seeds og puselabber som biter

Jeg har så vårfølelse om dagen. Det må være en av de beste følelsene jeg vet. Det er jo like åpenbarende hvert år, når man ser at sola får snøen til å smelte og små spirer dukker opp i vått gress eller på kalde grener. Vi har hatt flere fine dager på gården i det siste. Der kjennes det ekstra syns jeg. Vårfølelsen. På grunn av naturen som omgir oss på alle kanter. Når det først setter i gang der oppe, er du liksom omringet av nytt liv som sprenger sin vei frem fra kulde og is. 

"Våren er litt som advent. 

En koselig tid med egenverdi, men også en ventetid."

Jeg skal til fulle nyte våren som snart kommer. Det er ikke noe problem, men samtidig peker den mot noe som er enda varmere og bedre. For jeg vil tro at jeg taler for mange om jeg sier at vi her i kalde nord setter ekstra pris på sommer-månedene. Jeg ble i alle fall så inspirert av dette da vi var på gården her om dagen. "Puselabb-treet" borte ved veien var i full gang i solskinnet, og jeg måtte knekke av noen greiner. 

Slikt vil jeg jo gjerne dele med dere da vet du, så jeg måtte finne frem litt "rekvisitter". I et skap kom jeg over disse gamle papirposene. Jeg kjøpte dem i en bruktbutikk en gang. De har så fin størrelse, og jeg har tenkt at jeg vil ha dem til å oppbevare frø i etterhvert. Blomsterfrø og andre frø. Eller "seeds" som de sier på engelsk ;O) Man må jo drive litt med sånt når man skal bo på gård, har jeg tenkt. Og alt dette ser jeg for meg i et koselig lite "drivhus" av et eller annet slag. Skal lure på om vi kan få til det her oppe i bakkene etterhvert. Da vil jeg tilfelle så både tomater og agurker også! 

Men enn så lenge da, nå  som våren ikke engang har gjort seg fullstendig gjeldende, så leker jeg meg litt med disse små papirposene ved å ta bilder av dem sammen med andre praktiske sommergreier. Siden pakker jeg dem ned igjen. For jeg er voksen og kan vente ;O) Men "puselabb-kvistene" - de tar jeg med hjem! De har jeg satt sammen med en bukett svibler på kjøkkenet, og vi brekker av en og annen "puselabb" ved frokostbordet slik at Lille kan klappe. 

"Så myk og god" sier jeg. "Au, den biter sier han". 

Så smiler vi, og jeg føler han får oppleve de samme "uvesentlige", men dog så koselige tingene som jeg gjorde som barn. 

// "Puselabber" sier jeg. Tipper det heter mye annet hos dere andre. "Gåselabber" kanskje? //

skrint

På veien opp til gården denne gangen, stoppet vi ved et gartneri. Så deilig å kunne tusle rundt i solskinnet og se på planter igjen! Det er liksom en god sommersyssel. Sommerstemningen kom over meg da altså. Hjalp å kjøpe en is og spise ute også. Men som du ser, blåste det godt da vi endelig kom til gards. Klaseperlebusken vaier i vinden, men jeg håper den vil slå rot og bli stor her i hagen vår. 

Det er liksom så skrint på tunet her oppe. Før var det frodig frukthage, blomsterbed med stauder, prydbusker og nyttevekster på eiendommen. Har vi blitt fortalt og sett på bilder. Men siden den gang har det rent mye vann i bekken som de sier. Ikke mange epletrær og prydbusker igjen. Vi er litt i gang og har plantet noe hvert år. Så vi rykker stadig fremover i køen. Også denne gangen som sagt. Nå ble det mest pryd. Jeg ønsker meg en frodig og velduftende hage rundt huset, og er så vidt i gang med arbeidet. 

Jeg rigget til en klematis på syd/vest-veggen. Der skal den like seg har jeg hørt. Vi bruker det vi har, og det er det som gjør det sjarmerende syns jeg. "Trestigen" på veggen er fra et gammelt geitefjøs. Det var vel inn mellom der geitene måtte stikke sine hoder for å bli melket/få mat. Så har jeg lagt steiner rundt og over røttene slik at de ikke skal få for mye lys. Og en vannsklie. Jepp, du leste rett. Klematisen står nemlig under takutstikket på gavlveggen, så håper jeg regnvannet vil renne inn på blomsten. Det gjenestår å se. Kanskje må jeg flytte den neste gang...?

