Linger av Maggie Stiefvater

Linger er den andre boka i The Wolves of Mercy Falls-trilogien. Shiver er den første boka og den skrev jeg om tidligere denne uken. Stopp her om du ikke har lest første bok i serien!

This is the story of a boy who used to be a wolf and a girl who was becoming one. 

Historien om Grace og Sam fortsetter. Sam er nå blitt kurert, han kan forbli menneske selv når det er kaldt ute. Grace derimot går en ukjent ukjent fremtid i møte. 

Linger er i et helt annet tempo enn Shiver. Historien blir fortalt fra flere personer, kapitlene er kortere. Tempoet i handlingen er skrudd opp. Men den stille og delvis nøkterne fortellerstillen er ikke borte.

Jeg fascineres over forfatteren og hennes evne til å ikke ta snarveier. Sam siterer Rilke. Rilke?!? De fleste i målgruppen kjenner nok knapt nok Rilke, er nok generelt lite interessert i tysk lyrikk. Men Sam leser Rilke, siterer Rilke. Jeg fikk lyst til å lese Rilke! Jeg liker det når forfattere sniker andre forfattere inn i en tekst, pirrer nysgjerrighet min. Jeg liker også når karakterene liker bøker og ved å la de jobbe i en indie bokkhandel som Sam gjør, blir plusstegnet større.

Jeg trodde jeg skjønte hva som skulle se på slutten, men der tok jeg feil. Stiefvater klarer å overaske. Vi lesere må vente til neste sommer for å få vite slutten. Forever er tittelen på den siste boka.

Vakkert, vakkert - og da tenker jeg ikke bare på innpakningen...

Grace har alltid betraktet ulvene i skogkanten like ved huset hun bor. Hver vinter ser hun etter ulven sin, ulven som reddet henne da hun ble angrepet av ulveflokken. Ulven med de spesielle øynene. 

Ulveflokken i Mercy Falls er ikke ordinære ulver, de er varulver. Glem myter om fullmåne, de skifter til menneskeform når det blir varmt i været. I noen år, til de blir værende ulver. Dette er Sams siste år. Sam, varulven med de spesielle øynene.

Det var hos Christine jeg fikk øynene opp for de to første bøkene i The Wolves of Mercy Falls trilogien (den siste boka kommer ut neste år). Shiver er den første boka i serien.

It was so easy to forget the primitive violence of my world when I was human, safe in Grace's bed. It was easy to see us as she must see us: ghosts int he woods, silent, magical. And if we were only wolves, mabye she would be right. Real wolves wouldn't be a threat. But these weren't real wolves.

Historien om Sam og Grace er en nøktern kjærlighetshistorie. Handlingsmessig har den likheter med Twilight, men har en rohet over seg som gjør man bare har lyst til å synke ned i sofaen og følge Sam og Grace for alltid. 

Det skjer ikke så mye i Shiver, det er ikke handlingen som driver lesingen fremover. Det er Grace og Sam. Sam og Grace. Grace og Sam. Dere skjønner tegninga. Kanskje lar jeg meg lett rive med, jeg blir lett grepet av skjebnebestemte kjærlighetshistorier - jeg innrømmer det. Men tenåringskjærlighet (for ja, dette er bøker beregnet på jenter halvparten min alder) trenger ikke å være klissete.

For Grace og Sam handler om å kunne være sammen og samtidig ha en morgendag. 

Både Shiver og Linger (oppfølgeren) har noen vakre omslag. Og det er gjennomført, teksten i Shiver har samme blå farge som på bokomslaget. Stilfullt med andre ord. Slik som historien om Sam og Grace.