Den aller aller aller første...

I helgen skal jeg på Den store koftefesten i Trondheim. Der setter 178 strikkegale glade damer hverandre stevne, så det må jo bli morsomt. Og jeg har strikket som en gal for å få den nye kofta mi ferdig i tide. Ja faktisk hadde jeg tenkt å få TO nye kofter ferdige.

Men det går ikke alltid som planlagt. Tvert imot. Privatlivet - den delen av livet som det sjelden kommer noe særlig om her på bloggen - ble plutselig veldig hektisk, og da kom strikkingen helt i bakleksa. Sånn er livet. Men jeg har jo noen kofter fra før, så det skal vel gå bra, tenker jeg.

Det minner meg om da jeg skulle på Maihaugen i fjor med en gjeng strikkedamer, og vi skulle ta gruppebilde av Lerwickene våre i glade farger. Da strikket jeg også som en gal for å bli ferdig i tide. Jeg ble ikke ferdig da heller, så der måtte jeg stille med bare ett erme... Det ble fine bilder likevel :-)

Men det går jo ikke når man skal på koftefest - da må hele jakka være ferdig. Og det ble den ikke. Jeg får gjøre den ferdig i neste uke i stedet. Sånn er livet. Her er en sniktitt:

Jeg syns at alle kofter bør ha et navn. Hva skal denne hete, tro? Den har allerede byttet navn flerfoldige ganger inne på Ravelry. Noen gode forslag til min røde kofte?

I forbindelse med koftefesten måtte jeg jo bla igjennom koftelageret mitt, og der fant jeg den aller aller første kofta jeg strikket. Det var også første gang jeg strikket noe større enn luer eller votter i mønsterstrikk.

Denne strikket jeg på Videregående, rundt 1980. Den er altså ca 35 år gammel - jøje meg, som tiden flyr når man har det morsomt. Den gang ble det plutselig veldig in med Mariusgensere og Fanagensere. Det var bare de to modellene som gjaldt, pluss en og annen Setesdalsgenser. Men jeg strikket kofte. Og den har jeg brukt mye. Etter tjue år var den blitt litt frynsete i kantene, og siden jeg ikke hadde tid til å reparere den akkurat da, ble den pakket pent bort for evigheten.

Men kofta er fin, den. Strikket i Peer Gynt. Pent og jevnt strikket, forskriftsmessig montert etter alle kunstens regler, med fjonge elg-knapper i tinn. Egentlig ganske fin til å være første forsøket, syns jeg, sånn i all beskjedenhet. Men nå skal den repareres - straks døgnet får 28 timer setter jeg i gang...

Men nå avsted til Koftefest. Ha en riktig fin helg!

I disse koftetider...

For noen år siden skrev jeg om den fine kofta som jeg arvet etter bestemor. Jeg lurte på hva den het og hvor den kom fra. Saken ble oppklart etter hvert - jeg fikk til og med tilsendt oppskriften fra en hjelpsom bloggleser.

Kofta heter Stølsvatn, og er strikket i Heimly-garn fra Svanedal, som senere ble slått sammen med Sandnes Garn. Sjekk denne linken hvis du er interessert i å lese mer om arvekofta mi.

Kofter er i vinden som aldri før. Hvis du er interessert, bør du absolutt melde deg inn i Koftegruppa på Facebook. Der er det over 22 000 kofteglade medlemmer og en flott samling oppskrifter, blant annet til denne jakka.

Nå skal kofta mi på luftetur - til Strikkedager på Sjølingstad. Det gleder vi oss til - jeg har alltid lyst på en tur dit. Programmet er rikholdig - blant annet med en kofteutstilling. Bilder og rapport kommer etter hvert - men nå må jeg pakke og dra :-)

Ha en riktig fin helg!

Se min kofte...

... er den ikke fin? Jeg har fått den av min mor, som fikk den av sin mor, som fikk den i gave rundt andre verdenskrig. Antakelig like etter andre verdenskrig, vil jeg tro, så den er over seksti år gammel.