Jeg liker aller best stauder. Av flere grunner. De kommer jo igjen år etter år, blir bare større og ofte flere. Men litt sommerplanting i urner og kar må også til. Nå er det ikke lenge til vi skal være på gården hver dag. Da skal jeg følge med og vanne. Enn så lenge får de klare seg selv. 

En liten grønn kvast her på oppvaskbenken min også. Gleder meg til å stå her i sommer. Jeg er så glad i denne lille plassen på låveveggen. Når jeg ikke trenger å ta oppvasken ute her på gården lenger, lurer jeg på om jeg må bruke benken til noe annet. Blomsterbord kanskje? Det vil tiden vise. Akkurat som den vil vise om blomstene vil trives, og bli store og frodige her oppe. Jeg håper det. Jeg har så lyst på et frodig tun. 

blomstring

Så fikk vi oss en nydelig tur til gården igjen. Vi har vært på mange småturer i det siste. På denne tiden av året er det litt enklere å ta impulsive svippturer. Det blåste litt, og det var "ha-på-jakke-temperatur", men ellers var det ikke mye å klage på skal jeg love! Plommetreet ved huset stod i full blomst nå. Jeg syns det er så utrolig vakkert med disse sarte og nydelige blomstene mot denne røffe og solbrente tømmerveggen. Det kan være stor glede i kontraster!

Vi har høstet plommer fra disse gamle grenene flere år, og jeg tror de ikke har tenkt å gi seg enda. Vi har både planer og lyst til å plante flere frukttrær på eiendommen. Og gjerne her i nærheten av disse gamle. Det har vært en hel frukthage nedover jordet her. Vi har blitt det fortalt, og vi ser det på gamle bilder. Til stor inspirasjon for oss!

De to plommetrærne som står igjen, er litt spinkle og rare. Men som sagt, de bærer altså enda frukt! De bør nok beskjæres litt etterhvert . Vi har også tenkt å skrubbe av mosen som har festet seg på stammen og grenene. Den tar nok litt næring fra selve treet. Er det noen som har gode tips og råd rundt dette, tar jeg villig i mot. Jeg vil gjerne at disse trærne skal leve lenge, lenge...

enkel, men koselig pynt

En av mine avslapnings-sysler på gården er å fylle krukker og kar med naturmaterialer. Det er ikke mange steder å pynte her enda, men desto viktigere og morsommere blir det jo å gjøre det koselig der man kan. Som her inne på låven. På benken her står vaskefatet og det henger et speil her. Og så må jeg altså fylle på med grønt etter hva sesongen har å by på. I lykten tenner jeg gjerne et telys. Da er det så stemningsfullt og koselig her i de røffe omgivelsene.

Denne gangen plukket jeg furu og einer. Så utrolig enkelt, men så koselig. Og ikke minst nyter jeg i store inn- og utpust hvor deilig det er å bare tusle noen meter for å få tak i dette. Det er alltids naturmaterialer å få tak i her hvor vi bor i byen også, men i større monn oppe på gården. Og det koser jeg meg såå med. 

På einekvistene hang det så mange bær, og jeg har funnet ut at jeg må høste noen av disse etterhvert for å bruke dem som krydder i saus. Til en deilig elgmiddag med viltsaus, passer disse ypperlig! Bærene er modne når de har en blåfarge.

Disse to fraflydde fugleredene er så skjønne syns jeg. De har jeg funnet i grantrær rundt i skogen her på gården. Tidligere hadde jeg tomme vaktelegg i dem, men når de ligger ute, får de ikke ligge lenge i fred. Vet ikke om det er mus eller andre kryp som får lyst å sjekke om det fortsatt er godsaker i dem. Så kanskje jeg heller skal finne noen runde små steiner som kan minne om egg å legge i? Dessuten har jeg rett og slett fått lyst å kjøpe noen slike små "pappfugler" som kan festet med en liten ståltråd oppe i bjørkekvistene bak redene her. Tror jeg må gå på jakt etter noen slike og ta de med neste gang vi skal oppover. (Det vil vel si at "fortsettelse følger" da kanskje?)

