Skjebnen har bestemt...

Det er helg, det er lørdag, det er sommer! Kan det bli bedre? Ja, for en så kan dagen bli ytterligere ett hakk bedre. Det er klart for trekning av mitt sommerlotteri.

Vi lar som vanlig skjebnen bestemme.

Denne gangen valgte jeg å la antall nåler i nåleputa mi avgjøre.

Og siden jeg er veldig for barnearbeid å etablere en god arbeidsmoral som en del av den  pedagogiske pakka, som er et viktig element i barneoppdragelsen, så lot jeg Trollet(8) telle nåler. He he.

Og det var 29 nåler i puta for øyeblikket.

Det betyr at det er hildemiho  som er den heldige vinner av sol og sommer!

Gratulerer! Send meg en e-post med navn og adresse, så blir det straks lyst og varmt hjemme hos deg. Ikke at det ikke er det fra før av, altså.

Takk til alle som ville være med og feire mine 1000-innlegg. Håper alle opplever litt sommerstemning selv uten gevinst.

Elisabeth

Fint finn-funn og finne farge

Med den overskriften så hadde det vært kult å skrevet hele innlegget på F, men DET gidder jeg ikke altså, eller er i stand til er vel mer riktig.

Jeg har tidligere ytra min begeistring for finn.no og også vist fram kontorstolen jeg fant under "gis bort" der.

Og det er mer, serru. Det har kommet flere finn-funn inn i dette huset. Det endelige målet er det nye fine loftet vårt. Her kan du se hvordan det så ut før. Nå ser det annerledes ut, kan jeg love. Og jeg vet dere sitrer av spenning og venter på et skikkelig interiørinnlegg fra toppetasjen. Fatt mot, det kommer, det kommer!

Jeg viser heller noen drypp. Som en ertende teaser, liksom.  Som dette fine nattbordet som bare måtte bli mitt. Ja, det var ett eller annet med den enkle formen eller det solide treverket som appellerte såpass kraftig at jeg heiv meg rundt og freste forbi fra jobben en fredag og snappa det foran øya på flere andre.

Trengte jeg det? Overhodet ikke! Men når man blir så tiltrukket av noe, må man bare følge sine lyster. Det er snakk om et nattbord altså. Man skal ikke forfølge alle lyster som setter hjernecellene på vent, nei man skal ikke det. Men nå skulle det ikke handle om lyster og moral.

Det skulle handle om farger. På loftet har vi jeg bestemt at det skal være sommer hele året og alle farger er lov. Sterke farger er også lov.  Så hvilken farge skal det lille nattbordet som jeg ikke trenger, og som det strengt tatt ikke er plass til på loftet til likevel, men som det definitivt ikke er plass til noe annet sted, få?

Legg merke til at hvitt er fraværende blant fargeprøvene. Å velge hvitfarge er jo langt vanskeligere enn å velge en skikkelig farge! Hvit er ikke bare hvit. Hallo, det finnes alt for mange nyanser av hvit. Det fikk vi erfare da vi skulle velge hvitfarge til veggene på loftet. Jo mer vi titta, jo mer klødde vi oss i huet. Mens Trollet løp rundt i butikken og klødde på alle varene, noe som ikke akkurat bidro til en mer avslappa stemning rundt det viktige fargevalget.

Valget falt til slutt på Sjel, forøvrig. Etter metoden "nå orker jeg ikke mer, den der er sikkert fin".

Men tilbake til nattbordet og dets fargevalg. For øyeblikket holdes en knapp på knall gul, som jeg ikke har fargeprøve på. Med hvite vegger sjel på veggene og lysegrå sofa, tenker jeg at gult kan være kult, ja. Men så  liker jeg også de litt mer duse i fiolett og lys turkis også.....Hm.

Jeg har ikke klart å bestemme meg. Derfor står nattbordet fortsatt umalt. Til spott og spe. Men hey, man skal da ha noe å sysle med i ferien også?! For da blir det selvfølgelig oppholdsvær og passe utetemperatur for maling. Da kan det hende det blir solgult nattbord. Skulle jeg malt nå, hadde det blitt mer grålig.....

Elisabeth


Er du glad i farger, så sleng deg med på sommerlotteriet mitt, om du ikke allerede har gjort det. Trekningen er om to dager.

