Franciskas Vakre Verden har blitt ny!

Endelig kan jeg ønske velkommen til en helt ny Franciskas Vakre Verden!

For mer enn fire måneder siden inngikk jeg samarbeid med United Influencers, og i dag, akkurat i dette øyeblikk er jeg endelig ferdig overflyttet!

Det har vært mange timer med tekniske utfordringer da det var mer enn 1000 innlegg som skulle flyttes, derfor har det tatt veldig lang tid, men nå er vi endelig ferdige!

Nye Franciskas Vakre Verden, blir akkurat som før, full av masse inspirasjon, spennende interiører, deilig mat, fristende kaker og masse masse mer! Bare enda bedre!

Klikk HER for å komme til den nye siden!

Tusen hjertelig takk for alle de gode stundene vi har delt her de siste seks årene!

Jeg håper dere liker det nye utseendet på bloggen, og jeg gleder meg til å kunne gi dere enda mer inspirasjon fremover!

Vil du være med på å gjøre en forskjell? Hjelp meg å velge!

For et par dager siden fikk jeg en forespørsel fra Støttegruppen for Monika Tjåland.

Firebarnsmammaen Monika har alvorlig kreft og får ikke medisinen som kan forlenge livet hennes, til tross for at den er lovlig i Norge. Det er den siste muligheten hennes for å overleve og nå betaler familien selv for medisinen, men det er medisin som koster nesten 75 000 kr per måned, de trenger derfor hjelp. Les mer om saken HER.

De spurte om jeg ville lage en cupcakeoppskrift spesielt til Monika. De skal ha et stort arrangement for henne 15. november, der de skal ha loppemarked, kunstauksjon og et løp, der man kan løpe eller gå for Monika, og også salg av cupcakes.

Siden jeg selv har opplevd å være i en situasjon hvor jeg var den som satt ved siden av sykehussenga og ba til at det måtte være en mulighet for å overleve, sa jeg selvfølgelig ja til å hjelpe.

Spørsmålet mitt til deg kjære leser, er derfor om du vil hjelpe meg med å finne ut hva som kan være i cupcakene?

Hva kan passe til et slikt arrangement?

Jeg setter stor pris på alle forslag!

Cupcaken på bildet er en overdådig Snickers cupcake. Du finner oppskriften HER.

Foto: Franciska Munck-Johansen. 

10 gode grunner til å like høsten!

Foto: Franciska Munck-Johansen 

I dag er det kaldt og friskt ute, og man skjønner at høsten er kommet for å bli!

Jeg er veldig glad i sommeren og det kan være litt trist når man ser at dagene blir kortere og kaldere, men høsten er også en helt fantastisk deilig tid! Av og til kan det være godt å minne seg på noe av alt det gode høsten også fører med seg. Her får dere derfor:

10 gode grunner til å glede seg over høsten!

1. Alle de vakre høstfargene! 

Over alt forvandler naturen seg og nye flotte farger dukker opp hver eneste dag.

2. Den klare luften!

Jeg elsker å gå på tur når det er høst. Man slipper alle insektene i skogen og luften er glitrende klar.

3. Tid til innekos!

Ah, dette må være min viktigste grunn til å ønske høsten hjertelig velkommen! Frem med stearinlysene, sette seg godt til rette under et varmt pledd og kos med god samvittighet. Det er godt det!

4. Varm kakao

Det er ikke helt det samme å drikke varm kakao på en varm sommerdag. Men når vinden uler rundt hushjørnene og regen slår mot ruta, da er det deilig å kose seg med varm drikke.

5. Høstklær

Deilig å kunne pakke bort bikinien og finne frem koseplaggene. 

6. Man sover mye bedre

Det er deilig å kunne legge seg når det er mørkt og dynen kjennes igjen god og varm ut.

7. Høstkos med gode venner

Høsten er en perfekt tid til å invitere gode venner på middag. En skikkelig god suppe med hjemmelaget brød er perfekt høstmat.

8. Fyr i peisen

Utrolig deilig å komme hjem fra en god tur ute i naturen, fyre i peisen eller tenne stearinlys og kose seg inne.

9. Familiekos inne

Jeg elsker å kose meg med barna inne, artig å lage ting sammen med dem, spille spill eller lese historier under et varmt pledd.

10. Forandring fryder

Vi er heldige som bor i et land med fire årstider. Når høsten kommer er det deilig å bytte ut sommerfargene med mer dempede høstfarger. Koselig å finne frem saueskinn, pledd og lyslykter. Hent gjerne inn litt høstgreiner og mose og tenn masse stearinlys. 

Velkommen høst!

Litt av et mareritt!

Hva gjør man når skjermen plutselig blir svart, og ingenting skjer?

Jo, man tar selvfølgelig x antall omstarter mens man krysser fingrer og med hjertet i halsen håper at dataen snart skal innse at den bare er nødt til å komme til live!

Men selv etter omstarter i alle varianter med kort og lang ventetid var det ikke håp. Mac'en min var fullstendig i koma!

Hjelp!

Jeg er fullstendig avhengig av data og ikke nok med det så hadde jeg 15 blogginnlegg som skulle lages og en stor deadline på en juleartikkel som bare måtte leveres en uke etterpå! Tanken på å skulle ringe eieren og si at hun dessverre var nødt til å pynte hele huset til jul om igjen i starten av oktober var ikke akkurat fristende! Jeg dro derfor raskt avgårde til Elkjøp og med håpefullt blikk pratet jeg med den unge ekspeditøren som med en alvorlig mine kunne fortelle meg at det dessverre så mørkt ut. Det var ingenting de kunne gjøre og maskinen måtte dessverre sendes avgårde til reperasjon.

