hat-elsk-formatet?

Lupiner altså... Snakker vi hat-elsk-formatet?

De ble plantet som pryd i veikantene i sin tid, og ble oppdaget en smule for sent at de hadde evne til å spre seg som ild i tørt gress. De har tatt over for mye av den naturlige og norske floraen. Ikke bra! Ikke bra i det hele tatt. Men...

Når de enda står der, med sine fine farger og fasonger, blir man jo fristet til å plukke med seg noen buketter. Og store og frodige blir de jo også. Jeg har lenge kjørt forbi et sted der det bugner av lupiner og hundekjeks, og i går fikk jeg endelig somlet meg til å stoppe. Jeg plukket med meg en stor bukett. 

Det er ikke lupiner oppe på gården, og det er vi jo veldig glad for, så jeg setter ikke slike buketter ute lenger. De frør seg så lett og vips så er den gamle blomsterenga full av lupiner. Det får vi prøve å hindre så godt vi kan. Men en bukett inne, det må jeg unne meg. For jeg syns nemlig de er så fine.

Og er det ikke bra at jeg hindrer i alle fall noen av dem å spre seg? Her får de nemlig stå til de ikke er fine mer, så går de rett i søpla. Ikke ute i ei grøft eller i komposten slik at de kan fare med vinden. Ja, det er kanskje et slags hat- elsk-format. Jeg må i alle fall innrømme at denne buketten gjorde meg glad. For se hvor fint de duse fargene passet til den rosa veggen vår!

I går hadde vi besøk og vi koste oss her oppe i den vesle stua vår. Utrolig koselig! Det er så fint å sitte og kjenne på følelsen dette rommet gir meg. Se på de fine materialene i heltre. De er bunn solide og skal vare lenge, lenge... Jeg syns vi får igjen for litt av strevet kvelder som dette. I det levende og dunkle skinnet fra stearinlysene, settes alt i perspektiv. Da vi kom var det jordgulv her, i løpet av kort tid kan vi slå på brytere og det elektriske lyset vil skinne fra taket. Og så en bukett med fine blomster da. Duften som blander seg med den gode praten og kaffesmaken. Da kjenner jeg at jeg er akkurat der jeg vil være.

Ps! Det ble et langt opphold siden forrige innlegg. Det er mye som skjer nå, og jeg kommer til å bruke bloggen så ofte jeg kan. Da sier jeg fra på mine Facebook-sider at det er et nytt innlegg på gang. Så følg meg gjerne der og på instagram, hvor jeg oppdaterer oftere. 

Min private facebook-konto (bli gjerne min venn for å følge med): HER

Min firma facebook-konto: HER

Instagram: @livslyst

Vi knottes! Både her og der. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora #

for første gang

Vår første natt innomhus!

Ja, rett og slett. Vi gjorde noe vi aldri har gjort tidligere: Vi sov på gården. Innomhus! Vi har sovet mye på gården når vi har vært her i ferier og i helger, men da alltid i campingvogn. Men nå har vi rett og slett kommet så langt at vi kan sove inne i huset. Helt provisorisk altså. En oppredd seng, og to madrasser på gulvet i denne veslestua ble det. Og det var superkoselig! Vi følte nesten vi var på hyttetur. Pakket med oss litt saker og ting, lekte og spiste taco. Manglet bare ludo, men det hadde vi ikke tid til. Det ble heller til at vi isolerte litt i gangen og begynte å legge gulv der også utover i nattetimene. 

"For første gang, for første gang

det giver mangen småting rang."

Henrik Wergeland

- og jeg sier meg enig ;O)

Og selv om vi ikke er helt ferdig, så er det så utrolig mye bedre enn da vi kom. Da var det faktisk hverken gulv eller tak i det som nå brukes som en liten stue. Vi så rett opp i taket. I andre etasje! I dag er vi i full gang med å ferdigstille et bad der oppe, men det får vi ta en annen gang. Thomas ser litt pjusk ut på sorthvitt-bildet her, og med rette kanskje... Det har vært og er mye jobb med dette huset, men vi tar stadig skritt i riktig retning og er absolutt ved godt mot nå. 

Dette rommet er kun midlertidig møblert. Vi trengte en seng her, litt oppbevaring og et spisebord. Så får vi se hva det blir senere. Det mangler fortsatt litt maling, siste gulvbord og lister her inne. Øverst på panelet skal det dekormales, og brystningene skal få marmorimitasjon. Tømmerveggen skal få en jevnere farge, og gulvet skal linoljesåpes. Men det duger til oppholdsrom for oss nå. Et sted vi kan spise, leke og kose oss. Og altså nå overnatte. Når vi lukker døren, glemmer vi litt at verden er uferdig på utsiden. 