Dagens oppdagelse #37

Man blir aldri for gammel til å få lykketroll-premie hos tannlegen!

Eller, man blir aldri for gammel til å be om premie hos tannlegen.

Med det lure gliset så tror jeg dette er tannlegen på vei til banken med mine penger i den sekken. Tannlege er jammen meg dyrt. Tenner som funker til tygging og som fyller et smil, er i grunnen greit å ha. Så man betaler det det  koster. I mitt tilfelle ettusentrehundreogsekstifem kroner. For en halvtimes tortur. Og ja, og så en fylling, da. Med på kjøpet fulgte mitt underholdningsbidrag til omgivelsene. Har du prøvd å plystre mens halve fjeset er bedøvd? Ikke? Nei, det lyder i alle fall ikke vakkert. Jeg kunne ikke en gang uttale mitt eget navn, det inneholder jo den særdeles vanskelige lyden S. Full ydmykelse, med andre ord.

Nei, skulle bare mangle om ikke tannlegen spanderte dette plast-trollet produsert i Østen for tort og svie.

Elisabeth, nå uten hull

Kanskje kjedelig navn, men ikke kjedelig smak

Da vi var en gjeng lystige damer på bloggtreff i slutten av april, serverte Åshild (Bestemors hage) en veldig god pai.

Ostepai kalte hun den, men jeg synes vi godt kan kalle den for baconpai også. Det er også purre i paien, men å kalle den purrepai ville være misvisende. Selv om purrepai definitivt er morsomst å si, særlig om man legger trykket litt annerledes enn normalt.

Men smaken er langt viktigere enn navnet. Det er det inni som teller, vettu.

Og denne paien er god! Og ikke minst lett å lage, sånt er jeg veldig begeistra for. Ingen venting underveis mens noe heves eller godgjør seg, men om du ønsker det kan du lage den halvveis og så fullføre rett før sultne gjester ankommer.

Jeg har laga denne oste/bacon/purrepaien flere ganger nå og alle smaksprøvekaniner har vært veldig enige i at den er god. Jeg driver jo seriøs, objektiv forskning så respondentene har uoppfordra kommet med sin hyllest. Det er ikke sånn at jeg har stått med en skarp kjøkkenkniv i den ene hånda og en hevet kjevle i den andre og brølt "Sant den er god, sant! Du er vel enig, du har vel ikke forderva smaksløker og skada hjerneceller og mener noe annet?". Nei, jeg har ikke oppført meg truende i det hele tatt. De positive tilbakemeldingene har kommet helt frivillig.

Gjestene kasta seg over paien før jeg rakk å ta bilde - et godt tegn

Jeg er ikke en sånn som kokkelerer så mye, men jeg elsker å komme over oppskrifter som er diggbare og det er et godt tegn at jeg har laget denne paien flere ganger nå og ikke gått lei. Verken av å lage den eller å spise den.

Så derfor denne hyllesten, for jeg tenkte andre kunne bli like begeistra.

Oppskriften finner du hos Mat i Bestemors hage.


Bon appetit!

Elisabeth, som i dag har meska seg med reparerende burger og pommes frites etter gårsdagens våte sommerfest.

Meg og hu sportsfrua shaker lizzom

Jeg kunne skrevet om det å bli så gammal at du driter litt i ting, at du ikke er så opptatt av hva andre synes og at andre har nok med seg selv og det er mindre sannsynlig at de er så opptatt av deg og hva du har på deg,  eller om aksepten for at kvinner kommer i alle former og at du er blant de som ikke er modellslank.

Jeg trengte en ny treningsbukse. I et blaff av selvtillit bestilte jeg LØPETIGHTS. Her om dagen kom herligheta i posten og det var klart for debut i tights. Når man betaler 700 for en bukse (jeg tror nesten det er den dyreste buksa jeg har) så må man bruke den, ja man må det.

Så i går lufta jeg for første gang den fjonge anti shake tightsen i offentlighet - med en jakke sånn kjekt knytt rundt livet. Det finnes dessverre ikke treningstunikaer og det var et stort nok skritt å vise beina om ikke også rumpa skulle blottlegges. Så vi er ikke helt komfortabel ennå, som du forstår.

Nuvel.

