Monster...

Neida, jeg har slettes ikke glemt julegave-alongen!
Det føltes litt pussig å sitte og strikke julegaver i januar og februar, men nå kjennes det helt all right. Det er nemlig bare fire mnd. til jul! Og hvert år, når nettene blir lange og kulda setter inn og det begynner å dra seg til, så angrer jeg på at jeg ikke begynte litt før. Det er mulig jeg glemte å blogge julegaver i sommerferien, husker ikke helt jeg, men flere av sokkene jeg har strikket i det siste blir julegaver.

Og a propos sokker - nå har jeg gjort ferdig 17 par av de 52 jeg skal strikke på et år. Det er over 30% - på 25% av tiden. Siden jeg var økonom i et tidligere liv, blir jeg beroliget av slike statistikker. Og fortsatt har jeg flere par på pinnene.

Jeg hadde ingen anelse om at jeg var så interessert i sokker før jeg meldte meg på 52 Pair Plungen. Man oppdager sannelig stadig nye sider ved seg selv   =)  . Jeg har selvfølgelig sokke-surfet mye på nettet, og på Ravelry især, og lært bl.a. følgende om sokker:

Det er MANGE slags sokker! Vi har de gode gammeldagse raggsokkene for eksempel, dem strikkes det mange av her i det kalde nord. Så er det Plain Vanilla Socks (se forrige innlegg) - tynnere sokker i glattstrikk eller enkel ribbestrikk - gode arbeidshester i sokkegarderoben. Vi har sokker med hullmønster/blondestrikk, sokker med ymse maskemønster, sokker med fletter og mønsterstrikkede sokker i flere farger. Det er vi gode på her i Norge -  vi har jo vokst opp i en Selbu-tradisjon. Og sist, men ikke minst, har vi Monstersokker. 

Monstersokker hadde jeg aldri hørt om før jeg snublet over det på Ravelry. Det er sokker strikket av restegarn - fortrinnsvis glorete, flerfarget garn. Det er egne grupper for Monstersokker, og de er en studie verdt. Såvidt jeg har sett i farten, er monstersokker spesielt populært blant tyske strikkere. Das Bollverk, for eksempel, er en tysk sokkestrikkende ung mann som strikker de mest fantastisk fargerike sokker. Jeg er litt nysgjerrig på hvor han får tak i alt det fargerike garnet sitt. Av alle disse sokker blir det mye restegarn, og slik blir det monstersokker av. Trikset her er å strikke sokker av ulike rester uten at overgangene synes - det skal være glidende overganger så det ser ut som du har strikket av ett garn. Disse sokkene av Heather Sebastian er et godt eksempel på monstersokker.

Dette var det jo en lettelse å oppdage, for hva gjør man når man sitter med ymse glorete stash som ikke passer sammen? Jo, man sorterer for eksempel ut alt med blått i. Det øverste nøstet er rester fra sokkene i forrige innlegg, de andre nøstene er fra andre sokker i familiens samlinger. Man kan bli rent nostalgisk av mindre. Her er Sisu, Regia, Arwetta, Chili Gredelig og Projo - til sammen brukte jeg fire flerfargede og fire ensfargede slanter i disse sokkene. Og det var gøy å strikke monstersokker - kan anbefales! De skulle fortrinnsvis bli like, skjøtene skulle ikke synes og det skulle bli nok garn - det var mye å passe på underveis, og vips så var de ferdige. Syns de ble fine jeg! Og pluss i boka for å ha fått noe vettugt ut av 85 gram håpløse rester. Strikket på pinner 2,5, som vanlig.

Ja, det jeg egentlig forsøkte å si her, var at dette er mitt bidrag i julegave-alongen for august. Fortsatt god søndag!

Med kjærlighet i hver maske...

