Garngleder, oktober 2016

Stadig like artig å snakke om strikking! 

Her er andre episode med Heidi og meg - strikkesnakk om garngleder!

Våre små podcaster finner du på www.youtube.com : Garngleder

Mittens for good Neighbours

14. Oktober er utnevnt til vottedagen. Det er første vinterdag, og på mange gamle Primstaver er denne dagen merket med en vott. Vottelauget ( damene bak boka Eventyrvotter bl. annet ) har laget egen hashtag på Instagram - sjekk ut #vottedagen2016 og du vil finne bilder av mange flotte votter!

Og i år, som sist, la jeg også opp til nye votter. Tori Seierstad fristet med nytt mønster, og jeg lot meg friste, selvfølgelig. Det er egentlig litt rart, for jeg liker ikke strikke votter. Har startet på så mange fine og morsomme votter, men sjelden fullført et par.

Oppskriften på vottene av Tori Seierstad ble innkjøpt og planen var å starte strikke på bussen til byen på fredag ettermiddag. Det tar over en time og jeg skulle sitte litt tid på et venterom, før retur med buss. Om morgenen før jobb fant jeg fram garn og bestemte meg for hvilken av de fire ulike modellene i oppskriften jeg skulle velge. Alt var klart og jeg kunne dra rett fra arbeid. Plukket ut av vesken alt unødvendig, slik at jeg fikk plass til strikketøyet og eventuelt litt byshopping.

Vel på plass i bussen oppdager jeg at jeg har glemt strikkepinner...
Heldigvis finnes butikker som selger pinner, men uvurderlig tid gikk bort!!!! Så urutinert! :)

Lørdag etter jobb ble første vott strikket ferdig, untatt tommel, og søndag tommel og vott nummer to. Søndag ble en skikkelig kosedag - pysj og strikketøy, filmer og strikkepodcaster - avslappende!

Vottene ble fine synes jeg. Jeg har valgt å strikke de i to farger, hvit bunn med blå hus. Her kunne jeg også ha valgt flere bunn- og mønsterfarger, men tiden var knapp når jeg lette etter passende garn.

Mønsteret kan kjøpes på www.ravelry.com og heter: Mittens for my Neighbours.
Garnet er Kauni, ensfarget i hvitt og klar blå, og jeg har brukt pinner 2,5 mm. Etter en liten vask ble vottene myke og gode.

Vil ikke si at nå kan vinteren bare komme, men disse vottene er i hvert fall klare!

Samstrikk

Jeg har lenge, flere år faktisk, hatt lyst til å strikke et sjal eller en av jakkene designet av Christel Seyfarth, og nå er jeg endelig i gang.

Et av målene på Fanø strikkefestival, var jo å få kjøpt noen av Seyfarths design og kanskje lære litt mer om hennes spesielle fairisle-strikketeknikk. Ja, ikke sikkert den er bare hennes da, men hun gjør ting som jeg aldri har sett før, i forbindelse med planlegging av farger i bunn og mønster, før hun starter strikke. På Fanø, i Christel Seyfarths butikk, kjøpte jeg to garnpakker - hennes Masai sjal i fargekombinasjonen Sand og Caledonia frakk med kiler. Begge gleder jeg med til å starte strikke og valgte å starte med sjalet først.

Heidi reisefølge og jeg har en liten samstrikk på sjal nå, jeg på Masaisjalet og hun på sitt utvalgte... hun må fortelle selv hva hun strikker på :)

Tirsdagskvelden hadde vi en avtale og rigget oss opp med garn, pinner, mønster og skype. Jepp, skype. Er det samstrikk, så er det samstrikk - det betyr sammen og samtidig ikke sant? Fra litt over ni på kvelden til nesten halv tolv, samstrikket vi, diskuterte mønster, farger og teknikk, planla nye turer og ellers alt og ingenting. Heidi i Oslo og jeg på Løkken - vi begynner å bli ganske bra på tekniske ting etter hvert også, i hvert fall etter eget syn. Nok om det. 

Sjalstrikking. I Masaisjalet er det 7 bunnfarger, og 7 mønsterfarger, og i tillegg 2 farger grønn og 1 svart som skal maskes på ferdig strikket sjal. Dette blir en utfordring!

Først skal fargene blandes. En bit av alle bunnfargene skal nøstes av og det skal lages nytt nøste, og det samme for mønsterfargene. Lagde ganske små nøster, det er meningen at du skal gjøre det sånn, og etter hvert som du strikker opp nøstene må nye nøster lages, men du må huske å følge samme fargerekkefølge hele veien i sjalet. Fotografi av rekkefølgen er et must, tro jeg!

Sjalet strikkes rundt og klippes opp etterpå, men nå til å begynne med er det frem og tilbake, til jeg har økt nok masker til å strikke rundt. Å strikke mønster med to farger frem og tilbake er ikke min beste ferdighet, men jeg skal nok komme meg igjennom dette også!

All strikking av dette sjalet vil måtte foregå ved kjøkkenbordet med mønsterdiagram lagt utover. Sjalet dekker 4 A3 ark, med bittesmå ruter - det er masse telling og finlesing for å treffe riktig rute på neste ark... Dette vil bli et langtidsprosjekt, men jeg gleder meg til å ta det i bruk!

