de stikker ikke i øynene

"Rødmalte møbler er fint. 

De stikker ikke i øynene når sola skinner".

Nede i det jeg kaller frukthagen, på gården, står dette hagemøblementet. Gammelt og sjarmerende! Jeg syns de er så fine. Veldig enkle, men også veldig fine. Og rødmalte. Har du tenkt over at fargede møbler ikke "stikker så i øynene" når sola skinner? Og visste du at rødt og grønt er komplimentærfarger? Det vil si at de to fargene, fra naturens side, fremhever hverandre. 

Eksperiment: Stirrer du på en grønn firkant på et hvitt papir og tar det bort etter en stund, vil øyet automatisk "oversette" fargen til rødt. 

Og hva er vakrere da, i en frodig og syrlig grønn sommerhage, enn røde møbler som syns godt i terrenget? ;O)

Det er faktisk litt tilfeldig at vi har et sett med røde hagemøbler i hagen. Jeg har nemlig ikke malt dem selv. Benkene og bordet hører egentlig ikke sammen heller. Selv om de har lik utførelse. For den som titter ekstra nøye, har de ikke heeeelt samme rødfarge. Benkene er noe av det eneste som stod igjen på gården her av "rekvisitter". Bordet kjøpte jeg i en bruktbutikk i Brunkeberg og med på kjøpet fikk jeg historien om at det en gang har vært en del av et utemøblement på et bedehus. Tipper det har blitt servert en heeel del gode snitter og kaker her!

Jeg har altså valgt å ikke male det. Jeg syns rødt er såå fint i det grønne gresset. Det syns Lille også. Det ser i alle fall slik ut her. Eller var det et insekt han så? Han er i alle fall som katten. Han dukker opp der jeg fotograferer... hihi. Jeg bør vel takke han. Han som gir liv til bildene mine. 

På bordet har jeg nå en gammel kasse til epler (eller poteter). Vi fikk tak i flere slike på et garasjesalg. Så gøy! Garasjesalg på landet! Da kan man finne mye fint. Jeg syns de er så fine, og har planer om å bruke dem til litt av hvert. 

La oss ta en titt fra denne vinkelen også da. Da ser vi opp på tunet og huset som, tro det eller ei, begynner å ta form! Det har nesten vært utopi for oss at dette skal bli et bolighus. Ja, et slikt hus man kan bo i. Med gulv og tak. Nå er vi på vei dit, og jeg må vise dere mer veldig snart. 

Ja, hva syns dere? Ser det ikke litt koselig ut da, å sitte her på våre rødmalte utemøbler, og drikke en kaffetår og kanskje en liten kake mens go´praten går? I god og gammel bedehusånd? Ah, jeg ser i alle fall frem til å bruke dette stedet daglig. Ikke bare være oppom sånn på ettermiddagene. Og møblene de skal helt klart få beholde sine behagelige farge!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

værre enn noen gang

Å sette opp murer med naturstein fra egen eiendom er både kjekt, fint og praktisk. Her i skråningene har vi bruk for å samle litt flatt terreng her og der. Vi skal ikke endre på så all verdens mye, da kunne jo vi like godt ha plassert oss nede på flata, men noen "etasjer" på tunet må vi ha. Her ser dere den siste muren som ble satt opp. 

Slik hadde det sett ut hos oss lenge. Muren som skulle samle "plattingen" foran huset, ble ikke sluttført da vi holdt på her for et par år siden. Så når vi her om dagen likevel skulle leie graver, fikk vi endelig denne siste biten på plass.

Det var en konsentrert og alvorlig liten gutt som fikk krafset litt i jorda etter at pappa var ferdig med jobben. 

Slik ser det dermed ut hos oss ca nå. 

Ved første øyekast; værre enn noen gang!

 Puh! Men man må ofte rive ned for å bygge opp... Det gjelder mange ting i livet, og på baksiden av den noe loslitte fasaden, får blant annet gamlestua tilbake sitt gamle tregulv i disse dager. Bilder kommer, bilder kommer :O) 

Alle skritt i riktig retning må feires har vi funnet ut. Jeg lærte det på skolen: Ting Tar Tid. Jeg har efart det mange ganger jeg. Men tenk så fint det blir da! Nå har vi lødd opp mur i naturstein rundt hele siden av huset her. Jeg har faktsik sådd litt blomster og busker her også, og mer skal det bli. Og tenk når det dukker opp et stakittgjerde på murkanten også.

Slik som dette!

Ja, det er bare å gå på med krum hals, for tenk så fint det kan bli!

MINIDRIVHUS

Vi kan gå en liten tur bak i hagen som heldigvis ikke blir preget av graving og husrestaurering. Tunet rundt huset vil nokså naturlig få gjennomgå denne sommeren, men her har jeg altså en fredelig plett. Og planene er mange. Her skal prydblomsterbeddet få flere tradisjonelle gårdshage-blomster, flere fruktbusker og kanskje noen trær skal få dele plass med de gamle som allerede står her og ikke minst skal kjøkkenhagen utvides.

Og jeg er allerede i gang. Gressløken står grønn og frodig og i sommer har jeg kjøpt salat. Har lyst på både jordbærplanter og flere urter. Og så skal jeg glede meg over muligheten til å tusle ned hit for å klippe med meg litt go`saker når måltidene skal inntas.

Jeg er klar over at dette ikke er hverken revolusjonerende eller nytt, men det er ikke mindre til glede likevel. Jeg fant to gamle vinduer på låven og de har jeg satt sammen til et minidrivhus i urtebeddet. Som sagt gleder jeg meg til å fylle på med flere spiselige ting her og så må jeg ikke glemme å vanne. Nå som plantene står under tak mener jeg. Men helt krise er det faktisk ikke. Vinduene står nemlig plassert oppe på noen steiner nede i jorda og vannet vil skli ned i beddet fra den ene siden i alle fall.

