En kveld i gavedryssets navn

Vi pleier vanligvis ikke skrive så mye om disse bloggtreffene våre. Vi er en gjeng damer som treffes. Og vi er bloggere. Det er egentlig ikke mer enn det: Vi har ikke sponsorer og goodiebags. Vi kommer "som vi er" og fotodokumenterer (vanligvis) ikke treffene. Men det er likevel skikkelig trivelig!

Ingrid har vært på banen lenge med sin blogg Tingene Våre. Jeg har fulgt denne ganske fra starten. Jeg liker Ingrid godt. Men jeg har ikke møtt Ingrid i levende livet. Og denne helga skulle Ingrid til hovedstaden på kurs med jobben. Og da så vi vårt snitt til å treffes.

Og dette er grunnen til at jeg skriver om kvelden: Ingrid kom - like blid og trivelig som jeg tenkte hun ville være. Men, Ingrid sørga for gavedryss til oss 3 andre! Hæ?! Det er jo helt imot reglementet! Det var så vi ble reint forlegne. Og dette måtte dokumenteres:

Elisabeth og Pia.
I nattekulda kom gaven særdeles godt til nytte.

Dette var så trivelig, at vi har vurdert å heretter innføre tradisjon med sponsede goodiebager......

God søndag, folkens!

Heldiggrisen meg

Idag fikk jeg pakke i posten. 

Uten å ha bestilt noe som helst....

En pakke og kort med ønske om god bedring i det forslåtte halebeinet mitt. 

(Når jeg først nevner det: Det går myyyyye bedre. 

Prøvde meg på en løpetur forrige dagen. 

Det var en skuffelse; funket ikke! 

Men jeg kjenner ikke mye til vondten sånn ved normal bevegelse)

Pakken er fra en medblogger (Og etterhvert en venn). 

Den snille dama er den utrolig kreative og flinke 

Revinyl-Siw. 

Hun er en superkjekk jente - som jeg setter stor pris på å treffe innimellom. 

Og hadde det ikke vært for blogginga - ja, da hadde jeg aldri møtt Siw.

Inni pakken lå dette kjempefine armbåndet
 i lillasorte perler og jade-Buddha. 

Jeg er en armbånd-jente, så dette er perfekt for meg.

Fy Søren, jeg er en skikkelig heldiggris!

Det gjorde en allerede ok dag - til en enda bedre dag!

(folk kan mene hva de vil om blogging. Men det er verdt sin tidsbruk, 

med tanke på alle de fine jentene man kommer i kontakt med 

 - og de jeg har vært så heldig å bli litt bedre kjent med)

Fin onsdag kveld, folkens!

Bloggingens mange gleder.

Det med blogging ser jeg mer og mer gleden i. Jeg blir kjent med så mange fine folk. Og det finnes så mange snille mennesker, som jeg ikke ville møtt, hadde det ikke vært for blogginga!

Jeg har fått venninner som jeg både har besøkt på hytta og vært hjemme hos. Jeg har drukket vin på byen. Jeg har hatt lunsjkaffe. Jeg har fått plaster i posten, da jeg ropte høyt at jeg hadde gnagsår......og jeg ble senest sist uke invitert på Pomp de Luxe-homeparty hos en av bloggerne blandt oss - hvor jeg jo fikk bli litt kjent med hennes "ordentlige" venner.

Slengkyssputene gikk sist uke til finalen i Håndlaga 2011 - i kategori "Til Hjemmet"

Jeg har tidligere fått gitt bort noen ting i såkalte GiveAways. Og de siste par ukene har jeg sjøl vært heldig vinner 2 ganger (`!!) av fine ting: Flott hekla pung fra 3 Prinser

Og supert treningsnett fra Silje - med bloggen Siljes små og store tanker. (flere morsomme nett finnes HER -  i Epla-butikken hennes)

Denne helga fikk jeg også en overraskelse i posten. Pakken var adressert til meg. Men avsender var totalt ukjent navn for meg. Oda og jeg ble så spente, at vi ikke rakk å ta av skoene før vi måtte åpne.....Overraskelsen kommer i kjølvannet av at jeg etterlyste brukte puslespill for litt siden. Det er Kristin - med bloggen Stort og Smått som har sendt oss puslespill, fra den nyåpna butikken sin.

Tro meg; Det var stor suksess med puslespill for store jenter! 

Alida og Andrine hilser: Tusen takk, Kristin :)

Fin søndagskveld, folkens!

Blogging, Friends, Awards.... og andre urnorske ord.

1 år som blogger.