Du tror kanskje at jeg ikke har strikket noe i det siste, siden det har vært litt stille her på bloggen? Å joda, det har jeg nok. Ganske mye, faktisk. Men først må jeg fortelle om den fantastiske regnbuen jeg så i ettermiddag. Jeg har aldri sett en så kraftig regnbue før. Regnbuen blir sterkere hvis regndråpene er store, og i dag regnet det ganske mye. Buen lå lavt over Groruddalen, som en portal, i tre etasjer, og det var lett å se både hvor den startet, og hvor den endte. Jeg burde ha tatt bilde av den, siden jeg har fått ny mobiltelefon med et kamera som visstnok skal være fantastisk (sa selgeren). Men siden jeg kjørte bil på riksvei 4, tenkte jeg det var best å fortsette med nettopp det. Én ting om gangen er lurt, i hvert fall når man kjører bil. Men tenk - så var jeg innom Sylkes fine blogg, og hun hatte tatt flotte bilder av akkurat den samme regnbuen, bare se. Er den ikke flott? Like fin hos henne som her hos meg, selv om vi bor langt fra hverandre.

Der regnbuen starter, står det en gryte med gull, det er noe alle vet. Siden regnbuen var så tydelig i dag, var det overhodet ikke noe problem å se hvor den startet, så jeg vurderte å stikke ned der og finne denne gryta, som alle snakker om. Men - mer problemer: Vanligvis starter jo regnbuen til høyre og går mot venstre, der den er litt svakere som regel. Men i dag var den like fin og flott hele veien, og jeg ble litt usikker på om den startet til høyre eller venstre? Mens jeg lurte på dette, sluttet det å regne, og regnbuen forsvant. Noen ganger lønner det seg å handle på impulsen, og ikke tenke så mye. Kort sagt, det ble ikke noe gull på meg i dag. Men jeg fikk i hvert fall sett tidenes regnbue!

Jeg har strikket sokker til Dattera. Helt plain vanilla socks, strikket av flerfarget Regia garn på pinner 2,5, hverken mer eller mindre. Jeg er generelt ikke så overbegeistret for flerfarget sokkegarn - likevel befinner det seg på uforklarlig vis flere sånne nøster i sokkegarnlageret mitt. Og sokkene er strikket med kjærlighet i hver maske! Hilsen Mamma.

Og på toppen av det hele: Ha en flott søndag!

Oj...

Jeg så på nyhetene i dag at Legemiddelverket mistenkte at svineinfluensavaksinen var årsak til flere nye tilfeller av narkolepsi hos barn. Oj. Jeg håper de undersøker saken grundig og er helt sikre på hva de driver med før de bruker denne vaksinen igjen. Narkolepsi bør man ikke få hvis man kan unngå det. Jeg snakker av erfaring.

Red: Narkolepsi er en sykdom som varer livet ut. Pr i dag finnes ingen måte å kurere det på. Det påvirker livsutfoldelsen i stor grad - og er spesielt vondt å slite med for barn/ungdom selvfølgelig. Det er derfor jeg syns man bør være ekstra varsom her i forbindelse med svineinfluensavaksinen.
Jeg vet hva jeg snakker om - jeg har narkolepsi selv, hver dag, resten av livet. Jeg kunne skrive side opp og side ned om hvordan det er, men det gidder jeg ikke. Men gøy er det ikke. Jeg har skrevet et innlegg om narkolepsi her, om du er nysgjerrig.

Det er stille...

... hos Annepålandet i dag. Jeg drikker grønn te av grønn kopp på grønn duk og leser Agatha Christie. Poirot er min helt. Jeg strikker en genser, men den ble for trang, så jeg rekker den opp og prøver igjen. Heidi Kirrmaier/PiPiBird lager akkurat sånne gensere og jakker som jeg liker - enkle uten å være kjedelige. Mange av hennes design står på favorittlista mi. Mest kjent er kanskje Buttercup, som veldig mange strikket i fjor sommer. Men jeg liker mange av de andre modellene bedre. Den nyeste jakka hennes, for eksempel, ser ut som en ordentlig kosejakke. Håper det kommer en oppskrift etter hvert.

Dette har vært min favoritt-te i sommer - Kusmis grønne jordbærte med duft og smak av sommer. Kusmi har mange gode teer. Ellers kjøper jeg ofte te, særlig grønne teer, hos Le Palais des Thes på Grünerløkka. En tur innenfor dørene der kan ofte bli en dyr fornøyelse - men like fullt en fornøyelse. Og livet er rett og slett for kort til å drikke gule liptonposer!

A propos designere - Little Thingies har nettopp kommet med to flotte jakker, som både jeg og Dattera kunne ha lyst på - både Laura og Clair. Hvordan rekker folk å strikke så mye??? Kanskje de ikke rekker opp hele tida...