Jeg kunne som sagt skrevet om dette.

Men mer moro var det at det kom meg for øret at en viss sportsfrue med populær blogg også bruker samme tights!

Hun blir sponsa og skryter uhemma av denne tightsen med det salgsutløsende argumentet: Anti shake! Jeg blir ikke sponsa og trenger ikke linke til nettbutikk en gang.

Men denne anti shaken. Jeg tipper sportsfrua ikke kan shake i sine tights størrelse XS, som jeg kan i min størrelse L.

Se, det går fint an å shake i denne tightsen. Shake, rattle'n roll!

Fin fredag!

Elisabeth

PS. For dere som seriøst lurer på om denne tightsen er tight og sørger for mindre fett-dissing; Ja, jeg synes det.....men så har jeg ikke noe å sammenligne med heller - og som sagt så er jeg ikke betalt for å skryte eller har provisjon av noe salg.

1000 innlegg feires med sommerlotteri

En kjedelig, mørk, og sikkert kald novemberkveld, oppretta jeg impulsivt en blogg. Og vips 2,5 år seinere hadde jeg publisert 1000 innlegg, gitt. 

1000 innlegg, ett-tusen skriblerier fra meg. Ett-tusen skriblerier om hverdagshistorier, fjas, artigheter, oppdagelser og hobbyprosjekter. Ett-tusen innlegg som folk har lest! Det er en fantastisk følelse.

Og sånt må feires, synes jeg. På tide med et lotteri!

Underveis i min blogghistorie har jeg lært meg å sy så da falt det i grunnen naturlig å tilby et sømprodukt produsert innerst i veien. Og siden det er sommer så har jeg vært så vågal som en med et så utprega matche-gen som meg kan være, med farger og stoff og kreert dette sommerlige, glade putetrekket. 

Det håper jeg kan spre sommerfølelse hjemme hos en av dere, kjære lesere. Ja, dere er kjære. Jeg slenger ikke rundt meg med nuss og koz og klemz, men jeg mener det virkelig når jeg skriver at jeg setter stor pris på alle besøk her og alle hyggelige kommentarer som blir lagt igjen. Tenk, jeg har til gode å få en eneste surmaga kommentar fra en anonym kverulant.

Men altså putetrekket, det har turkisrutete bakside og er 50x50 cm.

Og for ytterlige sommerlig følelse slenger jeg med noen rosa bomber; Isterningform, servietter og ikke minst seks muffins-, unnskyld cupcakes-former i silikon. Ja, de to brune der avviker litt fra det sommerlige, jeg ser det, men det positive er at om du svir muffins, unnskyld cupcakene så er det ingen som ser det, da bare matcher det. Fiffig. 

Denne pakka mener jeg bør få de fleste i sommermodus, uansett vær og temperatur. Om det er sol der du er, passer dette naturlig inn. Høljregner det så kan man krampeaktig overbevise seg selv om at det faktisk er sommer. 

Så om du vil være med, legg igjen en kommentar i dette innlegget. Om du ikke har egen blogg, legg igjen en epostadresse i kommentaren. Du vil vel at jeg skal få tak i deg når du vinner, sant?

Bruk gjerne det øverste bildet og legg en link fra din egen blogg.

Trekning blir lørdag 30. juni.

God sommer!

Elisabeth 

Og for at ingen skal gå glipp av dette så har jeg laga skriften ekstra stor......neida, bloggen levde sitt eget liv her.

Pimpa Pomp

Trollet må ha spesielt spisse knær. Mulig det er bedre med spisse knær enn spisse albuer, men gjennom hele vinteren har jeg bøta hull på halvparten av strømpebukseknærne. Jeg tenker alltid på min kjære mormor som hadde sånn fin stoppe-sokk (vet ikke hva det heter), en rund sak i tre som så ut som en sopp og som hun trædde inn i hælen på ullsokkene så hun med flott veveteknikk bøta det slitte partiet.

Min teknikk er mer en snurpevariant. Og dette funker jo helt fint på vinterens strømpebukser under jeansene.

Men altså, spisse knær. Nå var det favorittjeansen fra Pomp deLux som hadde fått hull. Et skikkelig hull. Her ville jo ikke snurpeteknikken min funke.