Ja, ja, tenkte jeg, kanskje jeg da kunne få den igjen over helgen. Men neida, den fortsatt like alvorlige ekspeditøren kunne fortelle meg at jeg måtte regne med at det kunne gå opp til tre uker før jeg fikk den igjen.

TRE UKER!!!

Tuller du!!! Jeg kan jo ikke være tre uker uten data!!! Og hva med alle filer og bilder, mapper og programmer? Var alt tapt?

Heldigvis tar jeg backup av alle bildene mine. Jeg visste derfor at de var sikret, men alle programmer mail, mapper og lignende hadde jeg ikke tilgang til.

Ja, ja, da var det ikke annet å gjøre enn å kjøpe en ny. Heldigvis skulle Vegar ha ny maskin, vi fant derfor fort ut at han kunne overta min gamle (når den var ferdig reparert), slik at det var forsvarlig at jeg kjøpte meg en ny. Det ble en dyr fredag, men nå sitter jeg med en helt ny maskin.

Det har vært litt av en uke hvor jeg har vært super frustrert og har brukt masse tid på å komme tilbake på track, det er derfor litt av en seier når jeg nå, i akkurat dette øyeblikk, har sendt over helt ferdig juleartikkel til Vakre Hjem!

Vegar har vært verdens snilleste de siste dagene. Han har tatt med barna ut på tur, slik at jeg skulle få jobbe, og akkurat nå svinger de seg i trærne i klatreparken. Barna ble også uventet invitert til bestemor og bestefar i helgen! (Jeg har virkelig verdens beste svigerforeldre, som av og til kan finne på å ringe oss og si: Har ikke dere lyst til å finne på noe sammen i helgen, vi vil veldig gjerne ha besøk av barna). Jeg får virkelig ikke sagt nok hvor mye det betyr!

Nå skal jeg derfor ta helg med skikkelig god samvittighet. Barna kan se frem til en super helg med bestemor og bestefar og Vegar og jeg skal ha velfortjent kjærestetid! Jeg tror jeg må være litt ekstra snill med ham nå!

Ønsker dere alle en strålende helg!

Jeg blir så utrolig rørt!

I går var jeg litt spent. Spent på hvordan dere ville ta imot det at jeg denne gangen valgte å trekke en vinner rett og slett fordi hun virkelig fortjente det.

Jeg var spent fordi jeg alltid er veldig nøye med å trekke en tilfeldig vinner. Noe av det viktigste for meg er at det er rettferdig.

Men av og til, av og til må man bare følge hjertet sitt og gjøre det som innerst inne føles mest riktig. Denne gangen følte jeg at det mest rettferdige var å gi denne familien et lite lyspunkt.

Eli Marie skrev:

Jeg kunne trengt og ønsket meg et sånt opphold Har vært aleine med 6 barn, vært alvorlig syk av kreft, mistet kjæresten min som valgte og avslutte livet sitt. Men, jeg ønsker et opphold for den ene sønnen min som hadde en stor hjerteoperasjon i januar og samboeren hans  Dette var en tøff tid for oss alle. Og midt oppi dette fikk dem ei nydelig datter Derfor ønsker jeg at dem skal få et spa opphold

Og kommentaren hennes rørte flere enn meg. Jeg satt med tårer i øynene da jeg leste kommentaren hennes og jeg satt med tårer i øynene da jeg leste svarene hun fikk. Flere skrev at hvis de vant ville de gi premien til henne.

Hun ble så utrolig takknemlig og glad da hun fikk høre at hun vant og hun kunne nesten ikke tro det. Tårene trillet hos både henne og jeg.

Utover dagen i går fortsatte det å komme inn kommentarer fra dere, og det gjør meg aller mest rørt!

Jeg har virkelig Verdens beste lesere!

Jeg blir så utrolig rørt når jeg ser hvordan dere gleder dere på andres vegne og stadig kommer med en hyggelig kommentar, både til meg og hverandre.

Tusen hjertelig takk, for at dere er akkurat slik dere er!

Den største gleden er virkelig å gjøre andre glad!

Du er MER enn god nok!

Vi har det med å sammenligne våre egne dårlige sider med andres gode sider.

Det er skikkelig urettferdig!

For det vil alltid være noen som er bedre enn deg, men det vil også alltid være noen som er dårligere enn deg.

I stedet for å se så mye på alle andre, bør vi derfor heller være opptatt av det vi selv gjør.

Det er noe jeg trenger å minne meg selv på akkurat nå!

Jeg har alltid hatt mest fokus på hva jeg selv gjør, og jeg har brydd meg svært lite om alle andre, men etter jeg ble invitert til å være en del av United Bloggers har jeg fått mer fokus på bloggerne rundt meg.

Det er på mange måter fint, for du verden så mye herlig inspirasjon det gir! Men samtidig er det også enkelt å føle at man kunne ha gjort alt enda litt bedre og enda litt mer!

Jeg har alltid vært veldig fornøyd med det jeg har fått til, og jeg har alltid satt utrolig stor pris på alle de fantastiske hyggelige tilbakemeldingene jeg har fått fra dere som leser bloggen!

Det har alltid vært nok for meg. Men nå så jeg plutselig at andre hadde dobbelt så mange lesere som meg, la ut mange flere innlegg og skrev enda mer engasjerende innlegg.

Da er det lett å bli usikker.

Jeg tror mange har det akkurat som meg, særlig vi kvinner er svært gode på å trykke oss selv ned og sammenligne oss selv med andre. Men vi ser bare utsiden på folk! Vi ser det de ønsker å vise oss. Hadde vi kunnet se bak fasaden hadde vi oppdaget at de også av og til var usikre og at de også hadde følelsen av at andre var bedre enn dem.

