Vottelaugets mysterievott...

Skal si tida flyr fort nutildags - plutselig var det hælja igjen jo. Jeg har ikke helt hatt toppformen inne i det siste, så uka bare forsvant for meg. Men nå er jeg i full sving med å farge garn igjen, så nå er alt bare velstand og glede. :-) 

Her er Vottelaugets mysterievotter som ble strikket i januar. 

Det var en mysterie-samstrikk som foregikk i "I Make Mittens"-gruppa på Ravelry. Det var også stor aktivitet i Vottelaugs-gruppa vår på Facebook. Det morsomme med disse vottene var at folk slo seg sånn løs med farger og fargekombinasjoner - og vottene ble så fine og forskjellige! Det var deltakere fra omtrent alle land med kuldegrader i - hele Europa, USA, Canada... Mange strikket både to og tre par. Så dette må vi trygt kunne kalle en samstrikks-suksess.

Her er for eksempel en stilig lilla variant, som vi traff på messa i Lillestrøm nylig. Det er Pinneguris vott.

Mange løse trådender - i stedet for å feste dem, flettet jeg dem sammen til en snor. Så kan snorene knytes sammen, og vottene henges til tørk når det trengs. Smart!

Oppskrift: Vottelaugets mysterievott / An enchanting mystery av Wenche Roald. Morsom å strikke, perfekt passform. Ypperlig restegarnsprosjekt.
Garn: Jamieson's Shetland Spindrift i fem farger. Et tynt, lekkert shetlandsgarn i vidunderlige melerte farger. Noe har jeg fått forært fra min god venn LivF, noe har jeg kjøpt på Loop i London i 2012, og noe har jeg kjøpt på nettet i forhistorisk tid. Jeg liker dette garnet veldig godt. Samme garnet som jeg brukte på Nördic-Mysteriemössan.
Pinner: 2,5 mm. 

Dattera ville gjerne ha disse, så de har flyttet til Trondheim, hvor de forhåpentligvis kommer til nytte.
Jeg skulle gjerne ha strikket et par til meg selv også, kanskje i ton-i-ton grått-svart-hvitt med litt rødt i, det tror jeg ville blitt fint. Men det er så mange fine votter som vil strikkes - så mange votter og så lite tid! Akkurat nå holder jeg på med et par Vottelaugsvotter som snart kommer ut. Og så er det jo Torirots Muhu-votter da, som ligger øverst i bunken. Gjett hvilken farge jeg skal strikke dem i da?

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men jeg har visst blitt litt hekta på grønt i det siste... Her er lua fra i fjor, som jeg bruker masse, her er den fjonge Mysteriemössan til Nördic Knitting, her er Vottelaugets mysterievotter, Pølsevottene til Torirot og Askeladd-vottene i gave- og souvenir-pelsull som jeg liker så godt. Også Lerwick-genseren da, som har vært god å ha i vinter. Alt sammen i flittig bruk.

Her snør det, jeg skal farge garn, og du får ha en riktig fin helg!

Den eneste julepresangen...

Dette var faktisk den eneste julegaven fra mine strikkepinner jula 2015. Den var til Sønnens kjæreste, som var med hjem på julebesøk. Hun er amerikansk og ikke helt vant med norsk vintervær, men været var snilt og mildt og ganske snøfritt akkurat de dagene de var hjemme til jul. Men en lue er god å ha uansett.

Lua ble heldigvis godt mottatt - den er strikket i Sandnes Alpakka Ull, som er et mykt og godt garn med 65% alpakka og 35% ull. Sandnes anbefaler pinner 5 mm, men der er ikke Sandnes og jeg helt enige. Jeg har hørt flere si at garnet både siger og vokser, så jeg knep ned en pinnestørrelse og strikket på pinner 4 mm i stedet - det ble fast og fint. La opp 100 masker og strikket på gefühlen. 

Den rosa hjerteborden er fra Pinneguris julesokk, som jeg teststrikket for henne lenge før jul, ja i mars i fjor faktisk. Jeg har visst helt glemt å blogge om den - så her den, i samme slengen. (Det er Ann selv som har tatt dette fine bildet).

