Syk pike!

(uten enhver sammenligning forøvrig med Edvard Munchs maleri, bortsett fra pike. Og syk.)

Etter at mor i huset så modig og stolt proklamerte at "ungene mine aldri blir sjuke," ble de jo det, og i skrivende stund har 2/3 av søskenflokken kost seg med feber og leddsmerter og dårlig matlyst og nattehoste og manglende energi og rett og slett sykdom. Gjentatte ganger. I dag er det snuppå på fem sin tur. Mor er hjemme. Og før du eventuelt hyler ut om manglende likestilling og fars evne som omsorgsperson og behovet for å slippe far til og blablabla, vil jeg nevne at a)far HAR tatt sin tørn, og b) han bakte til og med BOLLER og c)jeg bruker ikke en gang sykedager (jeg er i statistikken under Kvinner Som Jobber Redusert) og ikke baker jeg boller.

Det er igrunnen fint å være hjemme med en femåring. Vi ser barneTV. Spiser druer. Støvsuger ikke. Leker med Barbie. Snakker om viktige ting, som bursdag om mindre enn en uke, ranselfarger og, nå nettopp, kjærlighet. "Kjærlighet e sånn at du ikkje kan slutta å kyssa... Eller ikkje kan stoppa å dansa. Eller får så mange blomster at det ikkje e plass i stuå" . Så ser vi litt mer på TV. Og spiser litt flere druer. Og jeg får masse kos og klemmer, og hun har tid til å sitte på fanget. Og hun har tid til å finne diademer og prinsessekroner, og vi leker prinsesse og dronning, og det kommer faktisk en prins selv om han er usynlig, og han stjeler mange druer og han har lyst til å sitte under et teppe og se TV. Så nå gjør vi det. Usynlige Prins Perlemann, Prinsesse Feberhet og Dronning-dama. Med diadem. Ullteppe. Med god plass i stua, uten overveldende mengder blomster eller såre lepper. Rolig. Nydelig. Bok innen rekkevidde. Kaffekopp....

-Mamma, du vett at om det e prinsesser ein plass, e det alltid ei heks. 
-Mhm?
-Mamma, nå må du vær heks. Det e heksehatt nede i kjelleren, men du trenge ikkje busta deg te på håret...
-Heks?
-Eg e sjuge, mamma. Du må vær heks.

...........

-Hekser e ikkje sånn, mamma. De har møje skumlare stemme, og de spise ikkje druer. De springe rundt med ein kost og et rødt eple. Fullt av GIFT!!!!! Bli mer heksete, mamma. NÅ!


I morgen satser vi på heksefrie dager. Og snart barnehagen. Trenger mer input om kjærligheten!

Likestilling og hvite løgner!

Ingen hendel! Nei-og-nei-og-nei

Jeg har vært på vinterferie. Ikke sånn palmesusvinterferie. Ikke sånn SPA-vinterferie, eller vellykket-mor-og-vellykket-far-i-matchende-outfits-vinterferie. Neida. Her var det snakk om KFUK-KFUM-leirsted av den temmelig slitne sorten, felleskjøkken, do på gangen, panel på veggene og "Reidar er søt"-skriblerier på vinglete køysenger, muselort på gulvet og frosset vann (og flott fellesskap, skiføre, kakao på termos, brettspill og fnising og latter, lange alvorlige samtaler, korte netter og gode vennskapsbånd. Og snop. Gyldne dager jeg ikke vil bytte bort!). Gemalen var hjemme med jobben. Jeg var på tur med tre unger og godt humør. Eller rimelig godt humør, iallfall. Og startkabler (samt innøvd bedende blikk)

Det er kaldt når vi kommer fram. Ordentlig vinterkaldt. Inne.

Når jeg endelig blir varm nok til å gå et (i det øyeblikket) svært nødvendig ærend, innser jeg at det er kaldere enn jeg tror. Det er såpass kaldt at vannet er kaldt. Skikkelig kaldt. Skikkelig vondt-i-leddene-kaldt. Og slik er det overalt.

Etter mye om og men og maaaaange kalde timer, må jeg ringe til De Ansvarlige. Noe som viser seg å bli en Tore på sporet-aktig affære, siden man bytter telefonnummer og ansvarlige personer og telefonnummer igjen, og alle de ansvarlige er i en alder hvor de legger seg før ni. Vel, omsider:

