Hurra for 17. mai!

Jeg ønsker alle som stikker innom her en riktig fin nasjonaldag! 

Fant dessverre ikke noe bilde av det norske flagget i mine arkiver, 

så en feiende flott vimpel i sommersol får gjøre nytten.

Selv om værvarselet ser dårlig ut her jeg bor, er det jo lov å håpe på sol og varme 

og like blå himmel som på bildet.

Ha en fin dag!

Korpsmusikk og kalde fingre...

I min grønne ungdom spilte jeg i korps. Dette var i korpsmusikkens glansdager - med 17. mai som et årlig høydepunkt. I den lille bygda vår var det fem skolekorps, ett på hver barneskole - to store og tre litt mindre. Jeg spilte i ett av de store. Vi var rundt 90 musikanter i hovedkorpset, pluss aspirantkorps og mellomkorps og en drøss med drilljenter. I dag er det bare to korps igjen. Nasjonaldagen er en travel dag for dem - da fyker de rundt og spiller i alle bygdas 17. mai-tog.

Vi hadde fine, blå uniformer med hvite epåletter og krumelurer på, hvite skjørt/bukser og blå båtluer. Vi hadde hvite vesker til notene og jentene måtte ha hvite knestrømper. Vi hadde til og med like sko - blå cordfløyelsko fra Romika (hva man husker...!) Regnet det, hadde vi gjennomsiktige regnfrakker og trekk til båtluene. På bildet er Annepålandet 10 år og på vei til spilling. Og dette er det eneste bildet jeg fant fra tiden i korpset - vi drev ikke og tok bilder av alt mulig på 70-tallet, sånn som nå.

Det var heldigvis fint vær for det meste, men én 17. mai pøste regnet ned. Hornet ble kaldt og fullt av vann, notene ble våte, fingrene kalde, og det surklet i tøyskoene. Det var så kaldt, vått og langvarig at jeg husker det enda - over 40 år senere.

Det var da man skulle hatt fingervanter, vettu, sånne som disse. Noen burde ha strikket det til oss - men i blått, såklart. Men fingervanter fantes ikke i min barndom - jeg så i hvert fall ikke en eneste en før jeg var over 20 år. Til gjengjeld har jeg hatt veldig mange i mitt voksne liv.

Disse er strikket med Askeladden-oppskriften som utgangspunkt. I motsetning til votter, bør vanter sitte pølsetrangt på hånden - da merker du nesten ikke at de er der. Så jeg har strikket stramt, på pinner 3, med diverse garn. Jeg har gått mer og mer over til å velge garn etter farge, og blander gjerne ulike typer. Det går så fint så.

Her er det tofarget vrangbord i gråmelert og gul Sterk fra Du Store Alpakka (merino, alpakka og polyamid). Selve hånden er i rustrød Sterk. Vidunderlig knall rødorange Mirasol, (også fra DSA) på striper og lillefinger (alpakka). Og det grønne er Hifas Norsk Pelsull.

Det er lenge siden jeg sluttet i korpset og la musikerkarrieren på hylla. Men vanter har jeg!
Ha en fin dag!


Takk til Ann som fotograferte og Gro som stilte som modell. Kofta på bildet er "Next year in Lerwick", som du kan se nærmere på her.

Strikking i rødt, hvitt og blått...

Skal du stå ute og selge pølser på 17. mai, kan du ratt trenge noe varmt på hendene - for eksempel torgvanter i rødt, hvitt og blått. Disse strikket jeg på en kveld eller to. Den korte vrangborden går fint innunder bunadskjorta, og man har fingrene fri til å håndtere pølseklypa - evt flagg, is, kaffekopp, barnehender, mobiltelefon, stylter, ballonger eller hva man nå holder i på 17. mai.

Oppskrift: Askeladden fra Vottelaugets e-bok "Flere votter fra eventyrskogen"
Modifikasjoner: Knep inn på vrangborden. Stoppet å strikke rett etter knoken, strikket en latvisk flette, felte av. Enkelt og greit.
Garn: Peer Gynt, rester i rødt, hvitt og blått. Til sammen ca 45 gram.
Pinner: 3 mm. Jeg strikket stramt for å få vanter som sitter tett på hånden.

Flere pulsvanter finner du inne på Vottelaugets blogg. Ha en fin ettermiddag!


Foto: Pinneguri
Kofta jeg har på meg heter Stølsvatn - jeg har skrevet mer om den her og her. Den er ikke så vanlig - jeg så ingen andre som hadde maken på Koftefesten, for eksempel.

Kvelden før...