I dag vil jeg derfor bruke litt tid på å minne deg, ja akkurat DEG på at DU har noe ingen andre har!

For det er jo sant som sangen sier! DU har noe ingen andre har, ingen er som deg!

Det finnes ingen som er akkurat som deg! Du har virkelig noe som ingen andre har, for det har vi alle. Og det spiller ingen rolle om noen kan mer eller mindre, det eneste som betyr noe er akkurat deg!

Vi får derfor bli flinkere til å glede oss på andres vegne og heller tenke, så fint at de kan det, da kan jeg noe annet.

Vi trenger at vi er forskjellige, vi trenger at ikke alle er like. Det eneste vi trenger å være skikkelig gode på, er å være oss selv!

Det er godt å tenke på! Vi trenger ikke stresse så fælt! Vi trenger ikke få vondt i magen av alt det andre får til. Men vi trenger å være stolte av alt det vi selv får til! Vi trenger å løfte oss selv opp og glede oss over alt det vi kan, og alt det vi har å være takknemlige for!

I dag håper jeg derfor at akkurat DU, vil stoppe opp et kort øyeblikk og minne deg selv på at:

Du er god nok, du ER virkelig god nok! Akkurat slik du er!

Jeg er så takknemlig for at akkurat DU fant veien til bloggen min og at akkurat DU tok deg tid til å dele tankene mine!

Ønsker deg en fantastisk kveld!

Del gjerne med andre flotte kvinner (eller menn), som trenger å bli minnet på, at de også er gode nok akkurat slik de er!

Dette er dråpen!

Det er mulig jeg kommer til å miste lesere på grunn av dette innlegget, men jeg velger å skrive det likevel. Dette er jo først og fremst et sted for inspirasjon og glede, og det skal det fortsette å være. Men i går fikk jeg en mail hvor jeg ble spurt om jeg ville være med og hjelpe, og det vil jeg!

Det er lett å bli maktesløs når man leser om flyktningene og den forferdelige situasjonen de er i, for hva skal man gjøre? På den ene siden synes jeg det er vanskelig å gi til de store organisasjonene for man leser jo stadig om at mesteparten brukes til administrasjon og så er det alle historiene om misfornøyde flyktninger som bare er ute etter å få betalt tannlegeregningene sine etc. og at vi heller burde hjelpe dem der de er og ikke bør slippe dem inn.

Det er rett og slett vanskelig å vite hva man skal gjøre og det er lett å bli maktesløs.

Men det viktigste er å gjøre noe! Hva som helst er bedre, enn å ikke gjøre noe!

Det er fullt mulig at det er best å hjelpe dem i landet de kommer fra, men hva nå hvis det er umulig å bli? Hva nå hvis byen deres er bombet i stykker, da hjelper det ikke å si at de bør hjelpes der de er!

Og vær kritisk til historiene om misfornøyde flyktninger, ta deg tid til å gjøre litt research, da vil du fort finne ut at de fleste historiene er tatt ut av sammenhengen eller rett og slett ikke er sanne. Det er dessverre slik at slike historier selger, de selger svært godt! Tenk deg selv, hvis du var på flukt alene eller med barna dine, og det eneste du eide var klærne dere hadde på dere. Selvfølgelig vil man være 
takknemlige for all hjelp man får. De er ikke annerledes enn oss, de er fedre, mødre, brødre og søstre som har havnet i en forferdelig situasjon og de trenger hjelpen vår - og de trenger den nå!

Det er lett å sitte her i velferdsnorge og se en annen vei, men sannheten er at det ikke er lenge siden at vi var i akkurat samme situasjon. Det er ikke mer enn 70 år siden at Norge var i krig og titusenvis av nordmenn måtte flykte over grensen og var prisgitt de som tok oss imot. Morfaren min var en av dem. Han flyktet fra Danmark til Sverige og måtte bo der i to år. Han var etterlyst av nasistene fordi han var med i motstandsbevegelsen. Og det er ikke så veldig mange år siden at mer enn en million nordmenn flyktet til USA fordi levevilkårene her i landet var forferdelige.

Vi kan ikke bare snu ryggen til!

Men hva skal vi gjøre da?

Det spiller ingen rolle hva vi gjør, bare vi gjør noe!

Det gleder hjertet mitt å se at så mange har reist ned til Hellas og er i full gang med å dele ut mat, vann, klær etc. Det gleder meg å lese om de som ønsker flyktningene velkommen og sender utstyr og møbler til asylmottakene og det gleder meg å lese om mennesker som Petter Stordalen som åpner hotellene sine og tar imot. (Ja, jeg vet at han får betalt slik at han ikke taper penger på det, men det er ikke mange hotelleiere som ønsker å ha flyktningene på hotellene sine, så det står respekt av det uansett!)

Det er ikke alle som kan dra til Lesvos, og det er greit! Det er ikke alle som kan støtte med tusenvis av kroner, men litt er bedre enn ingenting. Hvis alle i Norge ga 10 kroner hadde det vært 50 millioner kroner. Kanskje man har klær og utstyr man kan gi til et lokalt hjelpesenter, kanskje man kan unnvære bare litt.

Jeg liker selv best å hjelpe mindre personlige organisasjoner, slik at jeg er sikker på at hjelpen går direkte til de som trenger det og ikke til administrasjon. Jeg har derfor valgt å støtte Dråpen i havet.

Hvis du har lyst til å gjøre det samme kan du sette inn det du måtte ønske, stort eller smått, på dette kontonr:

1208.19.03636 (Dråpen i havet)

Klikk HER for å komme til Facebooksiden deres. De har også flere lokale undergrupper. De finner du HER.

