Hjertås er en god plass for å få utsikt over Sandefjord på. En sjelden gang kan man også få nærkontakt med trekkende og midlertidig rastende rovfugl. For noen uker siden tok jeg turen opp på toppen i overskyet, småfriskt høstvær. Satt bare og slappet av og glante utover mot Lahellebukta da jeg plutselig blir var to skygger over tretoppene. Hastige skygger som raskt ble borte. Utifra siluettene forsto jeg at det var to spurvehauk som dro forbi. Moro, da er det kanskje muligheter for litt action idag tenkte jeg kort, før to spurvehauker åpenbarte seg rett foran meg! I vill fart og med imponerende presisjon bega de to ungfuglene seg ut i et herlig lekent fluktshow bare 20-40m rett foran meg. De vartet opp med luftakrobatikk av ytterste merke med høy intensitet og barnlig iver. Plutselig forsvant de bak trærne for så å dukke opp rett over hodet mitt. Jeg prøvde å ikke bli for ivrig og unnlot å gjøre brå bevegelser så de kanskje ble værende en stund, jeg satt tross alt helt eksponert ute på skrentkanten av platået. Planen fungerte perfekt og de to lekfulle spurvehaukene holdt seg i området et drøyt kvarters tid, helt til jeg måtte strekke på meg litt for å gjenopprette kontakt med de to nå godt slumrende beinstilka!
En intens seanse var over. Så var det å sjekke bildene...hmmmm...de fleste bildene viste overskyet vær.... med eller uten et par uidentifiserbare flygende objekter i seg....
Er ganske sikker på at "søppeltønne-merket" på 7D'n ble en smule mattere etter endt grovsortering, men heldigvis var det også noen få som traff med både fokus og med begge fugler innenfor rammene, og her er de jeg synes tåler og vises....
Alle bilder med 300mm f/2,8 II + 2x extender III, 800 ISO, f/6,3 og 1/1600-2500sek
