Hei dere!

God morgen i høstværet ☻

Her sitter jeg under pleddet med en varm kopp te, og fortsetter avslapping modusen jeg gikk inn i på fredag da vi dro på hyttetur sammen med et venne par! Ei ekte norsk hytte uten strøm, mat laget både på bål panne og i peis. HERLIG!

Jeg synes det er så deilig å være en plass der vi er litt "tilbake i tid", en deilig ro og stillhet, masse tente lys og fyr i peisen og glade barn. Ingen plikter, bare kos og avslapping. Det var noe jeg trengte nå, har vært så sliten etter at jeg kom fra jobbturen offshore og klarer ikke helt å "våkne til liv" igjen.

Huff, tenk etter bare 4 dager var jeg mer sliten enn etter 14 dager før. Merker så godt hvor fysisk sorgen er etter å ha blitt slått så kraftig i bakken....

Jeg har i disse dagene falt helt ut av capture your grief utfordringen, og det synes jeg er litt synd. Jeg startet bra og synes det var godt å få et tema hver dag og rette tankene mot, men å dele, ble etter hvert litt vanskelig. Både fordi jeg synes det var vanskelig å sette ord på alt og ha tid til å blogge hver dag. Mange av temaene var "avslapping" og ta tid til seg selv, og da valgte jeg å ikke dele noen bilder eller tekst. Det er krevende å gå inn i sorgen på denne måten hver dag og i tillegg skulle dele, så da ble det bare ikke gjort. Dette er jo en utfordring som skal være til hjelp for meg selv og da synes jeg det var bedre å tenke over temaet for meg selv.

Jeg skulle ønske jeg kunne skrevet mer om de ulike temaene, jeg har mange tanker rundt flere av de, og kanskje kunne det vært til hjelp for noen. Men jeg kan jo bruke noen av disse temaene i blogg innlegg etter hvert.

Jeg har heller benyttet oktober (måneden for bevisstgjøring av spedbarnsdød og død i mors liv) til å prøve å finne en ro og slappe av, og det er jo hele meningen med utfordringen også.

I mellomtiden har jeg samarbeidet med fagkonsulent/redaktør i Landsforeningen uventet barnedød som jeg har skrevet mer om i dette innlegget her. 

I neste utgave av deres medlemsblad "oss foreldre imellom", har de rettet fokus på sosiale nettverk når man er i sorg og krise etter å ha mistet barn. Og i den anledning ble jeg spurt om jeg ville bidra med tekst om dette temaet. Blogg innlegget mitt Hvordan skal vi møte mennesker i sorg?  handler om akkurat dette. Mye av denne teksten, litt bilder og litt ny tekst jeg har lagt til etter som tiden har gått, vil være med her. Det blir spennende å lese når bladet kommer ut og håper det kan være til "hjelp" for noen. 

Merker både på vær og kropp at mørketiden er kommet. Liker vanligvis denne tiden godt, men har i år veldig blandede følelser for månedene vi nå går i møtet og kjenner meg trøtt og litt urolig. Tiden går så fort og plutselig er vi kommet til jul og januar hvor vi skulle hatt en 1 åring i hus ♥ Lurer på hvor dette året er blitt av? Så stille tiden har stått, samtidig som den har flydd. Det føles så utrolig rart, et år i livet vårt hvor vi er blitt satt helt ved siden av oss selv, og det føles som om vi ikke har levd vårt eget liv. Et liv som plutselig ble helt forandret og vi har måttet lære oss å leve et annet liv.....Og enda har vi mye å lære, i mange år til.... 

Nei...nå må jeg hoppe opp og vaske mange maskiner med klær og pakke om koffertene. Vi drar nemlig 9 dager til Karmøy og koser oss sammen med familie og venner der i morgen.

Ha en fin mandag og en flott uke!

Vi blogges ☻

Klem

TAKK!!!

Vi er i gang med en ny uke, og etter en utrolig god, lærerik men også en veldig slitsom helg på LUB seminar, starter vi uken med å være helt utslått.....Det har vært en helg sammen med mange nydelige mennesker, men som dessverre også har utrolig triste og sterke historier om å miste et barn.
Det har vært mange inntrykk, mange tanker og følelser og mye informasjon på 2 dager. Men det har vært en helg der vi har fått være litt "sammen med" Jonathan igjen, en helg der vi har kunnet være mammaen og pappaen hans og der hvor han har vært hoved fokuset vårt ♥

Jeg har lært veldig mye, men noe av det klokeste jeg ble fortalt denne helgen var:

Dere klarer ikke dette alene!