Når alt det er sagt, så tror jeg også det er viktig å bestemme seg for hva man ønsker å gi, og så være glad for det. Flyktningene får det ikke bedre av at vi har det vondt, de får det bedre av at vi gjør noe. Og det er viktig å innse at en person ikke trenger å redde hele verden, det er noe som heter godt nok, og det er godt nok hvis bare du gjør noe! Det er det som gjør en forskjell! Det er derfor bedre å gjøre noe og så gi seg selv lov til å ta en pause og konsentrere seg om andre ting.

Det er også en god anledning til å ta en liten pause i de travle livene våre, (som de fleste av oss lever) og ta oss tid til å sette pris på alt det vi har, og være takknemlige for at vi bor i Norge, et land folk flykter til og ikke flykter fra. Vi har så utrolig mye å være glade for, så utrolig mye å være takknemlige for.

I dag skal jeg slutte å jobbe litt før, og være litt ekstra sammen med familien min!

Jeg ønsket meg brennende å få barn, men så enkelt skulle det ikke være...

Som jeg skrev tidligere, hadde jeg i mange år bestemt meg for å ikke få barn, men en telefonsamtale forandret alt. (Les mer her).

Jeg var 32 år og ønsket meg brennende å få barn. Vi hadde allerede vært sammen i to år, og gift i et halvt, vi var derfor begge veldig klar for å starte en familie. Men så enkelt skulle det ikke bli.

Tiden gikk, og ingenting skjede. Vi måtte derfor sette i gang en større utredning. Testene var ikke akkurat positive, og vi fikk beskjeden at vi ikke kom til å klare å få barn på egenhånd, vi måtte få hjelp.

Oi! Det var ikke akkurat det vi hadde sett for oss, vi var jo friske og i god form begge to.

Men heldigvis var det flere muligheter! Vi satte i gang med IVF behandling som er assistert befruktning eller det man kaller prøverør. Da vi begynnte å fortelle om det til vennene våre, oppdaget vi raskt at dette er noe som mange ikke vet så veldig mye om. Veldig mange som får assistert befruktning, synes det er litt flaut og holder det hemmelig. Det er synd, for det er jo ikke flaut at man trenger hjelp til noe. Brekker man en arm får man jo hjelp til å sette den sammen. Vi bør heller være glad for at det faktisk finnes hjelp å få. 

Vi satte i gang med første forsøk. Uker med hormonstimulering, hormonsprøyter, egguttaking, egginnsetting etc. Jeg må innrømme at det var en ganske slitsom tid, men hva gjør man ikke? Vi var veldig spennte da de første eggene var tatt ut, var det noen som kunne brukes? Da vi fikk beskjeden at mer enn 8 egg hadde blitt befruktet var lykken derfor stor! 

Og for et mirakel at de faktisk kan gjøre noe slikt! Tenk hvor liten en sædcelle er. De leter og finner den beste. Da "kakker" de den i "hodet" (slik at den "besvimer" og ikke skal sprelle for mye). Med en bitte liten pinsett fører de den inn i det ventende egget og der våkner den til liv igjen! Tenk at det faktisk går an!

Det ble satt inn to egg for å være sikker på at minst ett fester seg (dette er elleve år siden, nå har de kommet så langt at man vanligvis bare setter inn ett egg om gangen, for å unngå tvillinger.)

To lange uker skulle gå før vi fikk endelig beskjed om egget (eller eggene) hadde festet seg, det var derfor med hjertet i halsen at vi ringte inn for å få dommen.

Dessverre var svaret negativ. Jeg var ikke gravid.

Det er på mange måter en berg og dalbane av følelser når man holder på med prøverør. Man vil så gjerne, og man vet at man bare har et begrenset antall forsøk. Man tenker derfor hele tiden: Hva om det ikke går? Hva om man aldri får det til. Jeg tenkte også at det var min egen skyld, her hadde jeg gått i årevis og ikke ønsket meg barn, kanskje det rett og slett hadde gått for lang tid.

Vi bestemte oss for å prøve et forsøk til. Ny runde med alt som skulle til og denne gangen hadde med egne nedfryste egg, siden vi hadde mange befruktede egg første gangen.

Nye to lange uker og nytt negativt svar. 

Jeg var ikke gravid nå heller!

Man blir veldig motløs når man prøver og prøver  og ikke får det til, men vi kunne jo ikke gi opp. Vi hadde tre forsøk. Hvis ikke det gikk, måtte vi gjøre det på en privatklinikk til nærmere 100.000 og her var det jo heller ikke sikkert det gikk. Den gang var det ca. 50 % som ble gravide etter tre forsøk, nå er tallene ca. 70 %. (Veldig hyggelig at resultatene har blitt så mye bedre).

Vi tok en pause for å få litt annet å tenke på, men etter en stund bestemte vi oss for å prøve en siste gang.

Ny runde og enda to lange uker, men denne gangen var svaret...

Gratulerer du er gravid!!

Gjett om lykken var stor! Endelig! Etter så mange forsøk og så mange bekymringer, var jeg endelig gravid!

Vi kunne ikke ha vært lykkeligere og vi bare gledet oss over alt som skulle komme.

Da vi var på første kontroll fikk vi oss enda en overraskelse!

Vi skulle ikke bare få ett barn! Vi ventet tvillinger!!

Siden vi hadde så store problemer med å bli gravide hadde vi håpet på det, men jeg må innrømme at jeg også var litt spent på hvordan det skulle gå. Jeg visste om farene ved et tvillingsvangerskap og jeg bare håpet at jeg skulle klare å holde på dem frem til termin og at alt kom til å gå bra.