For det er den jo. I det vi stiger over dørstokken fra veslestua til gangen, blir den realiteten veldig tydelig igjen. Enn så lenge. I helga begynte vi som sagt å legge gulv her også!

Og den vesle jobbegutten, som fikk ordentlig hammer i julegave, er med og fremskynder prosessen. 

Det skal bli så godt å få gangen nogenlunde ferdig nå. Her inne skal vi beholde en del av tømmerveggene fremme i lyset. Gleder meg veldig til å male dem og få på plass lister rundt dørene. Og ikke minst (!!) legge koselige ryer på gulvet, henge opp litt på veggene og sette inn skapet igjen. Oioi... Det blir faktisk også snart en realitet!

Å sitte her ved vindusposten gir lyst på mer. Natthimmelen var lys og fin der rett på utsiden. Med blinkene og klare stjerner som føles så nærme her oppe. Og fullmånen som kaster skygger fra stabburet og ut på jordet. Etter en god natts søvn ble det frokost i morgenlyset her ved den slitte treplaten. Etterhvert vil måltidene bli flyttet inn i andre rom, men jeg vil fortsatt ønske å sitte her med utsikt over tunet. Kanskje blir det her jeg skal sitte og jobbe med mitt kontorarbeid? Tiden vil vise, nå har vi i alle fall testet ut at det er en trivelig plass i et koselig rom. Og vi gleder oss til fortsettelsen.

kurver

Nå begynner virkelig ting å få sin rette plass her i huset. Litt kaos i noen rom er det til tider enda på grunn av oppussing, men der vi er ferdig, må jeg ha det ryddig. Sånn stort sett da i alle fall. Det hender jo både titt og ofte at dette bordet for eksempel er overfylt av Mac`er og papirer - må jeg innrømme... Det er liksom i stuen det er mest hyggelig å sitte syns jeg. Husker det jo fra jeg var liten også. Samme hvor fin og nyryddet skrivepult jeg hadde på rommet, så var det ofte i stuen jeg satt. Eller på kjøkkenet når mamma laget mat. Jeg ville være der de andre var. Jeg lider litt av det enda. Ønske om å være der de andre er... Men.. egentlig var det ikke dette jeg skulle skrive om nå. 

Jeg ville jo vise dere de fine kurvene jeg har fått meg!

Jeg blir aldri lei kurver. Kurver i forskjellige størrelser, former og kvalitet. Om jeg ser en fin en i butikken, endevender jeg tankene for å finne et behov til akkurat en slik kurv. "Det er sikkert noe jeg trenger denne til". Tror det må være noe "jente-greier", for jeg har nemlig hørt at det ikke bare er meg. Håper noen av dere også kjenner dere igjen! Kanskje er det fra tiden da damene fløy rundt og sanket bær? For er det det, så kan vi ikke noe for det! hihi. Denne runde fine kurven, i sisal mener jeg, fikk jeg i alle fall i gave sammen med blant annet Dronning Ingrid her. Og hun har bare blitt stående rett og slett. Jeg syns den var så fin som potteskjuler, denne kurven.  

Så var jeg på fin gårdsbutikk i Kviteseid i helga og da falt jeg jammen for fristelsen igjen. En veskekurv. Jeg har jo en lignende fra før... men den oppbevarer vi Lilles bleier i (!) Så jeg trengte jo en ny, gjorde jeg ikke? Jeg skal ikke la dette kurvbehovet gå helt til hode på meg, og jeg skal legge til at jeg har ikke såå mange kurver. Men at de er fine, det skal sies! Og at de er praktiske, er også en sannhet. Særlig i de varme månedene syns jeg det er koselig å bruke kurv istedet for veske. Så koselig det er å ta med seg strikketøyet og en liten blomsterkvast til dem man skal besøke, i denne kurven!

blått og blandet

Jeg er så glad i de blå detaljene. Eller blått generelt. Jeg liker det i alt fra klær, til farger på vegger og tekstiler. Jeg hadde lenge lyst å velge en blå tapet til stuen også, men så ligger jo kunsten i å begrense seg. Så jeg klarte å la være. Det hadde blitt for mange blå rom i huset. Det ble heller en lun "burgunder" farge på veggene som passer til sofaen som er i grågrønn "brokade", og til møblene ellers i rommet. 

Og selv om det kanskje ikke er den selvskrevne match, så må jeg ha inn litt blått likevel. Blå bolsterstriper (i alle fall nesten) sammen med "brokade". Jadda. Det går så fint atte! 

Blått og blandet.