Jeg hadde en annen blogg en stund (før denne) - for det jeg skapte med nål og tråd. Men jeg måtte liksom holde meg til nål og tråd-relaterte temaer, følte jeg. Ok, jeg ble litt ivrig noen ganger - og skrev detaljert om ferie og andre hoderystende ting. Men stort sett holdt jeg meg til kjoler og sånt.

Så kjente jeg litt på at jeg hadde skrivetrang utover nål og tråd-temaer. Og en februarkveld i 2010 ble Bonkarakka født. Dette er det første innlegget jeg skrev. Jeg har flere innlegg fra januar - men det er litt juks; man kan datere innleggene som det høver. Og jeg tenkte at jeg skulle ha noen små innlegg klare på bloggen - før jeg lanserte.... for å gjøre det interessant å komme tilbake til bloggen min. Og det ser dumt ut med ørten innlegg datert samme dag......Som sagt så gjort.

På dette tidspunktet var jeg ikke leser eller følger av noen andre blogger. Jeg hadde ingen favoritter. Jeg visste ikke om noen andre som blogget i større skala - bortsett fra noen kjendisbloggere (de finner jeg ofte lite interessante) og endel sydamer, som viste fram de lekreste kreasjoner. .

Jeg fikk umiddelbart kun positive tilbakemeldinger på min spede bloggstart. Men ingen kommentarer på bloggen. Ja, ja, tenkte jeg..... folk er vel for sjenerte til å dele kommentarer sånn åpent.

Jeg var flittig. Jeg skrev innlegg hver dag. Se feks bare HER og HER og HER . Noen ganger kunne jeg lire av meg et par på en dag. Men fremdeles ingen kommentarer - og det begynner å bli ganske mange innlegg etterhvert.

Så får jeg en dag en mail fra en som heter Pia. Hun forteller meg at noe må være feil i innstillingene mine - for det er ikke mulig å kommentere hos meg. Og JA, jeg hadde sjekka innstillinger - siden jeg fant det litt rart at ikke en eneste en hadde giddet å si noe til meg. Men hadde ikke funnet noe galt. Nå måtte jeg jo saumfare innstillingene på nytt. Jeg fant feilen: Og den aller første kommentaren kommer fra nettopp Pia. Den andre kommentaren kommer fra Elisabeth. Og så har det ballet på seg med både følgere og kommentarer. GU - kor artig!

Kommentarer er hyggelig. Det inspirerer og motiverer til å fortsette. Man ser at det man skriver er til glede og underholdning for noen mennesker.

Jeg har det siste året fått nye venner. De blir jo på en måte det etterhvert - Disse jentene som jeg treffer daglig i denne sfæren. Man blir litt kjent. Og noen har jeg møtt; opptil flere ganger: Det har ikke skuffet. Les om det her og her. Og flere skal jeg helt sikkert etterhvert treffe! Dette er en spennende arena å møte mennesker på. Det er så mange kjekke mennesker her inne - som deler hverdagens smått og stort med oss andre!! 

Mange spør meg hvordan jeg har tid til dette.... Jeg MÅ jo. Jeg har en jobb hvor jeg er avhengig av å selv fortelle mennesker hva jeg driver med. Jeg er avhengig av å selge noe av det jeg lager. Det nytter ikke å sitte på en hel masse fint - hvis ikke folk vet om det! Og facebookoppdateringer og blogging er en ypperlig måte å nå ut til mange på - og har etterhvert blitt en del av jobben min!

Nå er jeg også nominert. Det er hyggelig. Jeg vinner ikke, men det er greit. Men jeg har visst i skrivende stund passert Fru Fly.....med 6 stemmer. Det er det viktigste! ..... Det ser forresten ut som Fru Fly tar dette helt med ro. Hun har ikke gjort mye for å sanke stemmer. Bare ikke kom på oppløpssiden nå da, FF - med en kjempestemmesankekampanje. Da er jeg redd du raser forbi! 

Jeg har nemlig gjort det jeg kan gjøre; jeg har bedt alle venner og halve kongeriket om å hjelpe meg opp og fram. Men det er Silje som leder. Og jeg ser at det kan bli hardt å ta henne igjen.

Ok. Jeg sa jeg trengte bloggen for å få vist det jeg lager. Men på den annen side: det blir ikke mye laging av å sitte å blogge halve formiddagen...

So long, god fredag, tu-du og hei så lenge!

Dagdrømmer

Mila´s dagdrømmer.

Sjekk denne bloggen. 

For en fantasi dama har. Nydelig og artig prosjekt!