Her ser dere hvordan jeg så ut, da jeg var gravid, bildet er tatt halvannen måned før termin. Jeg var stor som et fjell! Men de klarte heldigvis å holde seg derinne helt til termin og en varm vårdag i mai, fikk jeg oppleve det lykkeligste øyeblikket i livet mitt, da disse to kom til verden.



Myter og sannheter om prøverør

Listen er fra bloggen Den voksne mamma som du finner HER: 

1) Prøverørsbarn er ikke det biologiske barnet til en eller begge foreldrene
FEIL: Dette trodde jeg selv i mange år gjaldt all prøverør. IVF/ICSI kan riktignok være med donorsæd eller donoregg dersom foreldrene har dårlig sædkvalitet, eggkvalitet eller er lesbiske. Men i de aller fleste tilfeller gjøres prøverørsforsøk med parets egne egg og sæd. Prøverørsbehandling betyr rett og slett at klinikken hjelper til med å befrukte egget med sæden utenfor kvinnen.

2)Prøverørsbarn får lettere defekter, sykdommer og handicap enn andre barn
FEIL: Det finnes en del påstander på dette. Mest sannsynlig har dette dukket opp på grunnlag av at man «tukler med naturen», blant annet ved at man på ICSI-forsøk stikker sædcellen fysisk inn i egget med en pipette. I følge Rikshospitalets IVF-avdeling som er ledende i Norge på området finnes det ingen større andel barn med misdannelser født etter IVF/ICSI enn de som er unnfanget på naturmetoden.

3) Prøverørsforsøk er bare for velstående mennesker og kjendiser
FEIL: I utlandet er nok dette en sannhet da private klinikker tar seg godt betalt for prosessen. I Norge er vi så heldige å få opptil tre forsøk per barn dekket på statens regning. Man betaler kun en egenandel på 1500 og medisiner opp til 15.000 kroner. Resten dekker staten. Pasienter som er inne til IVF-behandling er i Norge et godt tverrsnitt av den fertile befolkningen.

4) Prøverør er løsningen for alle fertilitetsproblemer
FEIL: Prøverør er bare en av behandlingsmåtene som tilbys ved fertilitetsproblemer. Andre behandlingsmåter i tillegg til IVF og ICSI er blant annet inseminasjon, hormonbehandling og kirurgi.

5) Prøverør gir som regel barn til slutt
FEIL: Men det er en stor andel som får til å bli gravide gjennom en eller flere prøverørsbehandlinger. I følge norske tall, blir over 70% av alle som er gjennom prøverørsbehandling gravide til slutt.

6) Prøverør gir som regel tvillinger eller trillinger
FEIL: Det er riktignok større sjanse for tvillinger og trillinger når man setter inn to eller flere egg. Men i Norge er det kun noen få pasienter som får tilbud om flere egg satt inn grunnet faren for komplikasjoner ved flerlingesvangerskap. Når kun ett egg settes inn er det like stor sjans for tvillinger eller trillinger ved prøverør som ved en vanlig befruktning.

7) Prøverør er et smertefullt og farlig inngrep
FEIL: Dette er en overdrivelse selv om enkelte kan føle egguttaket som ubehagelig. Man får bedøvelse og skal normalt ikke kjenne smerte. Hormonsprøytene man setter på seg selv er heller ikke smertefulle, bare litt uvant og ubehagelig for enkelte. Og snakker man om smerte er dette et lysår unna selve fødselen…
Prøverørsbehandling er også helt trygt. Ca 1-2% av pasientene kan bli uvel av overstimulering, men dette minimeres ved tett oppfølging fra sykehuset.

8) Når man har satt inn et befruktet egg er man gravid
FEIL: Denne hørte jeg nylig da en venninne gratulerte meg etter å ha lest bloggen min om de to eggene jeg satte inn forrige uke. Neida, litt tidlig å juble ennå. Etter innsetting av befruktet egg må egget feste seg før man får to streker på graviditetstesten. Akkurat det samme skjer i naturen. Mange som ikke en gang vet at de har befruktede egg inni seg som ikke fester seg i livmoren.

9) Prøverør er siste løsningen for å bli gravid
FEIL: Prøverør er en av mange behandlingsformer, og ikke siste løsning som enkelte tror. Selv om noen har prøverør som en siste utvei, er det en del som får prøverørsbehandling på et tidlig stadie i prøvingen. Hva slags behandlingsform som er riktig behandling for hver enkelt pasient er helt individuelt og kommer helt an på årsaken til infertiliteten. 

10) Det er bare å slappe av, så blir du gravid naturlig og trenger ikke prøverør
FEIL: At man ikke slapper godt nok av tror jeg er det verste en infertil kan høre. Hvor mange ganger skal vi ikke bli minnet på hvor enkelt det er for andre par å bli gravide uten en gang å tenke på det. Årsaken til at 20% av alle par sliter med infertilitet er mer kompleks enn at man ikke slapper av. Det er mange årsaker som ligger bak, alt fra tette eggledere, endometriose, dårlig sædkvalitet, tidlig overgangsalder, få egg til at faktisk to personer ikke kan få barn sammen.

Ingen ville ha Zorro, men så skjedde dette! Dere vil ikke tro det!

Jeg blir så utrolig trist å lei meg når jeg tenker på alle dyreskjebnene rundt omkring. Hver eneste dag får Dyrebeskyttelsen inn nye katter og andre dyr som har blitt mishandlet, dumpet eller bare har blitt forlatt.

Det gjør meg så utrolig trist å tenke på at det finnes mennesker som kan gjøre noe slikt.

Samtidig blir jeg så utrolig glad og varm om hjertet.