-Ring-Ring
-Hallo?
-Hei, dette er Liv, er det du som er ansvarlig for XXX-leirsted?
-Nei, men jeg er ansvarlig for YYY-leirstedet...
-Oi, Eh, ok, jeg er på YYY, vi har leid det, men det er ikke noe varmt vann her, så jeg lurer på om....
-Er det en mann som kan sjekke sikringene der?
- Nei, men jeg HAR sjekket dem!!! (i samme øyeblikk som han snakket, så verbet var vel strengt tatt i feil tid) Ingen feil der!
-Hm. Er det en mann som kan sjekke om det renner varmt vann noe sted?
-Nei, men jeg HAR sjekket det!
-Det rant ikke vann noe sted?
-Nei
-Renner det kaldt vann noe sted?
-Nei
-Når du prøvde vasken, skrudde du mot det røde? Tok du hendelen fra blått til rødt?
-Ja....(What? Begynner å ane en viss mistro til mine evner her...)
-Rødt er varmt vann.
-Ja, men...
-Er det en mann som kan sjekke varmtvannsberederen der?
-Nei. Det er ingen menn her. Bare damer og barn  (og ja. Stemmen når nå det høyfrekvente leiet, det Bee Gees-go-home-leiet)
-Hvor er han jeg har snakket med før angående utleie?
-Han er hjemme MED OMSORG FOR SYKE BARN!!! Ja, tenk foratte....
-Hjemme?
-Jepp
-Syke barn?
-Jepp
-Så det er ingen mann
-Nei.
-Og ikke varmt vann.
-Nei.
-Hm.

En god stund senere, en hel del dunking i varmtvannsbereder og hendeler fra blått til rødt, blir vi enige om at det kanskje løser seg etterhvert, og at det kalde vannet (hendelen mot blått! Blått, ja. Viktig at det er blått. Mot høyre!) må renne gjennom natta.

Klokka 01.00:
-Ring ring
-Hallo?
-Hallo, dette er ansvarlig for YYY-leirstedet.
-Åh?
-Du må huske å la vannet renne. På blått. Viktig at det er blått.
-OK

Dagen etter er det varmt vann. Samt to elektrikere (menn) på samme tur som meg. De fikser opp og sjekker ut og finner ut og lykken er stor da jeg kan ringe med deres observasjoner og deres ord om jordfeil og sikringer og ovner og det ene med det andre.

-Ring ring
-Hallo?
-Hallo, dette er Liv igjen. På YYY-leirstedet (dobbelsjekket!) Har sett litt på sikringene og slikt, og vil bare si at (blablabla og notater fra elektrikerne på tur. Husker ikke en døyt!)
-Åh. Takk. Du er jammen en driftig dame!
-Ja
-Takk for tilbakemeldingene...
-Jo, værsågod
-Ja, dere damer, altså...
-Jo, hehe (litt dårlig samvittighet der, gitt)

Så altså: Dersom du er der ute og tror at jeg er skikkelig flink og driftig og klok og smart og ekstremt praktisk anlagt, er jeg det, altså. Jeg er også enormt god på hvite løgner... eller litt god.. eller ganske dårlig, siden samvittigheten er svart.

Vi damer, altså.

Feministen i meg både gremmes og jubler på en gang.

Litt unnskyld. Og litt joho.

Lærer for livet!

aspenview.org

Lærerne gikk som om de gikk igjen. En vissen, grinet flokk, som gjennom årene utviklet hver sin særhet til karikatur; fordi deres ensomme liv var å sitte på kateteret og strø støv på en ungdom de ikke forsto.

(Alexander Kielland)

 

 