Bloggegleder 2

Dette har vært en helg utenom det vanlige. Ja, veldig spesiell har den vært, faktisk.
Den har vært et resultat av min aktivitet i bloggeverden: Jeg har møtt ikke mindre enn 2 (to!) av damene bak blogger jeg er fast leser av.
Først tilbragte jeg fredag kveld med Elisabeth fra innerst i veien. En success, som ligger godt an til snarlig gjentagelse!!

Så var det den andre dama. Og hvilken dame! : Pia med hennes verden.
Pia vant trekningen min av Nøtteputa. Og istedenfor at jeg skulle sende den til henne i posten - ble vi enige om at hun heller skulle hente den. Så da tok Pia seg litt fri fra familielivet og kom kjørende til meg for å hente Nøtte. Genialt! Og VELDIG artig!!!!

Så over noen timer fikk vi skravla og skvaldret (i munnen på hverandre). Vi fikk i oss næring i form av is, jordbær og bananbrød. Vi trengte energien - for det å prate og le såpass heftig, tærer litt på energilagrene. Og gud forby at vi gikk tomme!

Pia fikk også æren av å hilse på svigerfar. Han var nok ikke klar over at det var første gang Pia og jeg møttes - for han prata som om de var gamle kjente. Og Pia fikk hele familiehistorien. Men høflig som hun er, smilte og nikket hun interessert.

En festlig formiddag.

Pia har også godt lag med andres unger: 

Alida og Andrine synes hun er en morsom og fin dame! 

Det synes jeg også !

Bloggegleder

Jeg blogger. Jada, jada. Og jeg følger endel blogger. Og jeg kommenterer litt her og der. Og jeg ler. Mye og høyt. Noen ganger i familiens nærvær. Ofte helt for meg selv. Jeg har veldig mye glede av bloggevennene mine.

I kjølvannet av blogginga, kan det hende at det ender i et fysisk møte. Det er spennende og kan gå begge veier; Men man man setter ikke bloggdynamikken på spill - hvis man ikke tror helt og fullt på at et møte bare kan bli ålreit.

Jeg har altså hatt min første blind date. Vi trengte ikke nellik i knapphullet, gul serviett på bordet, fjær i hatten eller annet for å finne hverandre. Avtalte sted krydde av mennesker - men jeg visste hvem jeg skulle se etter, denne varme fredag ettermiddagen.

For de som følger denne bloggedama: Mulig dere skjønner hvem jeg har vært ute med :)

Og siden vi var så opptatt med å skravle, glemte jeg helt å dokumentere dette før vi var ferdig med

 både middag og dessert og langt ned i vinglass nr ørten.

Og ettermiddagsmøtet ble til det rene skvaldretreffet: Dama er akkurat så festlig og søt som jeg trodde. Og 7 timer senere med bli-kjent-fraser og mye fjas og latter, er vi enige om at dette var veldig trivlig.  Det skuffet ikke - Og vi gjentar med største glede!

ARTIG!

Plaster på såret

Vanligvis gjennom uka, er jeg lat med å hente posten. Det er sjeldent noe annet enn regninger likevel. Og innimellom pakker fra Momo, da. Etter at middagsgjestene mine ikveld forlot den Hertzenbergske heimen, skulle jeg hente avisa. Den jeg får kun i helgene - Fordi jeg ellers har nok med å lese blogger.... Og der; sammen med regninger og avisa: en konvolutt med ukjent og mystisk innhold.

Tenk - En snill bloggleser har forbarma seg over meg, etter at jeg skrev om gnagsåret jeg fikk da jeg skulle på kinopremiere. I konvolutten lå det spennende plaster med bruksanvisning. Mepilex Border Lite heter det.

Nå har jeg testa på gnagsåret mitt. Og det skal sies: Plasteret er fabelaktig mykt  (jeg tuller ikke!)!! Sånn "putete" og deilig mykt. Og ettersom jeg først satte det litt skeivt på, måtte jeg løsne litt og rette opp.... Og akkurat som det står i brosjyra: Det kjennes ikke når man løsner på det. Ikke bittelite lugg i huden, engang!!! Atraumatisk fjerning, kaller produsenten det. Og ja, ingen traumer her! Også vanntett i tillegg. (Nei, nå gir jeg meg ende over...)

Dette må jo være det perfekte plaster for skrubbsår på små barnealbuer og knær! Det står selvsagt ikke noe om pris her - og avsender sier heller ikke noe om dette. Men jeg lukter at det koster litt... Uansett kan det ikke være snakk om mer enn at man synes det er vel verdt det! Jeg skal ha tak i flere - for her er det skrubbsår på gang hos 2-åringene, så det holder!!!!