Etter innlegget jeg la ut om Zorro i går fikk jeg oppleve den andre siden! Jeg må innrømme at jeg sitter her med en tåre i øyenkroken. En glad tåre. For en herlig respons! Det har tikket inn med koselige meldinger og kommentarer fra dyreglade mennesker fra hele landet som alle bryr seg om lille Zorro!

Han er jo bare en liten ukjent kattepus, likevel er det mange som har blitt rørt og som har sendt den ene hyggelige meldingen etter den andre. Og aller best!

- Zorro har nå fått seg et nytt og godt hjem!

Når han blir stor nok, (om fire uker) kommer han til å få et veldig koselig hjem på Kløfta med kjempefine utemuligheter og hele tre fine dyrekompiser.

Så kjære alle dere som bryr seg om dyrene!

TUSEN HJERTELIG TAKK!

Jeg blir rett og slett rørt av all den hjertevarmen og godheten som er derute!

Men ikke nok med det! Dere vil nesten ikke tro hva som skjedde!

Hele 18 personer ville ha Zorro! - 18 personer!!

Jeg har sendt mail til alle med bilde og beskrivelse av andre lignende kattunger i Dyrebeskyttelsen, så da er det ikke bare Zorro som kan feire i dag!

Tusen takk til deg kjære leser, som bryr deg og deler og liker slik at mange fine katter nå har fått gode hjem!

Hvis du skulle få lyst på katt, eller kjenner noen som har det, kan jeg virkelig anbefale Dyrebeskyttelsen. De har alltid mange flotte både små og store katter som trenger nye gode hjem, og det føles godt å vite at man gjør en forskjell.

Det koster 800 kr. å adoptere en katt, men alle katter fra Dyrebeskyttelsen er chippet og vaksinert.

Klikk HER for å se mer.

Her får dere et lite utvalg:

  

Lurifax er en langhåret, stor og vakker herremann på 4 år. Han er kastrert, ID-merket og vaksinert.Lurifax er en veldig snill og rolig katt som savner å være ute, spesielt om natten. Han er helt renslig, men liker best å gjøre fra seg ute, – det merker vi ved at han går til døra og mjauer før han gir opp og gjør fra seg i kassa. Liker godt å bli kost og strøket, og ligger gjerne i fanget om kvelden. Lurifax synes også at barn er helt ok å henge med, men trekker seg unna når det blir litt mye leven. Lurifax ønsker seg gode utemuligheter i nytt hjem!

  

Rime er en sjenert liten pus som trenger noen til å hjelpe han ut av skallet sitt. Er det noen tålmodige sjeler der ute som kunne tenke seg å vie litt ekstra tid til å få han til å føle seg til rette i et permanent hjem? Rime er veldig nysgjerrig og leken, men trenger bare litt ekstra omsorg for å også bli en kosete og trygg katt. Ellers er han en kastrert, renslig og rolig hankatt på ca 2 år. Rime ønsker seg gode utemuliogheter i nytt hjem.

Picasso er en doven og litt rampete pusegutt på ca. 4 år, som er kastrert, ID-merket og vaksinert av oss. Han liker å leke, prater litt innimellom og har en artig personlighet. Det tok bare en liten dag i fosterhjemmet før han lå langflat på sofaen og koste seg som om han hadde bodd der hele livet. Eneste han ikke liker så godt er støvsugeren. Han elsker å bli klappet på hodet og kommer løpende hvis du puser på han, spesielt hvis pusingen kommer fra kjøkkenet. Picasso savner å være ute og sitter ofte i vinduskarmen for å følge med på livet utenfor, så han trenger et hjem med gode utemuligheter. Det går fint å løfte han, men han er en bestemt pus som vet hva han vil. Han kan bli litt utålmodig og ønsker derfor et hjem uten for små barn.

Sally er en vakker hunnkatt på ca 3-4 år. Hun er kastrert, ID-merket og vaksinert. Sally er en utrolig snill og leken katt, men hun stoler ikke helt på mennesker enda. Det gjør at hun er redd for å bli klappet og flytter seg unna hvis man beveger mye på seg. Men hun elsker andre katter og gjør alt hun kan for å sjarmere dem. Derfor burde hun komme til et hjem med minst en annen katt. Sally er også veldig glad i mat, noe som er lett å bruke i sosialiseringen hennes. Holder man opp en liten godbit så kan man få henne til å hoppe opp i sofaen og spise av hånden. Man må ha mye tålmodighet og forståelse, og være forberedt på at det kan ta måneder og år før sally er helt trygg. Men hun gjør hele tiden små fremskritt, og det er utrolig givende å følge med på utviklingen hennes. (Sally er Reservert).

Rondogutten (6 år) kom inn til Dyrebeskyttelsen Hadeland i 2011, etter den tidligere eieren hans gikk bort. Da han først flyttet inn til fosterhjemmet han når bor i, synes han at alt var skummelt og gjemte seg under dyna – til å med inne i et putetrekk. Likevel ville han gjerne ha kos og malte i vei, men ett nytt sted med nye mennesker var veldig skummelt. Rondo krever en god dose med tålmodighet fra sine nye eiere, med det vil han bli en trygg og kosete katt med tiden.

Er det ingen som vil ha meg?

Hei Alle sammen

Jeg heter Zorro

Da jeg var bitteliten ble jeg satt i en pappeske sammen med mammaen og søsknene mine på trappa til en fremmed dame. Jeg skjønnte ingenting for vi var jo vant til å ha det trygt og godt, men plutselig var vi der helt alene. Heldigvis ble vi tatt med til noen snille folk som passer godt på oss.