den lille leirklumpen

På gården i år er det stillestand med tanke på hammer og spiker. De får ligge mens vi bare koser oss og nyter landlivet her oppe i bakkene. Med baby og kort ferie ble det ikke anledning til mye husbygging i år, men derimot legger vi planer som jeg gleder meg til å fortelle dere om litt senere. Vi har nemlig absolutt ikke lagt arbeidsredskapen på hylla for godt! Det som blant annet er fint med det, - å ta ferie rett og slett - det er at vi får tid til å gjøre puslerier på tunet. Klippe litt plen, slå litt med ljå, plante noen blomster og i løpet av uken som kommer skal hele tre epletrær plantes! Her på gården var det en gang maaange epletrær. Vi starter i det små, men man vet jo aldri hvor ting vil ende. I går kveld tuslet jeg rundt i gummistøvlene mine og koste meg på tunet når Lille hadde sovnet. Jeg føler at denne lille plassen vår er som en leirklump. En leirklump vi skal forme. Og det gir både mening og glede. Jeg har lyst å løpe rundt og gjøre alt jeg tenker vil gjøre tunet fint, - med en gang - men som alle fornuftige og kloke mennesker vet jeg jo at dette vil ta tid. Men det hindrer meg absolutt ikke i å kose meg glugg med hver ting som blir gjort! Her står jeg midt i blomsterenga og i sommer får vi tid til å pleie den litt. Thomas er i gang med å slå ned strå og blomster med ljå. Gresset skal få ligge litt. Så skal det snus. Slik faller blomsterfrøene av og det vil bli enda flere blomster i enga neste år. Så kan jeg lage finere og finere buketter for hver nye og varme sesong! Hurra! Det er moro. Dessuten er det også verdifullt for oss å pleie kulturlandskapet på vår vesle eiendom. Dette blir vår lille yndet og stille plett på jorden. Et sted vi kan leve ut våre store interesser. Få kontakt med fortiden gjennom tradisjonelle sysler. Et sted vi syns det er godt å være og kjempe moro å forme. Den lille leirklumpen vår!

naturen skinner i gull

Jeg nevnte såvidt at vi har vært på gården igjen. Det blir litt oftere nå i de varme månedene. Noe vi setter stor pris på. I vinter har vi fått baby og har prioritert å være hjemme i byen. Men nå sitter vi her nede og tripper og planlegger. Vi ser frem til å tilbringe så mye tid som mulig på den vesle gården vår.

Og i helga skinte naturen i gull!

Rosene (Hurdalsrose og en annen gammel sort) står i full knopp. Bregnene strutter av liv og velvilje ved låveveggen.

På låveveggen har jeg også min lille oppvaskbenk. Og det er faktisk en fryd å stå her ute og ta den nødvendige huslige syslen. Estetikk. Det er ikke bare et ord for meg. Når jeg har det koselig rundt meg, går nødvendig arbeid så mye enklere.

Jeg må blant annet alltid fylle sinkkannen på benken her med blomster eller andre vekster. Og naturmaterialene finner jeg herlig nær. På tunet og i skogkantene rundt. Det er så deilig å kunne frotse i blomster og grønne greiner. Denne helgen var det bregnene som fikk ta hedersplassen. 

Like ved oppvaskbenken står denne hvitmalte krakken. Så kan man sette seg ned og nyte utsikten og stillheten her oppe i bakkene. Dette setter jeg så stor pris på. Stillheten. Ikke ensomheten, men stillheten.  Og det er viktig å lage plasser til å nyte den.

 Å sette sammen disse små bukettene med markblomster og la dem skinne i en liten mugge eller en metallboks, er terapi altså. Ja, naturen skinner virkelig i gull om dagen og disse bukettene vil jeg påstå gir mer glede enn hva ekte gull kunne gitt meg. 

mose, stein og konglepynt

Så ble det stille på Livs Lyst noen dager. Det har vært påske og tid for å bare kose seg. På gården. Ja, vi har vært på den vesle gården vår igjen. Hele kroppen og sjelen har ropt "hurra" hver eneste dag for varmen og sola som har gjort så godt. 

En av mine favorittsysler på gården er å nyte gleden over at naturen og naturmaterialene ligger så nær. Det er bare å tusle rundt og sanke. Denne gangen ville jeg fylle krukker og tønner ved låven. Ikke helt klart for sommerblomster enda og påskeløkene står jo bare en liten stund. Derfor bar det opp i skogen på jakt etter mose, kongler og stein. Holdbare materialer som er like fine til neste gang vi kommer oppover! En gammel rusten urne er fylt med en slags "etasjemose" som bugner ut over kanten.

Kanskje forbinder man kongler og mose med høst? Mye mulig, men det jammen ikke så værst å bruke disse naturmaterialene når det våres heller. Enkelt og fargerikt blir det. Og som sagt, ikke minst holdbart. Den gamle gryta fikk et lag med mose og på toppen ligger grankongler som spretter så fint ut i sola og varmen.