Til teen spiser jeg kringle som Svigerinnen har bakt. Hun kan kunsten å bake, svigerinnen min, og jeg elsker rett og slett gjærbakst. Asjetten er fra min private samling av blomstrete asjetter - jeg har en halvmeter høy stabel i ulike mønstre fra ulike gjenbruksbutikker. De fleste er fra Porsgrund, men denne er fra Figgjo og blir mest brukt. Mest fordi den står øverst i stabelen, men den er fin også! Skulle gjerne hatt noen flere gjenbrukte kaffekopper også, men det er alltid kaffekoppen (eller hanken, vil jeg tro) som blir knust først, og så er det bare skålen og asjetten igjen til gjenbruksbutikken. Sånn sett er jo trenden med kaffekrus uten hank en smart ting...

Snart skal jeg på fotokurs. Så skal det bli bedre bilder her på bloggen, hadde jeg tenkt. Jeg liker best å ta bilder sånn litt i farta, uten for mye stativ og inntillinger og sånn. Jeg snubler meg gjennom livet, og det gjør bildene mine også, vi må passe sammen. Derfor bruker jeg mest den lille Ixus-en min, som jeg kan ta med i lomma. Men nå håper jeg å få til noe tilsvarende med speilrefleksen også, raske bilder uten for mye knoting. Det skal bli spennende. 

Men nå må jeg nøste opp opprekksgarn... Ha en fin søndagskveld!

Bringebær...

Bringebær:

Bringebærsyltetøy:

Bringebærsokker:

Sokkene er strikket i Summit Sock fra Impulse of Delight, et deilig og mykt sokkegarn
med 80% merino og 20% nylon, på pinner 2,5.
Fargen heter Alpenglow Extreme, men den kunne like godt hett Bringebærrød.
Øverst er en liten kant grønt i fargen Evergreens.

Bringebær"boblene" (herved er et nytt ord lansert) er fra Boblehuen til Vridd og Vrang.
Det var morsomt å strikke bobler! Utover det er sokken av enkleste sort, med vrangbord, forsterket hæl, glattstrikket fot og firedelt tåfelling. En god sokk å ha på bringebærtur i skogen!
Dette er sokk #15 - og enda har jeg flere sokker som ikke er blogget enda. Det tar aldri slutt...

Ha en fin fredag!

Sommerminner...

Bougainvillea er en plante jeg forbinder med sydenferie. Den vokser i varme strøk over hele verden, også i Middelhavsområdet. På Costa del Sol var det rikelig, og denne planten klatret opp rundt en stolpe på terrassen vår da vi var på ferie i Marbella. Hva kaller vi denne fargen - er det cerise?

Her hjemme sørger geitramsen for de ceriserøde innslagene. Med geitramsen kommer den gode sommerfølelsen - og flashback til barndommens bilturer i sommer-Norge, før De Store Motorveiers tid, den gang vi hadde sammenleggbart campingbord og klappstoler og kjølebag i bilen, parkerte i veikanten og tok spisepausen ved en innsjø langs landeveien, mens fuglene kvitret og myggen beit. Kanskje slang vi et kast eller to med fiskestanga, som også var med i bagasjen, og fisket litt uten fiskekort - men fisk fikk vi aldri.

Solen skinte alltid dengang, og bilen vår gikk alltid i stykker, og mens far reparerte bil - i kjeledress og hansker som også alltid var med i bagasjen, studerte vi andre en bisverm på ville veier i nærmeste eng for å få tiden til å gå. Åh, sommerminner... Og alltid med geitrams i grøftekanten.

Det ække te å tru...

...men jeg har faktisk strikket noe annet enn sokker, nemlig pulsvarmere:

Denne bloggen har jo blitt noe ensidig sokkefokusert i den senere tid. Det foresvever meg at dere som leser her er blitt godt forsynt av sokker nå. Jeg, derimot, er ikke lei i det hele tatt - jeg har jo bare såvidt kommet i gang! Hvis noen hadde fortalt meg i fjor at jeg skulle bli en av disse galningene som strikket 52 par sokker, ville jeg vel bare ha ristet på hodet... Men nå har jeg altså strikket pulsvarmere.

