Idag....

...for 20 år siden, ble jeg kjæreste med denne snasne karen til høyre i bildet.

(OBS: dette er kanskje det mest klissete innlegget i Blogglandia idag)

Mannen min er så mange ting.
Men én ting er han aldri: nemlig sur! Han er ALDRI sur!
Han er alltid positiv og blid og sympatisk.
Han er supersnill og raus mot alle han møter.
Han er ujålete.
Han er lettrørt.
Han har en fantastisk evne til å aldri la seg stresse (jeg gjør det for oss begge).

Han har en hærlig humor.
Og han har de absolutt beste gullkornene på lager.
Han elsker gamle biler og raske biler. Og i sitt neste liv vil han bli rallykjører og bilmekaniker.
Han har aldri hatt hull i tennene.
Han har de blåeste øynene - og det vakreste smilet.
Han gir de beste klemmene.

Da han bestilte en øl fra meg (som stod bak baren) - en novemberdag i 1991 - var jeg solgt.

Lite visste jeg da, om at han hadde bestemt seg for lenge siden: Jeg skulle bli kjæresten hans.
Jeg var 20. Han var 22 og kjekk befal på Bardufoss.
(Så jeg slo opp med kjæresten min.... Og siden har siden da hengt med denne mannen.)

Et sånt klissete hjerte må jeg få koste på meg idag :)

Fy flate: Jeg er skitheldig!
(Og jeg lover meg selv å bli flinkere til å sette mer pris på det)
Jeg gleder meg skikkelig til de neste 20 årene!

PS: Det er mange ting jeg kunne nevnt; ting han kunne skjerpet seg på. 

Men idag er en glad-dag, folkens :)

Ha en god helg!

14 år i hymens lenker

Mannen kom hjem fra jobb idag, gikk rett til arbeidet med å støpe en mur, som skal bære en vegg til det nye vaskerommet.

Etter ei stund hører jeg han gjennom kjøkkenvinduet - der han roper, akkompagnert av støpestøy: "Gratulerer med dagen, kjære!"
Jeg roper tilbake: "Hæ?! - hva mener du ?" etterfulgt av  "Åh -  Ja, selvfølgelig....."

Jeg visste det var noe. Jeg hadde tidligere idag vært gjennom venner og kjente som mulig kunne være bursdagsbarn... Hadde jeg glemt noen? Neeeeei, kom jeg fram til - og fortsatte med mitt.

Men altså: Vi har bryllupsdag. 14 år. Fine år.

Middagen som var planlagt for dagen, var fiskeboller i hvit saus. Jeg liker ikke engang fiskeboller. Men det var det eneste jeg kunne lage, uten å ta turen i butikken. Og ungene elsker det.
Så da ble det fiskeboller - under parasollen på terrassen i sommerværet.

Haslum Kirke, 12. juli 1996

En riktig gledens dag!

Så jada, kjære. Vi glemte det dette året også.  Men vi har jo tradisjon for å glemme bryllupsdagen.