Jeg klødde meg et par ganger i hodet over hva jeg skulle fylle den store tønnen med. Så hadde vi noen stein liggende og jeg laget et lite kollasj med stein og mose. Det ble riktig så dekorativt om jeg må si det selv. Og det må jeg jo, for det jo jeg som står for innleggene her på Livs Lyst. *hihi*

Så står ikke urner og tønner tomme. De er veldig enkelt og dekorativt fyllt med fargerike og fine materialer fra naturen. Utrolig lettivndt og helt gratis. På kjøpet av dette får man jo frisk luft og jord under neglene. Go´e greier!

NATURMATERIALER

Når vi er på gården får jeg så ekstra trang til å lage noe av naturmaterialer. Skogen og mulighetene ligger jo rett utenfor døren til forskjell fra hvor vi bor i byen. Å ta med seg noen sitteunderlag, finne et sted og kose seg ute med å lage dørkranser og små buketter - det er så koselig og godt. 

Herlig er det også å oppdage at det fortsatt står en "sommerblomst" hist og her i den nyankomne snøen. Sammen med nypene ble det fint med ryllik og den andre hvite blomsten. (Vet ikke hva den heter...) 

 En bitteliten bukett. Det skal ikke mer til for å få litt høststemning på bordet. Det er altså ikke for sent på noen måte å finne naturmaterialer til både buketter og kranser ute nå. Lurt å tenke litt fremover også. Det er jo ikke lenge til jul! Plukk inn mosen nå før den fryser under snøen. Den kan ligge mørkt og tørt til du har tid å gjøre noe med den. Det er bare å fukte den litt, så blir den så medgjørlig igjen atte!

SESONG-BUKETT

Rogna står frodig, fin og rød nå, men i  år har jeg desverre ikke tatt meg tid til å plukke inn rognebær til matlaging. Den er nemlig veldig deilig å blant annet lage saft av! Fryseren er dessuten full av blåbær, multer og tyttebær. Så det får heller bli til neste år igjen etter denne fantastiske bærsommeren her. Men! Rogna er nydelig som høstpynt, og det er i grunn det jeg hadde tenkt å ha litt fokus på.

I sommer levde vi campinglivet som dere vet, på vår uferdige gård oppe i bakkene. I slikt vær som Norge hadde å by på i år, foregikk de fleste aktiviteter ute. Her ved denne lille benken på låven feks. stod jeg blant annet og vasket opp, men da det nærmet seg nedpakking og avreise var det koselig å la noe stå igjen der på benken. En halvveis rusten vannkanne ble fylt med rognebærkvister og ble en så naturlig kontrast til de "bleke" og røffe tømmerveggene.

Nå tipper jeg at buketten ikke er fullt så frodig og intens i fargen som på disse bildene, så det er nok på tide å ta seg en tur opp igjen for å fylle på med en ny sesong-bukett. Det er så herlig syns jeg, at naturen ligger så tett inntil tunet. Ja, tunet ligger igrunn midt i naturen og det er så enkelt å bare tusle noen meter for å knekke av noen greiner. Det savner jeg virkelig når jeg kommer ned til byen. Jeg skulle gjerne hatt en sesong-bukett i stuen hele tiden. Jeg får det til her hjemme også, men må jobbe litt mer for det. På gården setter jeg stor pris på tilgjengeligheten og det er så koselig å pynte litt der man kan. Selv når vi ikke er der til daglig å kan nyte av det selv. 

RØDE BÆR TIL NYTTE OG DEKORASJON?

I Fyresdal kom vi over dette motivet. Skjønn bygning i utvaskede farger ja, men det var noe annet som fikk vår oppmerksomhet denne gangen.

Nemlig humlen (den grønne frodige) og treet med de røde bærene. Det var så utrolig dekorativt! Og gammeldags. Jeg vet at humle ble mye brukt på gamle husmannsplasser og gårder, men dette treet hadde jeg ikke lagt merke til tidligere.

Jeg har ikke undersøkt hva det heter eller om det kan brukes til noe. Så vet du - la meg gjerne vite! 

Men det gøye med å få øynene opp for noe nytt er jo at man plutselig ser det overalt. Akkurat som å kjøpe seg Volvo. Man ser plutselig Volvoer overalt. Eller være gravid. Finnes det virkelig så mange som er det akkurat nå som jeg er det? Dere skjønner? Treet med de røde bærene har tydeligvis hatt samme effekt på meg. For ved en kveldstur rundt gården vår oppdaget vi at vi har flust av slike busker/trær! Vi eier dem. De er våre. Hehe. Jeg vil som sagt gjerne vite om de kan brukes til noe mer fornuftig, men inntil da plukket jeg med meg en god bukett og satte på langbordet på tunet. De røde bærene er jo superdekorative!

