Skole og frihet og sånt

Ingen tvang meg til studier sist høst. Men jeg hadde et inderlig ønske om å gjøre noe annet; lære noe nytt. Være sammen med mange, morsomme, kreative mennesker. Og gjøre mer av noe jeg sjeldent har tatt meg tid til - selv om interessen har vært tilstede; fotografere.

Disse månedene har vært intense, morsomme, veldig krevende...... Det har vært som å ha full jobb - med 6 timer overtid - Hver dag! Det har gått ut over tiden med barna. Tid med med mannen. Den lille tiden jeg har hatt fri - har jeg brukt på ungene. Samvær med venner - ja det har vært på bunnivå. Så det har vært blandene følelser rundt det å ha bundet seg opp i et studie på heltid.

Hadde jeg vært 25  og uten forpliktelkser - da hadde jeg fortsatt på denne retningen, sånn med det samme. Men jeg er (heldigvis) ikke uten de forpliktelsene et familieliv har. Og jeg kommer ikke til å fortsette fulltidsstudier slik det er nå. Da er jeg usikker på om jeg hadde hatt venner igjen etter et par år....... ("hei du Lise, kan jeg få 2 års permisjon fra vennskapet?.... eh..")

Jeg har hatt fantastiske måneder. Og jeg har lært veldig mye. Møtt hærlige mennesker. Jeg putter alt det i skattekista mi - og skal bruke det flittig... Jeg skal bli bedre og bedre til å ta bilder: Det er bare å øve masse - så blir man så god som man evner å bli!

Eksamensperioden har vært slitsom og morsom x 100!
Først ferdigstilling av portfolio. Og godkjenning av den. Så de intense 6 dagene: 6 store oppgaver. Det har vært beauty-bilder (produktreklame), reportasje om Ola Nordmanns juleforberedelser, plakat for holdningskampanje, vinterlandskap, portrett av kjent person og en ren "vis hva du har lært i Photoshop"-oppgave.
Dette er mange ting på kort tid. Og det har vært en utfordring å få kvalitet på bildene - når det skal taes så mange bilder av så mye forskjellig. Og det har blitt veldig lite søvn.

Men jeg er i havn. Jeg leverte siste bilde 2 timer før fristen. Nå sitter jeg her og kjenner på følelsen av frihet. Jeg kan endelig begynne å tenke på jula. I helga skal jeg kose meg med ungene og Christian. Jeg skal på julebord ikveld og jeg skal på lunsj med (blogg)venninner imorra. Jeg skal treffe venninner i helga til sladder og vin. Vi skal på en gård og hente juletre imorgen kveld. Vi skal tenke litt julegaver. Vi skal ha feriegjengen vår over til gløgg og hygge.... Det kan ikke bli annet enn en skikkelig fin helg!

Dette er bilder tatt i forbindelse med reportasjen min: Benedicte har gjort tradisjon av å lage pepperkakehus sammen med jentene sine. Årets hus er en kopi av det flotte huset til Mummitrollet (helt fantastisk!). Jentene bidrar der de evner å bidra - og de får etterpå overrekke huset til en barneavdeling ved et av byens sykehus. Det var jeg med på. Årets hus ble plassert hos nevrokirurgisk barneavd på Rikshospitalet. Og det var en glede! Jentene fikk også anledning til å gå rundt på rommene til de syke barna og dele ut egenpynta Mummitroll-pepperkaker. En veldig fin ting å gjøre - både selve aktiviteten med baking og moroa hjemme på kjøkkenet. Men også det å glede andre i førjulstida.

Igjen har jeg vært heldig som har en datter som gjør seg på bilder. Dette er tatt i forbindelse med beautybilder-oppgaven. Og siden hun er BJUTIFULL - så passa jo det veldig bra!

Nå skal jeg sove litt........

Spenning og sånt

Jeg tror jeg er litt stressa. Blir man uvel av å kjenne stress og spenning? Jeg er nemlig litt uvel for tiden.