For lenge siden strikket jeg pulsvarmere til moren min, i alpakka, med perler på - du vet sånne som var så populære for noen år siden. Jeg har ikke noe bilde av dem. Perlene ser ut til å slite av den tynne alpakkatråden, så det har blitt små hull i dem. Nå har jeg strikket nye pulsvarmere til mammaen min - i kasjmir denne gangen. Disse er helt enkle, et rør med rullekant nederst og noen riller øverst og litt innsvinget på midten - fordi det enkle ofte er det beste.

Pickles har så mye spennende garn, og jeg lot meg friste til å prøve dette - Cash Tweed - som er et tynt tweedgarn i 100% kasjmir. Fargen heter "På havet", og er mildt blå med spetter i ulike farger. Garnet er tynt og skjørt og har lett for å ryke, så det er nok best å strikke løst og forsiktig og uten for mye sprell. Etter at tråden hadde røket av noen ganger, valgte jeg helt enkel glattstrikk, så de fine fargene skulle komme til sin rett. Jeg la opp 48 masker på pinner 2,5 og strikket rundt. Kanten nederst ruller seg opp, det syns jeg er dekorativt. Så felte jeg gradvis ned til 43 masker rundt håndleddet, og økte gradvis opp igjen til 50 masker. Etter ca 20 cm strikket jeg noen riller så kanten øverst ikke skulle rulle seg, siden denne kanskje kommer inni ermet. Nøstene er små, bare 25 gram, så jeg kjøpte for sikkerhets skyld to nøster. Men det gikk med bare 14 gram - så nå strikker jeg et par til meg selv også. Deilige og myke!

Inspirasjonen fikk jeg da jeg så på den engelske TV-serien "Little Dorrit" som gikk på NRK for ikke så lenge siden. Damene der hadde trange, tynne pulsvarmere - riktignok i mye tynnere garn enn dette. Det var forresten flere fine sjal der også - men garderoben deres forøvrig passer vel ikke så godt inn i vår tid. Dessverre fant jeg ingen bilder av pulsvarmerne - men du kan lese mer om TV-serien her.
Ha en riktig fin torsdag  :-)

Flammende begjær...

Oppskrift: Flaming Desire av Anne Hanson
Garn: Zen Serenity Sock (80% merino, 10% kasjmir, 10% nylon), i fargen Rustic Red.
Garn og oppskrift kjøpt på Projos stand på Mauds strikkefestival i juni.
Pinner: 2,5
Modell: Datteras bein
Location: Annepålandets bakhage

Heftig tittel på et par sokker! Noen mønstre går veldig raskt å strikke. Flaming Desire, for eksempel, gikk unna i en fei under ferien i Stockholm. Garnet hadde jeg lest og hørt mye om, og det svarte absolutt til forventningene – nydelig farge, godt å strikke med, deilig og mykt. Dette er nøyaktig ”min” rødfarge, som jeg har lett etter så lenge – og jeg ser ikke bort fra at jeg kjøper mer og strikker meg et skjerf. Men jeg ble litt overrasket over at det var så mange hvite flekker – det hadde jeg ikke forventet av et garn i den prisklassen. Men siden fargen er så fin, er alt tilgitt.

Mønsteret var som sagt morsomt å strikke, men resultatet syns jeg ble litt kjedelig, og det kom ikke til sin rett med dette garnet heller. Sikkert finere i ensfarget garn. Men det ble veldig gode sokker! Hespet var på drøye 100 gram, og alt gikk med.

Varden fikk jeg inspirasjon til en sommer vi gikk mye i fjellet. Hele familien måtte slepe med seg stein hjem i sekken. Jeg ville gjerne hatt en stor varde – med rød T på – men inspirasjonen og lysten til å bære stein forsvant visst da høsten kom, og siden har det kokt bort i kålen. Nå har varden stått trofast i bakhagen vår i mange år – uten T på – og prøvd så godt den kan å skjule det stygge kumlokket over stoppekrana. De fine, lysegrønne mosetegningene har visst forsvunnet i snø og regn. På tide å fortsette vardebyggingen…

Og du, ha en finfin søndag!

Aber plötslich... Om blader + sokker...

