Dette innlegget blir bare et slikt et med bilder som kanskje kan inspirere og gi en god vårfølelse.
Et og annet tips følger også med,
dessuten får du vite hva som er min vårdrøm.
Vårdrøm: I hagen her i leiehuset vokser det snøklokker i skråingene. Et hvitt teppe har bredd seg ut og stukket seg frem gjennom gresstrå og døde blader. Et sikkert vårtegn, selv om frostnettene fortsatt kan komme. Snøklokkene, de har bestemt seg for å ta sjansen, og jeg har bestemt meg for at jeg må plante slike på gården. Så vakkert det er når de utrolig vakre blomstene dukker frem på den bare og litt gustne bakken. Da jeg tittet ut av soveromsvinduet i dag, kjente jeg lukten av vedfyring. En av naboene hadde fyrt opp i ovnen, og nå spredde røyken seg sakte i den stille luften. Jeg begynte nesten å gråte litt. Ja, det er helt sant. Den lukten blandet med den fortsatt litt kalde vårluften, synet av den bare bakken, alle spirene og det som skal komme fremover nå... det gir en så god følelse, og det ga meg nesten tårer i øynene. Jeg har noen ganger et drømmende bilde av hvordan det vil være å bo på gården vår, og dette fikk tankene til å fare. Jeg så for meg -
..."mennesker på tunet en deilig vårdag. Noen raker seg lykkelig gjennom tørre gresstrå og gammelt løv, andre står for det mer sosiale med prat og historier de alle må le av. Nå skal det bli fint, derfor fyrer de opp et bål bak låven. Kvist og kvast går opp i røyk, og den gode lukten sprer seg over jordene. Barna løper glade rundt, kanskje prøver de en barkbåt i bekken? Etterhvert tar de seg alle tid til både kaffe og vafler ved langbordet. Praten høres av dem som går forbi og skal på tur litt lenger opp i heia. På veien ned kommer de innom for å hilse på. "Vi gikk forbi. Vi hørte dere". "Så koselig!" får de til svar og de mener det. For hele dagen er disse menneskene ute og steller i stand til det som skal komme, og det er plass til mange på turnet. Våren er her, utelivet har for alvor begynt, og å dele dette med andre mennesker, er det som gjør dem lykkelige."
Ja, jeg kan drømme meg bort i blant, men drømmer er ikke farlige. Jeg tenker at det må være slik at jo mer vi drømmer, jo mer får vi oppleve. Et liv uten en drøm eller håp, det stagnerer, men en som tør drømme og prate om idéene sine, kan oppnå mer enn han selv tror. Nye dører åpnes ofte i møte med andre. Ønskene kan være store eller små, og dette er altså en av mine; den lille vårdrømmen. Og disse menneskene i fortellingen, de må være oss de da? Vår familie på tre. For å realisere hele dette bildet, må vi nok få oss noen flere barn, eller vi kan få besøk da! Det er jo raskere gjort.
Ps! Hvis, hvis, hvis dette mot formodning skulle virke som et hint om dugnad, så er det herved avklart! Dette handler om å være sammen, og nyte de hverdagslige øyeblikkene som stadig kommer vår vei. Hihi. Vi har allerede hatt slike vårdager, men jeg vil gjerne ha flere!
Fakta: Snøklokke er en liten løkplante som dukker opp tidlig på våren. Den sprer seg både med løk og frø. Den trives i skyggen. Den åpner seg og strekker seg mot lyset der oppe, men selve blomsten er stor og tung og den henger derfor litt med hodet. På en lykkelig måte ;O) Om kvelden folder den sine hender og går til ro for natten, før den igjen folder seg ut og tar i mot varmen og lyset. Den er skjønn. Jeg vil helt klart ha sånn på gården!
Tips: Og så til slutt det vesle tipset jeg innledet med. Lag en liten bukett med snøklokker og for eksempel en syrinkvist, bind om med litt naturhyssing, og du har en kuvért til hver! Koselig på venninne-lunchen eller kanskje du skal unne deg litt vårglede av dette slaget til familiens dessert etter middagen?
Enn så lenge fortsetter jeg å glede meg over rosene som er blitt så frodige, og står plassert her ved plantebordet mitt på låveveggen. 