Man kunne jo sette på en lapp så langbuksa hadde fått forlenga liv som langbukse. Men vi bestemte oss for å gjøre om buksa til kortbukse. Eller cityshorts, om du vil.

Sommertøyet vårt lå tross alt begravd inni kottet et sted. Under mye rot som skulle ryddes, gis bort, selges eller kastes. Et resultat av prosjekt "omgjøre loftet til oppholdsrom, ikke lagringsplass". Alt som var lagra der det skulle snekres ble ikke flytta med en organisatorisk plan. Så sommertøyet var begravd. Og nød lærer som kjent naken kvinne å spinne. I dette tilfellet å omgjøre langbukse til kortbukse.

Og kortbukse ble det - etter Trollets ønsker. Så det ble blonde nederst og to lilla hjerter på låret. De var det sabla vanskelig å få sydd pent. På mine jeans hadde det sikkert gått greit, men å træ et smalt åtteårsbuksebein inn på symaskinarmen.....neihei. Knot knot. Og det ble ikke helt superfint heller. Men godt nok. Godt nok holder, alle kan ikke være perfekte.

Nå er kottet rydda og vi har lokalisert sommertøyet igjen. Men det var en del som ikke passa lenger, så det er kjekt med en ekstra shorts. Og sannelig ser det ikke ut som vi får bruk for kortbukser noen dager framover.

Det er dette jeg synes er så flott med å kunne sy; Å ha evne og midler til å reparere ødelagte klær eller gjøre om til nytt bruk. Det hadde forresten vært kult å gått et sånt redesign-kurs. Hm, det skal jeg tenke på for høsten.

Elisabeth

Dagens oppdagelse #36

Det ligger fortsatt en bibel i hotellnattbordskuffen.





Jeg trodde det var avlegs. Er det noen som leser disse nattbordbøkene?

De som ikke klarer seg en natt uten, vil ikke de ha med seg sin egen bibel?

Elisabeth

Hadde jeg vært på nett...

...så kunne jeg vist "Dagens oppdagelse"

eller

vist noe jeg og symaskina har samarbeida om

eller

kommet med en bokanmeldelse

eller

mekka et skikkelig inreriørinnlegg fra vårt nye loft

eller

noe helt annet.

Men her er nettet nede, så det får bli en annen vakker dag.

Elisabeth

Pimpa finn-funn - Glade griser i rumpa

På tide å vise fram noen av mine funn på finn.no.

Først ut denne kontorstolen som jeg fant under "gis bort".

Det er en Håg-stol, altså kvalitet. Den var litt mer slitt enn forventa på beina, men det kan jeg leve med.
I tillegg hadde den en rift i setestoffet. Det kunne jeg ikke leve like godt med.

Men denne dama har jo et stofflager som begynner å nå taket. Ned i lageret jeg dukka....eller klatra. Der fant jeg et stoff jeg mener å ha kjøpt på eBay, et stoff av typen "Kult, aner ikke hva jeg skal bruke det til, men jeg kjøper det så får vi se". Det finnes flere stoffer i den samme kategorien i samlinga mi. Ehem.

Så da mekka jeg et setetrekk til finn-funn-stolen.

Jeg tegna av stolsetet, la til litt og sydde en løpegang, trædde i en strikk, plasserte trekket på stolen og stramma skikkelig til før jeg knytta strikken.

Glade griser og en fargebonanza. 

Jeg hadde planer om å lage et trekk til ryggen også, men nå er det jo en del blått i grisene, så da tenker jeg at det er like greit uten. Vi vil jo ikke ha en svinefarm heller her, ho ho ho.

Dette er forresten stolen til mitt nye syhjørne. Yes, du leste riktig. Denne sydama har oppgradert fra kjøkkenbordet. Kontordelen på det nye loftet har endra status til sykrok. Skrivebordet, jeg mener selvfølgelig sybordet, er også et finn-funn. Det blir sikkert vist fram en vakker dag det også. Kan ikke overbelaste bloggen med interiørinnlegg heller. Plutselig oppfyller jeg kravene for å bli NiB-dame, he he.

Men altså, nå sitter jeg godt med glade griser i rumpa.

