Du skal ikke eie mer enn du kan få med deg opp i et bjørketre, har jeg hørt. Da ligger jeg tynt an - jeg har alt for mange ting. Men jeg liker ting, jeg, sånn er det med den saken. Som for eksempel - - -
Garnkassa til Himmelskjerfet. Egentlig skal man visst ha et par blånyanser, et par grå og en hvit - men jeg gravde ut alt jeg hadde av blått og hvitt og grått på lageret - himmelen er jo så mangfoldig, og dessuten med fantastiske solnedganger iblant. Når året - og himmelskjerfet - er omme, er det forhåpentligvis litt mindre garn nedi kassa. Det skal bli spennende å se.
Himmel og hav så mange elektriske duppeditter vi har - det er nesten for gæli. Men her har vi en som er veldig praktisk! Den lager 100% appelsinjuice i racerfart. Og det er veldig saftige appelsiner akkurat nå.
Nytt kamera.
Den røde Ixusen har fulgt meg i tykt og tynt i flere år og tatt tusenvis av helt ok bilder. Bare å flippe opp av lomma og knipse i vei med én hånd. Men alt har en ende, også favorittkameraer. Det ble rett og slett utslitt, og etter å ha veid frem og tilbake og lest og tittet og testet, falt valget på en G12 (Canon PowerShot G12). Because I'm a Canon girl. Det er større enn Ixusen, men utrolig mye bedre. Det går ikke i lomma, men henger fint i en stropp rundt halsen og er snertent nok å ta med overalt - på tur med bikkja for eksempel. Jeg er helt utrolig godt fornøyd. Alle de kvadratiske bildene her på bloggen er tatt med G12, de avlange er tatt med speilrefleksen.
Og her er
mitt drømmekamera - Canon PowerShot G1, siste nytt, dyrt og deilig. Hadde jeg ikke hatt speilrefleks og skulle hatt kun ett kamera, ville jeg satset på dette. Akk ja, man kan alltids drømme. Nå drømmer jeg heller om et nytt objektiv til speilrefleksen.
Annepålandets voksduk. Denne er visst med på 98% av alle bildene her på bloggen... Voksduk er utrolig praktisk i familier der stryketøyet ligger i en fin bunke på strykebrettet, uberørt av menneskehender. Kunne kanskje variert litt, men jeg likær'n, jeg.
Når kulda river i nesa, er det godt med en kuldekrem. Weledas kuldekrem er veldig god, syns jeg, og selv om det står "Baby" på tuben, funker den fint for folk i alle aldre. Litt fet med det samme, men det trekker seg inn. Anbefaler gjerne Weledas håndkrem i samme slengen, god som gull for vinterhender.
Jeg er svak for fine kremer og krukker, likevel er det enkle ofte det beste: I bakgrunnen helt vanlig mandelolje fra apoteket - beste neglekremen som finns. Olje er olje, litt grisete, så det er best å smøre på om kvelden. Det var en fotterapeut som lærte meg trickset - hun fylte oljen over på en liten pipetteflaske (også fra apoteket, du vet sånn dryppeflaske med rød gummidært på toppen) og dryppet noen dråper rett på neglene - det skal nesten ingenting til. Og har du kommet i skade for å vaske for mye og fått rufsete hender, eller gravd i hagen (litt off-season nå, men det kommer!), kan du ta litt salt - helt vanlig bordsalt - rett i hånda og dryppe noen drypp med mandelolje over, og vips - så har du en utmerket peeling. Gir verdens mykeste hender - ferdig oljet. (Anbefales ikke hvis du har sår på hendene, som du sikkert skjønner. Da kan du faktisk bruke sukker i stedet, det svir ikke). Billig & bra - bedre blir det ikke. Så kan man bruke pengene til noe annet i stedet, garn for eksempel :-)
Grønn benk med snøkrystaller på. Jeg er veldig glad i grønne benker - alle fine parker har grønne benker. Og jeg har selvfølgelig en jeg også - på verandaen. Med snøkrystaller på. Fint!
I dag var fordundremeg besøker nr 250 000 innom bloggen. Det burde feires, men jeg har ikke tid til det for øyeblikket. Vi får ta det siden. En stor takk til alle dere som stikker innom her og gjør bloggerens liv til en dans på roser! Ha en riktig fin aften alle sammen!
