mer graving før det blir fint

I dag er det graving på tunet igjen. Det ser fælt ut mens vi holder på, men blant jord og stein aner vi det som skal bli. Og det blir fint! Naturlig. Slik det en gang var. Vi har nemlig gravet bort veien inn til tunet. Mange ville kanskje gjøre motsatt? Tilrettelegge for bilkjøring og parkering nærmere huset? Saken er det at vi kan kjøre inn fra andre siden, om vi absolutt måtte ha denne bilen inn på tunet. Ellers syns vi det holder å parkere litt lenger unna slik at det gamle tunet får være gresskledd og fint. Som dere ser av skissen (som jeg så hendig og fint har laget for dere ;O), vil den nye stien slynge seg mer naturlig i terrenget. Planen er å legge ned både litt grus og sand, i tillegg til jord, på stien slik at gresset naturlig vil bli litt skrint akkurat her vi skal gå så mye. Så blir det ikke bare søle og vann om våren, og samtidig beholder vi gresstustene og villblomstene. 

Legger ved et bilde fra 2013 - sommeren vi tok grunnmuren, tømmerstokkene som manglet eller var råtne og taket. Her ser dere tydelig hvor den gamle veien gikk, og hvor tett innpå huset den lå. Bratt, mørkt og fuktig. Ikke noe bra for huset, og ikke noe koselig for oss. Nå blir altså terrenget slik det var før den "nye" veien ble bygget. En naturlig skråning med eng og fjellnabber. Og midt i den en sti altså.

Det gjør godt å sammenligne årets bilder med de fra 2013. Da ser vi at vi har kommet et godt stykke, selv om mye gjenstår. 

Tilbake til stien: Vi bygger den opp med noen av steinene som dukker opp av jordmassen mens det graves. Her skal det altså ikke strøkne kantsteiner til, men det som naturlig hører til på plassen. Vi lar oss dessuten inspirere av slik de bygget opp slike små veier i terrenget før. Kanskje var det en slik sti her en gang? Mest sannsynlig. 

I dag er det kjørt unna en del tonn med jord og stein. Godt vi ikke trenger å gjøre alt selv... Puh!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv #

Lyst å være med på en tur på tunet?

Lyst å være med en tur på tunet?

Det er sommerkveld i Norge. Sola har fortsatt ikke gjemt seg bak åsen. Jeg har tatt på en kofte for å stenge ute den litt kjørlige brisen. Det dufter nyklippet gress. Klesvasken vaier i vinden. Blomstene har foldet seg ut og fargene er like intense som duften. Kattene smyger i jaktposisjon i enga. Utsikten er den samme, men likevel så forskjellig med skiftende vind og skylag. På det vesle huset står døra på vidt gap. Om den enn er litt kjørlig, er det sommerkveld i Norge. 

Vi er nesten bare på gården om dagen. Og vi koser oss glugg! Og nå har jeg altså lyst å ta deg med på en liten rundtur på tunet. Her er det mye fint, og masse kaos...

La meg starte med det værste kaoset. Vi har i disse dager gravet opp nesten hele tunet. For å få vann og elektrisitet til låven, og for å kunne ha fryseboksen på stabburet, måtte altså det til. Så med leid minigraver gikk det hardt for seg et par dager. Nå har vi pakket sammen igjen, men som dere ser er det mye støv og jord. Ikke fullt så mye gress. Vi har sådd, men har ikke utekran enda slik at vi kan vanne (for det kommer jo med vannkoblingen i låven etterhvert), så det får bare være som det er til en eventuelt regnskur skulle dukke opp. Men med gravingen fikk vi også planert foran huset, og nå er alt klart til at vi kan sette opp bislaget igjen. Når vi får tid til det...

Kattene er på plass på gården nå, og flyttingen gikk så fint. Det var jeg litt spendt på siden katter er stedsbundne. Med halen til værs og ørene på stilk, ser de ut til å nyte gårdslivet like mye som vi gjør. 

Auto`n ligger så fint oppi lia her, og jeg syns den føyer seg fint inn med de andre bygningene. Det var vi jo også litt "engstelige" for. Ville den i det hele tatt passe inn? Vi vurderte å selge den, og dere ser jo at det bare ble med tanken. Nå er vi så glade for den vesle stasjonen. Både store og små. 

Vi låner bort jordet vårt til en lokal bonde, og nå er første slåtten unnagjort. Litt mindre gress på oss, og vi kan bruke jordet litt også. Som feks til å nyte utsikten fra posisjonen her bak låven. 