Og akkurat dette tenkte jeg å skrive litt om idag. Jeg tror jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette, vi er så utrolig overveldet over alle som har vist sin medfølelse og omsorg, som har kontaktet oss og sendt oss noen ord, en klem, et dikt, en sang o.l. Familie, venner og andre bekjente, til og med mennesker vi bare har vært på hils med, som har rukket ut en hånd til oss, kommet med mat, blomster og gaver i alle fasonger, tilbudt sin støtte og hjelp, og vist oss at vi er ikke alene. Vi er her for dere om dere trenger oss!
Vi har blitt vist mer kjærlighet enn noen gang, og er SÅ TAKKNEMLIG ♥

Jeg er så redd for å glemme noen eller noe, dere der ute har gjort for oss, så jeg kommer til å flette inn litt om hva vi har fått og hva mennesker rundt oss har gjort for oss, i  andre temaer jeg ønsker å skrive litt om senere. Men idag vil jeg trekke ut noen helt unike venner og en gave som er helt spesiell!

Vi er en god vennegjeng på 8 par som stadig er sammen. Vi er rett å slett som en storfamilie vil jeg si....Vi møtes til mye forskjellig sosialt samvær, det kan være aktiviteter med barna, middag eller kvelds, turer i skog å mark, hytteturer, ferier eller bare innom på en kaffekopp, både titt og ofte. Vi er ofte samlet alle sammen, eller bare noen av oss. Det er alltid like hyggelig, og det er aldri en gang at vi er sammen uten å ha hatt det veldig gøy.

Våre venner stiller ALLTID opp! Samme hva det er. Og noen ganger kommer de oss i forkjøpet og tilbyr sin hjelp, før vi har rukket å spørre.
Det er oppegående, kloke mennesker som ser "litt lengre" enn hva mange andre kanskje kan klare, som kjenner oss veldig godt og som vi kan åpne oss helt og fullt til.
Vi har alltid visst og følt dette, alltid satt pris på disse menneskene og barna deres, men nå når vi opplever en stor krise og en smertefull sorg, har vi kommet enda nærmere disse personene. Noen ganger mister man venner i slike situasjoner, venner som ikke vet hva de skal si eller gjøre, som ikke tar noe kontakt for de er usikre, og litt etter litt sklir en stadig mer vekk fra dem. Det er ikke lett å møte mennesker i sorg, og mange opplever dessverre det. Men heldigvis har vi blitt møtt med så mye mer enn forventet, fra de vi satt så uendelig stor pris på, før Jonathan døde også.

I helgen skulle vi tegne oss selv, med flere sirkler rundt og rundt oss. Disse sirklene skulle være menneskene vi hadde rundt oss og plassere disse i sirklene rundt oss selv. Den innerste til de som var oss nærmest og videre utover. Ingen skulle se og vi skulle tegne hvordan det så ut før vi mistet barnet vårt.
Så skulle vi tegne en akkurat lik etter at Jonathan døde og plassere menneskene i sirklene igjen. Jeg og min kjære viste hverandre etterpå hva vi hadde tegnet, og begge to hadde flyttet disse vennene enda en sirkel nærmere oss selv.

Da vi reiste til Karmøy for 1,5 måned siden, ringte en venninne til min kjære og fortalte at hun hadde noe han måtte ha med til Karmøy, som jeg og han måtte åpne sammen når han kom ned til oss (han dro ned dagen etter oss). Vi undret litt over hva dette kunne være som lå i en stor hvit konvolutt. Nysgjerrige som vi er gjettet vi litt frem og tilbake og trodde at dette måtte være en fotobok eller noe lignende!

Min kjære kom til Karmøy og vi åpnet konvolutten sammen på kvelden.
Og nå vet jeg nesten ikke hva mer jeg skal si....Jeg ble så målløs, jeg gråt og jeg gråt, selvfølgelig av glede, men jeg var i sjokk! Jeg skalv og jeg trodde rett å slett ikke mine egne øyne!!

Vi åpnet en flott brosjyre av et nydelig hotell i Loen med et gavekort på 7000 kr! Ja dere leste rett!
Jeg får gåsehud og tårer i øynene hver gang jeg tenker på dette og er så evig takknemlig at det finnes ikke ord ♥
En hotellhelg på et nydelig spa hotell, med en pengesum som både dekker, rom, mat og spa behandlinger! Det er ikke til å tro!

Det er ikke det materielle som teller, det er ikke den største fineste gaven eller hva folk kommer med som gjelder. Vi hadde alt fått og får fortsatt så mye støtte, hjelp og omsorg fra disse personene, men vi ble slått rett i bakken av å få en slik fantastisk gave i tillegg!