Jeg har alltid vært veldig interessert i blader. Og trær. Da jeg var liten, hadde broren min og jeg hvert vårt klatretre – to høye, fine osper. De sto midt i hagen med fint utsyn utover landskapet, den ene litt større enn den andre, akkurat som broren min og jeg. Siden brorsen var størst, hadde han selvfølgelig det største treet. Jeg satt ofte i mitt lille tre og studerte bladene. Ospa har så fine, mørkegrønne blader, med blondekant, og kommer det et vindpust – og det gjør det jo titt i dette landet – så rasler det så fint og koselig i løvverket. På den grågrønne stammen vokste messinglav så gult som … gult. Gulere blir det ikke. Vi datt aldri ned. Moren min var praktisk anlagt – hun ga oss enkle regler og hint som var lette å huske: Du kan klatre så høyt at du kan ta rundt stammen med én hånd. Det fristet aldri å klatre lenger – vi skjønte jo hvorfor. Det er den hvitstammede bjerka poetene skrev om, som fotografene tok bilder av og som folk ville ha i alléene sine - men gi meg en osp!

Disse sokkene var mye enklere enn jeg hadde forutsett. Det er egentlig bare et par plain vanilla sokker, og dermed superraskt å strikke. Litt kabler/”stilker” hist og pist, og vips så er du ferdig – gjort på noen få kvelder. Én tråd å feste i hver ende.

Bladene strikkes for seg og sys på til slutt, og det tar visst flere uker. You-know-how-it-is – monteringen er alltid det som tar mest tid på et plagg. Men det var jo så enkelt det også! Og plötslich var de ferdige. Mine blader er nok ikke sydd på like perfekt som på originalen, for de er virkelig et praktfullt stykke arbeid. Men det holder i massevis – for de som av ulike årsaker måtte befinne seg på bakkenivå, har sikkert annet å foreta seg enn å studere prydsømmen min. Godt nok! Og skaperverket er heller ikke perfekt, det vet jo jeg, som har sittet i et tre og studert det i detalj i årevis. Det er litt av sjarmen, det.
 

Garn: Mere Sock (80% merino, 10% kasjmir, 10% nylon) fra Impulse of Delight, det gikk med 94 gram.
Farge: Dark Water – og som vanlig kommer ikke fargen ordentlig til sin rett på bildene. Grønt er utrolig vanskelig å fange på en vakker solskinnsdag i den grønne hagen. Men det er altså et utrolig vakkert fargespill i ulike grønntoner.

Pinner: Her har jeg tatt et stort skritt ut av ut av komfortsonen – og strikket med pinner 2,75 i stedet for 2,5 som jeg alltid gjør. Syns liksom 60 masker var litt lite (jfr oppskriften).
Oppskrift: Wunsch Blatt Socken av tyske Sonja Köhler. At oppskriften er på tysk, er egentlig ingen hindring, for her er det mest diagrammer og ingen veldig viktige meldinger i teksten, fant jeg ut etter å ha fått kyndig oversetterhjelp (tusen takk til de som hjalp meg her!!) – men det kan kanskje være praktisk å ha strikket en sokk eller to fra før, og å ha strikket kabler etter diagram.

Disse sokkene ble ferdige for en stund siden. Jeg ligger litt på etterskudd med bloggingen her. Det blir lett litt uvoversiktlig med så mange par sokker, så jeg må føre liste. Da jeg meldte meg på galskapen med å strikke 52 par sokker på et år, var jeg litt i tvil om det kom til å gå, men det ser jo lovende ut. Nå strikker jeg på par nummer 17 og 18. Og for hvert par jeg haker av på lista mi, dukker det opp minst fem til som ser spennende ut. Ha en fortsatt fin onsdag i regnværet!

Utmerket...

Jeg har vært så heldig å få en utmerkelse fra Tina med bloggen Tinas Kårner. Tusen takk :-D

Det fungerer som følger:
1. Link tilbake til personen som ga deg awarden
2. Gi awarden videre til syv inspirerende bloggere
3. Fortell syv ting om deg selv

Jeg har avslørt mine innerste hemmeligheter ved flere anledninger før, men jeg husker jo ikke i farten hva jeg har skrevet. Men det er det sikkert ingen andre som gjør heller - så her er syv ting etter impulsmetoden:

1) Mens nordmenn flest er født med ski på beina, er jeg født med en bærpeller i hånda. Å plukke bær er ren mentalhygiene for meg.
2) Jeg er veldig glad i kokosboller, og akkurat i dette nu skeier jeg ut med en kokosbolle til kaffen. Nam!
3) Jeg har veldig dårlig viljestyrke - ja faktisk så har jeg nok ikke noen viljestyrke i det hele tatt. Dette kommer særlig til syne når det er snakk om trening, slanking - og garninnkjøp.
4) Jeg er dessverre litt sløv - eller glemsk, som det også kalles.
5) Jeg har vannskrekk.
6) Jeg har veldig lyst på en hund - men klarer ikke å bestemme meg for hvilken rase.
7) Jeg har mange hobbyer, men aller best liker jeg å strikke - ingen over, ingen ved siden. Det kom kanskje ikke som en bombe her på bloggen...