Elisabeth

Instagramania - Og Instagram for dummies

Ja, jeg har slengt meg på Instagram jeg også. Vet ikke om jeg er så besatt at det kan kalles en mani, men jeg tror det finnes noen som er lettere maniske og poster et titalls bilder per dag. Og noen er sikkert avhengige av sin daglige dose Instagram-elskov med likesinnede.

Noen poster pene bilder, andre poster teknisk gode bilder, atter andre igjen tar artige bilder. Og så trykker vi resten "liker". Jeg prøver å finne fine, artige eller merkelige saker. Aldri gode tekniske bilder....

Svimlende trapp, stygg mat, appelsin med rumpesprekk og saftispause

Matbilder er populære. Vanligvis danderer jeg minst en cherrytomat på fatet. Her valgte jeg med vilje et stygt matbilde. Ellers er det mye lekre kaker og desserter som frister.

Hostaen ble rosenkål med kul app, fotpleie, tannlegetortur og sykkeltur

Instagram er vanedannende. Hver morgen på bussen titter jeg innom en annen som gjerne legger ut bilder fra sin busstur. En med langt mer spennende utsikt en min.

Hver dag ser jeg hva folk holder på med, hva de møter på sin vei, hva de spiser og hva de leser. Og det er fascinerende! Jeg er en titter! Jepp, en nysjerrig nabokone som får med meg alt hva du gjør. Jaha, nye sko, ja. Mye klesvask i den familien. Fisk til middag i dag igjen, flinke folk. Joggetur i skumringen, barn som bader, handlekurver, nykjøpte smykker og gode kaker. Men du lar meg se. Du vil at jeg skal se. Du vil at jeg skal trykke liker eller kommentere.

Og det vil jeg når det gjelder mine bilder også. Men jeg velger selv hva jeg vil du skal se.

For Instagrams verden er åpen for alle med mindre du har stengt din konto for andre enn de du selv godkjenner. Og Instagrams verden er stor. Stor, spennende og detaljrik. Den er større enn de vennene du følger.

Jeg skal vise deg hvordan. En Instagram for dummies, en forklaring på hvordan man kommer i gang. For det savna jeg etter å ha laste ned appen. Så får dere drevne Instagram-superbrukere bære over med meg og min enkle framgangsmåte.

Først må du laste ned appen selvfølgelig. Og lage deg et brukernavn og passord.
Så er det klart for å poste ditt første bilde, et bilde som skal deles med verden - ohoi. Er du klar?


1) Trykk på knappen i midten, den som ser ut som et kamera.

2) Velg om du skal ta et nytt bilde eller bruke et fra arkivet ditt.

3) Velg eventuelt blant redigeringsmulighetene, de med trær. Her kan du få kule effekter. I dette tilfellet har jeg valgt å poste et særdeles spennende bilde av min ryddige kontorpult...

4) Så kan du legge inn "tags", eller etikett på bildet ditt. Det gjør du ved å sette en # foran etikettnavnet. I eksempelet under er "hverdag" den spenstige tæggen. Tast mellomrom og eventuelt en forklarende tekst, spørsmål eller andre kloke ord.

For mange går det sport i å finne på de mest originale tag-navnene, MEN om du for eksempel velger "sommer" så er det større sannsynlighet for at andre instagrammere har kommet på det samme. Og det kan være en fordel. Fordel om du ønsker å spre dine vakre bilder til så mange som mulig. For vi mennesker er nå en gang sånn at vi søker likesinnede. Så om jeg poster et bilde med "sjokoladekake" så er det ikke helt utenkelig at jeg trykker på den tagen og får innpass i alle andres sjokoladekakebilder. Og de andre sjokoladekakefotograferende instagrammerne finner mitt sjokoladekakebilde og kanskje trykker de liker - og det er jo mye av poenget. Kake til folket!

Du kan selvfølgelig søke på alle mulige tægger uavhengig av hvilke du selv har brukt, men nå skulle vi fokusere på de enkleste operasjonene. Du kan poste på Facebook og Twitter også, men la oss holde oss til det enkle, som sagt.

5) Vent på at noen skal finne deg. Eller så kan du finne noen å like og å følge. Det gjør du ved å trykke på knappen helt til høyre, markert med rød ring i bildet under Der kan du søke både på tags og brukere.