Jeg kan reise til Fanø, når som helst!

Fanø Internationale Strikkefestival 16. - 18. september 2016 var et kjempehøydepunkt i år! Sommeren 2016 har vært sommeren med mest reising, og opplevelsene har stått nærmest i kø. Dette ble årets andre festival, den første var Midt-Norsk Strikkefestival på Orkanger,og neste måned står Oslo Strikkefestival på kalenderen.

Heidi, som har blogget om strikkefestivalen på Fanø her, er fast reisefølge. Vi har det så artig på tur sammen, og det er nesten ikke noe strikkerelatert vi ikke har diskutert. 

Christel Seyfarth er designer, butikkeier, foredragsholder og festivalarrangør, og for en arrangør! Hun var den som tok i mot festivalfolket etter hvert som de kom. ønsket velkommen, ordnet med billetter til de ulike foredrag og workshops, var vertinne under hele festivalen - hun var alltid i storteltet når det var åpent!, vertinne om kvelden ved middag og underholdning - alltid like smilende og oppmerksom. Hun husket Heidi fra deres møte på Orkanger i august - egentlig ikke så merkelig da - jeg hadde også kjent igjen Heidi blant alle de 7000 som var der :)

Siste gangen vi snakket med fru Seyfarth var ved utsjekk fra Fanø Vadehavsenter - under frokosten vasket hun kopper på kjøkkenet, og i det vi gikk så vi henne når hun vasket ut rom - hun gjorde alle jobber, sammen med mann, ansatte og frivillige!

Hele øya Fanø på vestkysten av Danmark var pyntet og sto i strikkefestivalens tegn. Det gikk busser mellom de forskjellige stedene, men mange brukte sykkel - Fanø er paddeflatt!

I kø for å få våre billetter.

Inne!!! Lørdag formiddag var det så fullt i teltet at det ikke gikk ann å bevege seg der. da tok vi bussen over til Sønderho og fikk med oss fler ebutikker og stands, museum, fantastisk busstur på starnda med mer!

Massevis av garn, pinner, oppskrifter og mer garn! Teltet var kjempestort, og midt i var det et telt til. Her var det en liten kafé og masse plass hvor du kunne sitte å strikke og prate, men samtidig få med deg litt underholdning eller forskjellig fra scenen. Ulike presentasjoner, musikk og humorinnslag.

Mange ulike spinnerier, garnprodusenter, fargerier, designere og garnbutikker hadde stands. Her er bare en liten smakebit:

Noe av det vi la spesielt merke til var alle garn- og mønsterpakkene. Det meste kunne kjøpes som pakke, og kanskje er det naturlig på en sånn festival. Det er ikke tid til å stå med et mønster å fundere på farger og mengde av hver farge, eller andre utfordringer. 

Ser du noe du liker - kjøp det ferdig pakka!

Nordby, som er den største av de to byene på Fanø og sentrum for festivalen, var en idyll på mange slags vis. Nette små hus med sivtak og stakitt rundt små hager - smale gater med butikker i alle hus. alle slags butikker, kafeer, pannekakehus, klær og garn - Christel Seyfarths butikk ble besøkt mange ganger....

På kunstmuseet var det også strikkeutstilling - Nordiske masker.

Hus til salgs! Her kunne jeg godt ha bodd noen uker på sommeren, hvert år!

Fanø er en flat sandbanke rett utenfor fastlandet, og mastene er faktisk havneområdet i Esbjerg.

Selv om strikking og garnhandel var hovedfokus, ble det tid til litt rusling rundt om i Nordby og ved sjøkanten. Vi var så heldige med været - sommertemperatur og sol nesten hele tiden - og vi fikk sett mye. Dette er faktisk et sted jeg kan tenke meg å ta familien med på tur til. Mye å se, selv uten strikkefestival på øya. 

Mer enn dette fikk jeg ikke plass til i kofferten. Vurderte å legge igjen klær hvis glidelåsen ikke holdt.

Hadde med strikketøy hjemmefra også... noe så bortkastet! Jeg hadde med 3, nei,4! Wollmeise til sjalet Uluru ( som faktisk ble påbegynt - bildet over ), sokkestrikk ( Bjørnlisokk..), sjal i Kauni ( teststrikk for Kate Fredriksen ) og et erme til Alvelyskofta. Kun Uluru ble strikket på, og etter hvert lærte jeg meg alle fellingene sånn at det lett kunne strikkes på når vi var rundt omkring og festvalerte.

En workshop deltok vi på - det ble litt bortkastet, men neste gang skal vi være tidligere ute med bestilling. Aller helst skal vi gå på flere foredrag. Vi var på et fantastisk foredrag av Di Gilpin. Vi deltok aktivt - Heidi var modell og jeg fotograf - hun var så inspirerende og spennende å høre på!

Det var egentlig godt at helga var over og vi skulle dra hjem. Det er noen intense dager på sånne turer, og det tar litt tid å fordøye alt en har opplevd. Men med bilder, garn og strikketøy, og lange samtaler med Heidi, blir ikke denne festivalhelga glemt med det første!

En ting er vi alltid enige om, Heidi og jeg. Hit skal vi igjen! Hit også!