Selbustjernene, som er grønne, selv om de ser grå ut på bildene her, er fra Annichen Sibberns bok "Norske strikkemønstre" - stjerna er fra tommelen på en "Vott fra selbu". Den er en skatt, den boka. Det er nok førsteutgaven jeg har - den er fra 1928 da Annichen Sibbern bare var 23 år og jobbet ved Norsk Folkemuseum. Så giftet hun seg muligens, for på de senere utgavene heter hun Annichen Sibbern Bøhn.

Og det var den lua. "My one-of-a-kind, hand-made Norwegian hat", som mottakeren så treffende kalte den.

Ha en riktig fin tirsdag! 

Långsam och krånglig stickning / Mysteriemössan...

Av alle fine podcaster ute på det store, vide internettet, liker jeg Nördic Knitting best. Tittelen er bra, men undertittelen er enda bedre: "En podcast om långsam och krånglig stickning"! 

Der tar svenske Johanne Ländin og Helene Wallin opp mange interessante temaer. De har også en blogg med samme navn, og der dukket det plutselig opp en mysterie-samstrikk i romjula. Fristelsen ble for stor, jeg ble med, såklart.

Og dermed ble det ikke noe av den UFO-strikkingen jeg hadde planlagt. Ikke i første omgang, i hvert fall. I stedet strikket jeg meg altså en lue - og sånn ble den:

Masse morsomme mønsterborder og glade farger. Strikket på pinner 2,5, med Jamieson's Shetland Spindrift i sju forskjellige farger. Det er et vidunderlig garn - som selges i små 25-grams nøster i dyre dommer i massevis av farger. Jeg liker de melerte fargene best - og alle fargene jeg brukte her er melerte. Heter det det, forresten? "Heather" kalles det vel på engelsk - der flere farger ull er spunnet sammen. Her fikk jeg brukt diverse rester jeg har fått og samlet meg opp gjennom årene - åh, jeg elsker sånne prosjekter!

Lua skulle strikkes med en strikkefasthet på 36 masker pr 10 cm - noe som er plent umulig å få til for meg, og dermed ble lua mi litt stor - omtrent sånn: 

Stor - men ikke for stor. En god og romslig lue med plass for de store tanker, det er godt å ha i vinterkulda. Og det er virkelig kaldt om dagen - god, gammeldags vinter med snø og masse kuldegrader. Jeg fikk neglesprett da vi var ute og tok bilder i går - selv med to par ullvotter utenpå hverandre. 

Jeg strikket forresten en ekstra omgang først og sist på hver blomsterbord, for å få lua litt lengre. Det var i utgangspunktet en basker, men jeg ville ha en "vanlig", litt lang lue.

Lua var morsom å strikke - men prikken over i-en var blomsten i toppen. Fiffig detalj! 

Og så en liten dært til slutt - som jeg fant på selv. Blir i godt humør av sånne luer, jeg!

Aldeles fantastisk vintervær var det i går. Ha en riktig god søndag!

Nye favoritter...

Blånelua mi, som jeg blogget om for noen dager siden, ser ut til å bli vinterens favoritt. Den sitter så lett på hodet, uten å ødelegge sveisen, og den er akkurat passe varm.

Og nå har jeg fått meg noen nye favorittvotter også! Disse er resultatet av en hastig samstrikk på Facebook i regi av Tori. Oppskriften ble lagt ut underveis, så jeg hadde ingen aning om hvordan vottene ville bli da jeg satte i gang. Det er alltid spennende med sånne mysterie-strikk.

Dette var morsomme votter å strikke. Opplegget var nytt for meg - en slags latvisk variant tror jeg. Eller var det estisk? Fint ble det uansett. Der jeg har strikket vrangriller, skulle det egentlig vært en ny type (ny for meg, i hvert fall) latviske fletter. Men jeg fikk dem ikke pene, så det ble vrangriller i stedet hos meg. Men jeg har i hvert fall strikket flettene - minst 5 ganger, før jeg rekket dem opp, så da lærte jeg noe nytt, der også.

