La det blomstre : Jeg velger meg april : Hvitveis

KVITVEIS

Hvorfor blømmer du, blomme?

Hvorfor brer du ut

din kvite uskyld

over måsa og morken kvist

langt inni øydeheimen?

Ingen ser deg,

ingen veit at du lever -

bare sommervinden går forbi.

Da nikker du tenksomt,

som om du er enig med deg sjøl.

Og når natta låser dagen ut

gjennom solporten i vest,

lukker du krona

stille

over din kvite hemmelighet.

Å, kunne bare menneskene

tyde ditt tause budskap!

Menneskene som sverger

til freden

med handa på sverdet.

                      Hans Børli

Vil du strikke hvitveislappen til det store sekskantblomsterteppet finner du den i samlinga "Jeg velger med april" og i eboka "La det blomstre", som er til salgs på Ravelry og på Payhip.

La det blomstre : Jeg velger meg april : Blåveis

Innunder yta glir moldmørke årer.
Blåveisen blømer i gråbleke vårer.
Livstrua bryt gjennom tela og tvang.
Danse mi vise, gråte min sang.

Einar Skjæraasen, Danse mi vise, gråte min sang

Ja, både Einar Skjæraasen og jeg, og mange andre, har latt oss inspirere av blåveisen. Som man ser på bildet, kan blåveisen ha forskjellig antall kronblader, 5 - 9 oppgis det i Store norske leksikon. På blåveislappen har jeg valgt seks kronblader - blir enklere å strikke sekskant da!

Vil du strikke blåveislappen finner du den i samlinga "Jeg velger med april" og i eboka "La det blomstre", som er til salgs på Ravelry og på Payhip.

La det blomstre : Jeg velger meg april : Vårpengeurt

Liten og unnselig, men akk så vakker når du ser nærmere på den. Den er visst opprinnelig en fjellplante fra Mellom-Europa og Pyreneene, men  antas å ha spredd seg fra Botanisk hage på Tøyen i Oslo hvor den ble innført i 1870-åra. 

Jeg har ofte lurt på hvor navnet kommer fra. På bloggen "Ord og uttrykk" står det litt om forskjellige andre navn. Ifølge NAOB, kommer pengeurt av blomstens runde skulper, som altså, igjen ifølge NAOB, er et botanisk uttrykk som betyr "kapsel dannet av to fruktblad (som åpner seg med to klaffer og har frø langs randen av en skillevegg)". Så det. 

Hvis du vil strikke vårpengeurt til et blomsterteppe finner du lappen i samlingen "Jeg velger med april" og i eboka "La det blomstre", som er til salgs på Ravelry og på Payhip. 

La det blomstre : Jeg velger meg april : Hestehov

Våren har dyppet

vingen i solefallet i kveld

Se! det har dryppet

gulldrøpp i gustne bakkehell

 

Hans Børli

Jeg tror hestehov var den aller første blomsterlappen jeg lagde. I samlingen "Jeg velger meg april" de første vårblomstene. I e-boka "La det blomstre" finner du også “Kom mai du skjønne milde”, “En midtsommernattsdrøm” og “Flora Maria”.  E-boka finner du på Ravelry og på Payhip.

La det blomstre : Flora Maria : Marisko

Da jeg hadde lagd seks Maria-blomstersekskanter lurte jeg på hvilken blomst som skulle bli den sjuende. Jeg fikk flere forslag, men valget falt på Marisko, en flott orkide, som jeg aldri har sett, men som var så spesiell at den måtte få sin egen lapp. Den krevde også at jeg måtte til pers og bruke intarsia-teknikk, som ikke er min favoritt, men må man så må man. For å få til det spesielle utseendet av den store, gule leppa, er den strikka med dobbel tråd, og med en slags vrangbord. ellers er det vanlig glattstrikk, med litt boderi til slutt. 

På snl.no leser vi at "Marisko er oppført i Norsk rødliste for arter som nær trua (NT). Når marisko allikevel er freda, skyldes dette at arten har vært utsatt for sterk samling enten til herbarier eller for innplanting i hager."

Marisko finner du også i kommunevåpenet til Snåsa kommune.

Og der var septetten Flora Maria komplett, og du finner den på Ravelry.

La det blomstre : Flora Maria : Flekkmarihand

Flekkmarihand - nydelig orkide som har flekker på bladene sine. Ikke så lett å se på lappen min, men følger du mønsteret ser du at det er flekker. 

Blomsten vokser fra fra fjæra og langt opp på fjellet, og den har utbredelse helt fra Lindesnes til Nordkapp. (Wikipedia) 

Visste du at vi har om lag 40 ville orkidearter i Norge? Les om det i Aftenposten.