Jeg er nok ikke den eneste som tilbringer kvelden før med strykejern på linskjorta...

Bunaden er tatt frem og luftet, blankpusset sølv, nypussa sko. Å, det er så mye rynker på den skjorta...

Før var jeg prektig og strøk linskjorta etter alle kunstens regler, det tok massevis av tid og ble så fint som bare det - i ett minutt. For lin er lin - det skrukker. Først stryker jeg skjorta på vranga, og før jeg får vrengt den, er den jo skukkete igjen. Innen jeg får den på - enda mer skrukker. Og når jeg endelig har fått sæla på og vridd meg inn i bunaden, og fått på søljene - ja da er det jo nesten tilbake til start - skrukkete som bare det. Så nå har jeg lært i livets skole - jeg bare durer over med strykejernet - så ermene ser bra ut, og litt oppe på skuldra. Blir så fint så - tar fem minutter. Ingen ser forskjell.

Det er Romeriksbunad jeg har. Det er tante som har brodert den til meg. Det er litt ekstra stas med bunad da - alle timene tante har sittet og brodert så vakkert, til meg, jeg blir rørt bare jeg tenker på det, det er en skatt.

Fru Storlien har forresten skrevet et flott innlegg om bunader her - les det!

[ Jeg har noen lesere fra Sverige og Danmark også: I morgen er det altså Norges nasjonaldag. Da trekker vi i finstasen, gjerne bunad hvis man har, og feirer så godt vi kan, alle mann. Det er en stor dag - og det bør helst ikke regne! ]

I går startet Blomekrans-KALen. Jeg er godt i gang. I kveld, mens Margaret Berger sang Norge til finalen i Eurovision Song Contest, innimellom skjortestrykngen, strikket jeg første raden med blader. Tror det blir fint, jeg.

Ønsker alle en riktig fin og tørr 17. mai! Hurra!

Sommer. Plutselig.

I dag kom sommeren hit. Det er helt sant. Jeg var ute i skogen og sjekket med egne øyne. Noen hevder at man kan høre bjerka sprette. Det hørte ikke jeg - men til gjengjeld hørte jeg fuglene kvitre. Det kom så brått, og det ble så varmt - så jeg måtte trekke inn i skyggen for å kjøle meg ned litt.

På 17. mai, derimot, var det ikke varmt i det hele tatt. Dattera hadde bestilt et stort, grått fletteskjerf. Kanskje ikke helt årstiden for store ullskjerf nå, men Dattera har brukt skjerfet sitt mye den siste uka - det ble så lett og luftig og mykt. Hun tok det i bruk før jeg fikk festet trådene, så da må vi vel si oss fornøyd. Ullskjerf + 17. maisløyfe - den kombinasjonen har jeg faktisk aldri sett før...

 

Skjerfet er strikket i Abuelita Worsted, kjøpt på vårsalget til Pickles. Du finner garnet under "Tjukk merino". Det kommer i masse fine farger, denne er vakkert sølvgrå og heter "Gråpus". Mønsteret lagde jeg selv av litt fletter og litt perlestrikk. Det viste seg å være et veldig smart mønster - med masse rettmasker gikk det radig, og det ble mye mønster ut av det i forhold til innsatsen. Jeg er veldig fornøyd med garnet, det er så lett og lekkert. Jeg kan godt tenke meg et selv også - men i en annen farge, siden jeg har en god del grå skjerf fra før...

23 cm bredt og ca 175 cm langt - akkurat passe til noen runder  rundt halsen.
Det gikk med ca 3 nøster / 300 gram. Pinner 5,5.

Nytt garn på favorittlista. Ha en finfin sommerkveld!

Hurra!

Plutselig tilbake.

Jeg kunne ikke dy meg, det er jo 17. mai i morgen – så jeg måtte lage en ørliten Søttende Mai Special Edition.

I fjor farget jeg garn - i år ble det en gryteklut i rødt, hvitt og blått.

Det har skjedd mye siden sist. Vi har vært en tur i Roma og besøkt Sønnen, som har studert i den evige stad dette semesteret. Turen ble forsinket et par uker, pga askeskyen. Men alle veier fører til Rom, så vi kom dit etter hvert. Jeg har aldri vært der før, så det var mye nytt og fantastisk å se. Utstyrt med gode sko og Sønnen som lokalkjent guide trasket vi rundt og beså kunsten og kulturen, som lå i tykke lag overalt. Man trenger nok mer tid enn en uke for å få med seg alt, for Roma ble ikke bygget på én dag. Men jeg syns vi fikk med oss ganske mye, jeg, inkludert deilig italiensk is og cappuchino. Kanskje blir det et blogginnlegg om det senere.