I kjøkkenhagen ser plantene også ut til å trives med den vide utsikten. Her honningknoppurt (litt pjust og avblomstret) og eplemynte. 

Mange behov melder seg om dagen. Noen må vi vente på, andre gjør vi unna med det samme, og noen ganger må vi rett og slett finne midlertidige løsninger. Som når jeg plutselig stod med kurven min full av klesvask. Hvor skulle jeg henge den? Et slikt koselig tørkestativ har vi ikke enda, så det ble den gode gamle snora mellom to trær. Det duger det også! Og det ser så koselig ut i solnedgangen. Og igjen kan jeg glede meg over sommerduft i nyvaskede klær. Det syns jeg er så deilig!

Hurdalsrosa foran låveveggen er i blomst, og den duften der er helt fantastisk! Jeg stopper opp så ofte jeg kan, plukker inn og nyter dette som i grunn varer så kort. Men slike blomstringer minner meg om å nyte øyeblikkene. 

Den sosiale katt på stien i blomsterenga. Og nå begynner dette innlegget å bli alvorlig langt. Jeg får gi meg snart, vil bare fortelle at denne blomsterenga har vi planer for. Det er ganske mange slag blomster her, men ikke mange nok... hehe. Dessuten kryper gresset fra jordet stadig oppover. Enga har ikke blitt slått på mange år, og nå får vi prøve om det kan hjelpe. Den skal få stå en stund til, så er planen å dra frem ljåen for at flere skal få sjansen til neste år. Vi får se hva "hobbybøndene" kan klare ;O)

Det er rikelig med liv her da. Om du kan se det lille livet her ;O)

Blomster i potter. Støvler på "trappa". Jord på hele tunet. Døra på vid vegg. Et skap som skal bli brunmalt. Et bislag som mangler...

Men akk ass! Livet er fint på landet :O) !!!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv #

manuell småbruker-inspirasjon

 Av og til er det så godt og koselig å dra av sted for å søke litt inspirasjon. Eller så kan man jo også se på det som en hyggelig søndagstur. Vi dro i alle fall av sted mot ei vakker bygd i Telemark her om dagen, med sol i nakken, for å besøke en familie som bruker de manuelle redskapene i sitt jordbruk og kulturlandskap. Veien opp til gården der familien Høstberger bor, er svingete og bratt. Ja, den kan minne om "slalombakken" opp til oss, men landskapet er annerledes. Her er det åpent, stabla steingjerder, nedbeita områder med uteløer, lauvingstrær og åkrer. Virkelig et forbilde på det som er vakkert, og slik vi også ønsker det rundt oss. 

 Denne dagen var det pløying av jordet som stod på planen. Og her trenger jo mennesket hjelp. Høstberger bruker to fjordinger, og det er gøy å se hvor mye krefter det er i disse dyrene. Vi burde jo hatt hest vi også, oppe i bakkene hos oss, men vi har ingen umiddelbare planer om det. Vi får overlate det til de som er vant med hester. Så får vi se om vi en gang skal lære det vi også. Enn så lenge må vi bruke motordrevne saker, for en liten åker det vil jeg ha i år! Nå må bare varmen komme i alle fall litt, så vi kan sette noen poteter i det minste.

 Tospann med hestekrefter. 

Etter timer ute i det bratte terrenget, noe som jo er en av grunnene til at familien bruker hest, var det lunchtid. Hva vi spiste vil jeg rett og slett vise dere i neste innlegg. Så gøy med hjemmelaget mat. Altså sånn der man er med i hele prosessen fra dyr på beite, til slakt, til pølsene henger i røykstua og til slutt havner på brødskiva. Det er litt av en prosess. En prosess jeg kjenner jeg gjerne skal lære mer om. 

Les om da vi var med familien Høstberger i slåtten HER.

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk #

livet ved en vårbekk

Livet ved en vårbekk.
Her er det godt for både liten og stor, og i dag er det ekstra behagelig i dette nydelig vårværet.

I dag koser vi oss på gården altså. Vi er her så mye som mulig nå, det er jo rett før vi kan begynne å flytte tingene våre inn i huset. Da høres det sikkert ut som nesten alt er helt klart, men saken er en ganske annen. Det kommer til å være en del som gjenstår, men det begynner å bli sååå ferdig at vi faktisk skal klare å bo her. For nå kan vi bare ikke vente lenger som du vet! Men tilbake til denne dagen lørdagen i vårsol. Jeg har kost meg med denne knerten nede ved bekken vår.