Gamle porselensboller er en av mine diller, og jeg syns denne har et ekstra fint mønster og en fin blåfarge.

Litt tilfeldig at jeg matcher interiøret i dag. Blå kofte*! Hehe. Det vesle runde bordet og stolene står fortsatt foran peisen, og hver kveld vi har anledning, sitter vi her og koser oss. Det er så koselig. Vi har ikke tv, men vi har jo Mac og internett og følger stadig med på serier som feks blir lagt på ut på Nrk. Men i det siste har vi altså sittet her og pratet og kanskje hørt på radio i stedet. Jeg har strikket og Thomas har holdt på med sine ting. Skikkelig gammeldags ;O) og skikkelig koselig!!

*Jeg har på meg Lev Landlig`s jubileums kofte.

Designet av Lene Holme Samsøe og Liv Sandvik Jakobsen 

Du får oppskriften med i utgave 1 som er i salg i butikkene nå.

foran peisen

Jeg har stadig gått og ønsket meg en plass foran peisen. Et sted å sitte ned og kose meg. Men i mitt hode og med tanke på rent fysisk plass i stuen, har jeg ikke kommet til noen god løsning. Til i går.  Da skulle det kostes og vaskes. Da jeg begynte å flytte på møblene for å komme til, var jeg faktisk snar med å dra dem et lite stykke til bort etter gulvet. Kanskje jeg kunne få til en liten krok foran peisen likevel?

Som dere skjønner, fant jeg en løsning. En kosekrok foran peisen. Jeg satt meg tidlig ned der i går må jeg innrømme. Da Lille hadde sovnet godt på puten sin, satte jeg meg til med strikketøyet og kooooste meg. Foran peisen! Hele kvelden hørte vi på radioen og koste oss med små gjøremål her i stuen. Ikke noe tv-serier. Ikke noe stress heller. Bare god, gammeldags avsapping. 

Sofagruppen mangler liksom en stol nå da, men ikke noe stress. Blir vi flere, er det jo en enkel sak å dra den bort, den jeg har flyttet, slik at den kan gjøre nytte. 

Jeg liker ikke helt å innrømme det, men i går pakket jeg julen ut. 13.dag jul. Vet at det er god og gammel tradisjon å hive den ut 20. dag jul. I år ble det slik hos oss. Men det blir alltid så tomt når julepynten blir borte. Vi har ikke så alvorlig mye pynt, men når alt det grønne og alt lyset forsvinner, så blir det litt stusselig. Da gjelder det å beholde det som beholdes kan. 

For eksempel stuegranen og noen lerkekongler. Litt vinterpynt. Bøkene som ligger fremme er "Norske Gardsbruk over Telemark" fra 50-tallet. De har vi hatt stor glede av. Her står det jo blant annet noe om gården vår i Kviteseid. 

Leker har blitt en del av innredningen vår. Ikke til å komme utenom. Og ikke alle lekene er så koselige som disse... hihi.... Sånn er livet. Og det er helrlig!

Levende lys er i alle fall en del av innredningen. Det skal jo jammen ikke mye mer enn noen tente lys for å skape stemning. Litt stemning ble det med ommøbleringen denne gangen syns jeg også. Det var så koselig å sitter foran peisen i går og jeg gleder meg til neste gang jeg har tid til det.

resteroser

Foran huset langs det gamle stakittgjerdet har vi en slags rosehekk. Den er ikke så frodig, for vi kan vel ikke akkurat skryte av at den får alt for mye stell... men de rosene der ute er nokså rå! De blomstrer om igjen og om igjen gjennom hele sesongen og enda har de ikke gitt seg. Rosene står fortsatt i knopp. Jeg tok med meg en liten bukett inn.

Den vesle buketten dufter så utrolig godt og matcher "høstputen" i sofaen. Den broderte puten fant jeg forresten på et loppemarked en gang og jeg syns den har så vakre farger. Om sommeren legger jeg den bort, men så fort høsten kommer sigende er det så koselig å ta frem litt slikt som hører de kalde månedene til. Puten kommer altså under denne kategorien.

Det er så koselig å komme ned i stuen om morgenen. Tenne noen lys, kjenne duften av den vesle buketten med resteroser fra hagen og kanskje fyre litt i ovnen. Og så sette seg å jobbe etter en liten frokost. 

Det går i ett om dagene og stort sett dreier det seg om å gjøre Kofteboken ferdig. Vi nærmer oss, vi nærmer oss! Dette er så spennende og jeg gleder meg stort til å åpne eskene fra trykkeriet og bokbinderen. Når dette prosjektet har lagt seg, vil jeg få mer tid igjen. Det er mye jeg skal gjøre da! Først og fremst kose meg masse med familien min og så vi jeg blogge. Mer. Oftere. Gleder meg til det også!

litt mormor

Ja, jeg føler meg litt mormor noen ganger.