Jeg strikket i tykkere garn enn oppskriften, så jeg måtte strikke temmelig fast for å holde strikkefastheten. Dessuten er de jo doble (strikket med to farger) hele veien, så dette blir tette, tykke, varme votter - passer utmerket for en frossenpinn som meg, som alltid fryser på hendene. 

Som naturlig er når man strikker med mange farger og hyppige fargeskift, så blir det jo masse løse tråder å feste. Noen av trådene i begynnelsen er derfor flettet sammen til en dekorativ flette - som også er fin til å henge opp vottene i. Smart - og ca 18 tråder mindre å feste. Jeg festet forresten trådene underveis, det var jeg glad for til slutt!

Oppskrift:
Toris mysterie-/samstrikkvott - som muligens får det velklingende navnet "Pysje mæ alt".

Garn:
Hifa Ask i åtte forskjellige melerte farger - rød, terrakotta, orange, gul og rosa, pluss klargrønn, olivengrønn og blå. De er så fine, de melerte fargene til Hifa Ask, jeg er helt forelsket i dem.
Bunnfargen har jeg farget selv - med kråkefot. Samme bunnfargen som i disse vottene. Og nå er det dessverre slutt på kråkefot-lysegrågrønn-garnet - og mer blir det ikke før til neste høst. Men det var fint så lenge det varte! Perfekt bunnfarge, faktisk.

Pinner:
2,5 mm.
Flere detaljer på Ravelry her.

Her skinner sola så det det er en fest, og jeg skal farge garn. Gult i dag. 
Og deretter skal jeg være med på Adventsamstrikk hos Vottelauget - i plantefarget garn. Ha en fortsatt fin lørdag!

Lue nummer fire...

Jeg har strikket en grønn lue - en høyst ordinær ribbelue, med 120 masker, 2 rette - 2 vrange, på pinner 3,5. Den er til kreftavd. på Ahus - myk og god i kløfri Drops Karisma i den aller fineste grønnfargen, Skogsgrønn #47. Det gikk med ca to nøster/100 gram med garn. 

For at det ikke skulle bli så kjedelig, flyttet jeg ribbestrikken to masker sånn med jevne mellomrom. Det ble litt mindre elastisk, men litt mer gøy å strikke. Dette er et utmerket på-farten-strikketøy.

Grønt er skjønt, og denne grønnfargen er så fin at jeg fikk lyst på lua selv - den matcher jo alt det grønne jeg har fra før. Men - jeg har jo luer, i bøtter og spann. Men jeg likte denne modelen veldig godt. Det blir nok flere etter hvert, når luestrikkerlysten melder seg igjen. 

Men nå blir det ikke flere luer på en stund, jeg lover.

Ha en finfin dag!

Lue nummer tre...

I fjor var vi på et trivelig strikketreff på museumsfabrikken på Sjølingstad. Og sannelig, til høsten er det strikkedager der igjen. I den forbindelse blir det gitt ut mønster på en Sjølingstad-lue, og her er den.

Det er Torirot som har designet lua - og hun har skrevet om den her og her. Den kommer i to varianter - topplue og alpelue. Noe for ethvert hode, altså. Jeg teststrikket topplua - og ble kjempefornøyd med lua mi. Den er strikket i Norsk pelsull fra Hifa, i fargekombinasjoner som er litt uvante for meg. Strikket på pinner nummer 4. Oppskriften ligger gratis på Ravelry (topplua her og alpelua her).

For et par uker siden var jeg med en gjeng fine strikkedamer på Kaffe Fassett-utstillingen på Hadeland Glasverk. Har visst glemt å blogge om den - men den kan i hvert fall anbefales på det varmeste! Mens vi var der, tok vi bilder av alle test-Sjølingstad-luene, både toppluer og alpeluer. Det var Ann Myhre som tok bildene. Tror nok jeg må strikke meg en alpelue også, ja :-)

Lue nummer to...

