Tatovering. Og litt galskap.

Jeg er nok ikke den personen som først ville slå deg som en "tattis-berte". Jeg er jo ingen tattis-berte heller. Men nå har jeg altså likevel fått meg en tatovering! Jeg har slått meg løs. Jeg har bedrevet litt galskap i hverdagen!

Jeg har alltid hatt en fascinasjon for tatoveringer. Og enorm fascinasjon for mennesker, som uten å blunke, lar seg dekorere. Stort og smått - over det hele.
Jeg har siden jeg var ca 20 år hatt lyst å la meg tatovere. Men jeg har aldri helt klart å bestemme meg for hva og hvor. Og siden jeg ikke har noen planer om å la meg dekorere igjen og igjen - så vil jeg være sikker på at det jeg dekorerer meg med, skal være akkurat det rette for meg.

For mange er ikke tatoveringer noe BIG DEAL. Det er det absolutt for meg: Det er en kjempebig deal!

Jeg kjenner mange som har tatoveringer; pynt de skaffet seg i ung alder, uten egentlig å tenke så nøye gjennom det. De angrer kanskje ikke på at de tatoverte seg, men på hva de valgte som motiv og hvor på kroppen de plasserte det.

Jeg har aldri slått tanken fra meg. Men riktig tidspunkt har liksom aldri dukket opp. Før nå. Tiden hadde kommet. Etter at jeg fikk tvillingene, har tanken om hva jeg ville gjøre formet seg.

Jeg ville det skulle være enkelt, lite prangene - men SYNLIG.
Når jeg først skulle gjennomføre, ville jeg ikke gjemme bort pynten!

Mange tuller med meg om det er 40 års-krisa som speiler seg. Og svaret på det er nei. Tvert imot. Det er ingen krise hos meg. Det er nettopp det jeg liker med å bli eldre: jeg kjenner meg trygg på valgene mine! Og dette er en veloverveid handling.

Mange mener mye om tatoveringer.
Det er nok mange som ikke helt skjønner hva jeg driver med: hvorfor NÅ?? : voksen og fornuftig og all ting. Men det er jo nettopp dét: jeg er voksen og vet hva jeg vil.

Og jeg vil heller bli gammel og tenke : Søren, hvorfor gjorde jeg det?!
Istedenfor : SØREN, at jeg ikke gjorde det; Fulgte hjertet mitt....

Det var en fantastisk tilfredsstillende følelse å sitte der; skråsikker på hva jeg ville. Og følelsen av litt galskap...... Og jeg elsker tatoveringen min! ELSKER den!!!

Bare se som jeg elsker den :

Noen som ser symbolikken i den?


Har du en eller flere tatoveringer?
Og er det "ungdomsfylla" som har skylda..... eller er det mer gjennomtenkt enn som så? 

Fin fredag og helg, folkens!