Lukten av nyspissede blyanter. Lukten av småsvette unger, ransler og servelatskiver. Bøyde hoder, noen sukkende, noen smilende, noen med skjeve blikk til den sjarmerende jenta eller den søte gutten. Krittstøv, blandet med støvet fra pc-skapet, projektoren som durer sånn passe småirriterende, fnising, frustrasjon, samtaler. Tårer. Smil. Krangler. Erting, er det erting, er det verre? Mobbing? Vakt ute. Vakt inne. Kontaktsøkende øyne. Skolevei. Hjelmpåbud, endeløse diskusjoner. Gymtøy, sure håndklær, gjenglemte regnbukser. Stinkende joggesko i imponerende størrelser. Sløve unger. Gira unger. Gruppearbeid, arbeidspartnere. Neseblod. Kvalme. Betroelser. Har ikke gjort leksa. Har gjort feil lekse. Krøllete ark nederst i sekken. En gjenglemt frukt. Sur melk. Fnising, høy, hvinende latter. Låse seg selv inne på do. Låse andre inne på do. Mascara. Oransje brunkrem. Grammatikk. Gangetabellen. Gloser. Kan vi ha en konkurranse? Smilefjes. Diktat. Telefon hjem. Forsentkomming. Første gang. Andre gang. Jeg-bryr-meg-liksom-ikke-gang. Engstelig, redd for døden. Nyheter, tenk om noe skjer med mamma? Finnes Gud? Hvorfor sier voksne at vi ikke skal drikke og røyke, når de drikker og røyker selv? Hva er akseptable banneord? Hva skjer hvis jeg sier de uakseptable ordene en gang til? Gutter er så teite! Jenter tror de kan alt! Hvordan lagrer vi dokumenter? Når er nok nok? Hvordan overleve å bli kalt billig på facebook? Hvordan sletter vi bilder? Hva er kul musikk, hvorfor må vi danse folkedans? Basketball. Volleyball. Han elsker meg! Han elsker meg ikke! Luenapping. Hvorfor kan ikke alle vi rike bare gi litt mer til fattige land? Hvorfor kan ikke de idiotene som produserer våpen heller produsere medisin? Er Gud og Allah den samme? Hva skjer dersom jeg ikke klarer denne prøven heller? Hvem er jeg? Hvem er du? Idiotiske lærere. Du er verdens beste lærer! Kan jeg få en klem? Hvorfor er ikke nugatti sunt? Hvor mye kaffe kan du egentlig drikke på en dag? Preteritum er egentlig gøy! Alltid to l-er i alltid, aldri to l-er i aldri. Den gang da, hver gang når. Divisjon. Magnetisme. Hvordan blir egentlig et barn til? Hvorfor er hun mye høyere enn meg? Prosentregning er så enkelt! Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Kan jeg virkelig bli hva jeg vil? Diktatur. Demokrati. Høy måloppnåelse! Hvorfor gikk ikke verden under når alle sa den skulle gå under? Samisk alfabet. Samisk religion. Sametinget. Tannreguleringer. Justin Bieber. Likestilling. Verdi. Verdisyn. Drømmer. Halvsannheter. Ærlighet. Redsler. Lengsler. Jeg hater skolen, men gym er jo litt gøy, da. Norsk er jo også gøy. Egentlig har jeg det bra! Er litt redd for å gå hjem! Lei av skolen, men gleder meg alltid til onsdag, er så kjekt med naturfag! Latter. Av. Med. Om. Ensomhet. Innelåst-på-do-tårer. Dodørkunst "jeg elsker ..... 4ever". FN. Ørkenspredning. Læreplan. Mål. Vurdering. Karakter. Presentasjon. Lukten av parfymer, hårvoks og deodorant. Ringeklokke. Jeg lærer aldri å lese! Les høyt for meg! Bekymringer. Sorger. Gleder.

 

Leser gang på gang om at lærerens status må heves. Oppriktig talt.... Jeg har et flott yrke jeg vil snakke varmt om, jeg har gullgode kollegaer som bare vil det beste: Gi elevene en god skolehverdag, lære mest mulig og komme gjennom som "dualege menneske". Elevene smiler, hilser og savner meg når jeg er borte! For meg er det status! Kanskje vi bør bli litt flinkere til å vise nettopp hva vi har og hva vi kan og hvilken status det faktisk ligger i å få 6-åringer til å sitte forholdsvis stille og med stjerner i øynene lære om bokstaven M? Kanskje vi bør være stoltere og gladere over at vi får dele hverdagen vår med selve Framtida?

 

Kanskje forblir jeg ikke lærer for livet, kanskje velger jeg andre muligheter om de byr seg. Kanskje leter jeg innimellom etter andre muligheter, og vil velge stillheten og elevfritt om jeg kunne. Iblant. Men læreryrket er og blir et yrke med høy status hos meg! 4ever!

 

 

(Calvin and Hobbes, Bill Watterson)

 

 

 

 

 

 

Ha en flott dag, og klem gjerne en lærer!

Hurra for alle verdens lærere!!!

I dag er det Verdens Lærerdag. På skolen jeg jobber på, foreslo et par av De Makeløse at det kunne bli en "Klem en Lærer"-dag. Absolutt ikke meg i mot.

Ja, jeg er lærer. Jeg er lærer for små, store og veldig store barn som er på vei ut i livet. Jeg får oppleve at de lærer å lese. At de behersker nye språk, nye ord, kunnskap. At de forstår koblinger. At de ler. Gråter. Knekker ironikoden. Knekker flørtekoden. Gråter. Mislykkes. Lykkes. Holder presentasjoner for publikum, på flere språk. At de forelsker seg. Krangler. Hater. Er usikre. Grubler. Elsker. At de vokser fra å ville ha bamsefester til å ville ha diskotek-og-lyset-av-fester. At noen opplever seg mobbet, utenfor, og jeg får prøve å bidra til å lette situasjonen i blant.