Jada, jeg har strikket enda flere luer. Her er en lue for det gode humør:

Dette er Torirots Gorra Otavalo. Jeg greier aldri å huske det navnet, så den har bare blitt hetende Gorro-lua. En riktig glad-lue - man kan jo ikke være i dårlig humør når man har en sånn lue på hodet!

Her har jeg valgt garn kun etter farge og ikke etter sort - og har blandet fibre i en salig miks. Det er pelsull og merino og alpakka og mohair - og akryl. Flere detaljer på Ravelry.

Egentlig skulle det være en i-cord med perle på i toppen. Men jeg greide ikke å bestemme beherske meg, så det ble tre snorer - med en lykkemynt, to brune perler fra M.Sommer i Trondheim fra Koftefesten nylig, en dombjelle fra Husfliden i gamle dager, og en rød perle fra en fantastisk perlebutikk i Marbella der vi var på sommerferie for noen år siden.

Legg ikke ut på langtur uten - her kan bjelleklangen høres lang vei!

God pinsedag!

Luer, ja...

Har strikket noen luer, ja. Det er en stund siden nå - og her er en av dem:

Shetland Wool Week har hvert år en "offisiell" lue, laget av en profilert designer, og i år var det denne lua. Torirot har skrevet mer om disse luene her.

Min er strikket i Lett-Lopi - hadde lyst til å teste dette garnet som jeg har hørt så mye om. Var redd lua skulle bli for stor, så jeg strikket stramt på pinner 4 mm - det ble helt perfekt til meg. Garnet kjøpte jeg på Quiltegården i Trondheim under Koftefesten.

Da jeg vokste opp, var Island et mystisk, lite land som vi ikke visste så mye om. Islandsk garn hadde vi aldri hørt om. Men så - i januar 1973, var det et vulkanutbrudd på Vestmannaeyjar, og plutselig var Island på nyhetene. Jeg var tolv år den gangen, og det kraftige vulkanutbruddet gjorde et sterkt og varig inntrykk.

Etter dette ble Island et populært turistmål. Foreldrene mine reiste dit, det må ha vært midt på 1970-tallet, og bragte spennende saker med seg hjem. De hadde blant annet kjøpt noen keramiske krukker, dekorert med lava fra vulkanutbruddet, og vi ungene fikk hver vår, jeg har min fortsatt.

Moren min hadde med garn hjem. Den gang kom Lopi-garnet kun i naturfarger, og mor kjøpte en pakke i hver farge (det må ha vært 10 nøster i hver) - hele skalaen fra ullhvitt til mørkebrunt, som hun strikket flotte kofter og luer av i flere år etterpå. Hun kjøpte også et tynt, tynt garn, muligens Einband, og strikket et nydelig skjerf til meg - i florlett, lysegrått havskummønster. Jeg husker det stakk og klødde, men lekkert var det. Dessverre kom skjerfet med i kokvasken en gang, det er sånt som skjer i et travelt hjem, og endte sine dager som en tykk, tovet klump.

Da jeg ryddet i mors garn, fant jeg siste rest av islandsgarnet, det som ble igjen etter kofter, luer og votter, ett bittelite nøste med fem gram lysebrunt garn, i Lett-Lopi-tykkelse. Nå fikk det lille nøstet bli med på sin siste reis - som striper i sauene på lua mi. Du kan se det tydelig på øverste bildet.

Du vet, jeg er av den nostalgiske sorten, og de stripete sauene gjorde at jeg ble ekstra glad i sauelua mi.

Bildene er tatt i slutten av april - da det fortsatt var en og annen snøklatt igjen i skogen. Men lua var så varm at jeg nesten fikk heteslag. Dette er en lue for kalde vinterdager. Vanntett er den også, fant jeg ut, da jeg vasket den og den aldri tørket på innsiden. Sånn er det visst med islandsgarn, det er derfor gensere i dette garnet egner seg så godt som ytterplagg.