Edit: Ja, nå ser jeg dèt også - at jeg har jo tatt bilder av to typer trær med røde bær...

Det er godt dere følger med i timen! 

Takk for alle tips så langt. Dette er gøy å undersøke litt nærmere. 

GEITERAMS, RIPS OG BRINGEBÆRGRENER

Det er så hyggelig å ha friske blomster stående på stabburstrappa. De står ikke så lenge om gangen og naturlig blir det en del "ut-og-plukke-blomster-turer". Og det er ogå koselig!

Å tusle i varmen på slike veier er sommeridyll for meg. Grøftekantene er fulle av fargerike fristelser.

Geiteramsen er vakker og høy. Nydelig farge har den også og står fargerikt til det røffe treverket på stabburet vårt. For å gjøre det ekstra frodig i sinkbøtta, fylte jeg på med noen grener fra ripsbusken i hagen og noen nye skudd av villbringbær. 

- Så ble det koselig til gjestene som skulle overnatte i stabburet kom.

I POTTE

Engblomster i en gammel potte. 

Her oppe bruker vi det vi har. 

Potten fant jeg inne i skogen. 

Potten står like ved utedoen vår. Så det passer på et vis.

Blomstene står rett utenfor låven. 

Jeg nyter å kunne gå "to skritt" så har jeg tilgang på nydelige blomster.

Og så er det så moro å sette sammen forskjellige typer.

Denne gangen fikk til og med det "rosa ugresset" bli med. 

Det var jo nydelig sammen med de andre blomstene.

En liten hverdagsglede fra meg :O)

MIN HOBBY

Etter at vi har fått oss denne gården, har jeg blitt så interessert i markblomstene. De skiftes jo ut hele sommeren og det finnes mange gamle slag i bakkene her oppe. 

Jeg prøver det jeg kan å pugge navn og observere når på sommeren de kommer. Dette vil sikkert avhenge av vær og vind fra år til år, men jeg syns det er så spennende. Hvorfor er nettopp disse blomstene her? Er gammel dyregjødsel som gjør at de fortsatt liker seg? 

Jeg har som sagt begynt å pugge navn. Har lyst å kunne mange. Men det er jammen ikke lett heller... De lange (og også de korte - hihihi) ordene faller liksom så fort ut av hodet på en igjen. Derfor er det så fint å lage et lite arkiv her på Livs Lyst. Små og varierte buketter gjennom hele sommersesongen tas bilde av og navngis. Det har visst blitt min lille hobby her oppe på arbeidsplassen vår. Godt med noe fargerikt og ferdig :O)

Fra venstre: skogstorkenebb # engsoleie/smørblom # fuglevikke

SOMMERBUKETT

Det må mange buketter til i løpet av sommeren. Hele tiden skjer det ting i naturen og nye prakteksemplarer av eng- og grøftekant-blomster dukker opp. Dessuten står de jo ikke så lenge, så man får nyte dem så lenge det varer. Jeg syns jeg får nyte dem ekstra lenge når jeg tar bilder av dem!

På en hylle inne i spikerteltet står en bukett godt "plantet" i en gammel boks. Jeg har ikke tatt med meg så mange ting, så det som er tilgjengelig brukes.

Buketten består av: 

*Marikåpe - gule blomster. (Vokser både vilt og i mer "tamt" her oppe på gården.)

*Fuglevikke - lillafargede blomster. (Står i eng og åker.)

*Pinselilje - den hvite med gult i midten. (En slags pinselilje? Jeg er litt usikker. Står i alle fall i de gamle beddene her.)

INNPAKKEDE SYRINER

Her om dagen skulle vi på besøk til gode venner som bor like ved gården vår. Jeg fikk så lyst å plukke med meg noen blomster, men vi har jo ikke så mye å velge i riktig enda. En del har jeg jo satt i jord her, men det er jo en kjennsgjerning at det vil ta litt tid før de blomstrer og blir frodige nok til å plukkes. Så det fikk nøye seg med syrinene. Flaks at de har vært litt trege oppe i bakkene her i år.

Det dusket litt akkurat i det vi skulle dra, så jeg satt inne på låven og pakket inn. Man bruker det man har på et slikt sted, men jammen tror jeg at jeg ikke ville gjort det annerledes hjemme heller. Det ble jo riktig så koselig med gråpapir, maskeringstape og naturhysing syns jeg!

Jeg tok dem med i sommerkurven min. Den bruker jeg masse. Både til strand og på land ;O)