Det er så mye å oppleve, se og lære! Onsdagens tur til Trondheim og Hanna Ryggen Triennale 2022 ble en flott dag! Sol. kafé-besøk, byliv og det viktigste; kunsten. Det er vanskelig beskrive opplevelsen av å se Hanna Ryggens billedvever, men det gir i hvert fall lyst til å se mer!
Det er lett å se at Hanna Ryggens bakgrunn som kunstmaler kommer til uttrykk i hvordan hun vever og bruker farger. Sterke farger og kontraster, men også mykere overganger og nyanser av samme farge. Bildene, eller rettere sagt vevnadene, er beskrivende og uttrykksfulle. Fulle av detaljer og meninger. Jeg har nettopp lest ferdig boka Hanna Ryggen, En fri, av Marit Paasche, som kom ut i 2016, og er glad jeg leste den før jeg så utstillingen. Boken gir en beskrivelse av under hvilken tid og forhold, vevnadene i perioden 1933-1958 ble til. En tid da å være kunstmaler ble vel ansett, men vev var håndverk, forlot hun malingen og lærte seg vev, samt spinning og plantefarging.
Sitat fra intervju i Adresseavisen 1930: "Som en maler står foran sitt tomme lerret mener jeg billedveversken skal sitte foran sin vev, uten mønster, uten ytre hjelpemidler. Som maleren ut av sin fantasi skaper på lerretet, vil jeg veversken skal skape veven ut av sin fantasi. Først da blir nemlig veving en kunst!"
Og kunst laget hun!
Jeg tok noen bilder inne på museet, men de yter ikke vevnadene noen slags rettferdighet, så du må selv gå å se de.
 |
| Vi lever på en stjerne 1958. Hanna Ryggen startet veve dette etter at hennes ektemann døde i 1956. 2 år med spinning, farging og veving. 3x4 meter stort, og hang på sin faste plass i Høyblokka den 22. juli 2011. Teppet ble skadet i eksplosjonen, men er reparert og renset. At det var akkurat dette teppet som hang i Høyblokka og ble skadet, gir det en ekstra dimensjon - Vi lever på en stjerne. |
 |
| Grå figur. 1961. Usikkerhet, krig og masseødeleggelsesvåpen, hva gjør det med oss? |
 |
| Liselotte Hermann halshuggen. 1938. Tyske Liselotte Hermann arbeidet på 30-tallet for en kommunistisk barneorganisasjon, og hennes mann skal ha signert et opprop med tittelen " Forsvar av demokratiske rettigheter og frihet"i 1933. Dette gjorde at hun ble utestengt fra universitetet i Stuttgart hvor hun studerte, og hennes mann ble henrettet av Gestapo. Liselotte Hermann som nå var enslig mor, fortsatte sitt illegale, politiske liv i kampen mot nazistene. I 1935 ble hun arrestert og anklaget for landsforræderi, og etter to år i fengsel faller dommen, hun skal halshugges. Dette vakte stor oppmerksomhet, også i Norge, og særlig mange kvinneorganisasjoner engasjerte seg for Liselotte Hermanns sak. Nevnt i boken er Det Norske Arbeiderpartis kvinnesekretariat, som i 1938 talt 50 000 medlemmer, som sendte protest til Tyskland med krav om frifinnelse. Hanna Ryggen siteres i et intervju at hun har lest om Liselotte Hermann og hvilken behandling hun fikk i fengselet og om henrettelsen. I veven vises en idyll med mor og barn sammen, og fortvilelse i fengslet med kun barnetøy i armene. Hanna Ryggen ga nok aldri opp troen på likhet, frihet og solidaritet, og i flere av hennes vevnader er uttrykkene politiske. Halshuggingen var brutal og gjør stort inntrykk. "Det er voldsomt å skille hodet fra kroppen. Det reduserer mennesket eller dyret til en ting, en gjenstand." |
.jpeg)
.jpeg)