Jeg velger å gi utmerkelsen videre til alle dere som leser med og kommenterer her på bloggen. Det er så hyggelig med kommentarer - tusen takk!

Blåbærturen...

Noen hevder at det er lite blåbær i år. Ikke her hos meg, her er det plenty - mer enn nok til alle vinterens pannekaker.

Hvor hen da? Kom, skal jeg vise deg!
(Men ikke si det til noen!)

Det er bare å følge pilen, som noen har malt rett på naturen.

Innover her! Jeg har plukket blåbær i denne skogen i over tjue år, så jeg vet om de lure stedene. Det varierer litt fra år til år.
I år er det bortover her. Først gjennom den gamle granskogen...

...over en ur og gjennom portalen.

Dette er hva jeg kaller en ekte skogssti - full av røtter, barnåler, maur og gode dufter. Inn her skal vi...

... over brua og forbi vindfallet.

Borti her er det blåbæra er, skjønner du. Du må nok leite litt, men det er litt av sjarmen. Og du, husk at det er akkurat NÅ at bæra er sunnest, rett fra riset. Det er bare å spise!

Hjem igjen tar vi en annen vei, den er litt brattere. Det er stier på kryss og tvers i skogen her. Det er egentlig et mysterium, for det er sjelden jeg møter andre mennesker. Så hvem er det egentlig som lager disse stiene, tro?

Opp her er det litt bratt, men det er bare å klatre på røttene, som ligger som trappetrinn i naturen.
Det øverste trinnet er ganske høyt, det ligger bak de to trærne her.

Her vokser det bregner. Fern heter det på engelsk, det syns jeg er så fint. Da jeg var liten, kalte vi det ormegras, kanskje ormen holder til under her? Plukket vi ormegras med bare hendene, skar vi oss så blodet rant, så seig var stilken. (Og her måtte Annepålandet legge seg på bakken under bregnene for å få tatt bildet, så det er i grunnen like greit at hun sjelden møter andre mennesker her...)

Siste biten går gjennom løvskogen. Her vokser mest rogn og bjørk. Da vi flyttet hit for over 20 år siden, var det åpent og oversiktlig her, med bare en og annen liten bjørkespire. Nå står skogen tett. Og se, nå titter sola frem!

Og rett bak trærne der, ute i sollyset, der bor jeg!

Slutt på skogen, tilbake til sivilisasjonen - med geitrams, balderbrå og asfalt.

Hjemme igjen! Min adresse er som før - opp en trapp og inn en dør. Blå fingre og blå tenner avslører hvor vi har vært. Hele runden tok bare en halvtimes tid. Takk for turen!

Fiskelykke...

Oppskrift: Pomatomus av Cookie A
Garn: Summit Sock fra Impulse of Delight i fargen Smokey Purple (80% merino, 20% nylon). Det gikk med ca 105 gram (hvert nøste inneholder ca 115 gram)
Pinner: 2,5
Modifikasjoner: Ingen - jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke.

Pomatomus, eller bluefish, er en fjern slektning av abboren. Så vet man det.

Nummer to på Cookie A's poppis-liste inne på Ravelry er Pomatomus. Disse har stått på strikkelista mi lenge - ikke nødvendigvis fordi mønsteret er så vakkert akkurat, men fordi jeg var nysgjerrig på hvordan i all verden man strikket et så merkelig mønster. Nå vet jeg det - det er en uendelig mengde vridde masker blant annet. Mens Monkey-sokkene, for eksempel, var raske og enkle å strikke, var disse riktignok enkle nok, men raske, det var de ikke. De var rett og slett langdryge, syns jeg, men det kommer kanskje av at jeg ikke liker vridde masker noe særlig. Men jeg ble veldig fornøyd med resultatet, faktisk så fornøyd at jeg ikke ser bort fra at jeg strikker dem om igjen. Oppskriften er fin og grundig forklart, mønsteret er flott, passformen upåklagelig, og sokken er utrolig elastisk og sitter dermed godt på foten. Dattera, som var modell for en liten haug med sokker en fin sommerdag, likte disse best.