For eksempel når jeg kommer ned i første etasje om morgenen. Ned i stuen vår og ser den gamle sofaen som jeg er veldig glad for. Nå om dagen har jeg ikke mye tid til å sette med ned med en varm og god kaffe(lattè), men det hender jeg får gjort det når klokka tipper over ni og Lille er klar for en formiddagshvil. 

Da setter jeg på den gamle og skjønne Tandberg reiseradioen som går på batteri (som holder leeeenge). I dag er det søndag og på Nrk P1 er det ut i naturen. Kjempe koselig! 

Og så denne planten da. Som jeg nesten ikke aner hvordan vil se ut etterhvert. Jeg fikk en bitte-bitte-lite blad i jord av ei venninne i sommer og nå er den på vei til uante høyder og bredder. Og se! Den får blomster også. Kjempe moro.

Og da føler jeg meg litt som en mormor. 

Står opp tidlig, drikker kaffe (i min mer moderne form med lattè da), lytter til radion og prater med de grønne plantene.

Men så skilles vi der. Mormor og jeg. For så starter arbeidsdagen min med nijobbing med Kofteboken og når Lille våkner er det han som bestemmer. Og slik går nu dagan...

en tid for alt

E n   t i d   f o r   a l t 

Jeg syns jeg får mindre og mindre ting i heimen. For noen ser det kanskje ikke slik ut på dette bildet. Det er jo så forskjell på øyet som ser, men det er i alle fall stor forskjell fra da jeg hadde min egen leilighet og ikke klarte å sile ut og bort ting jeg syns var fint. Det skal sies at det var en annen tid. Jeg skulle "bygje meg ein heim" og da trenger man jo en del ting. Nå er ting litt mer stabilisert og jeg tar støtt og stadig et blikk over skuffer og skap om det er noe vi kan kvitte oss med. Jeg vil gjerne ha litt luft rundt meg. Litt mer behag. Og etter at vi fikk Lille....

Han er jo nokså flink til å minne meg på at det faktisk er veldig kjekt at det ikke står ting overalt i denne utforskende perioden. Det er en tid for alt. Senere kan jeg ha litt mer dill og dall igjen. Nå får jeg være fornøyd med at interiørbladkurven under bordet også rommer koselige barnebøker.

Enda en god grunn er jo å så klart at nå er det enkelt å støvsuge over gulvene her og ta en rask "ryddings". Huset vårt må nemlig lide litt for at jeg driver intenstivt med kofter om dagen. Rundt 40 fine kofter skal fotograferes og jeg må ha dem tilgjengelig hver dag. Etter som de strømmer inn har jeg dem midt i stuen.... jadda jadda. 

Det er en tid for alt. 

mix-match

Da er de grønne stolene tørket og satt på plass. Spisestuen ble mer harmonisk nå. Ingen sorte detaljer som "lyste opp". Sort er kjempe kuult det, men vi har ikke noe annet sort i dette rommet. Men denne grønnfargen derimot passer så fint syns jeg. 

Og når jeg begynner å lete etter detaljer, så er det faktisk et par ting som innehar denne fargen. Vel vel, denne boken teller egentlig ikke. Den ble bare med på bildet fordi jeg oppdaget at også den hadde samme nyanse. Men jeg tenkte mer på dette: 

På puffen ved sofaen ligger et heklet teppe i denne skjønne og sarte grønnfargen. Det har svigermor heklet til Lille. Nå ligger ikke han lenger stille i en dypvogn og pludrer og teppet har derfor havnet her i stuen fordi jeg syns det passet så godt til sofaen. 

((En liten parantes)) :

Lene Holme Samsøe (hun jeg skriver Kofteboken med vet dere) var på besøk her i påsken. Hun dro kjensel på dette teppet. JOvisst! "Det har jeg designet for Sandnes Garn". Så vittig! 

Jeg nevnte det vel såvidt i forrige innlegg. At grønnfargen jeg har malt pinnestolene med matcher så godt sofaen som har en lignende grågrønn farge. Så nå begynner det altså å bli helhetlig her. Fargeskalaen i stuen er burgunder (tapet), grønne detaljer (på møbler) og blåstripete tekstiler (puter). Så er det et deilig sammensurium av brunt, hvitt og trehvitt i tillegg. En skikkelig mix-match med andre ord. Men det er vårt hjem. Slik har det blitt og vi koser oss her. Det er det viktigste!

Jeg har malt med linoljemaling og i den forbindelse fikk jeg et spørsmål. "Hvorfor er det så in å male med linoljemaling?"