La det blomstre : Flora Maria : Marianøkleblom

Marianøkleblom, dvergnykkel, teblom, himmelsnykkel - kjært barn har mange navn:

På Urtekildens planteleksikon kan vi lese at "Mange sagn knytter seg til marianøkleblom, bl.a. et som forteller at Jomfru Maria mistet nøkkelen til himmelporten ned på jorda, og der den falt ned vokste det opp marianøkleblom som skulle vise hvor hun kunne finne den igjen. Den hellige Hildegard von Bingen, som levde på 1100-tallet, kalte marianøkleblom for Himmelschlüssel, og også fra norske dialekter er navn som himmelsnykkel kjent."


Marianøkleblom var en selvsagt blomst når samlingen Flora Maria til sekskantblomsterteppe skulle designes. 

På bloggen Iselinsmuget kan du lese mye artig om denne blomsten - blant annet har den vært brukt som afrodisiakum.

La det blomstre : Flora Maria : Fjellmarikåpe

En nusselig liten blomst som vokser blant annet på Nordseter, som er mitt nærmeste fjellområde.

Visste du at fjellmarikåpe har amfi-atlantisk utbredelse? Du visste kanskje ikke en gang hva amfi-atlantisk betyr? Ikke jeg heller. Men det betyr altså at arten vokser på begge sider av Nord-Atlanteren, men ikke andre steder. Så nå vet du det. Har du også lyst til å strikke en sekskantlapp med fjellmarikåpe, kan du gjøre det. Her er det bladene som er i fokus - fjellmarikåpe har som regel sju blader, som er lyse på undersiden, derav det lyse omrisset på bladene på denne lappen.

Og det er juninatta

høgt over skog og fjell.

Og det er grøne lunder

der mørket itte fell.

Og itte får jeg sova og itte vil jeg hell.

Einar Skjæråsen

La det blomstre : Flora Maria : Marikåpe

Marikåpe - unnselig, men vakker. Dråpen man ofte finner på bladene har man trodd har magiske egenskaper. Alkymistene mente blant annet at at disse dråpene hadde en magisk kraft som kunne forvandle uedle metaller til gull. Den er også brukt i folkemedisinen, kan man lese på siden urtekilden og på Røysheim Urteverksted. 

På latin heter blomsten Alchemilla vulgaris. Alchemilla er samme ord som alkymi - fra arabisk for kunsten å lage gull - "sammensatt av arabisk bestemt artikkel, og gresk khymia 'kunsten å smelte metaller' eller 'svartekunst/egyptisk kunst' " (NAOB.no - Det Norske Akademis ordbok )

Min versjon av marikåpa er har verken magisk duggdråpe eller medisinske egenskaper, bortsett fra den beroligende effekten som strikking gir, og den varmende effekten av et lappeteppe i ull. Morsomt å finne på hvordan strikke disse bladene, og så må man til med brodernåla til slutt. 

La det blomstre : Flora Maria : Marimjelle

Marimjelle lyser opp langs skogsstien der jeg ofte går tur, og måtte så klart få være med i blomsterteppe. 

Marimjelle er en halvsnylter, dvs en blomst som bare delvis ernærer seg ved egen fotosyntese. I Norge har vi tre arter, kammarimjelle, stormarimjelle og småmarimjelle. (Kilde: snl.no) Jeg synes det er en søt liten blomst, men Olav H. Hauge hadde ikke mye godt å si om den. Les mer om poeten og blomster her.

"Marimjell"

Snyltaren og tjuven
du alle stader møter.
I skog og fjell
finn du marimjell;
på skrinn aur
millom lyng og gras
i kvist og kvas
under orestuven.
Tægene syg ut
strævale røter
på sjølvberga blomar.

Hardt er å vinna
i grjot og berg
næring til blokkor
og stylk og merg;
seigt er å finna
i mager jord
byggjetilfang
åt blom og gror.

Det er lettare å stela
og snikja og hela
og leva på det andre gjer.
Men då stend du livet til domar
som marimjell kvar einaste sumar
og feigdarmerke som henne ber:
Ufrisk og væmen, bleik og ful,
med kruna hyklarfalsk og gul.

Vil du likevel strikke Marimjelle-lappen, så ser den altså sånn ut. Ingen broderi, bare vanlig mønsterstrikk med litt vrangbord helt ut mot kanten. 

På blomsterkjøret ...

Lenge siden sist - da var det ullsjal i snødekte busker, nå er det blomstene som har tatt over. Noen av oss er blitt hekta på heksagoner - sekskanter, med blomstermotiv. 

Jeg velger meg april...

... og så kom mai, du skjønne, milde

Sjekk ut #sekskantblomster på Instagram. De første sekskantene finner du mønstre på her, maiblomstene kommer snart