Vi er så slitne og tappet for energi, det er ingenting mer vi ønsker enn en helg i slike omgivelser, med avslappende behandlinger, mat og drikke servert og være sammen bare vi to og bare gjøre det vi har lyst til. Og dette tenkte våre venner på og har gitt oss muligheten til ♥

Vi har takket dere alle sammen, flere ganger vil jeg tro. Men er det noen som bør bli løftet litt fram her, så er det virkelig dere!

Vi er så utrolig glad i dere, og vi er så takknemlige for å ha dere så nært inne i livene våre, og livet vårt er beriket av å ha dere som venner ♥

TUSEN TUSEN TAKK!!!

Nå planlegger vi en helg på spa og avslapping iløpet av sommeren, det ser vi virkelig frem til.

Det var deilig å være sammen bare vi to i helgen, selv om vi ikke kunne gjøre det vi ville pga tett program og av en helt annen grunn enn å slappe av denne gangen. Men fikk nytt noen timer sammen på fredags formiddag i Oslo i nydelig vær og koset oss med deilig mat og drikke i 26 grader. Hærlig ♥

Flott hotell i nydelige omgivelser.

Klem

LUB ( Landsforeningen uventet barnedød )

God onsdag flotte lesere!

Her skinner solen innimellom skyene ( idag også! ) og det er utrolig deilig å bo så nært havet på slike fine værs dager! Vi ligger jo midt uti havet så en del vind er jo ganske så vanlig her. Derfor er det ekstra deilig når vi ser sjøen så stille å fin som dette og hører bølgeskvulpene inn i stua ♥ Det er musikk i mine ører!

Dessverre ligger jeg ganske slakt på sofaen med denne forkjølelsen som ikke vil slippe taket,men heller går motsatt vei, så da får jeg bare ta det rolig. Huset det skriker etter å bli vasket, så det var min plan idag, men det får heller vente enda en dag...

Helgen nærmer seg og fredags morgen reiser jeg og min kjære til Oslo. Vi skal være med på en seminar helg sammen med ca.50 andre foreldre som ganske nylig har mistet et barn. Det er Landsforeningen uventet barnedød som arrangerer dette, og vi betaler bare en liten egenandel og får hele helgen på hotellet ( Soria Moria ), mat og reisen dekket. Her vil vi få møte flere som har et barn for lite og dele erfaringer og snakke med andre som virkelig kan forstå hva det er å miste et barn. Et kjempe bra tilbud for alle som måtte trenge det synes jeg.

I år er temaet: Å lære å leve med sorgen. Det er jo veldig aktuelt for oss akkurat nå. Det er nå vi lever i en tøff hverdag der vi må "klare oss mer selv med sorgen" og de utfordringene hverdagen byr på. I begynnelsen når alt var så kaotisk og mye som skulle ordnes er det et hjelpe apparat som er til stede for å bistå med de praktiske tingene rundt begravelse o.l, samtaler med ulike personer innen helsevesenet, og kirken som tilbyr sin hjelp. Når dette er over og hverdagen går videre mye raskere for andre, er det at vår hverdag blir tøffere. Ting roer seg og vi skjønner sakte men sikkert hva som har skjedd og hva vi har mistet. Savnet blir sterkere og sterkere for hver dag og drømmene og forventningene vi hadde blir stadig revet bort for hver ting vi hadde sett frem til som en familie på 4 men som vi fortsetter med uten Jonathan sammen med oss.

Hjelpeapparatet for oss som mister et barn under/like etter fødsel, i mors liv, eller krybbedød er ikke stort. Ihvertfall ikke her i fylket. Det kan nok ha en sammenheng med at statistikken ikke er så veldig høy, og heldigvis for det! Men for oss som dessverre opplever det, hadde det vært godt å fått et bedre tilbud som etterlatte. Det som er av tilbud her, etter en er kommet hjem fra sykehuset, er en sorgstøttegruppe igjennom sykehuset. Det er ikke alltid at de kan tilby det heller, da det ikke er nok par til å delta, men denne gangen var vi 2 par som nylig hadde mistet og som ønsket å få delta i en slik gruppe. Vi er veldig glad for at vi fikk tilbudet, for en trenger å snakke med andre som klarer å sette seg inn i hva vi opplever og få satt av et par timer til å få snakke om det vonde vi bærer på, og i tillegg minnes barnet vi har mistet. I en travel hverdag og i møte med venner og kjente ønsker vi ikke alltid at dette skal være temaet. Om kveldene er vi ofte veldig slitne og har andre ting å fortelle om og ta oss av, og da får vi ikke alltid delt så mange tanker oss i mellom som par heller. Da er det god å vite at i sorgstøttegruppen er det satt av tid til nettopp dette. Vi har hatt 3 samlinger og skal ha en siste før sommeren og det har vært til god støtte.

