Viser innlegg med etiketten hjem. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hjem. Vis alle innlegg

11. april 2011

Opp eller ned?

Dette er et tema rundt i de mange hjem. Og iallefall et tema mellom de mange hjem.

Her i huset har jeg bestemt at bestikket skal plasseres med spisedelen opp. Ungene mine gjør det - men er ikke helt enig i at det er riktig vei. For hjemme hos mange av deres venner, setter de andre veien. Og da slipper de å komme borti matgriset. Det er det eneste argumentet de har. Kanskje de synes det er litt ekkelt - men de kan vaske henda sine etterpå!

Min mor plasserer bestikket med spise-enden ned i kurven. Alarmen min går - hver gang hun gjør det....... Jeg er litt autist på dette området.

Min teori er nemlig som følger:

Den kurven er smal i de rommene, der du setter bestikket nedi. Og bestikket er som regel smalest i den enden du holder. Hvis man setter flere feks. gafler med spisedelen ned, fyller det hele rommet nedi der - det blir ikke noe bevegelse på spisedelen - og vannet vasker bestikket gjennom hullene i kurven.


MEN - setter man skaftet ned - så har spise-enden mye mer plass. Og dermed kan vannet skylle rundt og bevege på bestikket i "friluft". I mitt hode er det ingen tvil om at bestikket får en bedre omgang med vannet i den enden som stikker utafor kurven.

Jada.... så er det det med når man skal ta bestikket ut av kurven... Det er ingen grunn for at man ta i spise-delen når man løfter ut skjeer, gafler og kniver. De aller fleste bestikk, er såpass høye i forhold til kurven, at man får et godt tak nedenfor den delen man skal ha i munnen etterpå!

Høres dette logisk ut for deg? Eller er det egentlig det samme hvilken vei bestikket settes?

Nå er jeg spent: Hvilken vei setter du bestikket? (hvis du da ikke vasker for hånd?)

Fin mandag, folkens!

(NB: Jeg kjører en spontan påske-Give Away utpå kvelden. Følg med!)

20. januar 2011

Kjærlighet og sånt

Denne bordskåneren vokste jeg opp med. Jeg elsket den som barn. Den hørte til på bordet vårt eller på veggen over benken.
Så kom ganske mange år, hvor jeg syntes den var rar og teit og veldig gammeldags.

Jeg var likevel fornuftig nok til å legge den i kista mi - da jeg flytta hjemmefra. Det er jeg glad for.
Jeg liker den. Og jeg liker at den daglig minner meg på at man skal være fornøyd; gjøre det beste ut av det man har. Og akkurat det kan jeg trenge, når jeg innimellom river meg i det korte håret mitt - i frustrasjon over alle prosjekter vi har å gjennomføre.

Det er heldigvis ikke hvor stilig man har det - som gjør et hjem!

Rett etter at vi kom tilbake etter årene i Korea og vi akkurat hadde tatt over huset her - kom vår førstefødte (den gang 12 år) hjem etter å ha vært på besøk hos nye venninner i nabolaget. Da hun kommer inn døra, sier hun; "Mamma - vi har det ikke så veldig fint. Men vi har det veldig koselig!"

Det betyr alt og jeg tenker ofte på det.

Ha en flott 20. januar!!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails