Viser innlegg med etiketten poesi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten poesi. Vis alle innlegg

søndag 2. mai 2021

La det blomstre : Jeg velger meg april : Hvitveis

KVITVEIS

Hvorfor blømmer du, blomme?
Hvorfor brer du ut
din kvite uskyld
over måsa og morken kvist
langt inni øydeheimen?

Ingen ser deg,
ingen veit at du lever -
bare sommervinden går forbi.
Da nikker du tenksomt,
som om du er enig med deg sjøl.

Og når natta låser dagen ut
gjennom solporten i vest,
lukker du krona
stille
over din kvite hemmelighet.

Å, kunne bare menneskene
tyde ditt tause budskap!
Menneskene som sverger
til freden
med handa på sverdet.


                      Hans Børli



Vil du strikke hvitveislappen til det store sekskantblomsterteppet finner du den i samlinga "Jeg velger med april" og i eboka "La det blomstre", som er til salgs på Ravelry og på Payhip.



tirsdag 4. august 2020

La det blomstre : Flora Maria : Marimjelle


Marimjelle lyser opp langs skogsstien der jeg ofte går tur, og måtte så klart få være med i blomsterteppe. 

Marimjelle er en halvsnylter, dvs en blomst som bare delvis ernærer seg ved egen fotosyntese. I Norge har vi tre arter, kammarimjelle, stormarimjelle og småmarimjelle. (Kilde: snl.no) Jeg synes det er en søt liten blomst, men Olav H. Hauge hadde ikke mye godt å si om den. Les mer om poeten og blomster her.


"Marimjell"

Snyltaren og tjuven
du alle stader møter.
I skog og fjell
finn du marimjell;
på skrinn aur
millom lyng og gras
i kvist og kvas
under orestuven.
Tægene syg ut
strævale røter
på sjølvberga blomar.

Hardt er å vinna
i grjot og berg
næring til blokkor
og stylk og merg;
seigt er å finna
i mager jord
byggjetilfang
åt blom og gror.
Det er lettare å stela
og snikja og hela
og leva på det andre gjer.
Men då stend du livet til domar
som marimjell kvar einaste sumar
og feigdarmerke som henne ber:
Ufrisk og væmen, bleik og ful,
med kruna hyklarfalsk og gul.






Vil du likevel strikke Marimjelle-lappen, så ser den altså sånn ut. Ingen broderi, bare vanlig mønsterstrikk med litt vrangbord helt ut mot kanten. 

søndag 2. august 2020

La det blomstre : Flora Maria : Maria gullsko

Tiriltunge har alltid vært min favorittblomst. Og den måtte så klart få være med i sekskantblomsterteppet. Det var morsomt å leke seg fram til maskekombinasjoner som kunne likne på denne lille blomsten. Jeg brukte to tråder på blomstene - kombinasjoner av gult og oransje. Riktig svar på spørsmålet "Hvilken blomst er dette" på Facbeook, kom fort - så da har jeg klart å fange tiriltungeuttrykket. Eller kanskje det var Ingrids blomstergjettesuperheltevne som slo til ...? Og det var faktisk med tiriltungelappen jeg fikk ideen til samlingen Flora Maria. For Kari kommenterte, "Har aldri kalt den anna enn "Maria gullsko"." Da kom jeg på at det var mange blomster med navn inspirert av Jomfru Maria - og bestemte meg for å lage sju mariablomsterlapper. 

På latin heter blomsten Lotus corniculatus, og ifølge "Urtekildens planteleksikon" har den på norsk hatt en lang rekke forskjellige navn: Maria gullsko, Kari gullsko, jomfrublom, hanakam, katteklo, djevleklo, kjerringtenner, tykjillgræs, tykjilskjeta, skjetloktsblomster, tarmens rævtørkargres, m.fl. 
Tiriltunge er en staude i erteblomstfamilien, og er kommuneblomst i tidligere Vågsøy kommune (fra 1.1.20 Kinn kommune - som vel neppe har rukket å vedta seg noen kommuneblomst ennå). Tiriltunge skal også gi en meget pen gul farge ved farging av garn. (Wikipedia).
Det fins en sommerfugl der larven i stor grad lever på tiriltunge, nemlig, tiriltungeblåvinge

Og gjett hvilken forfatter som har et dikt med tiriltunge i. Hans Børli, så klart. 


Villblommer

Villblommer på det skrinne steinrøystorpet heime på Skogen. Et overdådig yr av farger som biter av en sundrivin regnbåga strødd ut over bakkene ved Børen. Fagerklokke, veronika, tjyrublom, tiriltunge, tepperot og mange mange andre, SÅ mange at skulle jeg nevne dem alle, ville jeg ikke ha papir nok å skrive på. Ja, de velsignede ville blomma som omskapte gustne finnskjegg-bakker til små filialer av Himmelrike slik ved sankthans-leite hver gudskapte sommer. - Hans Børli -

tirsdag 19. mai 2015

Pulsvotter, torgvanter, kjært barn osv

Mange kunne nok ønsket seg både pulsvanter og tjukke votter på 17. mai i år. Eller var du kanskje blant de heldige som hadde det, kanskje inspirert av Annepålandet og Vottelaugets "fingerløyse"-votter og -vanter? Anne hadde tips om dette på Eventyrvottebloggen nylig, og tittelen passer fortsatt til dagens vær - "Kom mai du skjønne milde, liksom..."


Fingerløysevanter - strikket av Annepålandet, 
variant av mønsteret Askeladden
Modellen Gro har Next year in Lerwick-jakke
Foto: Ann Myhre/pinneguri

Men la oss forbli i det poetiske hjørne. Hans Børli (1918 - 1989)har skrevet så vakkert om pulsvotter: 

Pulsvotter 

Hun strikket pulsvotter til meg
av grått, tretråders ullgarn.
Pulsvotter -
et godt gammeldags vinterplagg
årene ligger grunt under huden
på innsiden av magre håndledd; blodet
kjølnes og strømmer kaldt
tilbake til hjertet. Derfor
strikket hun pulsvotter til meg

tjuge år etter at
hun skrev det siste kjærlighetsbrevet.