(Dette innlegget er også publisert i dagens papirutgave av
Bærums Budstikke, som et bidrag til en presentasjon avisa gjør av bloggere i kommunen)
Mye kan skrives om unger og legging. Jeg har i allefall én gang tidligere skrevet om dette:
HER.
3-åringene våre har stort sett alltid vært flinke sovere. Helt inntil sist vår.
Problemet er forskjellig: den ene er ikke spesielt interessert i å legge seg. Det krever litt sang, lesing og godsnakking. Og en og annen
avtale. Hun liker avtaler; ta hverandre skikkelig i hendene og
avtale.
Den andre legger seg fint - men våkner flere ganger pr natt. Det er det siste som går aller verst ut over vår søvnkvalitet. Hun våkner med hyl og skrik. Stort sett som:
"Nei, jeg vil ikke. NEI, NEI, NEI!" Og når vi går inn til henne, er hun aldeles rasende. Hun vil INGENTING; ikke strykes på, men blir sint hvis vi lar være. Hun vil heller ikke snakkes til. Men blir enda mer frustrert hvis vi forlater rommet. Noen kaller det
nattskrekk. Men det må jo være en grunn til at et barn, som egentlig trenger denne søvnen, våkner midt på natten og føler denne slags uro? En av grunnene til urolig søvn, kan trolig være
for lite søvn gjennom døgnet.
Jeg skal være den første til å innrømme at det ofte blir seint før vi kommer igang med kveldsstellet. Vi har vært klar over det. Men ikke tenkt at den timen fra eller til, skulle spille så stor rolle. Det gjør den tydeligvis! Og jeg tror heller ikke vi er alene om dette. Det skrives endel om at unger i mange hjem, legges for seint.
Jentene slutta med dagsoving i barnehagen i vår. Det virka ikke som om de lenger trengte det. Og som et ledd i forsøk på å finne natteroen, tenkte vi at det skulle gjøre dem trøtte til kvelden. Det ser nå ut som om det var helt feilslått strategi. De blir nemlig overtrøtte. Og overtrøtte unger blir gjerne ikke bare sure; Noen blir overaktive og virker veldig våkne. Og da har man muligens kveldshelvetet gående.
Vi er desperate etter å få kvelden og natta tilbake. Søvn avler søvn, sier noen. Og for våre unger ser det ut til å stemme. Nå er vi igang med flere tiltak for å finne tilbake til den gode rytmen; en rytme som passer for ungene våre.
 |
| Kveldsgrøten.... HELT BORTE! |
1. Vi prøver å framskynde middagsmåltidet, så godt det lar seg gjøre - slik at det også blir rom for skikkelig kveldsmat.
2. Vi stenger TV etter barnetvtid, pakker bort leker og alt annet som girer opp ungene.
3. …. isteden er alt vi gjør etter den tiden, bare helt rolige ting, som å lese, prate, bruke lang tid på badet, helst dusje eller bade.
4. Ungene får ikke lenger en yoghurt med havregryn til kveldsmat. Dette var stort sett det de orket å spise, hvis det kom tett etter middagsmåltidet. Og yoghurt er kanskje uansett ikke bra mat å sove på. (Men veldig enkelt, da!) Nå får de en passe porsjon varm havregrøt. Det ligger godt i magen gjennom natta.
5. Og det viktigste av alle punktene: Vi har gått tilbake til dagsoving i barnehagen. De får sove en hel time etter lunsj!
Dette fører til at vi henter hjem
BLIDE unger fra barnehagen. Det er fantastisk. De vil være med på middagslaging. Eller de bruker tiden på å spise rå grønnsaker, mens vi lager middag. Da kan vi la
grønnsakskampen ved middagsbordet ligge. Vi får få, men fine ettermiddagstimer. Vi har utrolig nok hatt flere netter med sammenhengene soving, enn netter uten, siden vi starta det nye regimet. Det ser ut til å nytte. Vi er nemlig ikke SÅ trøtte lenger.
Måtte det bare vare!
Fortsatt god helg, folkens!
Med eller uten trøtte unger og våkne foreldre - eller omvendt.