Bloggingen går litt i rykk og napp for tiden, det må være våren...
I morgen skal jeg på årets første dugnad i kålåker'n. Vi får håpe det blir sol.
Og håndverkerne holder på med siste innspurt - snart har vi nytt bad! Og nye gulv, og nye dører, og det ene med det andre. Jeg vet ikke hvem som gleder seg mest - Tinka eller meg. Etter nesten tre måneder med folk som løper ut og inn, sagelyder som skjærer i et hundeøre, og et hus som ikke er til å kjenne igjen, er Tinka helt utslitt, stakkars. Men snart...

Ha en riktig fin pinse!

Et knippe luer...

I vinter har jeg strikket mange luer. De fleste har jeg gitt bort. Her er et lite knippe:

Fra venstre mot høyre:

Lyseblå ribbelue, str. Barn. Denne er helt standard - oppskriften fant jeg i Familien 2-2015. Jeg strikket den i Drops Merino Extra Fine, på pinner 3,5 mm. 55 gram veier lua. Mykt og deilig garn til barneluer, men ikke verdens aller beste kvalitet.

"Mönstrad mössa" heter denne lua - det er en gratisoppskrift fra svenske Ullcentrum. Stusselig navn på et morsomt mønster. Jeg har alltid likt sånt firkantmønster, og da jeg snublet over oppskriften på Ravelry, måtte jeg prøve det med en gang. Brukte tynnere garn enn i oppskriften, så dette ble også str. Barn, enda det ikke var meningen.

Men det var en morsom oppskrift å strikke, så kanskje jeg strikker en til meg selv senere en gang, hvis jeg husker det. Jeg felte litt annerledes enn i oppskriften, for jeg liker ikke sånn snurp i toppen.

Garnet er vel egentlig et sokkegarn - Nordlys fra Viking (75% ull, 25% nylon) som jeg har fått forærandes fra Liv V. Tusen takk, Liv! Orange og rosa, turkis og litt av hvert - sprelske farger, som passet veldig fint til denne lua. Det gikk med 40 gram garn, strikket på pinner 3 mm.

En liten dært på toppen passet fint her, syns jeg.

Blå ribbelue. Denne er også strikket i Drops Merino Extra Fine, på pinner 3,5. Fargen er egentlig mørkeblå - med litt lilla i begge ender. Sånn kan det gå når man strikker opp restegarn, det er fort gjort å gå tom. Og det er jo bra. Oppskriften er min egen.

Den oppskriften lagde jeg en gang jeg skulle reise med t-banen - og det gjorde jeg denne gangen også. Det tar litt mer enn én tur på t-banen å få lua ferdig, men uansett er det et fint reisestrikketøy.  Det gikk med ca 75 gram garn, eller 1 1/2 nøste.

Niesen min hadde også strikket seg en sånn lue, og hun brukte den sånn, uten oppbrett. Det var veldig fint på en fin ung dame.

Og til sist: Millas drømmelue. Strikket i Bris fra Gjestal, på pinner 4. Bris var ganske poppis for noen år siden, men nå er det utgått. Det er 50/50 ull og soya. Snurrig kombinasjon, jeg har ikke vært borti den andre steder. Her gikk det med 70 gram garn. Det skulle egentlig være noen knapper og pynt på vrangborden, men det hoppet jeg glatt over. Jeg felte litt annerledes enn i oppskriften, for - som jeg har nevnt før - så liker jeg ikke at luer snurper i toppen. Det ble litt snurp her også, men bare en brøkdel av originalen.

Milla var nok litt heldigere med garnvalget sitt enn meg, siden den heter "drømmelue". Strukturmønsteret er fint og dekorativt, men det ble liksom litt borte i brisen. Jaja, myk og god ble den i hvert fall.

Og det var alt for i dag. Håper du får en fin dag!

Favorittlua...

Jeg må jo blogge om favorittlua mi, før den blir helt utslitt. Bildet er tatt en kald og frisk dag i romjula.