Det finnes mer hjelp å få om en ønsker, og om en får en komplisert sorgreaksjon. Men det må de etterlatte faktisk be om selv. Det er ikke lett å måtte lete etter, be om hjelp når en virkelig trenger det, eller vente til at det er blitt så vanskelig og muligens kompliserte reaksjoner forekommer før en får hjelp. Jeg synes det burde vært et tilbud som en kan takke ja eller nei til, istedenfor å skulle be om det selv. Da kan nok mange etterlatte få den hjelpe de trenger på et tidligere tidspunkt slik at de kanskje kan unngå verre reaksjoner. Vi får høre om at det som finnes, om vi skulle trenge det, og at det bare er å ringe, men den terskelen er faktisk ganske høy for noen.

LUB er derfor en god forening å ha i ryggen. Det er en forening til støtte og hjelp for de som mister barn plutselig og uventet.
Vi fikk en brosjyre om LUB på sykehuset og meldte oss inn via nettsiden deres, og betalte en kontingent for å støtte arbeidet og motta et blad noen ganger i året. De forsker på ulike ting rundt det å miste et barn og jeg sytes det hørtes ut som en flott forening. Det jeg ikke hadde fått med meg var at de tilbyr mye støtte til oss etterlatte i ettertid med oppfølging av personer i foreningen via tlf.samtaler fremover, prøver å skaffe en kontaktperson i området du bor, arrangerer seminar helger o.l. Så en stund etter at jeg hadde meldt oss inn her, fikk jeg telefon av en veldig koselig dame som jeg hadde en lang og fin samtale med. I tillegg spurte hun om jeg ville komme i kontakt men en kontakt person her i fylket som også tidligere har mistet et barn og som frivillig har meldt seg å være til støtte for andre som måtte oppleve dette. Det takket jeg ja til og har hatt flere gode samtaler og møter med ei veldig flott dame. Vi har en veldig lik historie og kjemien og forståelsen oss imellom er veldig god. Jeg er veldig glad for å ha fått kommet i kontakt med ei slik flott dame, igjennom denne foreningen. I tillegg vil damen på telefonen fra LUB kontoret følge meg opp med tlf.samtaler innimellom, iløpet av de 2 neste årene.

Jeg anbefaler LUB til de som opplever det vi har opplevd, for det har vært veldig positivt for meg å vite at det er noen der ute som er her for oss når hverdagen vår er her igjen.
De skriver dette på hjemmesiden sin:

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) er til stede når et barn dør plutselig og uventet. Vi tilbyr sorgstøtte og felleskap med andre etterlatte, og er et viktig supplement til den hjelp du mottar fra hjelpeapparatet. Vi arbeider også for å redusere barnedødeligheten i Norge, gjennom støtte til forskning og forebyggende tiltak.

“Det som gjør LUB til en fantastisk organisasjon, er at man kan møte andre mennesker som har opplevd det aller verste i livet, men som har overlevd og som gir deg et håp om en fremtid.”
Medlem i LUB

Jeg ser virkelig frem til helgen og få møte andre, selv om jeg også vet at de blir mange sterke historier og tårer. Vi vil nok bli ganske slitne, da det er krevende å delta på et slik seminar, men de fleste sier at de har mye igjen for det og at det er verdt det. Vi drar tidlig slik at jeg og min kjære kan nyte dagen i Oslo først før vi drar opp til hotellet. Det er godt å reise bort litt ilag bare oss to og iløpet av helgen er det lov å delta på de ulike "foredragene" vi ønsker og velge bort det vi ikke ønsker å være med på. Det skal være en helg for hvile og ro også.

Så nå må jeg bare skyndte meg å bli litt bedre i formen, slik at jeg slipper å være så forkjølet i helgen ihvertfall!
Tror jeg tar meg en kvil på sofaen........

Vil ønske dere alle sammen en fin dag, og igjen tusen takk til alle som titter innom her iblant! Jeg er overveldet over hvor mange som daglig er innom å leser litt her i følge statistikken på trafikken her inne. Mye av innholdet her er nok for spesielt interesserte og gjerne andre engle mammaer, så hopp over det dere ikke synes er interessant, men vet det er flere som også leser for å se hvordan vi har det, og som sier de tar nytte av å lese om forskjellig som de kanskje kan tipse andre rammede foreldre og besteforeldre om.

Så dagens tips fra meg er å sjekke ut LUB om det skulle være behov for deres forening. De har mange fine brosjyrer og tilbyr også støtte til beste foreldre som gjerne ofte bærer på det de kaller en dobbel sorg. De sørger over et barnebarn de hadde gledet seg til og alle forventningene som følger med dette, og en sorg for at barnet deres må gå igjennom noe så vondt som å miste et barn.

Vi ses!

Klem