Vi er så utrolig glad i dette levende vannet som rammer inn eiendommen vår på hver side. 

Lyden av vann.

Om våren hører vi bekken godt, da renner den "stor" gjennom terrenget av steiner og hvitveis. Senere på sommeren senker roen og farten seg, og vi kan høre den berømte knappnåla falle på tunet. Da er det helt stille... og godt. 

Tørsteslukker.

Tenk å ha sine egen kilde av levende vann!

Lekeplass.

Vann og barn og steiner som spruter i vannet. Jeg trenger kanskje ikke si mer. 

Akkurat nå er jeg nede i leiehuset for å smelle sammen dagens middag. Enda en stund med att-og-frem-tilværelse altså, men ikke lenge kan jeg fortelle deg! For mens Lille løper her nede ved bekken, jobbes det på spreng oppe i huset. I dag er elektrikerne her, og snart blir både matlaging og oppvarming enklere. For å si det slik: Så fort vi har fått inn vann i huset, og all strøm er på plass:

DA FLYTTER VI INN!!!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # 

de fleste hadde en

Da er det vel bare å stålsette seg... 

Ting vil ta litt lenger tid, men du verden så vakkert det kan bli med snø også! 

Dette bildet tok jeg i Grungedal (Telemark) for noen år siden i forbindelse med en reportasje jeg lagde for Lev Landlig. Temaet var en gammel røykstue som fortsatt var i bruk. Jeg glemmer aldri den friske vinterluften, snøen som lå tett og røyken som piplet ut gjennom de værbitte tømmerstokkene. Under taket i den vakre bygningen hang skinkene tett over osen fra einekvister på bålet. Røykstuene stod vanligvis et stykke unna de bebodde bygningene på gården ellers, rett og slett for å hindre at brannen spredde seg om uhellet var ute. Og jammen stod det en slik badstue/røykstue på gården hos oss en gang også. Det kan vi lese i gamle gardsbøker. Og det overrasker meg ikke, for de fleste gårdene hadde en. Litt lenger der inne i fremtiden drømmer vi om å sette opp en ny på gården. Den hører jo til der på det vesle tunet. 

Pst! Jeg har prøvd å legge på sånn "elektrisk" snø her. Hehe. Vet ikke om det funker helt. 

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 # foredling # oppskrifter # diy # gjørdetselv #

et øyeblikk å huske

"Nå er jeg rett i nærheten. Tar jeg til venstre eller høyre etter butikken"? Dagen var klar og frisk med en ivrig sol som gjorde sitt for å trenge seg frem fra det lette skylaget.  I lei og hei hadde trekronene begynte å skifte farge. I setet ved siden av meg lå mitt kamera, og jeg var klar for en reportasjedag på landet. "Du er der snart. Ta til høyre" var svaret i andre enden. 

Mange av mine reportasjeturer starter som denne. En nokså vanlig dag på jobben altså. Men denne reisen skulle bli noe ekstra. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg kommer til så mange nydelige steder, får treffe så mange spennende mennesker og tar med meg så mye inspirasjon og minner hjem, men så er det altså noen øyeblikk som biter seg ekstra fast i hukommelsen. Det blir en sanselig opplevelse som kroppen husker. Det blir et øyeblikk man tar med seg. 

Et øyeblikk å huske.

Målet med turen var blant annet å dokumentere bruken av dette huset. Et skjønt eldhus som var flyttet, og plassert inne på tunet like ved det store tuntreeet som laget et herlig og fargerikt høstdryss på bakken. 

Dere vet høstdager. De klare og fine. Jeg nyter slike dager ekstra godt når jeg befinner meg på landet. Luften er så inderlig klar og ren her, og jeg syns jeg må ta noen ekstra dype innpust for å kjenne at den sveiper rundt dere nede og renser opp. 

Jeg kjørte ned den vesle privatveien, parkerte bilen og hilste på det som siden skulle vise seg å bli en god venn, for første gang. Hun ønsket meg velkommen og sa hun allerede hadde fyret opp i bakerovnen. Deigene stod til heving og det røyk fra pipa som fylte den klare høstluften med en følelse bare vedfyring kan gi. 

Mens det ble baket i eldhuset, gjorde jeg det jeg var kommet for; å ta bilder. 

Inne i våningshuset var det koselig. Høsten er skillet mellom kaldt og varmt. Det er friskt ute, og lunt og godt inne. Noe også tobente har vett på å nyte. Her ser dere forresten opphavet til våre katter ;O)

Da jeg etter en stund i innemiljø kom ut på tunet igjen, og nå kommer jeg til det øyeblikket som er poenget med denne fortellingen, spisset alle sanser seg. 