Er det ikke hærlig, dere?! Et menneske jeg ikke kjenner, sender meg dette! Det kommer mye godt ut av denne blogginga. Det skal være sikkert og visst!

(10) tusen takk

10.000 besøk på bloggen min. Det er et bra tall! Det utgjør siste måneden drøyt 150 besøk i snitt pr dag. Noen få av disse besørger jeg jo selv. Men likevel et artig antall besøkende.

Denne blogginga har de siste månedene blitt endel av hverdagen min. Det tar tid - noen dager litt tid, andre dager mer! Men det er jo så artig. Familie og venner holder seg oppdatert. Man har jo lært at det som legges ut på dette internettet - det blir der for all tid! Så selvfølgelig er jeg bevisst hva som skrives og hvilke bilder jeg bruker: Ungene mine skal på ingen måte lide under mors skrivetrang! På den annen side er jeg ikke redd for å gi litt av meg selv; Vise dere rotet mitt. Eller den fantastiske tiaraen min, for den del.  What the heck!

Dessuten er det mulig jeg gjør ungene mine en stor tjeneste. Hvis jeg bare eksponerer dem akkurat passe nok nå - her gjennom bloggen min - kan det hende de ikke får behov eller ønske om (gud-forby) å melde seg til Paradise Hotell eller annet stupid realityshow når de blir gamle nok til det.

Så er det jo alle disse andre bloggedamene (og noen menn) som skriver så godt. Og innmari morsomt. Jeg har blitt litt avhengig av kneggingen deres skrevne krumspring får fram hos meg. 

Dagen er liksom ikke helt den samme uten!

Bloggernes Landsmøte. Finnes det? Tror ikke det... Jeg hadde meldt meg på. Og skulle sørget for at der fantes en avdeling for "tull og mainnskit". Og for de interiørfrelste og for amatørkokkene. Jeg vet godt hvilken avdeling jeg hadde endt opp i.... Og jeg tror jeg med sikkerhet kan nevne et en håndfull andre bloggere som ville holdt meg med selskap; Pia, Elisabeth, Bergljot, Barbro, MammaMy, Fru Jansen, Lina, Gafflan ....

Og til alle mine lesere: Takk for at dere leser! Det er kjempeartig med kommentarer. Kommentér mer!

10.000 Takk!

Dærsken ta...

....Idag har jeg passert 5000 besøkende på Bonka Rakka. Det er jo fantastisk artig. Og nesten 3000 er bare denne siste uka! (en liten give away gjør susen).
Jeg gleder meg stort over framgangen. Det er jo egentlig bare et tall - Men akkurat dette tallet forteller meg at det er noen der ute som gidder å bruke tid på det jeg har på hjertet.
Og det er noe tilfredsstillende over å kunne glede andre med tull&tøys - og små betraktninger fra min hverdag.

Gjennom bloggingen oppdager jeg stadig nye, morsomme, velskrevne og hærlig frekke blogger. Og jeg skjønner og kjenner at jeg hadde likt å treffe menneskene bak aliasene.

Det å være en del av dette sosiale mediet, er litt som å drikke kaffe og skravle med nabokjærringa. Og alle som kjenner meg, vet at er det noe jeg er god på - så er det nettopp det! :)

Takk for morsomme og fine kommentarer. Jeg vil gjerne ha mer kommentarer!! Du trenger ikke hverken kjenne meg eller ha egen blogg for å kommentere. Jeg blir kjempeglad uansett.

Ha en fortsatt fin dag :)

Hytta og facebook

Vi sleit litt med å overbevise 15-åringen om at hytta er fantastisk - i 9 dager.

Kjæresten er i Paris med familien sin, én venninne er i London, en annen i Bergen. Vi er bare på hytta......

Vi måtte inngå et kompromiss: anskaffelse av Trådløst Bredbånd, slik at hun kunne sjekke innom facebook og ikke føle seg avskåret fra resten av omverdenen. Og gjøre lekser!

Mannen var litt himmelfallen: og utbrøt med stor sarkasme: Ja så flott. Hytta blir akkurat som hjemme! Skjønt han er enig i at det er lite å bite i seg, hvis det er dét som får eldstejenta til å slappe av og ikke lengte og lure på hva som skjer hjemme - Heaven forbid: uten henne!

Og jeg må jo selv innrømme at det er ålreit å ta noen minutter - etter at resten av gjengen har falt til ro - og sjekke innom mine faste bloggere. Og ikke minst kunne fortelle om det her etterpå - selv om jeg befinner meg på hytta ;)