Jeg er så svak for selbumønstre, og aller finest syns jeg dette blomstermønsteret er, det som er inni håndflaten på votten på forsiden av mønsterheftet LVS-5 fra Rauma. Det er noe helt for seg selv. Vet ikke hva det heter - heter det noe? Noen som vet?

På 80-tallet brukte Ellinor Flor mønsteret på en genser.

"Himmelportene" heter genseren, og bildet er fra boka "Rosa heimafrå", som jeg var så heldig å finne i en bruktbutikk. Litt u-tidsmessig fasong, men ellers er det jo en fantastisk genser.

Som kjent vandrer mønstre rundt omkring, og for noen år siden, i 2008, lagde den amerikanske designeren Kate Gagnon Osborn en lue med mønsteret på. Den ble en hit på Ravelry - du kan se den her. "Selbu Modern" heter lua. Over 3000 prosjekter på Ravelry, og sikkert mange flere også. Enkel og grei modell, med en fiffig og fin felling i toppen. De tre neste bildene her, av den grå lua, er fra arkivet - januar 2009. Det er altså seks år siden. Jøje meg, som tiden flyr!

Egentlig er det en basker, eller beret, eller alpeluefasong - eller hva man nå skal kalle det. Jeg strikket den selv, og har brukt den mye.

For å få frem basker-fasongen, må lua blokkes. Det kan for eksempel gjøres over to pastatallerkener mot hverandre. Det funket utmerket, og fasongen har holdt i alle disse årene.

Men jeg er egentlig ikke noen basker-type. Jeg liker helt vanlige luer bedre. Så da strikket jeg meg en helt vanlig lue, sånn rett oppunder jul.

Jeg brukte tykkere garn og pinner, og strikket 6 mønsterrapporter i stedet for 8, som det står i oppskriften. Forøvrig fulgte jeg oppskriften sånn noenlunde, med litt modifiasjoner hist og pist, og når jeg ikke blokket den, ble det en helt vanlig lue. Lett som en fjær, akkurat passe varm og ødelegger ikke sveisen - mer kan man ikke ønske seg av en lue!

Oppskrift: Selbu Modern av Kate Gagnon Osborn
Garn: Kitten Mohair fra Sandnes (20% ull, 30% mohair, 50% courtelle), i lys gråmelert nr 1042 pluss en fin grønnfarge som har gått ut - den står i hvert fall ikke på fargekartet mer. Det er i det hele tatt veldig få farger på fargekartet, ser  jeg, så kanskje garnet er på vei ut? Det har jo vært der "bestandig". Det gikk med 42 gram.
Pinner: 3 mm.

Jeg har brukt nesten bare denne lua i vinter.
Hvem skulle ha trodd det - at en lue med 50 prosent AKRYL skulle bli den nye favorittllua mi??
Verden er sannelig full av overraskelser.

Ha en fin dag - med lue på!

Jeg skulle jo bare strikke meg en flettelue, del 2...

I går skrev jeg om den hvite flettelua mi, i dag skal jeg fortelle om den grå.

For fem år siden (i 2010- oj, som tiden flyr) gikk Dattera på skigymnas høyt oppe i den norske fjellheimen. Der hadde de en fin sportsbutikk, og der oppdaget Dattera en fin flettelue fra Barts - som er et kult, amerikansk luemerke (tror jeg). Fletteluer var akkurat blitt veldig populært, og lua fra Barts var dyr og deilig - rundt 1000 kroner kostet den, såvidt jeg husker, med fine fletter, pelsdusk og flerfoldige prosent med akryl.

Dattera var en fattig skoleelev, så Barts var langt utenfor rekkevidde. I stedet strikket hun seg en lue selv, og den ble jo mye finere enn kjøpelua såklart, det var vi skjønt enige om. Og i ren alpakka.

Datteras Copycathat kan du se på Ravelry her. Den er fortsatt med på flyttelasset og lever i beste velgående, myk og deilig i grå Viking Eco-Alpaca, med kanindusk på toppen. En sånn lue ville jeg også ha.