Det var bare å slå av på tempoet, jeg måtte tusle sakte og sanse alle inntrykk. Lydene fra bladene på bakken i møte med mine sko. Den klare og litt kalde luften som stod stille over tunet, som likevel prøvde å trenge gjennom koften min. Fargene på trekronene der oppe i lia som laget en ramme rundt det vesle tunet. De gamle tømmerbygningene som fortalte en lang historie bare ved å fortsatt være til. Røyken fra pipa som bar med seg bud om vedhogst og varme i angen som bare vedfyring kan gi. 

Og til slutt duften av nybakst over hele tunet. Den trengte seg frem og ut mellom de gamle tømmerstokkene, banet seg vei via høstbladene og fylte meg med en begeistring og inspirasjon jeg aldri har klart å glemme. 

Noen hverdagsopplevelser blir altså til øyeblikk verdt å huske. Jeg vet fortsatt ikke helt hvorfor. Jeg syns jo ikke det er vanskelig å forstå at dette var en fin opplevelse. En fin plass. Det ser jeg jo på bildene jeg sitter igjen med. Likevel tror jeg det er noe annet som også gjør at hele opplevelsen blir så unik og minneverdig. Kanskje er det min tilstedeværelse? Hadde jeg en ekstra god dag? Jeg vet ikke. Jeg kan ikke huske. Og det er igrunn ikke så viktig heller. Jeg kjenner bare gleden av å samle slike gode minner. Minner som er til stor inspirasjon for meg. Jeg vil jo så gjerne oppleve slike ting igjen! Denne dagen kan ikke gjenskapes, men alle sanser kan igjen oppleve å få næring i andre og lignende situasjoner. Jeg tror summen av mitt ønske om å bo på landet, nettopp er samlingen av slike gode minner. Helt tilbake i barndommen på Bestemor og Bestefars gård. Det er grunnlaget for det jeg som voksen nå vil gjenskape. På min måte. På vår måte. Med gården. Og kanskje kan vi også bidra til å skape noen sanselige opplevelser for de som tar turen innom? Kanskje kan andre plukke med seg noen gode fornemmelser, legge dem i kurven og gjenskape dem på sin egen måte? Jeg skal med glede prøve på det!

Jeg vet i alle fall at det skal bakes på klare høstdager!

*Line Brenden og familien har flyttet fra gården dere har sett bilder fra nå, men på deres nye sted har de også reist et eldhus og det dufter stadig nybaket over tunet. Følg henne HER eller på instagram: @eldhuset_no

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #

hanglete buketter og hvitveisli

Nå våres det i lia altså. Her spretter hvitveisen, og man kjenner det kribler vårlig langt nede i barndomsminne-instinktene. Vi husker vel alle små buketter med hvitveis i små barnehender. Og denne gangen tenker jeg på våre egne små. Husker så godt at mamma satte den litt hanglete buketten jeg kom inn med, med korte og lange stilker, i et egglass med vann. Der fikk den stå til blomstene hang med hodet og naturlig prøvde å spre sine gener videre med små gule frødryss på kjøkkenduken. 

Jøsh og krøsj - det var altså i disse baner tankene skulle starte i dette innlegget. For egentlig skulle jeg snakke om mer voksne saker. Som lauvingsli, kulturlandskap og jobben vi voksne kanskje må gjøre. Som dere ser på bildet over her, er det nokså bratt i skråningene rundt gården. Her har vi ryddet litt. Tidligere var dette området i bruk, men de siste årene har det jo bare stått og grodd ned. Og da kan det fort se slik ut som på bildet under her, som er fra lenger nede i lia:

Tett i tett med lettvokste løvtrær som fyller det som en gang var et åpent kulturlandskap der sauene gikk og gnafset i seg av godsakene. Men det er lenge siden... Selv om det skal sies at et slikt tre bruker ikke mange år på å vokse seg høyt. Så blir det kanskje litt mer bredde etterhvert. Men en rekker jo nesten ikke å snu seg... Så her har vi litt jobb å gjøre, for sjekk den hvitveislia! Det hadde jo vært verdt å rydde området bare for å overvære dette skuet hver vår vil jeg påstå. Tenk når vi en gang får tid til å gjøre det mer åpent og lyst her, hvor fint det vil bli. Vårt eget vårlige "Jomfruland" (kjent for hvitveis blomstring.)

Her nede renner bekken og tepper med hvitveis viser hvor generøst naturen er pyntet. 