Står man med ryggen mot Trevi-fontenen og kaster en mynt i vannet med den ene hånden over motsatt skulder, kommer man tilbake til Roma igjen, så det passet vi på å gjøre. Kaster man derimot to mynter, vil man bli bosatt i Roma. Kaster man tre, blir man gift i Roma, og kaster man fire, vil man dø i Roma. Greit å vite, om iveren skulle ta overhånd...

Ellers har jeg strikket en del, og heklet en gryteklut, som du ser for- og baksiden på her. En hyggelig dame på Ravelry har oversatt oppskriften for meg - uten å kunne et ord norsk. Imponerende! Jeg må se over før jeg publiserer den. Uansett syns jeg jo det er morsomt at så mange har heklet grytekluten siden jeg la ut oppskriften her. Gi meg gjerne et hint om du hekler den, så jeg kan ta en titt!

Og til mine PIF-venner, som sikkert tror jeg har glemt dem: Det har jeg ikke! Langt i fra. PIF-gavene er ferdige, fotograferte, og skal bare sendes av sted i posten.

Vi har også pusset opp soverommet i det siste, noe som nærmest kan betraktes som en sensasjon, siden vi har planlagt/holdt på med dette oppussingsprosjektet vårt så lenge nå. Jeg fulgte Ruths gode råd for oppussing. De kom godt med - og nå ser du jo, vi er ferdige!

Det var alt for i dag. Ønsker alle - både her hjemme og i resten av verden - en strålende fin 17. mai!!! !!! !!! Hurra!!! !!! !!!

Og alle var enige om at det var en fin dag…

Det har vært en strålende helg. På fredag kom Dattera hjem, ung og sprudlende og klar for å feire 17. mai. Så hvitt som det hvite var kjolen, og så rødt som det rød hennes kinn, hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind.

På lørdag vant vi Melodifestivalen. Man kan mene hva man vil om Grand Prix, og det gjør man jo, men Alexander Rybak er nå et sjarmtroll da.

Søndag ble været enda bedre enn forventet – med lysegrønt bjørkeløv og norske flagg mot knallblå himmel. Glade barn i toget, staselige bunader, en flott og tankevekkende 17. maitale, Dattera fikk gått på stylter i år igjen (i den hvite kjolen…), to unge nyutspungne russ i tyve grader pluss i russetoget (Poden + kjæresten), lunsj med gode venner og familiebursdag hos nevøen som ble 15 år på selveste syttende mai.

Litt flaks skal man ha. I dag våknet vi under skråtaket til lyden av regn. Det er noe forfriskende med vårregn, alt blir rent, fint og fritt for blomsterstøv – og etterpå blir alt enda grønnere. Nå skal vi pusse skoa og rydde vekk 17. maisløyfene. Det er surt og kaldt i dag. Dattera ringte meg fra bussen, på vei tilbake til sin lille verden, og lurte på om jeg kunne strikke ullsokker til henne. Såklart jeg kan. Offwhite eller brune sokker, lange og med fletter. Det er kun et spørsmål om tid, my love.

Norge i rødt, hvitt og blått…

Jeg kunne ikke dy meg, det er jo 17. mai i morgen – så jeg måtte lage en ørliten Søttende Mai Special Edition.

Bevæpnet med rød og blå konditorfarge og en slant eddik gikk jeg til verket. Klok av skade gjøv jeg ikke løs på 100 gram med en gang, men lagde en liten prøvekolleksjon først.

Denne gang foregikk fargingen i mikroen. Endelig ble den brukt til noe også - og det satte fart i sakene. Fargene ble kanon, de, men Rødt, Hvitt og Blått ble det ikke… Med erfaring fra marsipanroser og julemarsipan hadde jeg forventet at den røde ville bli mer rosa, men den ble dyp og fint rød. Den blå hadde jeg større forventninger til – men den ble turkis!
Lekkert turkis, faktisk, så nå har jeg gått til innkjøp av et helt batteri konditorfarger, for sånne sokker kunne jeg godt tenkt meg. Det går med en del farge her.

Forresten, han som skrev Norge i rødt, hvitt og blått og hevdet at Det blå ga sin farge til breen, han kan jo aldri ha sett en isbre. For inni isbreen er det slett ikke blått, men veeeldig turkis! Det er noe av det vakreste som finnes, faktisk, men det er en helt annen historie.

Så her ble det Norge i dyprødt, offwhite og turkis. Uvant, men fint – hurra!

Ønsker alle en strålende fin 17. mai!!!