Vi er så privilgerte her vi bor. Alle har rett til god opplæring. Alle har rett til tilpasset opplæring, til trygghet, til rammer, til å bli sett. Når diskusjonene går om vi bør bruke iPad eller PC til å få best mulig undervisning, eller vi er mer bekymret for stillesittende og overvektige barn enn av truende sult og farlig skolevei, jenter har sløyd og gym som en selvfølge, og det er en selvfølge at jenter og gutter får samme grunnopplæring, da har vi det egentlig utrolig mye bedre enn resten av verden!! Selvsagt har vi utfordringer, mange utfordringer. Men for mitt bare liv greier jeg ikke å se at det er likhetstrekk mellom bekymringen for om de regner fort nok og leser grafer godt nok, og det faktum at svært mange barn aldri lærer selv de mest grunnleggende ting fordi de er fattige, har feil kjønn, herkomst, folkegruppe eller utgangspunkt, eller rett og slett risikerer livet for å gå på skolen.

Ja, vi skal jobbe videre frem mot en enda bedre skole. Og nei, jeg er slettes ikke enig med hva alle svært resultatorienterte politikere mener om dagens skole, og framtidas skole. Jeg tror mange glemmer noe svært viktig: Det hele angår mennesker. Ikke tall. Ikke kontrollerbare variabler, men mennesker. De mest dyrebare, fantastiske og vidunderligste vi har, nemlig barna våre! Framtida! Vi bor ikke isolert fra resten av verden, vi må se, markere og være takknemlige, og bygge en skoleframtid som bidrar til at barnebarn og barnebarns barn i hele verden går en trygg verden i møte!

Stolt lærer speaking! Gratulerer med dagen lærere i barnehager, skoler og institusjoner overalt. Vi er privilgerte og heldige.



...og tenker du, som mine fabelaktige elever, at dette er en perfekt dag til å klemme en lærer på, tar jeg mer enn gjerne i mot!! Noe jeg igrunnen kunne tenke meg hver dag, kjenner jeg!

Å bli lei seg når noen dør, selv om man ikke liker dem noe særlig!

Ikke kaninen vår, men fra nettsøk. Hvite mannevonde
kaniner med røde øyne gjør seg sjelden som kunst

(en moralsk oppbyggelig tekst vi alle kan lære mangt og meget av)











Det var uunngåelig, og for de av oss med gangsyn og vidsyn og sans for detaljer burde det ikke komme som noen overraskelse. Eller de av oss som kalles "Voksne". Pippi, vår lite sjarmerende arvekanin, har de siste ukene mistet store mengder pels, sett pjuskete, forkommen og ikke så veldig mannevond ut. I dag lå hun der. Stein dau. Selvfølgelig var det mellomsten som fant henne, jr som har arvet hele mors følelsesregister, og Den Bunnløse Sorgen var et faktum.


-Han bare ligge der, mamma!
-Hu.. Det va ei hu...
-HU BARE LIGGE DER OG E DØD MAMMA! KJEMPEDØD!
-Ja, eg vett det, men hu va jo kanskje sjuke?
-Sjuke? Tok me han ikkje te dyrlegen? Hu?
-Eh, nei, eg... (litt svar skyldig, men med tanke på at kaninen har mye blod og smerte på samvittigheten, ofret jeg ikke dyrlegen en tanke)... Eh, eg trur kanskje hu va gammale, kjempegammale, me har jo arva na, vett du, hu va sikkert gammale då og!
-Gamle dyr ska ikkje dø aleina ute i et bur. Ingen ska dø aleina i et bur, mamma!
-Nei, eg e enige, men... Nå e hu i kaninhimmelen vett du!
-Eg vil ha hu heeeeer!
-Ja... Nå seie eg te pappa at når han komme, blir det begravelse. Då ska pappa grava na ned, så kan du tenka på at hu ligge der og kvile!
-Koffor grave ikkje du na ned?
-Begravelse e pappajobb.

......................................................

 

 

-Mamma? Sjøl om ikkje eg likte han så veldig godt... Hu. Sjøl om ikkje eg likte HU så veldig godt, kan eg vær lei meg for at hu e død, sant? Det e guttejobb, mamma.

 

 

(Og joda. Maset om nytt kjæledyr er i gang. Enten en katt, en hamster eller en hund.

 

-Hund, mamma, huuuuuuuuund!! Pliiiiiiis! Eller en baby!

 

 

Så får vi se hva som blir neste pappajobb.....)

 

 

Nesten autentisk filmklipp av kaninen vår... fascinerende nok gjort av Monthy Pyton!

.

Ny jobb?

Hvis noen av dere der ute skulle finne på å tilby meg en ny jobb, er det viktige ting som må komme fram i lyset før du/dere sender tilsetningsbrevet. Bare så det er sagt.

Jeg er en sart sjel (kvinnesjel), og trenger kyndig veiledning. Åpenbart.

Og ja. Jeg lurer fortsatt litt på hva jeg skal bli når jeg blir stor! Ideer betales med klem og sjokolade!