Ja, jeg heier for rydding av li, innkalle til gratis vedhogst ;O), overvære hvitveisblomstringen og sette inn sauer på beite. Daa skal det bli fint da. Håper vi etterhvert får tid til å gjøre slike ting rundt på eiendommen. Se for deg lauvingstrær (det står noen gamle i området) og sauer på kulturbeite. Ja, jeg kan drømme meg bort, for det kan bli så fint som det en gang var her oppe i grenda. 

Men først litt mer oppussing av gammelt hus, og enn så lenge får jeg i alle fall sørge for at Lille får plukket inn noen fornøyelige buketter med hvitveis!

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

vårplukk

"Nok en ettermiddag på gården".

På dagtid sitter jeg ofte inne med kontorarbeidet mitt, og ser stadig at sola smyger varm og god rundt husveggene her. Så vi bestemte oss nok en gang for å ta middagen på gården. For meg ble det tid til litt *vårplukk også, Thomas skuffet inn litt grus i stuen (jeg må vise dere litt fremgang herfra snart) og for Lille ble det lek med traktorer i diverse størrelser.

*Vårplukk = Tusle rundt og se på knopper og ting som spirer, samt klippe nye skudd av villbjørk som skyter opp raskere enn man ønsker i skråningene her. Gjøre en liten innsats for at Norge ikke gror helt igjen helt enkelt ;O)

Denne gangen slang jeg på meg deilige Osterkofte. Vi har den med til både dame og herre i Kofteboken 2. Dette er faktisk herrekoften. Jeg liker så godt å slenge på meg en baggy kofte. Det er noe veldig behagelig over det. Litt bred og litt lang, men det gjør ingen ting. Det er bare å brette opp ermene. Jeg liker også så godt knappene i denne koften. De er så tradisjonelle og norske på et vis. De heter "Peer Gynt" og er fra Tinn-Per. Jeg syns de spesielt passer på herre- og barnekofter.

Her, ved benken min på låveveggen, er kveldssola sterk. Påskeliljene strutter enda, og skal få stå helt til de selv takker for seg. Det passet dessuten særs godt med gule blomster i dette innlegget syns jeg ;O)

Da vi hadde besøk av de tre søstrene som bodde på gården i etterkrigsårene, fortalte de at de aldri tenkte på utsikten her oppe i bakkene. Kanskje hadde folk for mange andre viktige og nødvendige ting å tenke på den gang? Men jeg skal undre meg på om ikke en og annen måtte stoppe opp og se på solnedgangen bare av og til. Til tider er den makalaus her oppe, og jeg må i alle fall stadig ta en titt.

Det er en sann gavepakke denne våren. Det spirer overalt, og i går skrev jeg at jeg gledet meg til å se de historiske rosene blomstre. Det er en drøy ventetid igjen, men her ser dere i alle fall at hurdalsrosen er godt i gang med forberedelsene! 

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

da er det...

Når nesten hele tunet er snøfritt, temperaturen god og vi fyrer opp gammelt kvist og kvast for en ny start...

Når vi tar med oss middagen ut og spiser i enkle kår på de hjemmesnekrede hagemøblene og holder rompene våre varme på reinsdyrskinn... 

Når man må ta av seg lua for varmen fra bålet, og bekken sildrer og renner rask og vid nedover lia...

Når Lille fisker i bekken med en lang pinne, og finner dyrespor og lærer at elgen "går ikke på do"...

Når vi beundrer de gamle bygningene som ligger der oppe på toppen og ser utover alt som skal bli grønt, og vi glemmer helt klokka og først drar hjem når det egentlig er leggetid for Lille...

- ja da... da er det vår på gården!

Tenk at atter en gang er våren på vei, og etter flere dager med regn, ligger nesten hele terrenget klart uten snø nå. Det blir tidlig vår her oppe i bakkene. Gården ligger ikke så høyt som det ser ut til, og i den vestvendte lia tar sola godt. Jeg har tatt noen gode runder på tunet, og ser at det begynner å spire og gro både her og både der. Jeg gleder meg så til å se om den gamle syrinbusken (som jeg har beskåret litt for hardt...) klarer seg. Jeg gleder meg til å se de historiske hurdalsrosene spire og siden blomstre med de vakreste roser. Jeg gleder meg til gresset blir grønt på tunet, og rabarberaen slå ut med sine store blader. Ja, jeg trenger vel ikke si mer. Det er fint om vinteren, men jeg er ikke tvil om hva som er min favoritt "time of the year". 

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2