Når noen liker bildet ditt, har kommentert (å ja, man kan kommentere!) eller lagt seg til som følger hos deg, vises dette som tegn ved hjertebobla, markert med gul ring i bildet over. Trykker du på den så får du en oversikt over kommentarer og likere.

Hjem-knappen er markert med turkis ring. Der finner du de siste oppdateringer, det vil si bilder fra de du har valgt å følge.

Ok, dette var en enkel forklaring, Instagram for dummies, om du ønsker å komme i gang. Du bestemmer selv hvilket omfang det skal få i hverdagen din. Men det er altså en fare for å bli avhengig av å knipse, poste og like at noen liker.

Men det er ikke bare en dille altså, man kan poste spørsmål, be om råd og så videre. Greit om man er i tvil om man skal velge ask- eller eikeparkett for eksempel. Da står vi instagrammere klare med gode råd og veiledning.

Lykke til!

Håper vi sees.

Elisabeth

Må man kreere, så må man kreere

Da jeg kom over dette søte mønsteret  i en amerikansk blogg, så følte jeg en iver og en stor trang til å teste det ut med en eneste gang.

Og jeg veit hvordan jeg funker. Om jeg ikke setter i gang med en eneste gang denne trangen begynner å sprudle og syde et sted der inne i kroppen, om jeg ikke motiverer sprudlinga til å bygge seg opp og bruse over, så dør den  brått. Flammen slukkes.

Så må man, så må man. Jeg må iallefall. Med en eneste gang.

Støv og klesvask, rot og oppvask ble brutalt ignorert. Symaskiner, stoff og stæsj ble tatt fram lørdag ettermiddag.

Mønsteret var størrelse tre år. Jeg orka ikke prøve å gjøre om mønsteret til en større størrelse, en som kunne passet Trollet på åtte. Men jeg kjenner da ei lita tøs på tre, så da kunne jo dette bli en overraskende sommergave, tenkte jeg.

Og resultatet ble ganske ok, synes jeg.

Men er dette virkelig størrelse tre år? En dverg kanskje?

Jeg synes det ser ut til å passe en ettåring. En smal ettåring. Ingen overraskende sommergave til treåringen.

Jeg kjenner ingen ettåringer. Det er dumt.

Så derfor; Om du kjenner en ettåring som kunne kledd denne blusen og du er villig til å gi en beskjeden sum, send meg en e-post på elisabethsin(a)live.no.

Lengde fra skulder: 34 cm.
Omkrets under ermene: 52 cm

Ellers er det en bamse til en åtteåring som vil bli veldig staselig. Den bamsen med rosa pels med hvite hjerter for eksempel......hmm.

Elisabeth

Rot, rotete, mest rotete

Trollet (8):

-Mamma, du er minst rotete, så kommer pappa og så kommer jeg. Så når jeg synes det er rotete....da er det rotete, da!

Men nå har denne dama tatt et skikkelig raid og rydda i loftskottet i det minste.

Jeg har kasta, gitt bort og solgt unna. Nevnte jeg at jeg er forelska i Finn? Ja, jeg gjorde visst det. Fabelaktig konsept. Ja til gjenbruk!

Men altså, kottet; Se så ryddig! Ohoi!

Jeg burde selvfølgelig tatt et før-bilde så dette kunne blitt et skikkelig interiørinnlegg....sånn nesten. Veldig amatørmessig. Ja bildekvaliteten burde strengt tatt vært bedre for å kvalifisere til interiør også...ja ja. Men tro meg når jeg sier at denne kroken var helt uframkommelig etter at vi i forbindelse med loftstuesnekringa bare pælma ting inn her.

Så om du tenker nå at "det var ikke såååå ryddig, da", så se for deg en haug med esker, planker, poser, kofferter og diverse i en salig kamasutralignende stilling. Da skjønner du hvilken fantastisk innsats og tidsbruk som er investert her, ikke sant?

Jeg er iallefall utrolig fornøyd med å rydda her, nå ser man faktisk gulvet også. Ikke verst. Jeg klapper meg selv på skuldra, masserer ømme knær, feirer med et glass Pepsi Max og tildeler meg selv en slump husmorpoeng for innsatsen.

Har du et kott, en bod, kjeller, loft eller garasje som burde ryddes? 

Elisabeth

Tilstandsrapport og interiør

* Mannen er på Bislett Games

* Vi har handla møbler på finn.no

*Tv-benken står midt i stua.