LINOLJEMALING

Jeg kan ikke svare på hvorfor eventuell andre gjør det, 

men jeg kan si litt om hva jeg tenker om det:

*Det er et rent produkt og jeg kan fint male med en baby i huset! 

*Det gir en veldig fin og levende overflate på grunn av pigmentene i malingen.

*Det er en gammel malingstype og det er moro å male gamle møbler slik det var vanlig før. 

(Det var faktisk vanlig helt opp til 60-tallet.)

*Det blir tynne malingsstrøk og møblet får ikke en "plastikkhinne".

Les mye mer om linoljemaling feks. HER

uttrekkslampe

Det er utrolig hva litt lys kan gjøre. Og denne gangen snakker jeg faktisk ikke om levende lys. Jeg syns nemlig det ble så stemningsfullt i stuen da vi hengte opp vår nye lampe. Jeg har lenge ønsket meg en slik uttrekkslampe og nå henger det en her over sofaen i stuen. 

Bildet: På bordet ligger en gammel brodert sommerduk, dronning Ingrid i terrakottakrukke er sommerblomst nummer en her i huset og under bordet står en gammel kurv full av blader. 

Jeg ble så glad for denne uttrekkslampen. Nå kan jeg krype opp i sofaen og de brune saueskinnene om kveldene med strikketøyet og faktisk se godt hva jeg driver med. Det har vært litt dunkel belysning her inne tidligere. Koselig det, men lys må man ha om man skal utføre godt arbeid ;O)

Bildet: Stripete puter fra Tine-K i sofaen, store fine og brune saueskinn ligger også fremme om sommeren og på den broderte duken på bordet ligger det en liten linduk i blått og hvitt fra Himla. 

skille mellom ute og inne

Det er deilig sommertid og dørene står på vidt gap her hele dagen. Alle ryer og tepper er tatt bort fra gulvene og det er lov å gå med sko inn. Skillene mellom ute og inne viskes stadig mer bort. 

Grøftekantene har stadig flere og flere blomster å by på og det blir av og til dannet noen buketter på veien når jeg er ute og triller Lille. Her er noen av mine yndlingsblomster: Storkenebb og hundekjeks. Jeg har sagt det før, men gode ting kan neppe gjentas for ofte. Jeg setter nemlig virkelig stor pris på en frodig og fargerik bukett villblomster. Den står ikke så lenge, men det er så såre enkelt å ta en tur ut og plukke inn mer. 

Så bringes den deilige duften av sommer inn i stuen og selv om vi prøver å tilbringe mye tid ute om dagen, er det godt å komme inn og sette seg ned i en god stol når det lir mot kveld. Jeg liker kontrastene mellom det "herskapelige" brokadestoffet i stolen og de "husmannsaktige" bolsterstripene i puten. Jeg har også sagt dette før (- men det er faktisk veldig lenge siden!!): Jeg elsker de blå gammeldagse stripene! Så om det passer eller ikke. Striper og brokade. Det må til for å gjøre rommet komplett! ;O)

i sin helhet

Når jeg tidligere har tatt bilde av sofadelen av stuen vår, har jeg kun tatt utsnitt. Det har egentlig bare vært litt tilfeldig. Da vi fikk kjøpt oss "ny" sofa og jeg la ut bilder av en stol, fikk jeg spørsmål om å vise alt i sin helhet. Og det kan jeg jo! Men det må bli et liggende bilde for å få med alt. Noe som faktisk er en sjeldenhet her på Livs Lyst. Da blir det litt smått syns jeg så dere får finne frem lupen ;O) Uansett: Jeg liker stuen som den er nå. Den har blitt helhetlig og sofaen passer inn og er supergod å sitte i!

Sofastuen i sin helhet. 

Selv om sofaen er grønn og har "brokadestoff" bare mååå jeg ha noen blå striper til. Bolsterstriper. Denne er fra TineK og er en bokspute. En grønn bukett jobber med å springe ut i den hvite krukken på det vesle bordet. Grenene er hentet ute og jeg plukker mer enn gjerne inn enn å kjøpe i butikken.... (Og i alle fall nå i mars vet dere ;O)

Det er dessuten utrolig koselig å se syringrenene begynner å sprette. Litt vann og varme er jo alt som skal til å for å få litt forsmak på våren. Tenk om jeg er så heldig at de begynner å blomstre også? Det er i alle fall mange knopper nå.

Disse perleblomstene har jeg fått. De er fast innventar her om våren altså. De er så skjønne og så passer de godt inn på grunn av fargen. Blå blomster, blå blomsterpotte og blå striper.