Den er håndstrikket, og kjøpt på Brødrene Hallén i Oslo, med rund sal og i klassisk koftefasong. Jeg gjetter at det var en spleisegave, til en rund dag, kanskje, og så gikk de på Brødene Hallén og kjøpte en pen, håndstrikket jakke til bestemor. Bestemor tok pent vare på den, og slet ikke på den til hverdags. Moren min har også brukt den forsiktig, så den er nesten god som ny. Garnet er fast, litt hardt og sikkert veldig slitesterkt. Bunnfargen er sort, med mønster i hvitt, rødt, gult og grønt - duse, koselige farger.

Jeg har aldri sett dette mønsteret før. Noen som vet hva det heter?

Ønsker deg en riktig fin søndag! Her er det spådd varmegrader...

Red september 2013: Nå har jeg fått oppskriften fra en snill og hjelpsom bloggleser, tusen takk!
Modelen heter "Stølsvatn", modell O. nr 80, og er strikket i Heimly-garn fra Svanedal. Det står ikke noe årstall på oppskriften, men den kostet 75 øre. Ca når kostet oppskrifter 75 øre, tro?

Svanedal Ullvarefabrikk ble stiftet i 1908 i Gjesdal i Rogaland. Det var mange ullvarefabrikker her. Svanedal ble slått sammen med Sandnes Uldvarefabrik og ble til Svanedal Sandnes Ull, som i dag heter Sandnesgarn.

Secondhand...

Hva er ditt beste loppisfunn i år?
Jeg elsker bruktbutikker og loppemarkeder. Selv om jeg går meg litt vill i begrepene - hva er hva av brukt / second hand / vintage / retro / antikt??? Det spiller forresten ingen rolle for meg - jeg samler ikke for økonomisk vinning, men av ren og skjær lyst. Når jeg kommer hjem med nye/gamle scoop, syns familien alltid det er noe gammelt ræl. Men de venner seg til det etter hvert, og oftest blir de enige med meg i at det faktisk er skatter det er snakk om her :-P

Vinterens beste bruktkjøp var uten tvil en pels fra Fretex, kjøpt på salg (!) til halv pris. Pels er ikke politisk korrekt. Men når bjørnen allerede er skutt, er det bedre med gjenbruk enn å kaste i søpla. Jeg er ingen Fiin Dame, og ville aldri brukt femsifrede beløp på en kåpe. Men for en snau tusenlapp stiller saken seg ganske annerledes. Jeg slang innom Fretex en lørdag midt i den mest sprengkalde perioden i januar, og kom fornøyd ut igjen iført en mørkebrun mink - pent brukt, deilig og varm og akkurat passe på alle måter. Minken altså.

Jeg trengte en hals til minken. I en garnbutikk fant jeg en modell som så fnugglett og fristende ut, strikket i Iris fra Rauma. Jeg hadde hørt mye skryt om dette garnet. Det fantes visst en oppskrift her, men damen i butikken fortalte meg hva hun hadde gjort: To nøster Iris, pinner nr 9. Jeg hadde ikke 9, så jeg brukte 8 i stedet. Bruk dobbelt tråd, legg opp 44 masker, strikk 2 r 2 vr så langt garnet rekker, fell av og sy sammen. Dett var dett. Jeg ble veldig fornøyd med halsen - den er helt kløfri, lett som en fjær og lekkert gråbeige. Iris kommer i nøster a 50 gram og inneholder 74% suri alpakka, 22% ull og 4% nylon - en veldig vellykket kombinasjon. Jeg vil absolutt strikke mer av dette garnet.

Dattera stilte som modell. Hun likte halsen så godt at hun rett og slett måtte få den. Men minken min får hun aldri!

Glem ikke 50 000-lotteriet i innlegget under her!

Happy Valentine!

Jeg har gjort oppvarmingsøvelser i Vintage-knitalongen – et par votter etter oppskrift fra 1901. Nærmere omtalt her. Vottene er testkjørt, har ypperlig passform og fungerer utmerket.

Dette er boken der jeg fant oppskriften, arvet etter mormor. Den har levd et hardt liv – er fuktskadet, med løse blader og frynsete kanter. Den er utgitt av Cappelens forlag på norsk som er nesten dansk, og utenpå står det Kristiania 1901. Mormor var lærer på 1920-tallet, så muligens har hun arvet boken eller kjøpt den brukt. Flott pedagogisk lærebok, med bilder og forklaringer.




