Optimistisk satte jeg meg i bilen en grytidlig morgen, med sivhaukene på Borrevannet for øyet.
Morgendisen kledde landskapet inn i et dust og behagelig slør, mens sola sendte sine første forsiktige stråler over horisonten i øst. Disen kjempet og holdt stand mot sola langt utover i morgentimene. Et fascinerende syn når disen får en gyllen beige tone av morgensolas rødmende gjennomlys.
Jeg fant meg en flott plass med god oversikt over takrørskogen i sørenden, hvor sivhaukene jakter. Godt skjult er man og. Men ingen av de tre individene som holder seg her nå, ville la seg fotografere på godt hold, så da går man litt lei etter noen timer. Bildet under er det "beste" fra seansen og er hardt croppet. Men jeg har ikke gitt meg :-)
Flere sivspurv holdt meg med selskap rundt "standplassen" min og jeg sender en takk til dem for det.
For det var svært lite som skjedde iløpet av de tre-fire timene jeg sto der.
Så nok var nok, nå ville jeg i skauen. Turen gikk til Napperødtjernet, et vernet myr og skogsområde i Sandefjord. Her trives jeg godt. Her kan jeg sette meg ned, slappe av, bare være....men ikke denne gangen!
En gjeng glade, våryre karer med store "vorter og byller" holdt konsert. Assosiasjonene gikk raskt til Lemmy og Motorhead, men sjøl han må bli imponert av denne gjengen. "Groupiesene" var så absolutt til stede og jeg så flere "kosegrupper" som ikke la skjul på hva de holdt på med! De lå rett og slett paddeflate for gutta. Bilder av sånt får man jo ikke ta, så jeg ble avspist med et par poserende medlemmer av "bandet".
Etter et innblikk i paddenes rock'n'roll-liv passet det jo fint og avslutte kvelden rolig på Preståsen i Sandefjord og se på solnedgangen derfra....