GAMMELDAGS GÅRDSHAGE

Det er så gøy og godt å endelig komme i gang på gården vår! Vi har hatt noen utrolig deilige dager i strålende solskinn. (Jeg klarer ikke la være heller vet du... å bry meg om dette været enda jeg har bestemt meg for å ikke tenke på det i år. Det blir som det blir og vi har masse vi skal gjøre. Uansett!) Mitt første prosjekt har vært å klippe det høøøøøye gresset. Det tok en god dag det, men nå har tunet og frukthagen blitt så fin. Bare dét hjelper. Men jeg har da andre planer også! ;O) Planen er nemlig å lage en ekte og gammeldags gårdshage! Slik hagene var før på gårdene. Mest med nytteplanter. Store solitærplanter. Planter som både kunne stå alene og klare seg selv. Lettstelt med andre ord. Ofte var disse hagene enkelt inngjerdet slik at dyrene ikke skulle forsyne seg. Og ofte var det plantet rundt inngangsdørene på låven, stabburet og innhuset. Jeg har hørt om en plante som ofte (?) stod ved fjøsinngangen. Den ga så god duft om man gned på bladene. Slik kunne man "vaske seg" litt på hendene etter å ha stelt dyrene. Kanskje får jeg tak i en slik?

Jeg har skrevet en liste over planter jeg har lyst å få i jord på tunet vårt i sommer og jeg gleder meg til å se dem vokse. I fjor plantet jeg blant annet skogsskjegg på tunet. To stk. En på hver side av inngangen på stabburet. De er i full gang og jeg håper de blir store og gode i løpet av sesongen.

Jeg skal passe på å ta dere med på noen rundturer rundt i hagene på tunet vårt etterhvert som prosessen skrider frem. Om dere har lyst. Hvis ikke kan dere jo bare sette dere ned på benken i sola og nyte utsikten ;O)

SPENDT

Tenk at vi har hatt gården vår i over et år nå. Det har gått fort! Nå har vi vært gjennom alle sesongene og vel så det. Jeg husker godt jeg var så spendt på våren i fjor. Hva skjulte seg av vekster under jorden? Og hva ville frukttrærne bære? Nå stiller det seg litt annerledes. I år lurer jeg veldig på hvordan det går med det jeg plantet. For eksempel den skjønne lyse rosebusken.

Jeg plantet den ved muren på låven. Gleder meg så til å se hvordan det har gått. Så moro det skal bli å komme oppover igjen i sommer og være der over litt lenger tid. Da starter prosjektet med innhuset, så det meste av energien skal legges ned der, men jeg får nok tid til litt hage også tenker jeg. Jeg skal i alle fall stelle med rosene mine - om de har overlevet.

SKOGSKJEGG i gamle hager

 Til gården er vi på utkikk etter planter og stauder fra "oldemors tid". Jeg har lyst at det vesle tunet skal flyte over med gamle vekster. Som dufter, er gode å se på og ikke minst koselige å plukke med seg inn. Åja, jeg har visst nevnt det før. Men det er ikke så lett å finne alle disse typene. Hvordan ser de ut og hvordan blir de når de vokser seg i full størrelse? Og ikke minst, hvor får jeg kjøpt dem??

Skogskjegg er en av staudene jeg vil ha på gården. Den har vi sett i mange gamle hager. Sist på Kviteseid bygdetun. Foran et nydelig tømret hus i to etasjer. Den er en fantastisk nydelig kontrast til den røffe treveggen og det hvitmalte gamle vinduet.

Skogskjegg kan bli opp til 2 meter høy og er stor og frodig med sine "fjærlignende akser med tusenvis av bitte små elfenbenshvite blomster". Den tåler mye og står ofte i mange mange år. Den har dessuten vært vanlig i norske hager i over 200 år! Derfor liker jeg den ekstra godt ;O) Den er tradisjonell i gamle hager. Bare begynn å se etter!

Kilde: Boken Oldemors stauder i våre hager av Knut Langeland

Så da er det bare å stikke ut og kjøpe et par slike stauder og ta med opp til gården!

FRODIGE OG BLØTE KULER

 I helga har vi igjen kost oss på gården vår. Thomas og jeg i de deilige omgivelsene. Nå begynner det å bli så grønt og fint her oppe i bakkene og jeg må gjøre litt "hage-arbeid" hver gang vi er her innimellom de mer bygnings-relaterte slagene. Vi ønsker oss et frodig tun med mange dufter og farger på blomster og nyttige vekster, derfor har vi allerede satt litt i gang med dette. Jeg tror jeg har en svakhet for Brudespirea, for det bugner av det i hagen her hjemme i byen også. De dufter så utrolig godt og er koselige å ta inn i store vaser. Her på østlandet blomstrer de nå. Så før vi dro oppover til gården denne gangen kjøpte jeg med meg to forskjellige slag brudespirea til å ha i skråningen. Grunnen til at jeg valgte to slag er at de blomstrer til litt forskjellige tider og vi oppnår dermed en lenger blomstringstid i hagen. (Skal se om jeg kan få sjekket ut navnene på dem.) Gleder meg til de bugner med lange greiner og blomster og blir som store frodige og bløte kuler som fyller den ellers røffe og ikke så pene skråningen. Fra spireaene ser vi rett ned i frukthagen. Hva slags trær dette er, vites ikke enda. Men de spirer og gror på en del av dem, så vi skal nok finne det ut etterhvert. Fint er det i alle fall å sitte i hagen her og se utover på de store fjellene og det vakre stille vannet.