Småpikene i 1901 skulle være flittige og tålmodige – vottene er strikket på tynne pinner med tynt garn – i tredje eller fjerde klasse. I femte klasse lærte jentene strømpestrikk i detalj, inkludert avanserte beregninger av masker etter mål. Selv om vi lærte å strikke raggsokker på barneskolen, føler jeg at jeg har noen små hull i utdannelsen her...




Valentine er dagen for feiring av kjærlighet og romantikk. Nærmere omtalt her.
Håper alle får rikelig med røde roser og sjokoladehjerter!
Nå skal jeg ut på tur med vintagevottene på ;-)

Genser til Vintage KAL-en

Husker du denne?! På 80-tallet hadde ”alle” en Per Spook-genser. Genseren tegnet Spook for Den Norske Husflidsforenings 90-års jubileum i 1981. Den ble straks utrolig populær – like fin til en skitur i marka som til pent. Originalen var sort og gul, synes jeg å huske, men trauste nordmenn valgte helst farger som grått og hvitt, sort og hvitt eller mørkeblått og hvitt. Men alle varianter forekom, husker jeg.

Jeg hadde helt glemt Spook-genseren, jeg, helt til Aftenposten skrev om den i fredagsavisen, i en artikkel om våre største designere. Per Spook var selvfølgelig på topp. Jeg hadde aldri noen Spook-genser jeg, men NÅ er kanskje tiden inne? Jeg ønsker meg en i sort og hvitt!

Det er 28 år siden genseren så dagens lys – det betyr at den kan få være med i Vintage-knitalongen. Tanken slo meg, at på den tiden var dette en genser som ”hvem som helst” kunne strikke. Og hvemsomhelst strikket av hjertens lyst, ofte til hele familien. Ikke minst var det en typisk babygave på den tiden, supersøt i rosa og hvit eller lys blå og hvit. NÅ, derimot, vil kanskje mange kvie seg for å gå løs på den, og si at det er et avansert mønster?

Uansett, det sto i avisen at Husfliden fortsatt har oppskriften. Jeg tror jeg løper og kjøper! Sort og hvitt…

Fiin gammel årgang…

Nå har jeg meldt meg på min første knitalong – Vintagestickning i regi av Janette og Stina.Det skal bli gøy!

Jeg har nesten meldt meg på knitalonger før, men jeg har jo ikke bruk for 12 luer eller 12 par votter – eller jo forresten, det har jeg jo. En dame kan aldri få for mange votter! Men i løpet av året dukker det alltid opp så mange nye fristelser, så jeg vet med meg selv at jeg ikke ville holdt løpet ut. Jeg vil velge selv hvilke 12 par votter jeg skal strikke!

Men her var det annerledes – her kan vi velge selv! Eneste krav er at oppskriften skal være vintage. *)

Så nå må jeg produsere et innlegg der også, med bilde. Ojoj. Fotosession, dagslys, kabler, tekst – alt det skal jeg få til, men å få snekret alt sammen til et innlegg, med bilder som står der jeg vil, det blir dagens utfordring. Det er en av hjernehalvdelene som ikke funker som den skal her, husker ikke hvem. Hvordan skal jeg få tid til å strikke nå da??

Sjekk håndarbeidsboka mi fra 1968! Kjøpt på mammutsalg ca 1970 +/-. Den er en skatt. Det må bli noe herfra til Vintagestickningen. Kanskje den røde genseren…?

For at det skal bli autentisk, burde jeg jo egentlig bruke noe av årgangsgarnet mitt, men jeg vet sannelig ikke… Det blir nok helst nytt garn, tenker jeg.

Den store utfordringen blir jo ikke selve strikkingen – men LOOK-en! Hårsveisen skal vi vel alltids få til, men sjekk midjen til damene på den tiden!!! Godt vi har hele 2009 til rådighet…

*) Fra Wikipedia: I modesammanhang syftar vintage på kläder från en annan era, exempelvis sent 1800-tal eller 1960-tal. En del menar att kläder i regel bör vara minst 25 år gamla för att kallas vintage, men åsikterna om detta går isär. (...) På bland annat e-bay används ibland termen vintage som synonym till retro vid klädförsäljning av klänningar, förkläden och många andra slags plagg. Detta är dock missvisande, eftersom begreppet retro innebär att ett plagg är nyproducerat i en tidigare tidstypisk stil (såsom exempelvis 1960-talsinspirerade klänningar).