett på teknikk og utstyr!

Hun kunne jo hverken norsk eller engelsk, og jeg slett ikke kroatisk, men garnspråket er universielt og vi fikk en fin stund. Ja, jeg tror hun også syntes det var artig.

Håndten heter vreteno på kroatisk - litt annerledes, men likevel forståelig.

Hun hadde en kasse med kardet ull i en stor haug, flere håndtener som faktisk ikke var annet enn fint dekorerte pinner, ferdig entråds og totråds håndspunnet garn og ferdig stikka tøfler og sokker. Når hun spant festet hun ulla på en stor tregaffel som hun holdt under venstrearmen. Dette så litt vanskelig ut, men også praktisk fordi da hadde hun kontroll på ulla.

 

 

Selskapsdamen i helsvart var en veldig munter dame - spinnersken var av det beskjedne slaget, men oppmuntret av selskapsdamen kom mer og mer informasjon og utstyr fram. Jeg fikk også prøvd utstyret, men må innrømme at jeg ikke var like flink til dette... Selskapsdamen flirte godt av mine forsøk, men heldigvis lot hun seg imponere av strikketøyet i veska mi! Dårlig for selvtilliten min ellers.

 

Her er havnepromenaden på utsiden av gamlebyen i Trogir - her ligger en veldig trivelig uterestaurant, Mirkec, anbefales!