*Mens jeg venter på at muskler på magisk vis skal gro fram, eventuelt at benken selv skal fly to etasjer opp en smal trapp, gjør jeg det beste ut av det og pønter litt. Faren er at man blir vandt til interiøret og finner det helt normalt å ha en benk sånn midt i rommet. Delene til skyvedørsgarderoben lå tross alt på samme sted i fem-seks uker eller noe før vi fikk montert den...

Men du skjønner det snart kommer skikkelige interiørinnlegg her om skapplass, om malingsfarger, parkett og finn-funn i den nye loftstua slæsj syrommet slæsj musikkrommet slæsj filmrommet slæsj veldig mye mer og alt, ikke sant?

Eller, snart og snart. Ting tar tid.

Elisabeth

Underholdning og svenske møbler

Dette er jo en reklame, men også underholdning.  Uttalen av de svenske møbelnavnene er underholdende.






Bjursta, Beddinge, Färgrik, Knoppa og så videre.

Jeg skal avgårde og hente en tv-benk og bord, begge opprinnelig fra Ikea, men nå funnet brukt på finn.no, mitt nye underholdningssted.  

God onsdag! Håper du finner noe underholdning du også.

Elisabeth

Pippis hest eller dalmatiner-harepus?

Fredag ettermiddag nevnte Trollet sånn tilfeldigvis at de skulle ha med kostyme på skolen allerede mandag.

Hun skulle ikke bare være hest, allerede mandag, nei det var ikke en hvilken som helst hest hun skulle forvandles til i løpet av helga. Det var Pippis hest! Den er hvit med sorte flekker, ble jeg fortalt.

Så hjernecellene begynte å jobbe og med fullt program lørdag, ble søndagen viet til prosjekt hest.

En hvit tights som nylig var putta i posen med slitt tøy som kan fungere som pussefiller, ble redda opp igjen derfra.

Den mest slitte av hvite gensere ble valgt ut fra åtteåringens skuff.

Mannen ofra en sort skjorte som jeg brutalt satte saksa i. Klipp klipp klipp rundinger. Hester har vanligvis ikke helt runde flekker laget med eggeglass som mal, men Lille Gubben ser ut til å ha det på de bildene jeg fant, så da så. 

Og så valgte mor den enkle løsninga, jeg limte på polkadottene. Med trelim. 

Det ene ermet på skjorta ble klippet opp i remser og montert som hale. Åtteåringen påpekte at halen til Lille Gubben er hvit, ikke sort, men den detaljen valgte jeg å overhøre. Mannen hadde allerede ofra én skjorte.

Så var det ørene, da. Sort hårbøyle og hvit papp. Men ørene ligner kanskje mest en harepus sine. Pytt pytt.

Fjerner vi halen så kan dette funke som dalmatinerkostyme ved neste karneval, tenker jeg. Gjenbruk er kjekt.

-Du kan være stolt av deg selv, mamma, utbrøt Trollet og var superfornøyd. Jeg var i grunnen ganske fornøyd jeg også. Tenker jeg gir meg en stor dose husmorpoeng for å ha fiksa dette på stående fot.  Ikke at kostymet er så imponerende fænsi, men det at jeg så en løsning, hadde materialer og fikk satt det sammen med så kort frist.

For du ser vel at det er Pippis hest, eller hva? Eller hva?

Elisabeth, supermamma som fikser alt

40 sucks!

Denne saken, kall det gjerne en oppsats, lagde jeg til gårsdagens 40-årsjubilant, som en ekstra gave.

Bursdagsbarnet hadde ønska seg underholdning i gave og her fikk hun timevis med det. Jeg regner med at hun kommer til å bruke en stund på å suge seg ferdig, kanskje helt til 41-årsdagen?

Jeg ble i grunnen ganske så fornøyd med den og husets åtteåring la raskt inn en bestilling til sin niårsdag i oktober. Da får jeg finne en mindre potte i isåfall. Og det suger nok ikke like mye å runde ni som 40, så det skiltet droppes eller byttes ut med annen tekst.

I bunnen av potta la jeg steiner for at den ferdige oppsatsen ikke skulle velte, og så en klump oasis og deretter hvitt silkepapir.