Så da strikket jeg meg en Kopi av Kopikatta. Den ble ikke helt lik, men nesten.

Viking Eco-Alpaca ser ut til å være et godt, supermykt og holdbart garn, men jeg tenkte jeg fikk bruke noe fra lageret - og da ble det en tråd Mitu (50/50 alpakka og ull) og en tråd Inca (alpakka), begge fra Rauma. Strikket på pinner nr 5. Det gikk med 90 gram garn til sammen.

Det ble fantastisk deilig og mykt! Her fikk jeg meg en ny garn-kombi-favoritt. Nå blir jeg rett og slett nødt til å strikke meg en god og varm jakke i denne garnblandingen, og med disse flettene, det er ingen vei utenom.

Og så jeg som bare skulle strikke meg en lue da....

Ull i bruk: Samme fingerløyse og skjerf som i forrige innlegg. Det var samme turen, faktisk, I vinterens mulm og mørke gjelder det å få tatt bilder av mest mulig mens dagslyset er der...

Ha en fin søndag!

Joda, Tinka var også med og testet skøyteisen  :-)

Jeg skulle jo bare strikke meg en flettelue jeg...

... og vips så hadde jeg fått meg en ny garnfavoritt.

Det begynte sånn: Jeg hadde lagt merke til at nordmenn flest er ganske konservative i fargevalget når det kommer til luer. Det går helst i hvitt, grått og svart. Bare se deg rundt neste gang du er ute blant folk - hvitt, grått og svart overalt. Nesten alle voksne damer har hvite luer, eller offwhite rettere sagt. Det kler de fleste sånn noenlunde, det passer til alt, og man skiller seg ikke ut - tre kriterier som tydeligvis er viktig for voksne damer hertillands. Og det er gjerne fletteluer. Og ettersom mennesket er et flokkdyr, strikket jeg meg er offwhite flettelue jeg også. Kjekt å ha, tenkte jeg.

Wood Hollow Hat heter den, og mønsteret er laget av amerikanske Kirsten Kapur. Jeg har strikket flere sånne før - i hvitt, grått og gråbrunt, like fargerikt som nordmenn flest. Her er den gråbrune som jeg strikket til Dattera i 2010. Dattera likte lua si godt, og har brukt den mye.

Lua ble grei, den, strikket i Mitu fra Rauma på pinner 4 mm, det gikk med 70 gram. Mitu er et deilig garn, jeg blir bare mer og mer glad i det.

Men enda finere er jo naturen rundt. Det var sånn en vakker dag i romjula, dette - med rimfrost og et dryss med snøkrystaller.

Det var nesten litt sånn Winter Wonderland-stemning ved det lille tjernet i skogen, med skøyteis og frosne tær og blått lys.

Fint! Det er et vakkert land vi bor i, ingen tvil om det - ikke bare langs fjord og fjell, men også inne i de dype skoger.

Ull i bruk: Grønt skjerf og røde votter. Skjerfet har jeg såvidt nevnt her. Jeg bruker det hele tiden, det er et bra skjerf - hverken spennende eller avansert, men bra. Det kommer nok en egen bloggpost om det ganske snart. De røde fingerløyse-vottene er en gammel schläger. For tre år siden (2012) byttet jeg til meg en pose med burgunderrødt garn fra Felisi - av det strikket jeg blant annet disse vottene. De har vært med på mange turer og mange bloggposter opp igjennom. Tror nesten det er favorittvottene mine, jeg.

MEN - da jeg hadde strikket den hvite flettelua, kom jeg på at det jeg egentlig ville ha, var en grå flettelue. Grått er min farge. Så da måtte jeg jo strikke en lue til, da. Men det er en annen historie - den får vi ta den en annen dag...

Og så kom månen opp og alle skøyteløperne gikk hjem og drakk kakao. Og det ble blåere og blåere, og skogen stod ensom igjen. Det var så vidunderlig vakkert, det er sikkert her alle trollene bor. Like bakom...