Garnet er fra canadiske Ruth Stewart i Impulse of Delight. Jeg har strikket flere sokker av dette garnet nå, og er utrolig godt fornøyd. Godt å strikke med, deilig og mykt, gir fint og jevnt resultat, og forsterket med 20% nylon. Slitestyrken vet jeg ikke noe om enda. Fargen ble mye finere ferdig strikket enn på nøstet - med forsiktige, fine fargeskift, ikke mer enn at maskemønsteret får spille hovedrollen. Jeg liker best noenlunde ensfarget garn til sokker med maskemønster, ellers syns jo ikke mønsteret, og hva er vitsen med å strikke mønster da??

Nummer tre på Cookie A-lista er Hedera, som jeg allerede har strikket for en stund siden. Den oppskriften likte jeg også veldig godt. Dette trekløveret - Hedera, Monkey og Pomatomus - vil jeg virkelig anbefale på det varmeste.

Her er et knippe av sommerens sokker. Noen er blogget alt, resten kommer etter hvert. Nå er jeg ferdig med fjorten par. Nå skal jeg bare strikke ferdig de jeg holder på med, så blir det snart en liten sokkepause. Trur eg.
 

Sommeren er på hell. Jeg syns såvidt den har begynt her hjemme. Det er litt trist. Men du får uansett ha en god søndag!

Tantestrikk...

Jeg har veldig mange tantebarn. Jeg må telle etter når folk spør, så mange er det. Sist jeg kontrolltelte, var det elleve stykker.

Familien vår er utrolig produktive. De produserer nye små mennesker på løpende bånd, gjerne to i slengen. Midt i fellesferien kom det enda to til - to fine, små jenter av helt samme sort. Så nå er det tretten. Sånt blir det tantestrikk av.

Det er i Mannens familie livets under skjedde denne gang. Men jeg blir vel fortsatt tante? Dette er det litt uenighet om i min omgangskrets. Jeg tror det er sånn at jeg er tante til barna av både mine og mannens søsken. Mens vi har hver våre nieser og nevøer - barn av våre egne søsken. Hva mener du?

Uansett blir det gøy med tvillinger! Det er tvillinger i familien fra før, to sjarmtroll på to og et halvt år. De er toeggede, så det blir som to vanlige søsken som tilfeldigvis er født samtidig. De er noen skikkelige tullebukker, og skjer det ikke noe morsomt rundt dem, underholder de hverandre. Såvidt jeg kan se, må det være dobbelt så moro å være tvilling som "enling". De to nykommerne er eneggede. Betyr det at de har samme personlighet også? Krangler for eksempel eneggede tvillinger, eller er de alltid enige?? Det skal bli spennende å se!
Med disse fire småtassene pluss enda en fetter på to og et halvt år blir det livlig i familieselskapene fremover...  :-)

Oppskriften er fra The Purl Bee - utrolig søte, små luer i aller minste størrelse, strikket på en kveld på pinner 2,5. Jeg brukte Pickles Baby Merino. Siden dette garnet er litt tykkere enn det i oppskriften, la jeg opp litt færre masker, ca 100. Sjarmerende, lite strikketøy - håper de passer.
God lørdag!

Monkeys...

Oppskrift: Monkey av Cookie A.
Garn: Projo Merino Sock, håndfarget garn i 100% merinoull, farge SS18 Violet Storm
Pinner: 2,5
Modifikasjoner: Jeg fulgte oppskriften, men åpnet med noen runder rettstrikk til rullekant. Vrangbord med 1r 1vr istedet for 1vridd 1 vr, fordi det blir mer elastisk. 4-delt tåfelling.
Bildene er tatt på terrassen "vår" i Marbella, akkompagnert av palmesus og sydens sol.