Det er i disse tider mye nytt for familien Hertzenberg :
Videregående for eldste. Barnehage for de minste. Men den aller største forandringen, er nok at mor skal ut av huset samtidig som alle andre. Hver dag. Fra tidlig til sent.


Jeg har ikke vært "utearbeidende" siden før vi flytta til Sør-Korea. Det er 8 år siden. 8 år! Jeg har i disse årene kunnet stå der med sovehår og pysjbukse og smøre gode matpakker på morgenen, mens gjengen tok sin tid på badet. Jeg har kunnet følge til skolen eller se barna ut døra. Jeg har kunnet stille til turdager  og juleverksted uten å måtte be sjefen om fri.... Og jeg har drevet veldedig arbeid, lunsjet med de andre "hemmafruene", gått tur eller trent midt på dagen... Jeg har sydd kjoler. Mange kjoler! Jeg har hatt middag på bordet til kl 17....

Jeg har gått gravid med tvillinger. Jeg har født tvillinger. Og nå altså vært hjemme med de to, de siste 2 årene. Det har ikke blitt så mange kjoler på denne tiden; Jobben ble ikke prioritet. Med det har vært greit. Dvs - ikke greit, men ikke mulig å få til!
Nå skal jeg studere. Først til jul. Så får jeg se hva jeg gjør videre. Men høsten blir travel. Det er det ingen tvil om. I tillegg til fulle skoledager - har jeg hjemmearbeid. Jeg er spent på hvor jeg skal flette det inn... det må jo bli etter at ungene har lagt seg. Hm.
Jeg gleder meg ihjel til å lære noe nytt! Jeg trenger dette; for min egen lykke. Jeg er helt bestemt på at det er riktig tid i livet for å gjøre noe nytt.
Og jeg gleder meg til å sitte på t-banen inn til sentrum hver dag. Helt sant!

Jeg gleder meg til å ha et miljø rundt meg; mennesker med samme interesse som meg. Jeg er rimelig lei av å alltid jobbe alene. Og jeg gleder meg til å komme hjem på ettermiddagene, for å dele det nye med mann og unger.
Men, jeg gruer meg til morgenene! Jeg er ingen morgen-person; jeg spretter ikke ut av senga full av energi og kjenner på en ny dag. Jeg er som regel trøtt. Og det har selvsagt sammenheng med at jeg ikke legger meg i tide. Kreative mennesker er sjelden a-mennesker. Vi tar ofte kveldene og nettene til hjelp. Det er da vi blomstrer. Det hadde jo vært ok, hvis man var alene og ikke hadde noe(n) man skulle ta seg av på dagtid...

Jeg innser at jeg må tvangs-endre noe i meg selv denne høsten; Jeg må få nok søvn - innen klokka kimer (akk, så altfor tidlig) om morgenen. Mannen også. Vi må bli flinkere til å legge oss om kveldene - rett og slett. Det har vi sagt så mange ganger før.... Men nå MÅ vi; hvis vi skal orke (og rekke) å få til noe, både der vi tilbringer dagen - og som familie her hjemme.

Også må vi bli flinkere til å planlegge innkjøp og middager. Vi er ikke så verst - men har absolutt forbedringspotensiale. Jeg er redd vi skal havne i boksmat-fella. Heaven forbid! Ok. innimellom kan jeg tåle en lapskaus fra boks, eller maxiboller og spagetti.... Men vil helst slippe.

Jeg har i allefall syltetøy i fryseren for vinteren. Det er da noe.

Og så er det jo det hersjens husarbeidet og alt annet forefallende arbeid i hjemmet...

Fader - Det vi trenger er hushjelp!
Noen der ute som mener de har litt lite å ta seg til?


Mange av dere tenker sikkert "velkommen i klubben", lissom..... Sutre-Marte Trine.... Hva klager hun for?!  Men jeg måtte bare øse litt bekymring ut av meg. Og fornuften sier at vi fort kommer inn i rutiner. Og vi slipper sikkert unna for mye boksmat.... Men likevel. Jeg er så full av spenning!!!

Riktig god helg til heile hurven!