I den siste tiden har vi hatt besøk av veldig koselige familier som har hatt lyst til å adoptere oss. Jeg har blitt like glad hver gang noen av søsknene mine har fått nye hjem, men nå er det bare meg igjen.

Er det ingen som vil ha meg?

Jeg er en veldig snill og kosete gutt, jeg går på do helt selv, vasker meg selv og alt jeg ønsker er en snill og god famile å bo hos.

Matmamma sier at hun synes jeg er en av de søteste, mykeste og fineste små pusene hun noen gang har sett og at det helt sikkert er noen som kommer til å bli veldig glad i meg også.

Hvis du har lyst til å velge meg blir jeg veldig glad.

Du kan sende en mail til matmamma på fmj@getmail.no.

Takk for at du ville høre på meg!

Hilsen Zorro

 

Ny rekord og en helg med en helt spesiell lykkefølelse

Herlighet for en helt fantastisk deilig helg dette har vært!

Været har jo bare vært helt nydelig denne helgen, så den har blitt tilbrakt mest mulig ute.

I går hadde vi planlagt familiedag med barna, da det var stort barnearrangement i parken her. (Vi tror visst fortsatt vi har små barn) men da vi pratet med dem om det, ville de mye heller dra med venner enn med oss! Hva!!

Det er tydelig at de begynner å bli større. Så familiedagen ble til at vi voksne satt på torget i byen og spiste lunsj og barna var i badeparken noen hundre meter unna.



Det var så deilig å sitte i sola og ikke ha noen planer, og i en liten by som Drøbak fikk vi raskt selskap. Det er noe av det hyggeligste ved å bo i en liten by. Går man ut møter man alltid noen man kjenner, det er alltid noen som kommer bort og hilser på og man føler seg trygg på å la barna gå fritt.

Etter en stund var vi derfor tre voksne og fire barn og lunsj ble til middag. Været var så fint at vi ikke hadde lyst til å avslutte dagen, vi ruslet derfor ned i badeparken og lot barna ta kveldsbad.



Det ble også til en ny rekord. For bare noen uker siden var tremeteren det høyeste C hadde turt å hoppe fra ut i havet. Men i går slo hun rekorden sin og hoppet fra hele 6 meter! Hjelp!





Finnes det noe bedre enn å se barna sine kose seg og ha det godt? Finnes det noe bedre enn en varm norsk sommerdag og en dag helt uten planer som viser seg å bli en av de beste sommerdagene?

Livet bringer mange opp- og nedturer, så slike dager får man ta vare på! Denne dagen kommer jeg til å leve lenge på!

Håper du også har hatt en fin helg! Ønsker deg en helt fantastisk uke! :-)

Jeg hadde bestemt meg for å aldri få barn, men så...

Veldig tidlig i livet bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle få barn.

Da jeg giftet meg som 22-åring var det ikke mange spørsmål om barn, jeg var jo fortsatt så ung. Men da vi hadde vært sammen en del år begynte spørsmålene å komme. Når er det deres tur? Skal ikke dere snart ha noen små? Det hadde jo vært så hyggelig!

Jeg skjønner at folk spurte, for de fleste får jo barn når de har vært gift noen år, men det føltes bare ikke riktig. Vi pratet selvfølgelig om det og Trond, som jeg var sammen med da, hadde heller ikke noe stort behov for å få barn. Rundt oss poppet det opp barn overalt, og vi syntes det var veldig hyggelig hver gang noen av vennene våre fikk barn, vi var bare ikke fristet selv. Vi hadde et utrolig godt forhold og dessverre så vi også at veldig mange gikk fra hverandre eller fikk et vanskelig forhold etter barna kom. Og så slitsomt det så ut! Nattevåk, hyl og skrik og aldri tid til seg selv. Vi bestemte oss derfor for å ta en prat om det en gang i året. Hvis en av oss fikk veldig lyst, måtte vi jo overveie det, men årene gikk og hvert år hadde vi begge lyst til å vente. Vi var sammen i 10 år og vi fikk aldri barn.

Da Trond ble syk, og det etter hvert ble klart at han ikke kom til å overleve, ønsket han for første gang barn. Bare tanken på å skulle miste ham var så utrolig vond at jeg også tenkte det kunne være en mulighet. For da kunne jeg beholde litt av ham. Men tanken på å skulle gå igjennom en graviditet helt alene med hans barn i magen, når ikke han kunne være der og dele det med meg verken under graviditeten eller etterpå når barnet kom, var så uendelig trist at det ble med tanken.

Jeg var 30 år da han døde og hele livet mitt raste sammen. Det siste jeg tenkte på da, var barn og jeg så for meg at jeg skulle leve et liv alene. Og det var helt greit, for det er ikke alle som får ti gode år og jeg følte at jeg på mange måter hadde fått den kjærligheten jeg skulle få her i livet.

Men så kom Vegar...

Da jeg var aller lengst nede og druknet i sorg dukket han opp.

Først bare avfeide jeg det, for jeg var på ingen måte i stand til å elske et nytt menneske. Hjertet mitt var jo revet i tusen biter og jeg selv var fullstendig knust. Jeg var virkelig ikke noe å samle på.

Men Vegar ga ikke opp. Sakte men sikkert fikk han samlet opp alle de knuste bitene, og sakte men sikkert ga han meg livet tilbake igjen. Det tok lang tid og jeg har grått på skulderen hans flere hundre ganger, men han lot meg gråte, han lot meg ta den tiden jeg trengte, og det vil jeg være ham evig takknemlig for.

Årene gikk og etter en stund begynte vi å prate om barn. Jeg var fortsatt usikker, men en telefonsamtale skulle forandre alt.