Cookie A er en amerikansk sokkedesigner med stor suksess. Sokkene hennes kjennetegnes av flotte mønstre, finuerlige detaljer og godt forklarte oppskrifter. Du kan se en samlet oversikt her. Jeg har flere av sokkene hennes på lista mi, og har allerede haket av et par stykker - Hedera og Cubist. Personlig liker jeg best de eldste sokkene hennes, de hun designet før boka "Sock Innovation" kom i fjor - og som utløste et skred av knitalonger og strikkegrupper, "alle" skulle strikke Cookie A-sokker i fjor. Mange av sokkene der er fulle av detaljer og finesser - det blir rent for meget av det gode for min enkle smak. De eldre utgavene er renere og enklere. Men det er smak og behag, selvfølgelig.

Øverst på Cookie A-lista troner Monkey-sokkene, med over 12.000 prosjekter på  Ravelry. Ingen over, ingen ved siden.  Da jeg meldte meg på 52 Pair Plunge-n, så jeg at en av deltakerne skrev at hun ville strikke 52 par Monkey-sokker - i ulike garn. Det syns jeg kanskje var litt voldsomt, jeg nøyer meg med ett. Men Monkey er et bra design - enkelt, raskt og morsomt å strikke. Fint blir det også, og med flott passform. Sist, men ikke minst, er jeg veldig fornøyd med garnet jeg valgte. Det er seks ting på en gang det - og hva mer kan en strikker ønske seg?!

Garnet kjøpte jeg på Projos stand på garnfestivalen hos Mauds garn tidligere i sommer. Det er flott med nettbutikker, men det er noe helt annet å SE garnet i levende live, få kjenne og lukte på det og se fargene i dagslys. Det er håndfarget og finnes i mange herlige farger - det var nesten umulig å velge. Men jeg er veldig fornøyd med Violet Storm - en helt utrolig fin blålilla. Garnet kan selvfølgelig brukes til annet enn sokker - sikkert flott til vanter og votter blant annet, det er mykt og deilig og veldig godt å strikke med. Det bekymrer meg litt at det er i 100 % merino - er det slitesterkt nok, eller blir dette sokker kun til pynt? Jeg har bare strikket sokker i forsterket garn tidligere og har ingen erfaring med ren ull.

Disse beholder jeg selv - håper de varer leeenge :-)

Badeferie...

Fra Stockholm dro vi videre til Marbella, Costa del Sol, Spania. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en liten travelling guide fra denne ferien også, men det er ikke så mye å fortelle - annet enn at det var hetebølge her også, solen skinte fra blekblå himmel, blomstene blomstret overdådig og fargesprakende og Middelhavet var varmt og godt. Kort sagt, det var et vidunderlig sted å feriere. Det er jo nettopp derfor det er så mange turister her. Spania er hardt rammet av finanskrisen, og det var 30 prosent færre turister enn vanlig, ble vi fortalt. Juli er dessuten en stille måned - det er august som er fellesferiemåneden nedover i Europa. Så selv om turistene klumpet seg sammen på de mest populære strendene, var det fullt mulig å få et lite stykke sydenstrand helt for seg selv, eller ta en ensom svømmetur i bassenget før resten av badegjestene kom ruslende rundt lunsjtid. Det var ingen trengsel. (Det er Dattera som svømmer her, helt alene).

Jeg så ikke snurten av et garnnøste i Marbellas mange butikker, men SKO, det var det mye av, og det var salg overalt. Spania er jo en betydelig skoprodusent, og vi gjorde hva vi kunne for å forhindre at tradisjonsrike skofabrikker skulle gå dukken under finanskrisen. Det var mange fine biler i Marbella også - biler vi bare har hørt om her hjemme, og biler vi aldri hadde hørt om i det hele tatt, en Bentley cabriolet for eksempel. Det var høy snobbefaktor - men vi, vi hadde bare høy solfaktor vi  :-)  Vi bodde bak lås og slå, med portvakt som hilste vennlig hver gang vi passerte. Men Bentleyen og sjåføren, en mafiabossutseende, skummel fyr, bodde bak lås og slå OG maskingeværbevæpnet vakt, det var ganske skummelt. Men ellers var alt lutter idyll.

Da vi landet på Gardermoen igjen, midt på natten, var det 20 grader kaldere enn der vi kom fra. Men det var fortsatt sommerlig godt og varmt og shortstemperatur - hele 14 grader. Og det var godt å krype under dundyna på et svalt soverom. For du vet - borte er bra, men hjemme er best!