Så brukte jeg lang tid på å prøve å regne ut hvor mange kjærligheter det skulle være per runde for å fylle hele overflaten og få brukt alle de 40 pinnene. Den oppgaven viste seg raskt å være for krevende så jeg endte med å smæle ned litt sånn her og der og den metoden funka like greit. Til slutt mekka jeg en fjong og sommerlig slufse og et skilt med tvetydig tekst, festa det på en blomsterpinne og stakk den også ned i oasisen.


Enkelt, kult og billig, og kanskje en idé for andre?

Elisabeth

Forelska i Finn

Jeg er forelska! Jeg er forelska i artige Finn. Finn.no er mitt nye "hang out place". For et underholdende sted!

Det er utrolig mye rart som gis bort. Og når det er "gis bort" så er det ikke så nøye med presentasjonen.


Hva sier du for eksempel om denne haugen som annonseres som "kvalitetssofa"?

Og man kan jo lure på om denne gratis stolen har en usjarmerende mensflekk i setet siden eieren ikke har brydd seg med å sette den riktig vei før bildet ble tatt.

Og det kan være litt vanskelig å se hvordan dette tv-bordet egentlig ser ut. Men det kan jo være en artig geskjeft å sette det sammen og få svaret.

Finn er stedet hvor du kan finne folk med de samme interessene som deg selv, for eksempel andre som sparer på fjonge kniver kjøpt i fylla på ferietur. Men som nå er kommet til fornuft.

Eller andre som sparer, eller sparte kanskje, på gamle tåteflasker. Disse kan neppe brukes, så må vel antas å skulle fungere som pynt?

Trenger du skjerming mot naboen? No problem, på Finn kan du få en hekk helt gratis.

Eller ved til vinteren. Den vil varme deg to ganger for først må du hugge dette ikke så beskjedne treet. Men det er altså gratis.

Det er selvfølgelig mye flott å finne også og om du er innpå flere ganger om dagen og står parat med varebil så kan du gjøre noen virkelige kupp.

Som dette hagebordet med seks stoler. Sånne godbiter går raskt selvfølgelig, men den heldige kan være deg. Ikke meg denne gangen.

Jeg simpelthen elsker Finn.no. Ikke bare har jeg huka til meg én gratis godbit, som jeg sikkert kommer til å vise en annen vakker dag, men jeg har blitt kvitt masse fra boden. 

I dag la jeg ut fire ulike annonser under "Foreldre og barn", det var leker, bøker, barnemøbler med mer, og herremin som det kima og plinga i telefonen. Notat til meg selv: Ikke legg ut annonse og så ta en biltur, veldig stress. Etter en time var alt gitt bort og nesten alt henta! Og jeg gleder meg ikke bare over bedre plass i boden, men også veldig over at ting kan komme til nytte andre steder enn hos oss. Trollets sprinkelseng skal for eksempel reise helt til Ghana!

Bruker du finn.no? Har du fått tak i noen godsaker gratis eller billig?

Ha en fin lørdag, jeg skal i førtiårslag og om jeg er i form i morra så skal jeg vise noe kult jeg har laga til jubilanten. Det vil si, om jeg rekker det innimellom kostymekonstruksjonen.  Mandag morgen skal en hvit hest med sorte prikker galoppere til skolen.

Elisabeth 

Tryllestav søkes

Fredag ettermiddag:

-Mamma, på mandag må jeg ha med kostyme på skolen.


-Kostyme?


-Ja, vi skal øve til sommeravslutninga med kostymer.


-Jaha, hva slags kostyme skal du ha da?


-Jeg skal være hest!


-HEST?


-Ja!

-Men det er jo ikke så lett å bare trylle fram et hestekostyme *lettere stressa mor*

-Jo, vi kan jo bare kjøpe.


-KJØPE!!!? Det er ikke bare å kjøpe sånt, man får ikke tak i hestekostyme i enhver butikk og dessuten koster sånt mye penger og du skal bare bruke det en gang! *stressa og oppgitt mor*. Vi har masse vi skal gjøre i helga og vi skal bort og nei......Vi får ta en sort bukse og genser og så får vi finne ett eller annet som kan funke som hale...


-Jammen mamma, jeg skal være Pippis hest og den er hvit med svarte prikker......