Jeg spurte en god venninne av meg, som selv hadde to barn, og som i tillegg er svært ærlig om hun kunne gi meg en bunnærlig liste med pluss og minus med det å få barn.

Og det gjorde hun.

Og minuslisten var lang. For det ER jo slitsomt å få barn, det blir mindre nattesøvn, man får mindre tid til seg selv, man får dårligere råd, man kan ikke lenger gjøre hva man vil, man får mange flere bekymringer i livet, for ikke å snakke om alt det som skjer med kroppen når man er gravid (!) etc, etc.

Det hjalp derfor ikke mye!

Men det gjorde pluss-siden!

For første gang i livet mitt skjønte jeg, virkelig skjønte jeg, hvorfor det er så spesielt å få barn. For plutselig så jeg at alt det som sto på minuslisten var ubetydelige ting, og alt det som sto på plusslisten var det som virkelig betyr noe her i livet.

For det er stort! Det er stort å få et lite menneske i livet, som man elsker høyere enn man trodde man noen gang kom til å elske noen. Det er helt spesielt å ha et menneske i livet som man uten å blunke ville ha ofret livet sitt for, som man, uansett hva som skjer, alltid vil elske og være der for. Et lite menneske som elsker deg, på en måte, som ingen andre kan elske deg. Det er virkelig stort.

For første gang i livet mitt ønsket jeg meg derfor å få barn.

Men så enkelt skulle det ikke bli!

Den historien skal dere få en annen gang.

Det er jo egentlig utrolig deilig!

For en fantastisk deilig uke det har vært! Sol og varme fra morgen til kveld og følelsen av skikkelig sommer.

Det har vært så fint, at jeg har slått en personlig rekord!

Jeg bader aldri! I hvert fall ikke i Norge. Jeg synes rett og slett at det ikke er noe godt. Iskaldt og ikke særlig fristende.

Det kommer sikkert av at jeg og sola ikke er bestevenner. Jeg er den lyse jenta med fregner som sitter i skyggen og ser på at andre bader. Huden min er rett og slett ikke laget for å være ute i sola.

For en del år siden fikk jeg beskjed av hudlegen min at jeg på grunn av hudtypen min ikke burde sole meg eller være noe særlig i sola.

Mange andre hadde sikkert blitt lei seg over å få en slik beskjed, men jeg ble glad. Endelig kunne jeg være i skyggen med god samvittighet.

Når man sitter i skyggen og ikke er så alt for varm, frister det derfor enda mindre å kaste seg ut i bølgene.

Men denne uken har det vært annerledes!

Hele 3 ganger har jeg badet på en uke! Det er uten tvil personlig rekord!

Vi bor slik til at det ikke er mer enn noen 100 meter ned til nærmeste strand. Det er en liten privat strand som bare vi i veien bruker. Det er ikke den fineste stranda, masse stein og ikke så stor, men det er nesten aldri folk her, den er derfor perfekt til et kveldsbad. Når sola har vært på vei ned og det fortsatt hara vært varmt i lufta har det derfor vært utrolig godt å ta et håndkle over skulderen og rusle ned for å bade. Her er hele gjengen på tur.



Og her er jeg i et ytterst uvanlig syn!



Her får dere litt flere bilder fra veien vår. Norge er virkelig et fantastisk land å bo i! Tenk at vi er så heldige å ha en så flott natur rundt oss!







Akkurat nå er det mørkt og overskyet her og jeg hører buldrende torden i det fjerne! Så bra at vi fikk det beste ut av uken som var! Hvordan er været hos dere?

Ønsker dere alle en fantastisk uke uansett vær!

I dag er en helt spesiell dag. Gi barna deres en ekstra god klem i kveld...

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på Angelica.

Angelica er en skolevenninne av Celina, og Angelica har kreft. - Alvorlig kreft. Hun har allerede vært igjennom mer enn de aller fleste og flere ganger har det vært svært kritisk. Hun kjemper i disse dagene sitt livs kamp og akkurat i dag kjemper hun den største av dem alle. I dag gjennomgår hun stamcelle-transplantasjon.

Det er på mange måter uvirkelig å høre om noen som er i en slik situasjon. Men jeg vet så alt for godt hvordan det er å være vitne til at en du elsker høyt, langsomt forsvinner mellom hendene dine, uten at du kan gjøre noen med det. Jeg vet så alt for godt, hvor vondt det er å se på at en du elsker, har store smerter og må utholde ting du ikke trodde var mulig, uten at du kan gjøre annet enn holde dem i hånda og håpe på at alt går bra. Jeg vet så alt for godt hvor ufattelig vondt det er...

Jeg mistet mannen min. Det er uten tvil det verste jeg noen gang har opplevd, men hvordan må det ikke være å gå igjennom noe slikt med barnet ditt? Å ikke kunne ta smertene bort fra dem, å ikke vite hvordan det går, eller om det går. Barnet ditt!

Mammaen til Angelica skriver dette på siden deres:

Vi vet ikke hvordan dette vil ende, vi vet bare at vi må komme oss gjennom dette, helst sammen med Angelica.
Så i kveld når du legger barnet ditt, gi han/hun en ekstra god klem - og tenk godt etter...
Hva ville du ha tenkt/gjort/følt hvis du viste det var muligheter for at det var bare én uke til, dere skulle få ha sammen?

I kveld tenner vi lys for Angelica og sender henne ekstra mange gode tanker.

I kveld skal jeg gi barna mine en ekstra god klem. Og i kveld skal jeg ta en ekstra god titt på barna mine, når de ligger i sengene sine, trygge og friske, og være ekstra takknemlig for at det er slik...

Bli gjerne med og tenn lys for Angelica. Se mer her.